Har en eks jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med..

[AnonymDiskusjon]

For noen år siden gjorde jeg og min første kjæreste det slutt.. Forholdet vårt fungerte ikke av mange grunner.. Han hadde et barn fra tidligere forhold, vi var aldri enige om oppdragelse, jeg syns han sydde puter oppunder armene hennes og skjemte henne altfor mye bort.. Generelt er jeg ikke så glad i barn heller og ønsker ikke barn i fremtiden, men ble på en måte en reservemamma for dette barnet som ikke kunne sette grenser, jeg måtte føye meg etter det han gjorde. I tillegg var den biologiske moren til dette barnet veldig syk, hun var mildt sagt gal, men hadde aldri samvær med barnet. Han hadde også et altfor godt forhold til sin egen mor, som hatet trynet på meg uten noen som helst grunn, snakket stygt om meg til barnet hans når hun hadde barnet på overnatting og lignende. Han var i tillegg utro, som person oppdaget jeg langt ut i forholdet at han var svært arrogant og usikker på seg selv selv om personligheten hans utstrålte selvsikkerhet, likevel var han som en liten unge på innsiden. Så ned på alle andre, slengte dritt om mange for å komme seg frem her i livet. Og sånt liker jeg ikke. Han løy til meg om absolutt alt. Han minner veldig om en narsissist og en lystløgner. Han ville aldri få hjelp (jeg foreslo det flere ganger pga depresjoner og lignende), men nei. Jeg ga alt av meg selv i forholdet men det var ikke nok. 

 

Greia er at vi har beholdt kontakten til en viss grad. Vi har alt i alt gjort det slutt tre ganger, alle bruddene har vært "stygge", altså mye krangling, ignorering fra hans side og lignende. Jeg har vanvittige tillitsproblemer og stoler ikke på andre mennesker så jeg har da ikke venner heller, kun han. Forholdet vårt besto av sex det første året etter bruddet, da møtes vi bare for å ha sex og det var det. Men så satte jeg kroken på døra etterhvert fordi jeg var så lei av alle løgnene. Orker ikke gå mer i detaljer på det, alt er vanskelig å forklare. 

Nå har vi et vanlig venneforhold, ringes i ny og ne og prater sammmen, vi har det veldig flott som venner. problemet er at han slutter ikke å ta på meg når vi er sammen. Han skal kose hele tiden, ligge i armkroken min når vi ser film, han kommenterer absolutt hele tiden utseendet mitt, at jeg er så sexy og deilig og vakker, foreslår at vi skal ha sex, ber om nakenbilder. Jeg har sagt nei. Prøver å få meg til å kysse han selv om jeg har sagt at det ikke er ok. Skal alltid ha en suuuperlang klem etter at vi har møtt hverandre. Jeg har sagt flere ganger at jeg syns ikke det er greit, greit at vi har vært kjærester en gang i tiden men nå er vi bare venner og jeg kysser ikke eller gir venner laaaaange klemmer hver gang jeg ser dem. Jeg er ikke så glad i fysisk nærkontakt med "randoms", jeg hater det faktisk og jeg er ikke keen på fysisk nærkontakt med eksen lenger heller. 

 

Hvordan i huleste setter jeg ei grense, når det ikke er nok å si det? Avviser jeg han kaldt og grovt blir han sint og såret. Og det vil jeg jo helst unngå. Nå utsetter jeg å møte han hele tiden fordi jeg orker ikke den klåinga. Vi bruker å gå ut et sted å spise noen ganger og på det stedet tror han i kassa at vi er kjærester fordi eksen får det til å høres slik ut. 

 

Men jeg tror ikke han har følelser for meg lenger, jeg tror han bare er ensom som faen (han har ikke så mange flere venner selv) og kåt. Egentlig bare det som spiller inn. Grunnen til at jeg ikke har brutt vennskapet er fordi jeg vil ikke såre han, enkelt og greit. Jeg vet at om jeg går blir han sittende der helt mutters alene.. Jeg forstår ærlig talt ikke hva som skjer, jeg skjønner ikke at han ikke ser hvor lei jeg er av alt maset om sex og kyssing og kosing. Han skal hele tiden mimre om forholdet for eksempel. Forholdet vårt var kjempebra det første året, de andre årene var det elendig pga mange løgner, utroskap og bare dritt. Jeg syns han glorifiserer det og får det ut til å høres som om vi hadde det perfekt. Vi oppdaget dessverre altfor sent at vi er det stikk motsatte av hverandre, og dette er ikke sunne kontraster, men kontraster som rett og slett ikke passer sammen på noen måte..  

 

Menn? Damer? Noen synspunkt...? 

 

Anonymous poster hash: 5d9f3...ef3

[Tobeass]

Høres ut som at han enten vil ha alt eller ingenting. Kanskje best å kutte han ut. Eller ta deg en lang prat med han å si hva du føler. 

[AnonymDiskusjon]

Høres ut som at han enten vil ha alt eller ingenting. Kanskje best å kutte han ut. Eller ta deg en lang prat med han å si hva du føler. 

Problemet er bare at han vil ikke ha "ingenting". Altså han vil ikke kutte kontakten. Så han vil ha alt. Uansett. Virker det som... Men ja jeg burde ta en lang prat med han.. 

 

Anonymous poster hash: 5d9f3...ef3

[ilpostino]

Om han ikke vil kutte kontakten spiller i og for seg ikke noen rolle så lenge du vil det. Blokker han på sosiale medier, telefonen osv slik at han skjønner tegningen. riv av plasteret og kom deg videre med livet ditt. 

[BadCat]

Hvis dere ikke kan møtes etter felles premisser er det lite for deg å hente i en slik relasjon. Avslutt bekjentskapet og få deg beite på grønnere gress.

[Sir-Allistair]

Du er nødt til å kutte han ut fullstendig. Spørsmålet målet er ikke hvordan du setter grenser for han, for det går ikke, men spørsmålet er hvor kjapt du kan få han ut av livet ditt.

Kanskje åpner det døren for et litt mer(skal ikke så mye til) konstruktivt forhold.

[Skatteflyktning]

Endret 7. april 2016 av Skatteflyktning

[Skandinav]

Når jeg leser din post får jeg inntrykk av at du i bunn og grunn synes at hele relasjonen er plagsom. Du må nok bestemme deg for om relasjonen er oppbyggende eller nedbrytende. Deretter er valget enkelt.