Her er kartet som skal vise hvor det EGENTLIG lønner seg å ha solceller på taket

[jannicken]

Advarer mot bomkjøp.

Her er kartet som skal vise hvor det EGENTLIG lønner seg å ha solceller på taket

[Øistein Gregersen]

Gode og fremtidsretta holdninger. Viktig å plukke ned noen grønne ideer og realisere dem for å vise at de virker og at det faktisk nytter. Bra jobba, MDG :-) Nå er dere i gang.

 

PS! Noen ledige praktikere fra oljebransjen trenger hjelp til omskolering og noen aktuelle tak + materiell til å innøve nye ferdigheter på. Kanskje MDG og andre positive partier kan bidra til å iverksette kurs/arbeidsmarkedstiltak arrangert via NAV?

[Bjørn Thorud]

Alle slike karttjenester har en utfordring med detaljeringsgraden, og i Norge er dette spesielt utfordrende fordi vi har for dårlig kvalitet på solinnstrålingsdata. Oslo-kartet vil kanskje fungere tilfredsstillende, etter hvert. En serie med 4-års målinger av solinnstråling, som skal brukes her, er generelt for kort til å si noe om produksjonen i et 25-års perspektiv.

 

Utfordringen for Norge er at det ikke finnes en eneste database for solinnstråling som er riktig for hele landet. Utfordringene ligger blant annet i at databasene ikke klarer å måle nøyaktig nok til å få med seg forskjellen mellom værskillet mellom øst- og vest, fjell og daler, osv. For hvert enkelt sted må man derfor gjøre en vurdering av flere kilder.

 

Tjenesten til Oslo Kommune kan bli god etter som den begrenser seg til et lite område med små klimatiske forskjeller, men den vil ta veldig lang tid å utvikle (og koste veldig mye penger) dersom den skal bli like god som en individuell beregning som utføres med et beregningsprogram som feks PVSyst, Polysun eller PVSol. Kommunens oppfordring om at brukerne av karttjenesten bør kontakte profesjonelle aktører for å få et tilpasset tilbud bør følges. Og her kan du finne flere leverandører: www.finnsolenergi.no

 

Ellers vil jeg gi honnør til Oslo kommune for at de gjør solenergi enklere for folk flest

[knutinh]

Kan ikke denne tjenesten også brukes for å estimere hvor mye sol plenen/epletreet/potetåkeren mottar i løpet av året/vekstsesongen?

 

Ellers så finnes det apps som kan legge solbanen i et augmented reality overlegg over kamerabildet. Jeg har brukt den under

 

Noen utfordringer med sensornøyaktighet (samt at du må ta med telefonen opp på taket), men sannsynligvis bedre nøyaktighet enn noe rasterisert høydekart mhp skygge fra nabohus og tre.

 

Totalt solinnfall blir vel noe ala det skyggetfrie arealet mellom kurven for sthans og 22.desember. Kanskje vektet for at fri sikt til "høy" sol gir mer energi enn fri sikt til "lav" sol. Appen skulle gjerne ha hatt panorama funksjon for lagring siden kameraets vidvnkel er begrederlig.

Endret 3. april 2016 av knutinh

[Håvar Bettum]

Godt tiltak dette, det er svært mange faktorer og variabler som påvirker utbytte fra sola, men skal alle disse variablene på plass i et godt nok kart som gir en virkelig fasit kan nok Oslo kommune regne med å tidoble budsjettet på denne tjenesten først som sist.

 

Å bruke installert effekt som mål er også temmelig merkelig når det gjelder solenergi. Det fungerer fint på annen energiproduksjon som skrus på med en bryter, men for solenergi og de huseierne som skal vurdere å installere dette, er det tross alt produsert energi som gjelder. Ingen får betalt, eller redusert strømregningen ift installert effekt, det er levert/spart energi som gjelder.

 

Enten det er solceller eller solfangere, og ikke minst hva og hvordan sistnevnte prosjekteres som betyr langt mer enn hva noe kart kan indikere. For solfangere er det vel så viktig hvordan installasjonen i huset under taket er, som taket i seg selv. Halve utbyttet kan lett forsvinne om det ikke er gjort bevisste valg også inne i huset.

 

Oslo kommune bør derfor endre målet til produsert solenergi, f.eks 150GWt fremfor 150MW. Det er også svært mye enklere å måle og vite når dette fagre målet og politiske løfter faktisk er nådd.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hvert land/område har sine geografiske muligheter for å produsere fornybar energi til sitt samfunns behov. Hver nasjon til sin pris (forbruk av arbeidskrefter/resurser). 

Da er det vel lite lurt å bruke arbeidskreftene på sol-celle i Norge.  Her har vi dessuten satset arbeidskreftene, med godt resultat, på å bygge ut vår vannkraft, slik at det dekker hele samfunnets behov. Med muligheter for ekstra utnyttelse/bruk av energi ved hjelp av termisk solvarme og/eller vind. (?)

Så kan vi heller bruke arbeidskrefter på å oppgradere ( og grave ned?) forsyningslinjer. ( Og restaurere vann og kloakknettet samtidig.)

[Frobe]

Både artikkelen og det berømte kartet er bortkastet tid for folk flest, den gjelder kun for Oslofolk.

For oss som bor utenfor Oslo så tror jeg værstatistikken til Yr og et kompass kan si oss mer om det er vits å bruke penger på solceller.

 

Takket være kommentaren til knutinh var dette likevel ikke bare bortkastet tid, tipset om appen var god: 

https://play.google.com/store/apps/details?id=com.ajnaware.sunseeker&hl=no

[Ketill Jacobsen]

Forferdelig feil i artikkelen! En (1) kvm2 gir 1000 kWh kan jeg lese! Det riktige er nok at en (1) kW installert effekt gir 1000 kWh per år. I Nord-Sverige klarer en 1500 kWh per kW (to-akse styring  av solcellene). Under de mest optimale forhold (som California) kan en få opp til 2000 kWh per installert kW per år.

 

Nå har de fleste å oppfattet forskjellen på kW og kWh, så snart klarer en også å skjelne mellom kWh  per år per kW og kWh per kvm (m2). Den siste måleformen er også høyst relevant, men avhenger av også solcellens virkningsgrad i tillegg til solstråling på stedet og vinkel mot sollyset og eventuelt en eller to-akse styring.

[Gjest Bruker-245639]

Hvor effektive må solcellepaneler være for å kunne forsyne en gjennomsnittlig norsk husholdning med energi året gjennom. Da forutsatt at en lagrer overskuddsenergi i en batteripakke og tapper denne ved vinter/mørketid/skitvær osv.

[knutinh]

I følge wikipedia så leverer solen ca 1300W/m^2 ved jordens avstand, noe som blir redusert til 1050W etter å ha gått igjennom atmosfæren når sola står rett opp.

Hvis vi tar med diffust sollys fra resten av himmelen så øker tallet til 1120W. Sollys som treffer oss langt fra ekvator vil ha gått igjennom mer atmosfære og vil følgelig være mer svekket. Wikipedia snakker om "air mass" som såvidt jeg forstår er et anslag på hvor mange ganger zenit-atmosfære-dempingen man får pga lav sol. AM2-3 for nord europa og AM38 ved sol oppgang/nedgang.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Air_mass_(solar_energy)

 

Dessuten så "tynnes lyset ut" om vi ser på en horisontal bit med landjord.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Solar_irradiance

 

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Sun

 

Norge har varierende klima. Å ha geometrisk line-of-sight til sola nytter lite om en stor svart sky står i veien

http://www.yr.no/artikkel/hvor-mange-soltimer-har-du_-1.11558246

 

E-klima lar deg gjøre detaljerte spørringer i databasen til met som burde kunne si deg mye om solforhold for et gitt sted siste 10 år, men du må registrere deg som medlem og bruker interfacet er ikke helt bent fram:

http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_schema=PORTAL

 

Utover dette så ha vel solceller varierende effektivitet med bølgelengde, lysinnfallsvinkel og operasjons temperatur.

 

Den norske tjenesten suncurves retter seg mot huskjøpere ("hvor mye kveldssol får jeg?") men jeg opplevde det hele som knotete, spesielt betalingsløsningen:

http://www.suncurves.com/nb/c/2027/

 

Litt morsomt at dagen er litt lengre enn hva geometri antyder. Sollyset avbøyes rundt jorda og rett før solnedgang så er sola "egentlig" under horisonten...

Endret 3. april 2016 av knutinh

[Ketill Jacobsen]

Forferdelig feil i artikkelen! En (1) kvm2 gir 1000 kWh kan jeg lese! Det riktige er nok at en (1) kW installert effekt gir 1000 kWh per år. I Nord-Sverige klarer en 1500 kWh per kW (to-akse styring  av solcellene). Under de mest optimale forhold (som California) kan en få opp til 2000 kWh per installert kW per år.

 

Nå har de fleste å oppfattet forskjellen på kW og kWh, så snart klarer en også å skjelne mellom kWh  per år per kW og kWh per kvm (m2). Den siste måleformen er også høyst relevant, men avhenger av også solcellens virkningsgrad i tillegg til solstråling på stedet og vinkel mot sollyset og eventuelt en eller to-akse styring.

 

Var trolig litt for snar her! Artikkelen angir antagelig 1000 kWh per m2 dersom solcellen har 100% virkningsgrad. Dersom en vet den konkrete solcelles virkningsgrad, kan en beregne forventet årsproduksjon. Typisk virkningsgrad er 15% og en kan da vente 150 kWh per m2 og år i Oslo (1000x0,15).