Hva skjer når robotene/maskinene overtar vårt arbeid?

[OddZen]

Hei. Så nettopp på denne 2 delers serien sendt på NRK, hvor vi møter utviklere av kunstig inteligens, og datastyrte systemer/maskiner som skal gjøre verden enklere. Vi møter også de som ser på dette med frykt, de mener det potensielt vil ta arbeid fra millioner av mennesker.

Det er snakk om store bransjer som om få år kan bli revolusjonert og hvor det ikke vil være nødvendig med mennesker til å gjøre jobben, særlig bransjer som transport, salg og service, industri, kontor vil bli påvirket og mer til.

 

Vil maskinene og kunstig intelligens utkonkurrere oss og ta vårt arbeid? Hva skjer da?

Hva tror dere om dette? Diskuter!

Endret 2. april 2016 av OddZen

[Salvesen.]

Det er farlig å droppe ut av skolen i dag for å si det slik...

 

Har selv vært med på å sette opp lager der de har gått i fra flere hundre manuelle plukkere til tja en 10-20, disse blir nok også byttet ut etterhvert. 

 

Kjører en bil som kan kjøre seg selv meste parten av tiden, om noen år er den nok langt bedre enn meg som sjåfør. Markedet  er ikke særlig lyst i transport sektoren om dagen. 

 

Men hva skal vi gjøre med disse menneskene? For å være ærlig har jeg ikke peiling, er bare glad jeg har utdannet meg innenfor automasjon. 

[AnnonymG]

Effektivisering basert på ny teknologi gjør allerede mennesker i dag noe overflødig. På flyplassen trenger jeg ikke snakke med et eneste menneske lenger - jeg henter billetten og sender avgårde kofferten selv. Skal jeg omregistrere bilen, kan jeg gjøre dette selv på vegvesents sider, istedet for å dra til stant vegvesen og få personalet bak skranken til å gjøre dette. Til og med kasserere i matbutikker er snart byttet ut med selvbetjenings kasser.

 

Når denne trender fortsetter, så er det helt klart at noen arbeidsgrupper er mer utsatt enn andre.

 

Alle menneskene som er "til overs" vil jo ha et problem. Det blir nok mer og mer viktigere å ta utdanning. En del jobber kan ikke ersattes, og gjerne jobber som krever utdanning. 

[Sheasy]

Når maskinene tar vårt arbeid vil vi finne nytt arbeid, slik vi alltid har gjort. Stikkord er komparativt fortrinn og alternativkostnad. På kort sikt er det potensielle strukturelle problemer.

[Twinflower]

Noen har vel skreket om at noen stikker av med jobbene deres hver eneste gang samfunnet utvikler seg i riktig retning; oppfinnelsen av hjulet, den industrielle revolusjon, bilen, piratkopiering osv.

 

Jeg er sikker på vi får plass til flere i HR eller marketing.

[Niao]

Det har jo vært litt snakk om en fremtid hvor vi har f.eks borgerlønn, og de som har "arbeid" i tillegg vil ha ekstra. Det vil dessverre kreve et helt annet økonomisk system enn det vi har i dag, og man vil ikke ha potensialet for ubegrenset vekst og himmelhøy profitt som ser ut til å være mange firmaers eneste mål. Vi vil i så fall måtte bevege oss over til et system hvor pris ikke er fastsatt av tilbud og etterspørsel, da prisen på basisvarer ellers ville blitt satt slik at de som bare har borgerlønn ville akkurat klare å overleve - noe som ikke ville ha blitt akseptert av noen. Dette ville ha rørt ved fundamentet til hele samfunnet og økonomien vi kjenner i dag. Vi hadde heller ikke kunnet ha et velferdssystem som vi har i dag, uten så mange som mulig i arbeid.

Men, om vi ønsker å fortsette å ha et samfunn uten for store forskjeller mellom fattig og rik så er det denne veien vi må gå etter hvert. Bort fra det individuelle profittmålet og over til samfunnsnyttige mål. Man jobber for noe annet enn seg selv, mao, fordi ens egne behov er dekket allerede.

[Salvesen.]

Men, om vi ønsker å fortsette å ha et samfunn uten for store forskjeller mellom fattig og rik så er det denne veien vi må gå etter hvert. 

 

Lol, skille mellom arbeidende og ikke arbeidende ville vært enormt. Det er "ingen" som gidder å bruke 20-30% av livet sitt på jobb for småpenger ift de som slipper. 

[Sheasy]

Borgerlønn impliserer ikke på noen som helst måte at vi må gå bort fra hverken økonomisk vekst eller markedsmekanismer for prissetting. Heller ikke at andre velferdsformer må forsvinne. Borgerlønn er en type negativ inntektsskatt, fullt kompatibelt med dagens system. Det er ikke noe mystisk eller spesielt.

Endret 3. april 2016 av Sheasy

[OddZen]

Noen har vel skreket om at noen stikker av med jobbene deres hver eneste gang samfunnet utvikler seg i riktig retning; oppfinnelsen av hjulet, den industrielle revolusjon, bilen, piratkopiering osv.

 

Jeg er sikker på vi får plass til flere i HR eller marketing.

Det er det som har hendt tidligere, og man kan håpe det, men hvis du ser filmen så tror de det desverre ikke vil være slik denne gangen. Greit noen kan få andre jobber som skapes, men det vil ikke være nok.

[The Avatar]

Det som teknologien fyrst og fremst gjer er at den frigjer tid som folk kan bruke på heilt andre ting.

Når det ikkje lenger er nødvendig at ein person sitter 8 timar for dag bak ei luke og tar imot papir, så vil det være 8 timar som denne personen kan bruke på noko anna.

 

Noke av det fyrst som skjer når folk flest ikkje treng å jobbe meir er jo at dei treng underholdning. Mange kjem til å starte med kunst, musikk og kultur som hobby, og mange kjem til å være villig til å betale for å bli kulturelt stimulerte.

 

Så lenge inntjeninga frå heilautomatiske fabrikkar og tjenesteytarar kjem storsamfunnet til nytte så vil dei fleste ha omtrent den same inntekta som i dag sjølv om det er ein robot som gjer arbeidet.

Om vi får eit samfunn der det er berre nokre få personar som eig alle robotane og som ikkje er villig til å dele godene med andre, då kan vi kanskje få eit samfunn der mange personar er overflødige slik at dei må klare seg heilt sjølv.

Men så lenge vi fortsetter slik som i dag, der alle verdens statar har ein eller anna form for sosialhjelpordning (i forskjellig grad avhengig av politikk og økonomi) så vil det nok ikkje være spesielt sannsynleg at folk flest svelt ihjel fordi robotane har tatt alle jobbane.

[Gavekort]

I, for one, welcome our new robotic overlords.

 

De som kommer til å slite er, om jeg kan være så frekk, de som ikke er flinke til noe. Det er ikke alle som kan lage musikk, male, skrive bøker eller fylle inn i områder der robotene ikke kan gjøre jobben for oss.

 

Roboter og mennesker vil trolig jobbe i en symbiose, men enkelte, om ikke mange, vil rett og slett være ubrukelige. Dette er nok noe vil må akseptere, og jeg tror det viktigste sosiale spørsmålet blir hvordan vi skal takle denne klasseforskjellen.

[Sheasy]

Da jeg var 15 år hadde jeg en sommerjobb hvor jeg hjalp en bedrift. Den gikk stort sett ut på å rydde i et arkiv, og å kaste ting. Meg som femtenåring er så nært det er mulig å komme ubrukelig. Det var mye løfting, jeg var spinkel. Det var mye jobb, jeg var lat. Omtrent alle i hele Norge, spesielt i alderen 18-55, for eksempel, ville gjort jobben bedre. En truck hadde vært veldig effektiv. Det var jeg som gjorde jobben, ikke de andre. Jeg hadde ingen truck.

 

Hvordan er dette mulig? Hint: Komparativt fortrinn og alternativkostnad.

[Gavekort]

Det er snakk om investering og skalering her. Papirarkiver kommer til å forsvinne fra de aller fleste industrier etterhvert som tiden går (det er i senere tid at digitalisering av dokumenter startet). Etterhvert som helautomatiserte lager-roboter blir kostnadseffektive så vil de ta over vanlige lagerarbeidere, noe de allerede har gjort i større lager.

 

Både en 15 åring og en 45 åring vil koste mer og være en enorm HMS-risiko. Men nå investerer du ikke i et helautomatisert arkiv hvis du allerede har et papirarkiv og kan leie en 15 år gammel pjokk for 70kr/timen.

 

Hvordan den anekdoten skal være sammenlignbart med teknologisk utvikling vet jeg ikke. Om 20 år så vil det ikke finnes noen arkiver du kan jobbe i.

Endret 3. april 2016 av Gavekort

[Sheasy]

Hvordan er anekdoten ikke sammenlignbar? Tråden handler om at menneskelig arbeidskraft vil bli overflødig fordi roboter vil være bedre til alt (absolutt fortrinn). Da burde min arbeidskraft vært overflødig fordi andre mennesker var bedre til alt (absolutt fortrinn). Det skjedde ikke, og vil ikke skje, på grunn av komparative fortrinn.

 

Du trekker inn kostnader. Bra. Hva er alternativkostnaden ved å sette en robot i arbeid?

[Gavekort]

Arbeidskraften din vil bli overflødig fordi papirarkiver vil fases ut til fordel for digitale arkiver, og lagerarbeidere fases ut til fordel for helautomatiserte lagerbygg. Forskjellen mellom en sommervikar og en fast ansatt er mindre enn det en full effektivisering vil være.

 

Du kan spørre deg selv hvorfor arbeidsplasser i dag blir erstattet av industriroboter, og taste det inn i kalkulasjonene dine over alternativkostnader, absolutte fortrinn eller andre sjargonger.

 

Grunnen til at anekdoten din ikke er gyldig er fordi du begrenser deg til kostnader vs effektivitet mellom ansatte, men ser ikke på de fundamentale forskjellene mellom ansatte og helautomatisering. 

[Sheasy]

Forklar meg hva som er forskjellig, da. Hva er forskjellen mellom en ansatt og en maskin, sett fra bedriftens side?

 

I en annen tråd beskyldte du meg for å sammenligne epler og appelsiner, så la oss spille videre på det.

 

En robot kan produsere 10 000 epler i døgnet, eller 5 000 appelsiner. Et menneske kan produsere 10 epler eller 10 appelsiner.

 

Kan du svare på følgende?

 

1) Hvilken alternativkostnad vil en robot ha for å produsere ett eple?

2) Hvilken alternativkostnad vil en robot ha for å produsere én appelsin?

3) Hvilken alternativkostnad vil et menneske ha for å produsere ett eple?

4) Hvilken alternativkostnad vil et menneske ha for å produsere én appelsin?

Endret 3. april 2016 av Sheasy

[Kablam]

Roboter er laget av mennesker, og som alle andre maskiner laget av mennesker, er de slett ikke "bedre i alt".
De er veldig flinke på enkle repetitive oppgaver, som samlebåndsarbeid der de utfører én ting, på et materiale som er lett å jobbe med og alltid er likt.

Mange jobber er ikke slik. F.eks. sitter det fortsatt millioner av damer ved symaskinene i u-land og syr klær til oss. Dette kunne vært erstattet av roboter for flere titalls år siden, men det er det ikke. Det vil kanskje skje i fremtiden, om 50 år, men da er mange av oss sikkert pensjonister allerede.

Noen jobber krever også at den som har jobben er et menneske, og i mange jobber vil det bli et spørsmål om etikk. La oss f.eks. si man har en psykologi-robot. Den sier ting som får en pasient til å ta selvmord. Hva blir konsekvensene, og hvem tar dem? 

[Gavekort]

Forklar meg forskjell, da. Hva er forskjellen mellom en ansatt og en maskin, sett fra bedriftens side?

 

I en annen tråd beskyldte du meg for å sammenligne epler og appelsiner, så la oss spille videre på det.

 

En robot kan produsere 10 000 epler i døgnet, eller 5 000 appelsiner. Et menneske kan produsere 10 epler eller 10 appelsiner.

 

Kan du svare på følgende?

 

1) Hvilken alternativkostnad vil en robot ha for å produsere ett eple?

2) Hvilken alternativkostnad vil en robot ha for å produsere én appelsin?

3) Hvilken alternativkostnad vil et menneske ha for å produsere ett eple?

4) Hvilken alternativkostnad vil et menneske ha for å produsere én appelsin?

 

Forskjellen mellom en ansatt og en robot er at en ansatt trenger lønn, arbeidsvilkår og tilrettelegging for HMS. Ansatte er upålitelige og gjør ofte tabber. Ansatte er en løpende kostnad istedet for en enkel investering. Ansatte pensjonerer seg, og ekspertise foreldes. Det viktigste av alt er at ansatte impliserer et utdatert system, slik som f.eks papirarkivering istedet for digitalisering, eller bankansatte istedet for nettbanker.

 

Roboter tilbyr praktisk talt ubegrenset skalering, mens bedrifter med ansatte vil kollapse under for mye vekst. Det er i slike vekst-sammenhenger at vi får et mareritt av mellomledere.

 

Roboter er laget av mennesker, og som alle andre maskiner laget av mennesker, er de slett ikke "bedre i alt".

De er veldig flinke på enkle repetitive oppgaver, som samlebåndsarbeid der de utfører én ting, på et materiale som er lett å jobbe med og alltid er likt.

 

Mange jobber er ikke slik. F.eks. sitter det fortsatt millioner av damer ved symaskinene i u-land og syr klær til oss. Dette kunne vært erstattet av roboter for flere titalls år siden, men det er det ikke. Det vil kanskje skje i fremtiden, om 50 år, men da er mange av oss sikkert pensjonister allerede.

 

Noen jobber krever også at den som har jobben er et menneske, og i mange jobber vil det bli et spørsmål om etikk. La oss f.eks. si man har en psykologi-robot. Den sier ting som får en pasient til å ta selvmord. Hva blir konsekvensene, og hvem tar dem? 

 

Det er dette som forandrer seg. Vil du kalle bilkjøring og autopiloter for repetitive oppgave? Industrien flytter allerede tilbake til vesten på grunn av automatisering.

 

Jeg tror problemet med ditt syn på saken er at du ikke ser så mye på hva som kommer, fremfor at du ser på hva vi har i dag. Når helautomatiserte klesfabrikker kommer til vesten så forsvinner arbeidskraften fra Indonesia, fordi roboter kan konkurrere med dårlig betalt arbeidskraft.

 

Etikk er et viktig spørsmål, men hører kanskje hjemme i en annen diskusjon.

[Kablam]

Maskiner og datasystemer trenger også "lønn" i form av vedlikehold og svinedyre innleide konsulenter. Et menneske sin lønn er ikke alltid så høy at det lønner seg med maskiner, med mindre det dreier seg om storskala fabrikk-og-lager-jobber.

Autopiloter er ganske repetitive. Pilotene tar over om noe uventet skjer.

Endret 3. april 2016 av Kablam

[Gavekort]

Maskiner og datasystemer trenger også "lønn" i form av vedlikehold og svinedyre innleide konsulenter. Et menneske sin lønn er ikke alltid så høy at det lønner seg med maskiner, med mindre det dreier seg om storskala fabrikk-og-lager-jobber.

 

Autopiloter er ganske repetitive. Pilotene tar over om noe uventet skjer.

 

Og en maskin med effektiviteten til 10-15 ansatte er dyrere enn lønnen til disse folkene? Igjen så bruker jeg samme argument som hvorfor vi i dag har industriroboter.

 

Autopiloter er ikke repetitive. Nesten alt i et moderne fly styres av en autopilot, alt fra letting til landing. Selvkjørende biler er heller ikke repetitive. Moderne industriroboter er heller ikke repetitive.