Jeg er en drittsekk... Endre holdninger/personlighet, hvordan?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er en mann på 21 år, men med veldig få eller ingen ordentlig venner. 

Blir jeg kjent med nye, tar dem aldri kontakt igjen. Alle barndomsvennene har jeg mistet under ungdomstiden. Årsaken? Jeg er en arrogant drittsekk som tror jeg er bedre enn alle andre. Penger og materiale goder er alt jeg tenker på å drømmer om. 

Har blitt konfrontert om dette av en jeg trodde var min venn, helt til han gikk lei av meg rett og slett. 

 

Min oppvekst? Kunne skrevet ganske mye, men prøver å holde det kort: 

Vokst opp med skilte foreldre. 

Rik far. Ikke bra lønnet mor som jeg vokste opp hos. Traff faren min 1-2 ganger i måneden. 

Bortskjemt drittunge til jeg ble 20. Hver gang jeg fikk treffe min far fikk jeg dyre klær og saker. 

I motsetning til medelevene, hadde jeg alt og ble ofte kalt kakse. Så man kan si jeg fikk oppleve arbeider & overklassen, og foretrakk definitivt overklassen. 

Min far er en drittsekk & bedre-viter, hvor alt handler om penger, og det har jeg mildt sagt fått inn med teskje. Etterhvert som jeg ble eldre har jeg innsett hvor latterlig holdninger jeg har, og ikke minst min hvor trist min far egentlig er. Tror penger kan ordne alt, og jeg er selvfølgelig blitt som han! 

 

Prøver å bli kvitt disse holdningene men de kommer alltid ut av munnen etterhvert... 

Eller så blir jeg minnet på det av en av "vennene" mine og da begynner baller det på seg. 

Må tilstå at jeg liker å provosere med slikt. Men når jeg ikke er rik selv blir det egentlig bare teit.

 

Hvordan kan jeg endre meg selv og mine holdninger? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

[AnonymDiskusjon]

Hvis du selv er fullt klar over at du er arrogant og er en drittsekk, så vet du vel hvilke kvaliteter og handlinger som gjør deg til dette? Da er det jo ikke verre enn å avvende disse handlingene (som riktignok ikke er lett). Du virker som en oppegående type som vet hva problemet er, da er det jo egentlig (bare) å slutte å være så arrogant og behandle folk med mer respekt Og etterhvert blir du bedre og til til slutt kommer det naturlig.  

Anonymous poster hash: 3c161...776

[Dragavon]

 

Hei!

 

Hvordan kan jeg endre meg selv og mine holdninger? 

 

 

Ut ifra det du skriver så er jo du utmerket godt klar over problemet.

 

Jobb med deg sjølv og dine egne tanker. Kvar gang du merker at du er på vei inn i en diskusjon / samtale / oppførsel som du sjølv ikkje vil ha, så ta deg sjølv i nakken og bryt av. Korriger deg sjølv.

 

Allier deg med en venn, slik at du har en å snakke med om dette. Gjerne spør den fyren som sa ifra til deg, om han gidder hjelpe deg.

 

Det kan også hende det kan hjelpe deg å ta ett "oppgjør" med faren din, og si ifra kva du meiner om han. Men det kan også ha uønskede konsekvenser, så det er ikkje sikkert det er så lurt i forholdet til faren din.

[Konto brukes ikke]

Har blitt konfrontert om dette av en jeg trodde var min venn, helt til han gikk lei av meg rett og slett.

Du trodde? Han er jo en venn som bare ikke klarer å fortsette å være med en drittsekk når denne ikke endrer seg. Han har jo prøvd og du har tydeligvis ikke verdsatt vennskapet nok til å ta vare på det. Han trodde du var en venn.

Endret 3. april 2016 av KarpeSkrotum

[Aiven]

Tja, jeg tror det er veldig mange som sliter med å bli kvitt holdninger som de er påført av andre. Du er altså ikke alene om dette. Det kan nok ta litt tid å bli kvitt dem. Om jeg skal si hva som har fungert for meg, så tror jeg det er å prate med folk som jeg hadde fordommer mot. Så om jeg skal anbefale noe, heng ut med folk du har fordommer mot. Meld deg som frivillig til å dele ut mat til de fattige. Snakk med uteliggere på gata. Dra til steder hvor folk har lite penger (Kenya, Blitz-huset, Frelsesarmeen, asylmottak). Tukt dine egne fordommer og se om de fortsatt fanger deg like sterkt (det tror jeg ikke de vil gjøre).

 

Det kan høres ut som du er litt ensom. Mitt beste råd for å få venner er å starte med en eller annen aktivitet på fritida. Det tar litt tid før det blir behagelig og morsomt på det jevne, spesielt om du er sosialt usikker, men på sikt så betaler det seg veldig (har vært der sjøl). Bare forsøk å være ærlig med hvem du er, si ting selv om du tror det kanskje høres dumt ut (så lenge det er et uttrykk for hvem du er). Det kan virke som noen av de "rikmannsfaktene" dine er noe du har tillært deg, for å få oppmerksomhet. Dette er typisk ting som man burde prøve å skrelle av seg, for å finne ut hvem man egentlig er. Uansett, ønsker deg lykke til

Endret 3. april 2016 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Har du mange andre interesser og ferdigheter og ting du driver med, slik at du har noe annet enn pengene til faren din å snakke om? Jeg mener det ikke noe slemt, men jeg har kanskje vært litt i din situasjon før..
Hvis man ikke har et veldig interessant liv, så vil man jo i det minste ha NOE å lene seg på: penger.
Da bør man heller bli en interessant person som har mye å snakke om utenom pengene.

Tar du en utdannelse du liker godt, der interessante ting tar tankene vekk fra penger?
Har du hobbyer du kan drive med i flere dager, som tar tankene vekk fra penger?
Eller en sport du kan konkurrere i..? Hvis du er en konkurranseperson er jo dette relevant. 
 

Anonymous poster hash: f15f9...9c5

[Budeia]

Har lest at den økonomiske sansen blir formet av hvordan man oppfatter familiens økonomiske situasjon når man er ca. 12 år.

Dette kan stemme.

 

Det eneste du kan gjøre i forhold til det, er å tenke på hvordan det kunne vært å vokse opp i en familie med lite penger.

(Foreldre som minner deg på å ikke sløse med såpe, tørkepapir, og alt mulig annet. Foreldre som kjøper klær til deg på tilbud, og kanskje mat på tilbud.)

 

Har du forresten tenkt på at faren din kan ha kjøpt alle de dyre gavene fordi det var fælt for ham å ikke være sammen med deg i oppveksten... Kanskje ville han ikke skjemme deg bort på den måten, men han følte det var det eneste han kunne gjøre for deg.

 

Forresten... den opplagte løsningen er jo et opphold i Afrika. For andre nordmenn har hatt opphold der, og virkelig fått endret sine holdninger ift rikdom og fattigdom.

Endret 3. april 2016 av Porcius Festus

[AnonymDiskusjon]

Ts her. Takk for svar & veiledning. 

 

Jeg er ikke veldig skolemotivert for øyeblikket. Har mange interesser og ferdigheter, men de fleste er mer typiske idretter som velstående driver med. Bør også nevnes at jeg faktisk ikke henger med folk fra rike familier.

Det er heller ikke slik at jeg snakker konstant om penger og slikt. Men det ligger alltid en fin linje og blir ofte "invitert" til å snakke om det av bekjente, som assosierer meg med slike verdier, når vi feks er på byen.  

 

Hehe det å reise til Afrika skjer aldri. Men en fin-deg-selv reise har jeg seriøst vurdert. Men vanskelig å få meg seg noen. 

Vet ikke om jeg tørr å gjøre det alene. 

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

[AnonymDiskusjon]

 

Ts her. Takk for svar & veiledning. 

 

Jeg er ikke veldig skolemotivert for øyeblikket. Har mange interesser og ferdigheter, men de fleste er mer typiske idretter som velstående driver med. 

 

 

Trenger ikke være "skolemotivert" for å studere, trenger bare å like et tema.

 

Når det gjelder det å reise alene, har jeg selv dratt på et par camps fra http://www.lapoint.no.

De fleste er i alderen 18-25 der. Mange drar alene, noen med venner. 

Jeg kommer også fra en rik familie, men jeg sov på et 8-manns rom med køyesenger og ikke så mye mer annen innredning. Hadde det kjempegøy. Møtte alle slags folk. Lærte å surfe.

 

Anonymous poster hash: f15f9...9c5

[Nimrad]

Kom deg inn i militæret

[Civilix]

Kom deg inn i militæret

 

Å komme seg inn i millitæret er ikke en lett jobb hvis ikke millitæret var valgt ut deg som en person de skal ha inn.

[AnonymDiskusjon]

Ts her.

 

Jeg skulle gjerne tatt utdannelse i militæret. Men jeg fikk bare 4/9 på teoritesten. 

Ble utrolig demotiverende. Følte meg rett og slett dum, så da valgte jeg takke nei til førstegangstjenesten. 

 

 

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

[Loverdose]

Du er i det minste klar over hvilke holdninger du har. Jeg kjenner meg igjen til en viss grad, jeg har aldri vært en arrogant person med lignende holdninger, men det jeg og du har til felles er at vi har vært rike på penger, ikke kjærlighet, i oppveksten. Rett på meg om jeg tar feil. Personlig har jeg alltid penger på konto, kan for det meste kjøpe det jeg vil og vil ha økonomisk trygghet resten av livet, men til gjengjeld sliter jeg med kjærligheten, har enorme vansker med tillit og mennesker generelt på grunn av mangel av trygghet og kjærlighet i oppveksten. Deler dette med deg fordi jeg tror kanskje du kan ha lignende følelser. Igjen, rett på meg om jeg tar feil! Du har i tillegg arvet dårlige holdninger, som et resultat av å ha blitt utsatt for dem i oppveksten. Helt normalt. Moren min elsket å snakke dritt om andre når jeg voks opp. Jeg lærte heldigvis i midten av tenårene at å snakke dritt om andre er forferdelig stygt, så jeg ordnet holdningene mine på egenhånd. 

Dette med at venner rett og slett ikke orker mer av deg, konfronterer deg og går ifra deg er jo et resultat av holdningene dine. Uten å ha endret holdningene vil du sa sitte igjen med arroganse og følelsen av at alle andre har gjort noe feil, at det er noe galt med alle andre enn deg selv, men slik jeg skjønner så tenker du ikke slik, du er bevisst på dine handlinger og ønsker å endre dette ved deg selv. Øvelse gjør vell egentlig mester. Du må huske at penger er ikke alt, penger løser ikke alle problemer. Er en for eksempel deppa kan det hjelpe i en times tid å hamstre ting du liker på butikken eller kjøpe deg noen nye klær eller deler til bilen eller et nytt dataspill eller hva nå enn du er interessert i, men i det lange løp fyller ikke det tomrommet.

Man kan for eksempel ikke kjøpe en god venn, en kjæreste eller en familie. Dette er noe man må skape og bygge opp og det gir en følelse av glede og lykke som man heller ikke kan sette pris på. For meg er lykke noen ganger en sjokolade (som oftest alltid egentlig men ikke evigvarende), et nytt klesplagg eller noe interiørgreier til leiligheten. Men reell lykke for meg er kjærlighet, omsorg og trygghet, uavhengig av penger og materialistiske goder. 

Kan du komme med noen eksempler som viser til at du har dårlige holdninger? Er det for eksempel for deg nedverdigende å handle sokker på Cubus og gå kledd i klær som ikke har logoflash, kjøre en bil som er eldre enn en 2014 modell og gå med smykker som ikke er ekte gull/sølv/whatever? Ser du ned på mennesker som har en kassadame/kassamann jobb eller kjører postbilen eller tømmer søppel? Eller er det så ille at du ser ned på uteliggere, narkomane, mennesker som sliter og har det vanskelig, mennesker som går på NAV av grunner du ikke til kjenner til? Føler du deg truet av mennesker som er rike, gjerne rikere enn din far? Hadde du følt deg truet av meg, etter det jeg har skrevet om meg selv her? Ser du på meg som en selvskryter eller ser du på meg som en som deler erfaringer og følelser og tanker med deg for å hjelpe deg litt på veien mot bedre holdninger og selvfølelse? 

Jeg tror ikke du er en så forbaska ille person som du skal ha det til, egentlig. Når du er så bevisst på holdningene dine viser det jo til at du er reflektert og kan se sidene av deg som er negative og som bør og kan endres på. Det kan være vanskelig å se forbi penger og det materialistiske hos en person når dette er det du er vandt til å legge vekt på, men når du lærer deg at menneskets verdi ikke kan måles i penger og materialistiske goder, så er du iallefall på svært god vei til å bli kvitt dårlige holdninger. 

"Arrogance is founded in weakness and feeds on insecurity". Kjenner du deg igjen i det? Mange arrogante mennesker sliter med usikkerhet og har generelt lav selvfølelse/selvtillit/selvbilde. Hvordan har du det med deg selv? Hva syns du om deg selv, livet ditt, fremtidsplanene dine, verdiene dine? Tenk litt over det. Nå spør jeg jævla mange spørsmål, men det er for å få deg på en annen tankebane. Skriv en liste over dine positive kvaliteter og dine negative kvaliteter. Ikke vær for streng med deg selv, men se ikke på deg selv som en perfekt person heller. Vi alle gjør feil, vi alle har negative sider men vi alle har også mange positive sider. Det gjelder bare å finne dem. Du kan allerede skrive ned "reflektert" og "åpen for endringer" på listen over positive sider ved deg selv. For det er jo du. Du ønsker å endre holdningene dine. Det er derimot kanskje veldig enkelt å si det, en annen ting er å gjøre det. Det er vanskelig å endre noe man har vokst opp med, for det er den eneste siden man kjenner i et stort spekter. 

[tHz]

Øv deg på å bli interessert i andre. Det er berikende for deg selv.

[Skatteflyktning]

Hvordan kan jeg endre meg selv og mine holdninger?

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

 

Anonymous poster hash: 46a32...e2f

Kanskje på tide å slutte å skylde på andre (pappa) for hvordan DU oppfører deg, og selv ta ansvar for dine handlinger.