Er jeg tilbakevennende depresiv?

[AnonymDiskusjon]

God kveld.

 

Gutt på 22 år her. For det meste føler jeg meg nedstemt. Ikke så langt nede at jeg vil ta livet mitt, men jeg finner ikke glede i spill, filmer, tegneserier osv, slik jeg gjorde før. Hvis det skjer noe , tar jeg det tyngre enn andre. 

 

Begynte å tenke over dette da jeg kom hjem fra påskeferie. Jeg studerer nå i en annen by, og har ikke tenkt så mye på dette siden jeg flyttet hit, men jeg er stadig depressiv. Det er ofte over lenger periode.

 

Jeg har ikke hypomani, så tror ikke jeg er bipolar. Uansett er det vel ikke normalt at jeg skal være nedstemt så ofte? Er i lange perioder også. Sliter med å finne glede i ting. 

 

Kan det hende jeg er tilbakevendende depressiv?

Anonymous poster hash: 1e7cd...a16

[dag1234]

Det kan godt være du er det. Du bør oppsøke legen din og ta det opp der, og eventuelt begynne med behandling.

[AnonymDiskusjon]

Det kan godt være du er det. Du bør oppsøke legen din og ta det opp der, og eventuelt begynne med behandling.

Takk for svar, Dag  

 

Hva er behandling? Kan en slik dagnose kurreres? Finnes det konsekvenser ved å få en slik diagnose?

 

Anonymous poster hash: 1e7cd...a16

[dag1234]

For det første: 

Du er ikke tilbakevendende depressiv. 

Det er en tilstand eller sykdom du har fått. Du er ikke sykdommen. Du er hele deg og langt mer enn bare noen plager. Ikke gjør disse vanskene større enn de er. Prøv å ikke tenk på deg selv som depressiv, men som en som har noen vansker du gjerne må søke hjelp for.

 

Det er ulike behandlinger du kan få for depresjon. 
Hva du vil ha nytte av kommer litt an på hvor tungt du har det, men de aller fleste får det mye bedre ved psykologbehandling.

Noen må ha medisiner i tillegg.

Fysisk aktivitet i form av moderat trening (mosjonering) er bra hvis du er deprimert. Prøve å få en runde med trening, minst 30 minutt hver dag, og du bør være så aktiv at du bli svett. Det som skjer da er at det frigjøres en rekke stoffer i kroppen som er bra for humør og selvfølelse. Dessuten blir du sterkere og i bedre form det gir mestringsfølelse og bygger selvtillit. (Dessuten ser du finere ut og.)

 

Du kan bli helt god av dette. De fleste blir helt som før igjen, og noen blir også bedre enn de var før de ble deprimert. 

 

Hva slags konsekvenser tenker du på?

[AnonymDiskusjon]

For det første: 

Du er ikke tilbakevendende depressiv. 

Det er en tilstand eller sykdom du har fått. Du er ikke sykdommen. Du er hele deg og langt mer enn bare noen plager. Ikke gjør disse vanskene større enn de er. Prøv å ikke tenk på deg selv som depressiv, men som en som har noen vansker du gjerne må søke hjelp for.

 

Det er ulike behandlinger du kan få for depresjon. 

Hva du vil ha nytte av kommer litt an på hvor tungt du har det, men de aller fleste får det mye bedre ved psykologbehandling.

Noen må ha medisiner i tillegg.

Fysisk aktivitet i form av moderat trening (mosjonering) er bra hvis du er deprimert. Prøve å få en runde med trening, minst 30 minutt hver dag, og du bør være så aktiv at du bli svett. Det som skjer da er at det frigjøres en rekke stoffer i kroppen som er bra for humør og selvfølelse. Dessuten blir du sterkere og i bedre form det gir mestringsfølelse og bygger selvtillit. (Dessuten ser du finere ut og.)

 

Du kan bli helt god av dette. De fleste blir helt som før igjen, og noen blir også bedre enn de var før de ble deprimert. 

 

Hva slags konsekvenser tenker du på?

Takk. Viktig med påminnelse om at helheten telles

 

Starter med trening før jeg oppsøker lege. Av grunner, har ikke trening vært akutuelt, men det blir det snart.

 

Jobb, utdanning, andre behandlinger, tenkte jeg på. Kan det skape konsekvenser ? Har hørt det at det er mennesker som ikke vil at de skal få diagnoser som ADHD/bipolar-lidelse pga dette. Så jeg tenkte det kanskje lå noe i det.

 

Anonymous poster hash: 1e7cd...a16

[dag1234]

Start med rolig mosjonering; dette er ikke for å bygge muskler eller bli kjempesprek, men for å få overskudd. Prøv å glede deg over aktivitetene; det kan være svømming, sykling, turer osv. Viktig at det ikke blir prestasjonpress.

 

Det er ingen utenom legen (og eventuelt psykologen din) som får vite om at du har disse problemene. Det kan jo ikke ha noen negative konsekvenser at du får hjelp for vansker du sliter med. Det jo bare være positivt.