Dagdrømmer om å drepe en person, er dette normalt?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

Lang historie men rundt starten av sommeren i fjor ble jeg voldtatt av det som hadde vært min beste venn siden barnskolen, dette var da mann mot mann voldtekt. Igår var første gang jeg sa noe om dette til ham, da over sms. Jeg skrev en gangske lang, og etter min mening veldig snill, melding om hvorfor jeg ikke ønsket å ha kontakt med ham lenger (vi har hatt noe kontakt etter at det skjedde, uten å så mye som antyde til en samtale om det som skjedde), bl.a. fordi jeg ikke føler meg trygg rundt ham. Ettter hendelsen har jeg også blitt diagnostiert med depresjon, og ptsd. Vil ikke si jeg har hatt mye kontakt med ham, men noe.

Nå..på denne lange meldingen fikk jeg bare svaret "Okay." Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

Anonymous poster hash: cf293...405

[C1ph3r]

Eg skjønner godt at du hater han å at du fantaserer om å drepe han pga voldtekt er aldri greit..Mitt råd til deg er å anmelde han å blir han ikke tatt alvorlig så får du finne folk som kan kutte av han det idiotiske redskapet han kaller understell så han lærer at å voldta er aldri greit. Har hatt mye erfaring med tanken på å ta livet av noen eg hater så intenst ,men har også fått høre at tar du et liv så er ditt liv ødelagt pga det skakkjørte rettssystemet vi har pr idag og ikke bare det at man må sitte inne i 21 år,men man kommer altids til å drømme om vedkommende man har tatt liv å slike ting fekk eg høre fra erfarne soldater som har tatt så mange liv at dei har ikke telling å tillegg kan fortelle om at dei ser tøffe ut ,men sitter med det i hodet hver eneste dag..

 

 

[Kikert]

Mer normalt enn unormalt hvertfall. Sikkert ikke så mange som innrømmer det så statistikken er muligens ikke på din side.

 

Vold ligger i våre innstinkter, men fornuften hindrer oss i å utøve det som i dag anses som ekstreme handlinger. Jeg tør nesten påstå at det hjelper å ha slike tanker i noen tilfeller. Har hatt slike tanker selv til en viss grad og de ble vekk etterhvert. Jeg syntes det var litt deilig å tenke på og det hjalp meg å få ut frustrasjonen min i stillhet.

 

Hvis hevnbehovet ditt er så sterkt at du kommer til å gjøre noe så må du snakke med noen profesjonelle, men det er lite sannsynlig at de klarer å hindre deg eller "snakke fornuft i deg". Lufte seg er jo viktig så det kan hende det hjelper på den måten. I bunn og grunn så må du ha selvkontroll nok til å ikke drepe fyren, du vet jo konsekvensene hvis du blir dømt for drap. Psykiatrisk i noen år eller fengsel i noen år + samvittigheten din i ettertid.

[Konto brukes ikke]

Ta vare på SMS samtale, for hvis du vil anmelde senere.

Snakk med legen din om tankene slik at han kanskje kan henvise til psykolog. Greit å få snakke om det og få det ut av systemet litt.

[Aiven]

Dette er helt normalt. Samtidig er det beste du kan gjøre å forsøke å tilgi ham – ikke for hans del, men for din del. Dette vil nok ligge og gnage på deg en stund uansett, men om du dyrker hatfølelsen, så vil du kun på sikt gjøre dine egne problemer enda større enn de er. Jeg snakker av erfaring her.

[AnonymDiskusjon]

Tanker om hevn vil bare gjøre deg bitter og samfunnsfiendtlig. Ja, det er forferdelig det du har opplevd, men du må få profesjonelle til å hjelpe deg til å bearbeide det du har opplevd. Å anmelde slikt er dessverre veldig lite hensiktsmessig, da det skal mye til for å få domfelt noen for voldtekt dersom det ikke er fysiske bevis for det. Og muligens vil det være større påkjenning for deg enn det du trenger.

 

Men hvorfor har du hatt kontakt med han i etterkant? Tenker han ikke på det som voldtekt?

Anonymous poster hash: 0e8f9...19d

[Skatteflyktning]

Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

 

Anonymous poster hash: cf293...405

Ja, jeg vil tro det er normalt.

 

Var visstnok en annen tråd her hvor TS hadde gjort nettopp dette i samme situasjon.

[Leo_]

Med mindre at du får denne personen til å innrømme å ha utført en voldtekt, bør du rett og slett bare la vær å anmelde. Hva skal du si egentlig? Jeg venta et års tid, så bevisene fikk modnet seg? Du blir fremstilt som sur eks-puledukke og latterliggjort. Etter en anmeldelse kan du ikke ta hevn heller, det lyser motiv lang vei og DU får straff. JEG vil råde deg til å skaffe bevis, så snakke med en journalist som du tar med deg og anmelder, da blir det kanskje ikke henlagt. Alternativt være dommer og bøddel selv i stillhet. Sistnevnte er ikke spes lurt siden du har lagt igjen IP-adressen din her på forumet.

[ceauses03]

Alternativt være dommer og bøddel selv i stillhet.

 

Nei, skremmende at du i det hele tatt foreslår et slikt alternativ.

[Leo_]

 

Alternativt være dommer og bøddel selv i stillhet.

 

Nei, skremmende at du i det hele tatt foreslår et slikt alternativ.

 

Tror de aller fleste som har forsøkt å levere en anmeldelse selv vil tenke i de baner etterpå.

[AnonymDiskusjon]

 

Alternativt være dommer og bøddel selv i stillhet.

 

Nei, skremmende at du i det hele tatt foreslår et slikt alternativ.

 

ikke TS her. 

 

Hvordan er det skremmende? Jeg for MIN del ihvertfall føles at visse handlinger kan føre til at du burde bli fratatt visse rettigheter, som f.eks retten til å leve. Jeg sier på ingen måte at han skal gjøre det, men kan da absolutt skjønne hvorfor noen ville tatt livet til noen som hadde voldtatt dem eller noen i deres kretser. 

 

TS, hadde jeg vært deg så hadde jeg vel bare prøvd å bare... komme over det selv om det høres utrolig ut, det har jo skjedd og det kan ikke du endre, hverken med vold eller tanker. Men du kan hindre det fra å begrense livskvaliteten din.. Hold deg opptatt, vær mye med familie og gode venner og prøv å kom over det på en så god måte som mulig. Kanskje ett utløp for sinnet hadde vært noe? boksebag, løping, voldelige spill. Hva enn som kan hjelpe? Jeg ville også blokkert denne fyren hvor enn jeg kunne gjort det. 

 

Anonymous poster hash: b2cdb...9f8

[Civilix]

Hei,

 

Lang historie men rundt starten av sommeren i fjor ble jeg voldtatt av det som hadde vært min beste venn siden barnskolen, dette var da mann mot mann voldtekt. Igår var første gang jeg sa noe om dette til ham, da over sms. Jeg skrev en gangske lang, og etter min mening veldig snill, melding om hvorfor jeg ikke ønsket å ha kontakt med ham lenger (vi har hatt noe kontakt etter at det skjedde, uten å så mye som antyde til en samtale om det som skjedde), bl.a. fordi jeg ikke føler meg trygg rundt ham. Ettter hendelsen har jeg også blitt diagnostiert med depresjon, og ptsd. Vil ikke si jeg har hatt mye kontakt med ham, men noe.

 

Nå..på denne lange meldingen fikk jeg bare svaret "Okay." Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

 

 

Anonymous poster hash: cf293...405

For meg så høres dette mer ut som om du er sur på deg selv, fordi du angrer på å ha sex med han som ikke brydde seg mer om deg enn at han svarte "Okay." når du sa du ikke ville treffe han mer.

 

Det høres ut som om du allerede har kontakt med profesjonell hjelp, de er jo de som faktisk vet noe om det er normalt eller ikke. Men for meg så høres det ganske normalt ut å bli såra over at en person man er veldig glad i ikke ønsker å kjempe over å holde kontakten med deg, selv om du oppfører deg som en person som man burde holde seg unna.

[AnonymDiskusjon]

 

Hei,

 

Lang historie men rundt starten av sommeren i fjor ble jeg voldtatt av det som hadde vært min beste venn siden barnskolen, dette var da mann mot mann voldtekt. Igår var første gang jeg sa noe om dette til ham, da over sms. Jeg skrev en gangske lang, og etter min mening veldig snill, melding om hvorfor jeg ikke ønsket å ha kontakt med ham lenger (vi har hatt noe kontakt etter at det skjedde, uten å så mye som antyde til en samtale om det som skjedde), bl.a. fordi jeg ikke føler meg trygg rundt ham. Ettter hendelsen har jeg også blitt diagnostiert med depresjon, og ptsd. Vil ikke si jeg har hatt mye kontakt med ham, men noe.

 

Nå..på denne lange meldingen fikk jeg bare svaret "Okay." Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

 

 

Anonymous poster hash: cf293...405

For meg så høres dette mer ut som om du er sur på deg selv, fordi du angrer på å ha sex med han som ikke brydde seg mer om deg enn at han svarte "Okay." når du sa du ikke ville treffe han mer.

 

Det høres ut som om du allerede har kontakt med profesjonell hjelp, de er jo de som faktisk vet noe om det er normalt eller ikke. Men for meg så høres det ganske normalt ut å bli såra over at en person man er veldig glad i ikke ønsker å kjempe over å holde kontakten med deg, selv om du oppfører deg som en person som man burde holde seg unna.

 

Du skal selvfølgelig få lov å tro det. Nå kan det legges til i historien at jeg er en heterofil mann, så at jeg skulle hatt frivilig sex med en annen mann er jo noe usansynelig. Legger du til den delen hvor han aktivt holdt meg fast nede i senga, mens jeg sprella med beina, og skreik, som om det sto om livet, vil en jo få det til å høres litt rart ut om dette var vanlig sex mellom to frivilige. Men så skal jeg ikke si så mye, jeg vet jo ikke hvordan ditt sexliv er

 

Anonymous poster hash: cf293...405

[ceauses03]

ikke TS her. 

 

Hvordan er det skremmende? Jeg for MIN del ihvertfall føles at visse handlinger kan føre til at du burde bli fratatt visse rettigheter, som f.eks retten til å leve. Jeg sier på ingen måte at han skal gjøre det, men kan da absolutt skjønne hvorfor noen ville tatt livet til noen som hadde voldtatt dem eller noen i deres kretser.

Anonymous poster hash: b2cdb...9f8

 

 

En slik tankegang er ikke forenlig med det norske samfunnet og rettsystemet, men det får nesten stå på din regning. Du kan gjerne gi din støtte  til fordel for dødstraff, der tiltalte har gått gjennom et rettsprosses og blitt funnet skyldig og dømt, men å ta saken i sine egne hender er forkastelig og gjør deg ikke til en bedre person enn gjerningsmannen.

Endret 3. april 2016 av ceauses03

[Civilix]

Du skal selvfølgelig få lov å tro det. Nå kan det legges til i historien at jeg er en heterofil mann, så at jeg skulle hatt frivilig sex med en annen mann er jo noe usansynelig. Legger du til den delen hvor han aktivt holdt meg fast nede i senga, mens jeg sprella med beina, og skreik, som om det sto om livet, vil en jo få det til å høres litt rart ut om dette var vanlig sex mellom to frivilige. Men så skal jeg ikke si så mye, jeg vet jo ikke hvordan ditt sexliv er

 

Anonymous poster hash: cf293...405

 

Om du eller din kammerat er hetro eller homo endrer ikke noe i forhold til det jeg sa.

 

Med tanke på at dere har vært bestevenner siden barneskolen må du ha vært glad i han, det at du valgte å ikke kutte kontakten etter en så traumatisk opplevelse sier at det må ha vært et sterkt bånd du hadde til han.

 

Det at du nå konfronterte han er fordi du ville ha en reaksjon, reaksjoner er grunnen til at folk konfronterer andre mennesker.

 

Det at han gikk med på å kutte all kontakt så enkelt burde gjøre deg glad, det at du aldri må ha kontakt med han burde være vekt av dine skuldre. I verste fall kunne han ha blitt aggresiv mot deg, noe jeg hadde vært redd for i din situasjon(spesielt hvis han og er hetro).

 

Men du reagerer med å bli aggresiv ut i fra det som er beste resultatet, og det sier noe om at du ønsket noe annet...jeg vet ikke hva det er du ønsket men ut i fra den informasjonen som har kommet fram i tråden er det rasjonelt og tro at du fortsatt ønsker noen form for omgang med (ex-?)vennen din.

 

Kjønn, sexualitet, legning, etc. endrer ikke på noe i denne sammenheng, vi hører stadig om kvinner og menn som fortsatt ønsker å være sammen med sin partner på tross av mishandling i forholdet, det er ikke å dra strikken langt å si at noen ønsker å fortsatt ha en venn selv om man har blitt mishandlet av nevnt venn. 

Endret 3. april 2016 av Civilix

[toth]

 

 

Hei,

 

Lang historie men rundt starten av sommeren i fjor ble jeg voldtatt av det som hadde vært min beste venn siden barnskolen, dette var da mann mot mann voldtekt. Igår var første gang jeg sa noe om dette til ham, da over sms. Jeg skrev en gangske lang, og etter min mening veldig snill, melding om hvorfor jeg ikke ønsket å ha kontakt med ham lenger (vi har hatt noe kontakt etter at det skjedde, uten å så mye som antyde til en samtale om det som skjedde), bl.a. fordi jeg ikke føler meg trygg rundt ham. Ettter hendelsen har jeg også blitt diagnostiert med depresjon, og ptsd. Vil ikke si jeg har hatt mye kontakt med ham, men noe.

 

Nå..på denne lange meldingen fikk jeg bare svaret "Okay." Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

 

 

Anonymous poster hash: cf293...405

For meg så høres dette mer ut som om du er sur på deg selv, fordi du angrer på å ha sex med han som ikke brydde seg mer om deg enn at han svarte "Okay." når du sa du ikke ville treffe han mer.

 

Det høres ut som om du allerede har kontakt med profesjonell hjelp, de er jo de som faktisk vet noe om det er normalt eller ikke. Men for meg så høres det ganske normalt ut å bli såra over at en person man er veldig glad i ikke ønsker å kjempe over å holde kontakten med deg, selv om du oppfører deg som en person som man burde holde seg unna.

 

Du skal selvfølgelig få lov å tro det. Nå kan det legges til i historien at jeg er en heterofil mann, så at jeg skulle hatt frivilig sex med en annen mann er jo noe usansynelig. Legger du til den delen hvor han aktivt holdt meg fast nede i senga, mens jeg sprella med beina, og skreik, som om det sto om livet, vil en jo få det til å høres litt rart ut om dette var vanlig sex mellom to frivilige. Men så skal jeg ikke si så mye, jeg vet jo ikke hvordan ditt sexliv er

 

Anonymous poster hash: cf293...405

 

Hvorfor i alle dager beholdt du "vennskapet" med ham etter en slik handling, og hvorfor i alle dager anmeldte du ikke der og da? Han er jo åpenbart ingen venn om det du skriver stemmer, heller stikk motsatt. Jeg ville anmeldt uansett om det blir henlagt, han må da hvertfall inn til et avhør og svette litt - har du SMS-logger hvor han innrømmer/ikke benekter hendelsen? Har han selv en helt annen versjon av forløpet?

[AnonymDiskusjon]

 

Du skal selvfølgelig få lov å tro det. Nå kan det legges til i historien at jeg er en heterofil mann, så at jeg skulle hatt frivilig sex med en annen mann er jo noe usansynelig. Legger du til den delen hvor han aktivt holdt meg fast nede i senga, mens jeg sprella med beina, og skreik, som om det sto om livet, vil en jo få det til å høres litt rart ut om dette var vanlig sex mellom to frivilige. Men så skal jeg ikke si så mye, jeg vet jo ikke hvordan ditt sexliv er

 

Anonymous poster hash: cf293...405

 

Om du eller din kammerat er hetro eller homo endrer ikke noe i forhold til det jeg sa.

 

Med tanke på at dere har vært bestevenner siden barneskolen må du ha vært glad i han, det at du valgte å ikke kutte kontakten etter en så traumatisk opplevelse sier at det må ha vært et sterkt bånd du hadde til han.

 

Det at du nå konfronterte han er fordi du ville ha en reaksjon, reaksjoner er grunnen til at folk konfronterer andre mennesker.

 

Det at han gikk med på å kutte all kontakt så enkelt burde gjøre deg glad, det at du aldri må ha kontakt med han burde være vekt av dine skuldre. I verste fall kunne han ha blitt aggresiv mot deg, noe jeg hadde vært redd for i din situasjon(spesielt hvis han og er hetro).

 

Men du reagerer med å bli aggresiv ut i fra det som er beste resultatet, og det sier noe om at du ønsket noe annet...jeg vet ikke hva det er du ønsket men ut i fra den informasjonen som har kommet fram i tråden er det rasjonelt og tro at du fortsatt ønsker noen form for omgang med (ex-?)vennen din.

 

Kjønn, sexualitet, legning, etc. endrer ikke på noe i denne sammenheng, vi hører stadig om kvinner og menn som fortsatt ønsker å være sammen med sin partner på tross av mishandling i forholdet, det er ikke å dra strikken langt å si at noen ønsker å fortsatt ha en venn selv om man har blitt mishandlet av nevnt venn. 

 

Jeg ønsket en reaksjon ja, anger helst, at han beklaget seg. Men jeg skal ærlig innrømme at om han så nektet for det, haddet det vært bedre. Det faktum at han ikke kunne brydd seg mindre er faktisk noe jeg forbanner meg over. Nå den posten du skrev først fikk det til å virke som om du mente jeg i virkeligheten ikke hadde blitt voldtatt, men heller bare "angret på å ha hatt sex med ham." Det er for det første en ganske frekk kommentar, og noe som gjør at jeg hvertfall blir noe sur. Derfors varte jeg noe sarkastisk.

 

 

 

 

Hei,

 

Lang historie men rundt starten av sommeren i fjor ble jeg voldtatt av det som hadde vært min beste venn siden barnskolen, dette var da mann mot mann voldtekt. Igår var første gang jeg sa noe om dette til ham, da over sms. Jeg skrev en gangske lang, og etter min mening veldig snill, melding om hvorfor jeg ikke ønsket å ha kontakt med ham lenger (vi har hatt noe kontakt etter at det skjedde, uten å så mye som antyde til en samtale om det som skjedde), bl.a. fordi jeg ikke føler meg trygg rundt ham. Ettter hendelsen har jeg også blitt diagnostiert med depresjon, og ptsd. Vil ikke si jeg har hatt mye kontakt med ham, men noe.

 

Nå..på denne lange meldingen fikk jeg bare svaret "Okay." Etter dette tar jeg meg selv i å fantaserte om å drepe ham i forskjellige situasjoner. For første gang etter hendelsen føler jeg meg faktisk aggresiv, og et faktisk hevnbehov..noe som er veldig, nytt for meg. Er dette normalt?

 

 

Anonymous poster hash: cf293...405

For meg så høres dette mer ut som om du er sur på deg selv, fordi du angrer på å ha sex med han som ikke brydde seg mer om deg enn at han svarte "Okay." når du sa du ikke ville treffe han mer.

 

Det høres ut som om du allerede har kontakt med profesjonell hjelp, de er jo de som faktisk vet noe om det er normalt eller ikke. Men for meg så høres det ganske normalt ut å bli såra over at en person man er veldig glad i ikke ønsker å kjempe over å holde kontakten med deg, selv om du oppfører deg som en person som man burde holde seg unna.

 

Du skal selvfølgelig få lov å tro det. Nå kan det legges til i historien at jeg er en heterofil mann, så at jeg skulle hatt frivilig sex med en annen mann er jo noe usansynelig. Legger du til den delen hvor han aktivt holdt meg fast nede i senga, mens jeg sprella med beina, og skreik, som om det sto om livet, vil en jo få det til å høres litt rart ut om dette var vanlig sex mellom to frivilige. Men så skal jeg ikke si så mye, jeg vet jo ikke hvordan ditt sexliv er

 

Anonymous poster hash: cf293...405

 

Hvorfor i alle dager beholdt du "vennskapet" med ham etter en slik handling, og hvorfor i alle dager anmeldte du ikke der og da? Han er jo åpenbart ingen venn om det du skriver stemmer, heller stikk motsatt. Jeg ville anmeldt uansett om det blir henlagt, han må da hvertfall inn til et avhør og svette litt - har du SMS-logger hvor han innrømmer/ikke benekter hendelsen? Har han selv en helt annen versjon av forløpet?

 

Om jeg anmelder ham må jeg inn til avhør, og fremlegge offentlig hva som har skjedd, uten å kunne bevise det. Har bare ikke lyst på all den oppmerksomheten som det vil føre til. Han kommer jo til å nekte for det. Hvorfor jeg beholdt "vennskapet..jeg aner ikke. Jeg aner virkelig ikke..kan jo sies at jeg ikke egentlig har så mange venner. Har som sagt gått til psykolog nå, og etter å ha fått tenkt gjennom det litt erkjenner jeg jo hvor sykt det er, og kommer ikke til å ha noe kontakt med ham fremover.

 

Anonymous poster hash: cf293...405

[Loverdose]

Det er nok på ingen måter unormalt med tanke på hva han faktisk gjorde mot deg. Jeg har lest ofte om kvinner for eksempel som har blitt voldtatt og ønsket mannen/mennene som har gjort det det verste i livet og ønsket dem død. Det er nok en relativt normal reaksjon med tanke på hva han har gjort mot deg og hvordan du sliter i ettertid som følge av hendelsen. Jeg regner med du har vært åpen i terapi om det som har skjedd?

Man reagerer så forskjellig i slike situasjoner, at du ønsker hevn og er direkte aggressiv er akseptabelt, men jeg håper du holder deg borte fra hele mannen. Jeg tror ikke der er noe du kan gjøre for at du skal føle deg bedre som vil gå på bekostning av han og jeg tror ikke du hadde følt noe særlig indre glede om det samme skjedde med han eller han opplevde noe traumatisk selv i livet sitt. Det ville ikke gjort det som skjedde med deg forandret, det har fortsatt skjedd likevel og det blir nok ikke lettere å bære heller. Får bare håpe at de aggressive tankene ikke blir så sterke og overveldende at du forsøker å ta hevn og sette til verks tankene du har. 

Du bør i utgangspunktet være glad for at du slipper å ha noe som helst kontakt med han. Hele hendelsesforløpet er trist og det er dumt at du aldri fikk en unnskyldning eller se tegn til anger hos han, men du kan ikke tvinge det frem med hevn eller aggressivitet heller, for da vil det uansett ikke kjennes ekte eller verdt noe. Ville det gjort en forskjell uansett om han sa unnskyld? Ville det gjort en forskjell om han tryglet på sine knær etter å få tilbake vennskapet? Sannsynligvis ikke. Kanskje han faktisk angrer men ikke vet hvordan han skal gå frem, fordi handlingen er utilgivelig? Kanskje han ble lettet for at du faktisk brøt kontakten og tok dette opp? Kan være så mangt, man kan spekulere i det uendelige. Det viktigste er at du tar vare på deg selv og har fokus på å få det bedre etter det som skjedde. 

 

 

 

 

Om du eller din kammerat er hetro eller homo endrer ikke noe i forhold til det jeg sa.

 

Med tanke på at dere har vært bestevenner siden barneskolen må du ha vært glad i han, det at du valgte å ikke kutte kontakten etter en så traumatisk opplevelse sier at det må ha vært et sterkt bånd du hadde til han.

 

Det at du nå konfronterte han er fordi du ville ha en reaksjon, reaksjoner er grunnen til at folk konfronterer andre mennesker.

 

Det at han gikk med på å kutte all kontakt så enkelt burde gjøre deg glad, det at du aldri må ha kontakt med han burde være vekt av dine skuldre. I verste fall kunne han ha blitt aggresiv mot deg, noe jeg hadde vært redd for i din situasjon(spesielt hvis han og er hetro).

 

Men du reagerer med å bli aggresiv ut i fra det som er beste resultatet, og det sier noe om at du ønsket noe annet...jeg vet ikke hva det er du ønsket men ut i fra den informasjonen som har kommet fram i tråden er det rasjonelt og tro at du fortsatt ønsker noen form for omgang med (ex-?)vennen din.

 

Kjønn, sexualitet, legning, etc. endrer ikke på noe i denne sammenheng, vi hører stadig om kvinner og menn som fortsatt ønsker å være sammen med sin partner på tross av mishandling i forholdet, det er ikke å dra strikken langt å si at noen ønsker å fortsatt ha en venn selv om man har blitt mishandlet av nevnt venn. 

 

Er ikke du helt riktig fletta sammen eller hva er det som er greia? Hvordan kan du påstå at han gikk frivillig med på å ha sex med denne mannen når han svart på hvitt skriver at han ble voldtatt? For et vanvittig provoserende utsagn. Går utifra at det var intensjonene dine også. Du ser ikke selv hvor forskrudd det høres ut? 

Det er klart at han ønsker en reaksjon i form av anger eller unnskyldning. TS sliter åpenbart med det som skjedde og jeg tror det er vanskelig for han å vite at kameraten gir faen og ikke bryr seg om smerten han har påført TS, spesielt med tanke på at de har vært bestevenner siden barneskolen. Det er et helt vanvittig svik. Sannsynligvis har TS vært i sjokk etter det som skjedde og i dette tilfellet kan jeg tenke meg at sjokkfasen har vart mye lengre enn noen timer og dager, det er nok derfor han aldri har kuttet kontakten helt, men hatt "noe" kontakt. Og jeg tror egentlig at han nå har kommet i reaksjonfasen og derfor har han disse tankene. 

 

 

Hvorfor i alle dager beholdt du "vennskapet" med ham etter en slik handling, og hvorfor i alle dager anmeldte du ikke der og da? Han er jo åpenbart ingen venn om det du skriver stemmer, heller stikk motsatt. Jeg ville anmeldt uansett om det blir henlagt, han må da hvertfall inn til et avhør og svette litt - har du SMS-logger hvor han innrømmer/ikke benekter hendelsen? Har han selv en helt annen versjon av forløpet?

 

 

Spør hver og en som aldri har anmeldt en voldtekt hvorfor de ikke har anmeldt. Som oftest er det skam og redsel for oppmerksomhet rundt emnet som er en stor hinder. 

[Skatteflyktning]

For meg så høres dette mer ut som om du er sur på deg selv, fordi du angrer på å ha sex med han ...

For meg så høres dette mer ut som om det er noe fundamentalt galt med Civilix

[Gjest Bruker-245639]

Det er ikke unormalt, men må bearbeides sammen med den profesjonelle hjelpen du allerede mottar.