Takler kristne døden bedre?

[fokkeslasken]

 

Men, klart, om begravelsen er nettopp for å sørge for egen del og ikke for avdødes del, vel - da har jeg misforstått hvem hovedpersonen i begravelser er.

Hovudpersonen er ikkje til stades i gravferda. Liket er berre eit tomt skal, ei forlatt hytte. Sjølvsagt skal det behandlast med respekt fordi det representerer den avdøde, men ein skal aldri henvende seg til liket som om det var den avdøde. Gravferda er ikkje eit farvel med den avdøde, men eit minnesamver der ein markerer eit fullført liv og ser fram mot gjensynet i himmelen. Eg synest det er veldig fint når ein syng salmer som "Skal vi møtes hist ved floden?" og "Hjemme i himlen". I ei kristen gravferd er alltid håpet sentralt, og håpet tek brodden av sorga.

 

Jeg forstår ikke hva du vil frem til. Javel. Du syntes det er fine sanger, og hovedpersonen har dratt sin vei. Greit.

[IHS]

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

[Cair Paravel]

Jeg forstår ikke hva du vil frem til. Javel. Du syntes det er fine sanger, og hovedpersonen har dratt sin vei. Greit.

Min påstand er at ei gravferd vert markert for dei pårørande sin del, og ikkje den avdøde som ikkje er til stades. Kva som skjer med min lekam etter at sjela og ånda er heime i himlen, er for meg revnande likegyldig. Det er til sjuande og sist dei pårørande som må få bestemme korleis gravferda vert, det er deira sorgprosess som er viktig.

Endret 1. april 2016 av Cair Paravel

[Dracoknight]

 

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

 

 

"Til jord har du kommet, til jord skal du bli, og ifra jord du skal gjenoppstå"

[Noxhaven]

 

 

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

 

 

"Til jord har du kommet, til jord skal du bli, og ifra jord du skal gjenoppstå"

 

 

THB presents: Celebrate the walking dead.

 

[IHS]

 

 

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

 

 

"Til jord har du kommet, til jord skal du bli, og ifra jord du skal gjenoppstå"

 

Ja en gang i fremtiden. Og da er det vel passelig å feire når det skjer i fremtiden.

[Dracoknight]

 

Ja en gang i fremtiden. Og da er det vel passelig å feire når det skjer i fremtiden.

 

 

Synes det var greit å referere til den linjen siden det passet med temaet, var ikke ment som et argument annet enn bare at jeg husket noe som var relatert til oppstandelse i en begravelse. 

[fokkeslasken]

 

Jeg forstår ikke hva du vil frem til. Javel. Du syntes det er fine sanger, og hovedpersonen har dratt sin vei. Greit.

Min påstand er at ei gravferd vert markert for dei pårørande sin del, og ikkje den avdøde som ikkje er til stades. Kva som skjer med min lekam etter at sjela og ånda er heime i himlen, er for meg revnande likegyldig. Det er til sjuande og sist dei pårørande som må få bestemme korleis gravferda vert, det er deira sorgprosess som er viktig.

 

Joda. Og mitt poeng var de bakenforliggende tingene. Du omtaler her "sorgprosessen" som om det er selvsagt. Det er dette jeg stiller spørsmålstegn ved. Ikke om den avdøde er tilstede eller ikke.

Jeg spør for eksempel om hvorfor det er sorg, når etter sigende den avdøde har det bedre enn før. For i så fall er sorgprosessen kun selvmedlidenhet. Det er jo forsåvidt også greit om det er det som er poenget med en begravelse. Jeg bare trodde det var noe annet.

Jeg har selv vært i flere begravelser for ganske unge folk (under 30) og husker godt sorgen for at de ikke fikk oppleve flere år, samt sorgen for deres barn som måtte vokse opp uten sin ene forelder. Men som det ble sagt tidligere av IHS at det er sorg fordi man ikke får se dem igjen på lenge, vel... Ok, selv om jeg finner det vanskelig å forene med disse unge jeg har sett dø og etterlate seg både barn og enker.

Jeg kjenner sågar jeg blir litt irritert av at det insinueres at jeg i den situasjonen skal syntes synd på meg selv.

[Larzen_91]

 

 

 

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

 

 

"Til jord har du kommet, til jord skal du bli, og ifra jord du skal gjenoppstå"

 

Ja en gang i fremtiden. Og da er det vel passelig å feire når det skjer i fremtiden.

 

 

Hvor befinner avdøde seg i så fall i mellomtiden? Som en ånd fortsatt tilstede på Jorden? Da er det jo heller ikke noe å sippe for om man faktisk tror det, er jo bare å reise hjem som vanlig og slå av en prat for gamle dagers skyld. Man vil nok dog få mindre respons enn vanlig, og man får heller ikke hjelp til å rydde vekk kaffekoppen.

[IHS]

 

 

 

 

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.

Betyr dette at du har oppfattet det dit hen, at oppstandelsen finner sted under begravelsen ? 

 

 

"Til jord har du kommet, til jord skal du bli, og ifra jord du skal gjenoppstå"

 

Ja en gang i fremtiden. Og da er det vel passelig å feire når det skjer i fremtiden.

 

 

Hvor befinner avdøde seg i så fall i mellomtiden? Som en ånd fortsatt tilstede på Jorden? Da er det jo heller ikke noe å sippe for om man faktisk tror det, er jo bare å reise hjem som vanlig og slå av en prat for gamle dagers skyld. Man vil nok dog få mindre respons enn vanlig, og man får heller ikke hjelp til å rydde vekk kaffekoppen.

 

Når det gjelder kristne, er kroppen i jorden, mens de selv er i Kristus. Når det gjelder ikke-kristne er kroppen i jorden mens de selv i dødsriket.

[Larzen_91]

Du sier jo at det er ventetid mellom død og oppstandelse. Er ikke det å være med Jesus oppstandelse?

[Horten Market]

 

Poenget er at det er en trøst i troen.

Hva om din eneste sønn dør, som har gjort det tydelig at han ikke tror på Gud og Jesus. Er det fremdeles trøst i troen?

 

 

Godt spørsmål. I verste fall stiller er kristne på linje med en ikke-troende i dette tilfellet, fordi begge tror at døden er endelig for sønnen. Men hva om vi får en ny sjanse? Bibelen snakker om førstegrøden, det vil si at det finnes en første og en andre innhøsting av troende. Det kan bety at ikke-troende får en ny mulighet til å vende seg til Guds kjærlighet.

[cuadro]

Forsåvidt. Jeg vil forøvrig minne på at "døden er endelig" er en av flere tolkninger kristne ofte gjør. Ikke at det trenger å være representativt, men nokså mange kristne både håper og tror at ikke-kristne og ukristelige gjerninger straffes i det uendelige med pinsel.

[RWS]

 

å vende seg til Guds kjærlighet.

Hvordan i all verden får du dette til å være kjærlighet? Evig liv i himmelen er altså vungen tilbedning i en EVIGHET... Hvordan kan dette være kjærlighet? Hvordan kan du tro dette? Dette er jo en skjebne som er LANGT være enn jødenes holocaust, den varte tross alt bare i fem år... Her snakker vi en evighet der man er tvunget til tilbedelse... Hvordan i all verden klarer du å se dette som kjærlighet når det er det stikk motsatte?  En skulle tro denne guden virkelig hatet mennesker og ønsket å plage og pine dem i all evighet etter hva du sier dette er og det elsker du guden din for?

 

Og pine folk i en evighet fordi de buker intellektet de har fått utdelt og betviler påstandene uten bevis? Igjen, hvordan i all verden kan du kalle dette kjærlighet? Du må jo ha mistet din medmenneskelighet rett og slett om du tror dette...

Endret 1. april 2016 av RWS

[IHS]

 

 

å vende seg til Guds kjærlighet.

Hvordan i all verden får du dette til å være kjærlighet? Evig liv i himmelen er altså vungen tilbedning i en EVIGHET... Hvordan kan dette være kjærlighet? Hvordan kan du tro dette? Dette er jo en skjebne som er LANGT være enn jødenes holocaust, den varte tross alt bare i fem år... Her snakker vi en evighet der man er tvunget til tilbedelse... ..

 

Å takke Gud (takkebønn) er for deg være enn holocaust ? Du skal bare få uten å en gang takke for det ? Hvem tror du at du er ?

[Horten Market]

Du sier jo at det er ventetid mellom død og oppstandelse. Er ikke det å være med Jesus oppstandelse?

 

Dersom ventetiden er med Kristus, så skulle man tro kristne lengter etter døden. Men hva "ventetiden" faktisk innebærer er detaljtolkninger som ikke er av vesentlig betydning. Det viktige her er at kristne lengter etter Kristus, som er det evige liv. Døden er fienden som Kristus kjøpte oss fri fra.

 

Håper du også så svaret på ditt spørsmål om begrunnelse for at kristne takler døden bedre: Brain differences found between believers in God and non-believers

 

 

 

 

Ba Jesus om å få slippe de lidelsene han viste ville komme?

Nei, og dette er en viktig presisering: Han ba om at han måtte slippe dersom det fantes en annen vei for menneskenes frelse. Det var altså Jesu egen vilje å gå gjennom lidelsene dersom det ikke fantes en annen løsning, og det gjorde det ikke.

 

Mener du at Jesus ønsket lidelsene?

 

Nei, Jesus ønsket å frelse menneskene fra døden. Når det innebar at ondskapen blant menneskene tok livet av ham, så var han villig til å gjennomgå det.

 

 

å vende seg til Guds kjærlighet.

Hvordan i all verden får du dette til å være kjærlighet? Evig liv i himmelen er altså vungen tilbedning i en EVIGHET... Hvordan kan dette være kjærlighet?

 

Tvungen tilbedning er ikke av kjærlighet, selvfølgelig. Kristne elsker Gud fordi Gud elsket dem først. Når kristne tilber Gud, så er det av kjærlighet til Gud. Og det du gjør av kjærlighet, det er ingen byrde.

Endret 2. april 2016 av Horten Market

[RWS]

 

Tvungen tilbedning er ikke av kjærlighet, selvfølgelig. Kristne elsker Gud fordi Gud elsket dem først. Når kristne tilber Gud, så er det av kjærlighet til Gud. Og det du gjør av kjærlighet, det er ingen byrde.

Når det du gjør er i frykt kan du ikke si at du gjør det i kjærlighet....

 

Dere kristne er så hyklere... Dere påstår at dødsfrykt ikke er en stor og styrende del, men det er ikke hva hverken jeg eller veldig veldig mange andre ikke-lenger-kristne kan fortelle deg. Faktum var at dødsfrykten jeg hadde for dette monsteret du kaller gud var det som satt i lengst hos meg da jeg ramlet ut av kristendommen som tretten åring. Det tok LANG tid før jeg klarte å overbevise meg om at gud ikke kom til å slå meg ihjel fordi jeg tvilte... For selv om du tviler aldri så mye på guds eksistens så er fremdeles tvilen den andre veien like sterk også... Og jeg var ikke alene om å føle dødsfrykten var det siste som "slapp"når man ramler ut av religionen kristendom, noe som understreker at man slettes ikke er så fryktløs for døden som man skal ha det til..

Endret 2. april 2016 av RWS

[IHS]

Dere kristne er så hyklere... Dere påstår at dødsfrykt ikke er en stor og styrende del, men det er ikke hva hverken jeg eller veldig veldig mange andre ikke-lenger-kristne kan fortelle deg. Faktum var at dødsfrykten jeg hadde for dette monsteret du kaller gud var det som satt i lengst hos meg da jeg ramlet ut av kristendommen som tretten åring. ..

Så du ganske enkelt vokste opp med et vrangbilde av Gud, som du fortsatt sliter med. Det hadde faktisk vært enklere for deg å endre ditt bilde av Gud, enn å påstå han ikke finnes.

[Larzen_91]

 

Du sier jo at det er ventetid mellom død og oppstandelse. Er ikke det å være med Jesus oppstandelse?

 

Dersom ventetiden er med Kristus, så skulle man tro kristne lengter etter døden. Men hva "ventetiden" faktisk innebærer er detaljtolkninger som ikke er av vesentlig betydning. Det viktige her er at kristne lengter etter Kristus, som er det evige liv. Døden er fienden som Kristus kjøpte oss fri fra.

 

Håper du også så svaret på ditt spørsmål om begrunnelse for at kristne takler døden bedre: Brain differences found between believers in God and non-believers

 

 

Og vedkommende sa jo at de kom til å "henge" med Jesus rett etter død, for så å oppleve en senere oppstandelse (såvidt jeg forstod det som ble skrevet).

 

Angående denne ene linken du har oppgitt så er den ikke veldig overbevisende. Den viser til to studier som tilsynelatende identifiserer en korrelasjon mellom gudstro og hjernens respons på egne feiltak i form av stress/angst. Hva dette har med - ikke bare gudstroende - men spesifikt kristne (som var den opprinnelige påstanden) sin evne til å takle døden bedre enn ukristne ser jeg ikke helt.

[RWS]

 

Den viser til to studier som tilsynelatende identifiserer en korrelasjon mellom gudstro og hjernens respons på egne feiltak i form av stress/angst.

Hle "studien" ligner på en forvrengt utgave av det foskere fant ut for noen år siden, at noen følger autoriteter bedre enn andre genetisk.

 

Altså at vi hører på våre foreldre når de skal ha oss til å høre.... Har ingenting med gudtro eller stress å gjøre, kun at noen hører bedre på autoriteter bedre enn andre...

 

Det eneste religions relatert jeg klarer å se i det er at enkelte hører blindt på hva autoriteter sier... Saueflokken til jesus forsksempel...