Takler kristne døden bedre?

[IHS]

 

 

Jeg vet vel hva jeg har blitt fortalt selv? Eller har du noen superkrefter som gjør at du kan sitte forran tastaturet og vite akkurat hva jeg har blitt fortalt?

 

Det finnes ingen levende sjel annet enn deg (antar at du ikke er et dataprogram laget for å trolle) som har sagt noe annet enn at hvis man ber om tilgivelse for sine synder så blir man tilgitt og kommer til himmelen. Ingen som har sagt at det finnes unntak....

Nonsens,

 

Matt 12:31 "Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende." 

 

Greit nok, du vet tydeligvis hva jeg har blitt lært og hva jeg har blitt fortalt av kristne. Du vinner. Gratulerer.

 

Selvsagt, ingen kristne vil si noe annet enn det Jesus sa, det er jo det som er hele poenget med å være kristen, å snakke sant. 

[cuadro]

Poenget er at det er en trøst i troen.

Hva om din eneste sønn dør, som har gjort det tydelig at han ikke tror på Gud og Jesus. Er det fremdeles trøst i troen?

[IHS]

 

Poenget er at det er en trøst i troen.

Hva om din eneste sønn dør, som har gjort det tydelig at han ikke tror på Gud og Jesus. Er det fremdeles trøst i troen?

 

Sønnen har sikkert gjort noe godt for sin kristne far, noe som er formidlende omstendigheter på dommens dag.

Endret 31. mars 2016 av IHS

[Larzen_91]

[RWS]

 

Poenget er at det er en trøst i troen.

Hva om din eneste sønn dør, som har gjort det tydelig at han ikke tror på Gud og Jesus. Er det fremdeles trøst i troen?

 

Tror faktisk at de fleste kristne klarer å innbilde seg dette... I begravelsen til min mormor, som OVERHODET ikke var kristen og en av dem som talte kristne midt i mot og var temmelig tydelig på sin ateisme, kom det kristne folk bort til oss og liksom skulle trøste oss ved å si at mormor var i himmelen... Stakkars jævla gud da i så fall, hun var en verre nøtt en djevelen personlig...

 

Dette var altså folk som kjente min mormor og hennes forakt for kristendom... Så jeg tror kristne i all sin ignoranse og innbildning klarer å finne trøst i det de tror på selv om vedkommende er aldri så ateist og ikke-kristen... Er ikke eneste begravelsen jeg har vært i der kristne kommer bort og tilbyr denne såkalte "trøsten", som om de tror vedkommende som er begrevet sverget til kristne doktriner i siste øyeblikk liksom... For dem finnes det jo ikke annet enn innbildningene de tror på, det er det eneste sanne..

[fokkeslasken]

 

Takler kristne døden bedre?

Det er faktisk litt lettere å hoppe i det som kristen

 

Nok et bevis på at med religion følger galskap.

 

Selvmordsaksjoner kommer nettopp fra denne manglende frykten. Man kondisjonerer folk til å tro (og handle) mot sitt eget og andres beste. Selvmordsaksjoner er bare ett eksempel. Et annet er tiende i dagens form hvor man, i noen kretser, må rent monetært betale seg inn i himmelen.

Fjerne frykt for døden er intet pluss. Man skal ville være i live, og man skal ville at andre er i live. Endres dette har man endret noe så fundamentalt ved det menneskelige vesen at betydningen av ordet "menneskelig" begynner å strekkes veldig langt.

[RWS]

 

Selvmordsaksjoner kommer nettopp fra denne manglende frykten.

Nei, selvmords aksjoner kommer av at de tror de får belønning i et liv etter døden, der de er hjernevasket med ideen om at drap på religionens "fiender" er noe heltemodig...

 

Religion er ikke baer fordummende, den er direkte giftig og forurenser sinnene til de som tror. For isteden for å sette pris på dette livet er de villige til å søle det vekk i den tro at det venter et bedre liv etter døden... Som jeg sa, synd at man ikke rekker å bli skuffet når det går opp for dem at det ikke venter noe av lovnadene de tror venter...

[fokkeslasken]

 

Hvorfor griner kristne i begravelser da? .....

Fordi de ikke vil se dem igjen på lenge, RWS

 

Ja, det var jo ikke egoistisk i det hele tatt...

[fokkeslasken]

 

Selvmordsaksjoner kommer nettopp fra denne manglende frykten.

Nei, selvmords aksjoner kommer av at de tror de får belønning i et liv etter døden, der de er hjernevasket med ideen om at drap på religionens "fiender" er noe heltemodig...

 

Religion er ikke baer fordummende, den er direkte giftig og forurenser sinnene til de som tror. For isteden for å sette pris på dette livet er de villige til å søle det vekk i den tro at det venter et bedre liv etter døden... Som jeg sa, synd at man ikke rekker å bli skuffet når det går opp for dem at det ikke venter noe av lovnadene de tror venter...

 

Joda, og som du understreker der så mente jeg at man er villig til å "søle bort" livet sitt fordi man ikke er redd for å miste det. Der er selvmordsaksjoner et godt eksempel. At man vil ta med seg så mange vantroe som mulig i den spesifikke prosessen kommer selvfølgelig og åpenbart ikke fra en manglende frykt for døden.

[Noxhaven]

 

 

Hvorfor griner kristne i begravelser da? .....

Fordi de ikke vil se dem igjen på lenge, RWS

 

Ja, det var jo ikke egoistisk i det hele tatt...

 

 

Jeg må si jeg har forståelse for at folk griner av å skilles fra mennesker man er glad i.. 

 

Kanskje ateister og agnostiske som ikke er overbevist om at livet er et springbrett til etterlivet setter større pris på dette liv, og som en konsekvens av dette føler et større tap enn de som tror på etterlivet siden de tror de vil møte vedkommende igjen.

Men at de ikke skal føle seg blå av savn etter å miste muligheten til å treffe en person du er glad i løpet av xx år blir for lang søkt etter min mening.

[fokkeslasken]

 

 

 

Hvorfor griner kristne i begravelser da? .....

Fordi de ikke vil se dem igjen på lenge, RWS

 

Ja, det var jo ikke egoistisk i det hele tatt...

 

 

Jeg må si jeg har forståelse for at folk griner av å skilles fra mennesker man er glad i.. 

 

 

 

Kanskje ateister og agnostiske som ikke er overbevist om at livet er et springbrett til etterlivet setter større pris på dette liv, og som en konsekvens av dette føler et større tap enn de som tror på etterlivet siden de tror de vil møte vedkommende igjen.

Men at de ikke skal føle seg blå av savn etter å miste muligheten til å treffe en person du er glad i løpet av xx år blir for lang søkt etter min mening.

 

Joda, jeg skjønner den siden av det selvfølgelig. Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen. Den beste dagen i avdødes liv, om du vil. Den ene dagen, denne eneste beste dagen i avdødes liv burde man vel kunne sette egne følelser tilside og feire denne storslåtte hendelsen.

Gråte for eget tap mens man "feirer" andres lykke virker i overkant egoistisk på meg. Nesten som å besøke et bryllup og gråte for at ikke nettopp du får gifte deg med vedkommende. Misforstå meg rett, man må gjerne få gråte for slikt. Men det er en tid og et sted.

Men, klart, om begravelsen er nettopp for å sørge for egen del og ikke for avdødes del, vel - da har jeg misforstått hvem hovedpersonen i begravelser er.

[Gjest Bruker-95147]

Ingen ser ut til å sette særlig pris på livet her, fordi hvis det var sånn at de satte høyere pris på livet enn vanlige dødlige, så ville vel både ateisten og den kristne skreket ut til,hverandre: Jeg elsker deg akkurat slik du er, fordi du er en viktig bestanddel i mitt liv, og jeg ville ikke forandret en tøddel ved deg mitt livsens lys!

 

Ser ingen kjærlighets erklæringer mellom "jentene" her, bare sutring og klaging og lugging og biting ... 

 

[tom waits for alice]

Det første som slo meg når jeg leste trådtittelen var at nei, de takler den ikke bedre. De dør de også. 

 

Det er mulig at noen finner trøst og håp i troen. Jeg personlig finner trøst i at når det er over så er det over. På godt og vondt. Jeg tror det er høyst individuelt hva mennesker finner mening i livet med. 

 

Nåer jeg slett ikke sikker på at meningen er å lete etter meningen. Men det er en annen sak...

 

Geir

Endret 1. april 2016 av tom waits for alice

[Kikert]

Nåer jeg slett ikke sikker på at meningen er å lete etter meningen. Men det er en annen sak...

 

Geir

 

Mener du å lete etter meningen med livet? Jeg synes å lete etter meningen med livet er meningsløst for da hadde det ikke gitt noen mening å leve siden man på en måte hadde funnet oppskriften og det gir for meg lite mening å leve livet på en trang sti man ikke kan gå utenfor og plukke litt bær

[tom waits for alice]

Mener du å lete etter meningen med livet? Jeg synes å lete etter meningen med livet er meningsløst for da hadde det ikke gitt noen mening å leve siden man på en måte hadde funnet oppskriften og det gir for meg lite mening å leve livet på en trang sti man ikke kan gå utenfor og plukke litt bær

 

 

Nettopp. "Du vil aldri bli lykkelig hvis du leter etter hva lykke er laget av. Du vil aldri leve hvis du leter etter meningen med livet..."

 

Geir

[Cair Paravel]

Men, klart, om begravelsen er nettopp for å sørge for egen del og ikke for avdødes del, vel - da har jeg misforstått hvem hovedpersonen i begravelser er.

Hovudpersonen er ikkje til stades i gravferda. Liket er berre eit tomt skal, ei forlatt hytte. Sjølvsagt skal det behandlast med respekt fordi det representerer den avdøde, men ein skal aldri henvende seg til liket som om det var den avdøde. Gravferda er ikkje eit farvel med den avdøde, men eit minnesamver der ein markerer eit fullført liv og ser fram mot gjensynet i himmelen. Eg synest det er veldig fint når ein syng salmer som "Skal vi møtes hist ved floden?" og "Hjemme i himlen". I ei kristen gravferd er alltid håpet sentralt, og håpet tek brodden av sorga.

[Noxhaven]

Gråte for eget tap mens man "feirer" andres lykke virker i overkant egoistisk på meg. Nesten som å besøke et bryllup og gråte for at ikke nettopp du får gifte deg med vedkommende. Misforstå meg rett, man må gjerne få gråte for slikt. Men det er en tid og et sted.

 

Jeg er tvilende til at dette er en generell holdning himmelstroende religiøse har, det finnes sikkert noen godt forvirrede individer som som føler det slik.. folk er tross alt folk, og folk skal gjøre mye dumt før man blir overrasket.

 

 

 

Men, klart, om begravelsen er nettopp for å sørge for egen del og ikke for avdødes del, vel - da har jeg misforstått hvem hovedpersonen i begravelser er.

 

Hovedpersonen i en begravelse er uten unntak død. Og (etter min forståelse) sørger man over flere ting, noen av de vanligste er tapet av din personlige relasjon til den avdøde og den avdødes manglende mulighet til fremtidige opplevelser, samtidig som man verdisetter livet den avdøde har hatt og minnene det har gitt.

 

I dont know.. det er mitt syn på det iallefall. Kanskje det er som du sier, at blant religiøse så er begravelsen "Den beste dagen i avdødes liv, om du vil."

Jeg har veldig tungt for å fatte hvordan troende tenker om slike saker, og uttalelsen i seg selv er så selvmotsigende at jeg ikke klarer å sette meg inn i det.

Det måtte å så fall være: En begravelsen er seremonien der man ferierer transaksjonen til etterlivet og er den beste dagen etter den avdødes bortgang.. eller noe slikt. Men tenker religiøse fortsatt slik? Eller er det en irrasjonell del av fortiden som dagens kristne følger like intenst som at å jobbe på en søndag er en handling lik døden? Altså holdninger som falt bort under temmingen av kristendommen. 

[IHS]

 

 

 

 

Hvorfor griner kristne i begravelser da? .....

Fordi de ikke vil se dem igjen på lenge, RWS

 

Ja, det var jo ikke egoistisk i det hele tatt...

 

 

Jeg må si jeg har forståelse for at folk griner av å skilles fra mennesker man er glad i.. 

 

 Kanskje ateister og agnostiske som ikke er overbevist om at livet er et springbrett til etterlivet setter større pris på dette liv, og som en konsekvens av dette føler et større tap enn de som tror på etterlivet siden de tror de vil møte vedkommende igjen.

Men at de ikke skal føle seg blå av savn etter å miste muligheten til å treffe en person du er glad i løpet av xx år blir for lang søkt etter min mening.

 

Joda, jeg skjønner den siden av det selvfølgelig. Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen. Den beste dagen i avdødes liv, om du vil. Den ene dagen, denne eneste beste dagen i avdødes liv burde man vel kunne sette egne følelser tilside og feire denne storslåtte hendelsen.....

Nei, her har du fullstendig missforstått. De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse. Det er det som er en seier, ikke døden. Døden er et tap.

Endret 1. april 2016 av IHS

[fokkeslasken]

 

 

 

 

 

Hvorfor griner kristne i begravelser da? .....

Fordi de ikke vil se dem igjen på lenge, RWS

 

Ja, det var jo ikke egoistisk i det hele tatt...

 

 

Jeg må si jeg har forståelse for at folk griner av å skilles fra mennesker man er glad i.. 

 

 Kanskje ateister og agnostiske som ikke er overbevist om at livet er et springbrett til etterlivet setter større pris på dette liv, og som en konsekvens av dette føler et større tap enn de som tror på etterlivet siden de tror de vil møte vedkommende igjen.

Men at de ikke skal føle seg blå av savn etter å miste muligheten til å treffe en person du er glad i løpet av xx år blir for lang søkt etter min mening.

 

Joda, jeg skjønner den siden av det selvfølgelig. Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen. Den beste dagen i avdødes liv, om du vil. Den ene dagen, denne eneste beste dagen i avdødes liv burde man vel kunne sette egne følelser tilside og feire denne storslåtte hendelsen.....

 

Nei, her har du fullstendig missforstått. De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse. Det er det som er en seier, ikke døden. Døden er et tap.

 

Og du har fullstendig lest feil. Jeg har forstått at du liker å påpeke at folk ikke forstår noe du mener du forstår, men ... ærlig talt. Denne var ikke bra til deg å være engang.

[Noxhaven]

Du virket da være spot on du fokkeslasken når det kom til IHS sitt syn på begravelse.

Kanskje det siste svaret til IHS var myntet til meg og ikke til deg? 

 

/Men en begravelse er vel et rituale for transisjonen.

/De kristne feirer ikke noens død, men noens oppstandelse som fks. Jesu oppstandelse.