Gjeldsbrev, slettbart ved tilgodehavende sin død?

[maxijoker]

Jeg og min samboende har gått til innkjøp av en bolig. Kostnad 3.2 mill. korner. Per i dag er vi oppført med begges navn for låneinstitusjonen hvor beløpet ber belånt. Fra salg av egn bolig hadde min samboende med seg 1.5 mill. kroner, mens jeg hadde med 700 000 kroner. Hvert av de oppførte beløper ønsker vi å sette opp som en utestående pantobligasjon, personlig til hverandre, og slik at det ikke er stilt sikkerhet for beløpene. Beløpene i pantobligasjonen har hver for seg, forfall ved evt. brudd i samboer forholdet.  

 

Sånn sett ser det hele ok ut, men vi ønsker at det i pantobligasjonen skal være med en tilføyning;  

Ved den pantobligasjon som er utsted på person nn sin død, opphører/slettes det utestående/skyldner beløp.

 

Er en slik tilføyning i strid med norsk lovverk, og kan ikke gjøres gjeldende?

 

Noen som vet?, takker for hjelp på forhånd. 

[Herr Brun]

1: Ikke utsted en pantobligasjon, men et ordinært gjeldsbrev. Omsetningsgjeldsbrev er skumle greier, og dere har åpenbart ikke behov for de ekstinktive virkningene av omsetningsgjeldsbrev. Når dere atpåtil ikke skal ha sikkerhet for gjelden er det veldig lite hensiktsmessig å kalle det en pantobligasjon.

2: Om dere ikke har livsarvinger, eller dere har nok midler til at livsarvingene også kan få en million hver, så er dette helt uproblematisk. Om dere har livsarvinger tror jeg gjeldsslette ved død fort kan anses som en dødsdisposisjon.

3: Dødsdisposisjoner bør gjennomføres i testaments form for å være sikker.

 

Jeg er ikke helt sikker på at dette er en dødsdisposisjon, men jeg tror det er det.

 

Det kan også tenkes å være i strid med konkursregelverket, om dødsboet er insolvent.

[krikkert]

Nedkvittering av gjeld er generelt sett å anse som gave, og når vilkårene for slik nedkvittering er knyttet opp mot den enes dødsfall vil det være en dødsdisposisjon som må tas inn i testamente for å skaffe vern mot arvingene (alle arvingene, ikke bare livsarvinger, men også en eventuell senere samboer/ektefelle mv).

 

I stedet for å etablere et gjeldsforhold kan man imidlertid etablere et periodisk bidrag.

 

"Ved brudd skal B betale A 70 000 kr per år i ti år som bidrag til nytt husvære, men ikke lenger enn til A dør. Tilsvarende skal A betale B 150 000 kr i ti år som bidrag til nytt husvære, men ikke lenger enn til B dør. Beløpene kan motregnes."

 

Ulempen er at bidrag vil være skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-43. Det vil ikke tilbakebetaling av gjeld være. Men et krav på bidrag er ikke en eiendel på samme måte som en fordring er, og det å avtale at et bidrag ikke skal løpe lenger enn til dødsfallsåret vil derfor ikke rammes av reglene om dødsdisposisjoner.

[maxijoker]

Dette var svar med interesse. (Jeg har skrevet samboende, og skriver i dag ektefeller, og som er korrekt, fra 4.4.16!)

 

For å kunne konkretisere problematikken litt nærmere og bringe inn noen ny elementer:

 

Siden min ektefelle ikke har økonomiske disposisjoner til å sitte i uskiftetbo, dersom jeg faller fra, ser vi eneste løsning at boligen settes over på henne. Dette fordi jeg har nedadgående livsarvinger, hvor deres eventuelle krav på 2/3 av min formue er mer enn det tøffeste laget for fruen i huset. For henne er dette ikke noe problem uten livsarvinger, hvor boligen er testamentert til meg fra henne, ved hennes død. Det er vel ikke noe ved norsk lov som kan nekte at eier av boligen er satt til 100 % over til henne, dvs. jeg overseter min 50 % del til henne?

 

Så var det våre midler som er tatt med inn i vår felles formue. Ingen vet sin egen fremtid, og forhold kan ta slutt. Per i dag er dette midler som ikke er definerte og som opplyste, verken i testament eller på annen måte. Per i dag er det vår bankforbindelse som har 100 % pant i boligen, og dermed er det ikke enkelt å sette opp garantier for utestående gjelds beløper, for noen av partene. 

 

Over her settes det opp en løsning, som et gjeldsforhold til hver av partene.

 

Vil en slik gjeldsordning mellom partene kunne oppfattes som en formue, også etter ens død, selv om det er inngått avtaletekst som sier at innberetning av gjelds beløp opphører ved en oppstått døds dato?

 

Dette kan jo oppfattes som å gjøre sine egne barn arveløse. Det kan på sett og vis være korrekt, men i dette tilfellet tilfaller den økonomiske omtanke i fravær for dem.    

[krikkert]

Motstykket til gjeld heter fordring, og alle fordringer er eiendeler. Ettergivelse av fordringer som er betinget av dødsfall er det samme som å gi bort eiendelen i testamente. Det er ingen forskjell på å si at "når jeg dør ettergir jeg 1mio i gjeld" og "når jeg dør gir jeg deg 1mio i cash". Begge deler er dødsdisposisjoner, og må følge reglene for arv.

 

 

Du kan overdra boligen til henne. Det må i så fall skje ved ektepakt, og for å unngå at hun må dele verdien av boligen med dine særkullsbarn må den i så fall også settes opp som hennes særeie.

 

Den mest praktiske løsningen hadde vært å avtale at boligen skal være felleseie i live men særeie ved død, men dette åpner ikke ekteskapsloven for. Ekteskapsloven åpner for særeie alltid, felleseie alltid, eller særeie ved skilsmisse men felleseie ved død.

 

Hypotetisk sett kan dette gjøres ved at man inngår ektepakt hvor du overdrar boligen til henne som eneeier og i særeie, men at du kompenseres ved et ektefellebidrag av passende størrelse ved eventuell skilsmisse. En annen måte å gjøre det på er å gjøre opp alt med en gang.

 

Skilsmisse- og arvespørsmål kan raskt bli kompliserte. Det du kan få her er veldig generelle råd. Skal du ha en skreddersydd løsning for dine behov bør du oppsøke advokat.

[Snylter]

Her kan det vel også være verdt å se på ulike former for gjeldsforsikring og livsforsikring?