Gå til innhold

Skyter over 80 norske millioner inn i selskapet bak verdens største bølgekraftpark


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"- Vi har jobbet i lengre tid for å se om det gikk an å etablere et større nordisk konsern innen fornybar havenergi. Det har vi klart nå."

 

Ganske fantastisk av Seabased AS å klare å lure 80 mil. fra norske investorer.

Investeringsselskapet til Hydro gikk på limpinnen i 2005 og investerte i Pelamis.

I dag er Pelamis konkurs og om noen år er nok denne teknologiene også historie.

I 2008 ble denne teknologien testet utenfor Runde og etter 2 mnd. drev den 1. bøyen i land.

Wiren slites etter relativt kort tid, noe investorene burde vite ut fra testene ved Runde.

Skal vi lykkes i konkurransen om de nye arbeidsplassene på havet er ideen om et "Toppidrettssenter" innen forskning god.

Penger er viktig, men skal vi unngå feilinvesteringer er den teknisk kompetanse vel så viktig.

Jeg har jobbet med bølgeenergi siden 1978 og det har forundret meg at det er de dårlige tekniske løsningene som har lettest tilgang på penger.

Da det finne over 200 bølgekraftverk å velge mellom, laget jeg i 2012 en tabell med 20 kriterier og vekting av disse for å skille de gode fra de dårlige.

Jeg valgte de 52 beste(etter min mening), og la de inn i tabellen.

40 har høyere poengsum enn Seabased, og da er det lite trolig at dette er en vinnerteknologi.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hva slags bølgekraftverk er de beste etter din mening?

 

På nettsiden http://www.owwe.net finner du de 2 beste, men problemet er at skal denne type "Multi-use" plattformer bygges er det snakk om 500+ mil. og da er det bare de store, som Statoil, Statkraft, Kværner eller Aker som har nok kapital.

Et annet problem i Norge er konkurransedyktige støtteordninger av typen Feed-in eller El-sertifikater, så pr. dato er det England som satser hardest for å få disse arbeidsplassene.

Myndighetene må innse at det er umulig å konkurrere med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte, så her er et politisk problem i Norge.

Så lenge ikke de store selskapene interesserer seg for bølgeenergi, blir det heller ikke bygget noe som er konkurransedyktig med vindkraft på land.

Har planer om å legge ut en vektet tabell med de 52 bølgekraftteknologiene etter hvert, men det får vente litt til, men selve sammenligningstabellen ligger der til fri bruk.

Alle de 200 bølgekraftforslagene finner du på http://emec.uk

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

 

Hva slags bølgekraftverk er de beste etter din mening?

På nettsiden http://www.owwe.net finner du de 2 beste, men problemet er at skal denne type "Multi-use" plattformer bygges er det snakk om 500+ mil. og da er det bare de store, som Statoil, Statkraft, Kværner eller Aker som har nok kapital.

Et annet problem i Norge er konkurransedyktige støtteordninger av typen Feed-in eller El-sertifikater, så pr. dato er det England som satser hardest for å få disse arbeidsplassene.

Myndighetene må innse at det er umulig å konkurrere med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte, så her er et politisk problem i Norge.

Så lenge ikke de store selskapene interesserer seg for bølgeenergi, blir det heller ikke bygget noe som er konkurransedyktig med vindkraft på land.

Har planer om å legge ut en vektet tabell med de 52 bølgekraftteknologiene etter hvert, men det får vente litt til, men selve sammenligningstabellen ligger der til fri bruk.

Alle de 200 bølgekraftforslagene finner du på http://emec.uk

 

Takk for svar. Virker på meg som at bølgekraft kan levere kraft som er konkurransedyktig med alternativene i en del nisjer, for eksempel i øysamfunn med plassbegrensinger, der det vel konkurrerer med offshore, bunnfast vindkraft og dieselgeneratorer (for lite plass til vindkraft på land og sol). I Norge er vi enige om at det nok ikke først og fremst er evt bidrag til kraftproduksjon som er interessant, men snarere utvikling av eksportrettet industri.

Lenke til kommentar

 

 

Hva slags bølgekraftverk er de beste etter din mening?

På nettsiden http://www.owwe.net finner du de 2 beste, men problemet er at skal denne type "Multi-use" plattformer bygges er det snakk om 500+ mil. og da er det bare de store, som Statoil, Statkraft, Kværner eller Aker som har nok kapital.

Et annet problem i Norge er konkurransedyktige støtteordninger av typen Feed-in eller El-sertifikater, så pr. dato er det England som satser hardest for å få disse arbeidsplassene.

Myndighetene må innse at det er umulig å konkurrere med nedbetalt vannkraft uten en eller annen form for støtte, så her er et politisk problem i Norge.

Så lenge ikke de store selskapene interesserer seg for bølgeenergi, blir det heller ikke bygget noe som er konkurransedyktig med vindkraft på land.

Har planer om å legge ut en vektet tabell med de 52 bølgekraftteknologiene etter hvert, men det får vente litt til, men selve sammenligningstabellen ligger der til fri bruk.

Alle de 200 bølgekraftforslagene finner du på http://emec.uk

 

Takk for svar. Virker på meg som at bølgekraft kan levere kraft som er konkurransedyktig med alternativene i en del nisjer, for eksempel i øysamfunn med plassbegrensinger, der det vel konkurrerer med offshore, bunnfast vindkraft og dieselgeneratorer (for lite plass til vindkraft på land og sol). I Norge er vi enige om at det nok ikke først og fremst er evt bidrag til kraftproduksjon som er interessant, men snarere utvikling av eksportrettet industri.

 

 "I Norge er vi enige om at det nok ikke først og fremst er evt bidrag til kraftproduksjon som er interessant, men snarere utvikling av eksportrettet industri."

Ja, det er nye arbeidsplasser som er desidert viktigst for Norge.

Velferden vår er avhengig av at flest mulig er i arbeid, noe som kommer klart frem ved å bruke regneark. Økningen i arbeidsledighet fra 90 000 til 130 0000 fører til et tap rundt 20 mrd. for statsfinansene.

Skal vi få arbeidsplasser i en industri på havet må også Norge tenke som Tyskland, Danmark og England, da disse landene forstår at det blir ikke nye arbeidsplasser uten en form for støtte(subsidier).

I Norge er vi heldige som har den nedbetalte vannkraften, og det er nok å ta 10 øre/kWh fra energiverkene for å gi støtte på 50 øre/kWh til den som bygger ut "Multi-use" plattformer på havet.

Det er med andre ord ikke nødvendig å gå så drastisk til verks som i Tyskland, der forbruker må betale 50 øre inn i en ordning som støtter solenergi med kr 3,-/kWh. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...