AnonymDiskusjon Skrevet 30. mars 2016 Del Skrevet 30. mars 2016 Jeg skal til legen på Fredag. Jeg har prøvd å prate om hva jeg skal til legen om, til flere. Kjæreste, venner, foreldre osv. Men jeg får det ikke til. Jeg føler meg ganske ødelagt.I morrest tenkte jeg på hvordan jeg skulle ta en kniv å stikke den langt inn i magen, derretter hvordan jeg skulle ligge på kjøkken gulvet å bare vente på noen til å finne meg. Jeg får disse ganske realistiske bildene i hode mitt, om hva klokka er, hva jeg har på meg, hva jeg har gjort den siste timen, hva jeg tenker å lage til middag. Alt virker som en vanlig dag. Bortsett fra det med kniven.Jeg har hatt veldig mange slike tanker i det siste, jeg vet ikke hvorfor jeg har de, eller hvorfor de kommer. Jeg føler meg veldig apatisk over det hele. Noe jeg syns er ganske rart. Men fortsatt jeg skjønner ikke hva jeg skal si til legen når jeg skal til han på fredag. Er det her nok? Burde jeg si noe mer? Jeg føler meg veldig sliten, jeg er veldig utmattet, jeg føler at jeg har jobbet veldig hardt de siste 2 årene. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder, samtidig som jeg har noen å både kjempe for og ta vare på. Jeg liker å lære og jeg har en god del fremtidsplaner, mål og drømmer. Jeg vet ikke...Jeg er sliten. Anonymous poster hash: 1b043...5be Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 30. mars 2016 Del Skrevet 30. mars 2016 Det holder å starte med å si det du skriver her. Hvis legen din er alminnelig dyktig, så får du de oppfølgingsspørsmålene du trenger. Du virker deprimert og det virker som du har vært det en god stund. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 30. mars 2016 Forfatter Del Skrevet 30. mars 2016 Det holder å starte med å si det du skriver her. Hvis legen din er alminnelig dyktig, så får du de oppfølgingsspørsmålene du trenger. Du virker deprimert og det virker som du har vært det en god stund. Du har nok rett, men jeg vet ikke om jeg bare har vært deprimert de siste månedene, eller om jeg har vært deprimert de siste 6-7 årene. Jeg smiler og er glad, men av og til, føler jeg bare at det at jeg smiler og er glad er bare fordi jeg må bare gjøre det for å slippe at andre skal begynne å prate om mine problemer osv. Bare late som om alt er ok. Det er mye lettere enn noe annet. Anonymous poster hash: 1b043...5be Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 30. mars 2016 Del Skrevet 30. mars 2016 Ganske typisk det du beskriver der. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå