Lei av et kjedelig liv. Trenger hjelp til å komme meg videre

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Er en mann på 28 år som føler jeg står og stanger i veggen og ikke kommer noen vei. Er ufattelig lei av livet mitt.

 

For å begynne et sted og gjøre en lang historie kort, er jeg bosatt i Stavanger. Bor i en kjellerleilighet for meg selv og studerer for tiden til ingeniør innenfor yrkesbakgrunnen min, noe jeg finner ekstremt kjedelig og lite spennende. Jeg tok denne videreutdanningen da jeg var lei av jobben jeg hadde før. Selv om jeg var dyktig i den, ga den meg ingen mestringsfølelse, og alt jeg følte var at jeg stagnerte og fikk for få utfordringer.

 

Har forsøkt å snu den negative spiralen ved å hoppe av dette faget flere ganger og søkt meg inn på en utdanning jeg har interesse for. Dessverre har skader satt en stopper for dette. De samme skadene har også ført til at jeg har måttet gi opp å spille håndball, og kan kun drive begrenset med fysisk aktivitet.

 

Årene har flydd og jeg er nå snart 30. Selv om jeg misliker yrket mitt, er jeg likevel flink, får gode karakterer og tjener gode penger osv. Føler det er for sent å begynne på noe nytt. Da har isåfall alle disse årene vært bortkastet. Familien og vennene mine tror alt er i skjønneste orden og at jeg er lykkelig. Det er ikke tilfelle.

 

På det personlige plan er det like dårlig. Jeg har sånn passelig med venner, men nesten samtlige er opptatt og har ikke tid til meg. Flere begynner også å bli etablerte. Noe jeg har forståelse for. Jeg har et lite kontaktnettverk og sitter stort sett hjemme alene hver helg og kikker i veggen. Derfor hater jeg helgene. Får en vond klump i halsen når jeg tenker på helgen. Har vel så og si ingen hobbyer. Klarer ikke engasjere meg for noe som helst.

 

Jenter har jeg gitt opp. Kort og godt. Jeg er vel såpass oppegående og realistisk at jeg har innsett at jeg må få orden på mitt eget liv før jeg begynner å tenke på å involvere meg med jenter. Vil absolutt ikke innlede en eventuell relasjon fra det ståsted jeg er på i dag.

 

Oppsummert: Jeg vet ikke hvem jeg er, og hva jeg vil

 

Skriver her i håp om at noen som har vært i noenlunde samme situasjon, forhåpentligvis kunne kommet med noen gode råd eller oppmuntrende ord. Jeg har innsett nå at jeg virkelig sliter. Før klarte jeg flire litt av hele greia, men ikke nå lenger. Vet ikke hvor lenge jeg orker dette :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[Greddi]

Du trenger en du kan snakke med/til, og sortere dine tanker ut. Om det er en venn eller proff er opp til deg.

 

Det er mange som får tredve års krisen, når de har rundt seg venner som etterhvert har etablert seg. Men tenk deg: 30 årene er bare så vidt begynnelsen av livet ditt. Og jeg kjenner mange tredve og førtiåringer som er studenter. Vi skal jo tross alt leve et halvt århundre minst, hvor 25 av disse er yrkesaktive.

 

 

Sorter dine tanker først. Finn ditt mål. Lag et plan for å nå målet.

[IceImp]

Hei, trist å høre at du ikke har det så bra. Det trenger ikke å være slik. Jeg tror det kan være vanskelig å få en løsning på en livssituasjon i form av et forum, da ingen av oss kjenner deg, men jeg har et par forslag til ting som kan ha en positiv effekt på livet ditt og være et steg i en annen retning.

 

1. Du nevne at helsen din ikke er på topp, og hindrer deg i å drive med veldig fysisk aktivitet. Har du vært hos legen og sjekket at alt annet er på stell? (du trenger ikke å svare på dette) Jeg ville forklart at du ikke har energi til å engasjere deg i noe lenger. En blodprøve kan være en pekepinn på om alt er i orden med vitaminer, jern, og liknende. Har eksempelvis lest at vi får 90 % av D-vitaminene fra solen. Hvis du sitter mye inne i helgene, og ellers mens du studerer, samtidig som det har vært lite sol å oppdrive her i landet, kan det rett og slett være at du har mangel på disse vitaminene. Da arbeider du for halv maskin. Det er jo ikke greit. Og hvis du får vite at alt er i orden, så vet du at alt er i orden.

 

2. Nå vil jeg anbefale en bok som kan virke som en selvhjelpsbok, men jeg synes at det begrepet har en negativ klang, så jeg vil rett og slett bare kalle det for en bok. Eventuelt den ene selvhjelpsboken alle burde lese, om du insisterer. "The Charisma Myth: Master the Art of Personal Magnetism". Den tar for seg hvordan hjernen fungerer i samhandling med andre mennesker. Les brukeranmeldelsene på Amazon. Svært anvendelig. Du kan bruke den som forberedelse til jobbintervju, hverdagen, dating (når du er klar for det) og alle sosiale situasjoner som setter press på deg. Mange teknikker som er så logiske at du egentlig allerede er klar over dem, bare ikke i en så konkret form. Den har også teknikker som helt konkret omhandler eget selvbilde, som kan ha enorm effekt i situasjonen du beskriver. Best av alt: den krever ikke at du forandrer deg som person. Prøv den.

 

Ellers må jeg bare si at jeg håper at du finner ut av det!

[AnonymDiskusjon]

Jeg sitter med mange av de samme følelsene som deg, TS. Jeg er en mann på snart 34, gift, har en trygg jobb som jeg mestrer godt og som jeg tjener gode penger på.

 

Men alt er flatt og grått, jeg finner ingen glede i noen ting, en fridag representerer for meg en utfordring på hvordan jeg skal få tiden til å gå og alt jeg helst vil er å sove fordi da går tiden mye fortere - selvsagt uten at noenting blir bedre når jeg våkner igjen.

 

Har dessverre ikke mange oppmuntrende ord, men felles skjebne, felles trøst kanskje?

Anonymous poster hash: 75511...ec4

[g@bb@]

Det er aldri lett med slike tanker i det hele tatt og ting føles veldig svart når det er slik.

 

Ingen interresser du har ? Sport eller annet ? Fisking ? Biler ?

 

Jeg bodde i Stavanger selv før og er jevnlig på besøk der - så om du vil send meg en PM en dag så kan vi finne på noe eller bare prate enten face2face eller på PM når jeg er i siddis-byen =)

[ozone]

Begynn med friluftsliv! Jakt, fiske, paragliding, ski, toppturer på ski på vinteren og til fots på sommeren, ta bilder, overnatt i telt, osv.

slike ting gir meg mye glede, og jeg har altfor lite tid til slikt føler jeg. I mine øyne er jobben noe man gjør 20 prosent av tiden for å få mulighet til å gjøre det man egentlig liker! Jobben min er variert og interessant nok den, men ikke noe som gir meg mestringsfølelse i nærheten av det mine fritidsinteresser gjør!

I slike miljø er det mange likesinnede, og venner får man lett.

 

Ikke legg så mye vekt på jobben din og utdannelse! Kom deg ut av spiralen, ut i naturen, gjør gøye ting, og treff folk med samme interesser av begge kjønn!

 

Før du vet ordet av det er du på klubbmøter, fester, middager, og dater! 

[aklla]

må si jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, jeg tror mye av løsningen er å finne en hobby som interesserer deg og som du kan bruke tid på. Problemet er gjerne å finne denne hobbyen, spesiellt om ingenting engasjerer deg...

[AnonymDiskusjon]

Du trenger en du kan snakke med/til, og sortere dine tanker ut. Om det er en venn eller proff er opp til deg.

 

Det er mange som får tredve års krisen, når de har rundt seg venner som etterhvert har etablert seg. Men tenk deg: 30 årene er bare så vidt begynnelsen av livet ditt. Og jeg kjenner mange tredve og førtiåringer som er studenter. Vi skal jo tross alt leve et halvt århundre minst, hvor 25 av disse er yrkesaktive.

 

 

Sorter dine tanker først. Finn ditt mål. Lag et plan for å nå målet.

Trådstarter her.

 

Takk for innspill.Det er muligens en god ide å få pratet med noen. Samtidig ønsker jeg ikke å være til bry. Når du sier proff; tenker du da på en psykolog eller livstilscoach? Kjenner terskelen er ganske høy for å ta kontakt med noe slikt. Hvordan oppretter man isåfall denne kontakten?

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[Nexx]

 

Du trenger en du kan snakke med/til, og sortere dine tanker ut. Om det er en venn eller proff er opp til deg.

 

Det er mange som får tredve års krisen, når de har rundt seg venner som etterhvert har etablert seg. Men tenk deg: 30 årene er bare så vidt begynnelsen av livet ditt. Og jeg kjenner mange tredve og førtiåringer som er studenter. Vi skal jo tross alt leve et halvt århundre minst, hvor 25 av disse er yrkesaktive.

 

 

Sorter dine tanker først. Finn ditt mål. Lag et plan for å nå målet.

Trådstarter her.

 

Takk for innspill.Det er muligens en god ide å få pratet med noen. Samtidig ønsker jeg ikke å være til bry. Når du sier proff; tenker du da på en psykolog eller livstilscoach? Kjenner terskelen er ganske høy for å ta kontakt med noe slikt. Hvordan oppretter man isåfall denne kontakten?

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

 

 

Stort sett via lege. Lang ventetid de aller fleste steder da. Vet ikke hvordan dette er med private aktører.

[AnonymDiskusjon]

Hei, trist å høre at du ikke har det så bra. Det trenger ikke å være slik. Jeg tror det kan være vanskelig å få en løsning på en livssituasjon i form av et forum, da ingen av oss kjenner deg, men jeg har et par forslag til ting som kan ha en positiv effekt på livet ditt og være et steg i en annen retning.

 

1. Du nevne at helsen din ikke er på topp, og hindrer deg i å drive med veldig fysisk aktivitet. Har du vært hos legen og sjekket at alt annet er på stell? (du trenger ikke å svare på dette) Jeg ville forklart at du ikke har energi til å engasjere deg i noe lenger. En blodprøve kan være en pekepinn på om alt er i orden med vitaminer, jern, og liknende. Har eksempelvis lest at vi får 90 % av D-vitaminene fra solen. Hvis du sitter mye inne i helgene, og ellers mens du studerer, samtidig som det har vært lite sol å oppdrive her i landet, kan det rett og slett være at du har mangel på disse vitaminene. Da arbeider du for halv maskin. Det er jo ikke greit. Og hvis du får vite at alt er i orden, så vet du at alt er i orden.

 

2. Nå vil jeg anbefale en bok som kan virke som en selvhjelpsbok, men jeg synes at det begrepet har en negativ klang, så jeg vil rett og slett bare kalle det for en bok. Eventuelt den ene selvhjelpsboken alle burde lese, om du insisterer. "The Charisma Myth: Master the Art of Personal Magnetism". Den tar for seg hvordan hjernen fungerer i samhandling med andre mennesker. Les brukeranmeldelsene på Amazon. Svært anvendelig. Du kan bruke den som forberedelse til jobbintervju, hverdagen, dating (når du er klar for det) og alle sosiale situasjoner som setter press på deg. Mange teknikker som er så logiske at du egentlig allerede er klar over dem, bare ikke i en så konkret form. Den har også teknikker som helt konkret omhandler eget selvbilde, som kan ha enorm effekt i situasjonen du beskriver. Best av alt: den krever ikke at du forandrer deg som person. Prøv den.

 

Ellers må jeg bare si at jeg håper at du finner ut av det!

Hei og takk for innspill

 

Nå er det kun konkrete fysiske ting jeg sliter med når det gjelder helsen min. Dvs. ryggproblemer, nakkeproblemer, sener osv. Er under kontinuerlig utredning for dette, noe som har har vært en lang prosess og involvert flere sykehusbesøk. I forhold til vitaminmangel og lignende, har jeg ikke testet meg for akkurat det. Kan hende det er smart, men føler jeg spiser sunt og har et variert kosthold. Mye fisk.

 

Når det gjelder selvhjelpsbøker, må jeg være litt negativ og si at jeg er skeptisk. Har forsøkt å lese flere av disse uten å få noen åpenbaring. Den siste jeg leste var "The magic og thinking big". Bra bok for all del, men litt for pompøst og overfladisk.

 

Har også forsøkt å lese en del sjekkebøker. Jeg anser meg selv som helt ok med det motsatte kjønn om jeg bare gidder, og klarer å "lure" en jente hjem om jeg legger litt energi i det. Har imidlertid innsett at dette ikke har noe for seg så lenge dette kun blir et "spill" ved at jeg lyver og later som jeg er en annen. Når jentene blir kjent med meg, forsvinner interessen fort. Dette forstår jeg veldig godt fordi jeg vet at jeg er en kjedelig person uten personlighet.

 

Om den boken du sikter til faktisk skiller seg ut fra øvrige og har en reell sjanse til å hjelpe meg ut av denne negative spiralen, skal jeg selvfølgelig vurdere å lese den.

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg sitter med mange av de samme følelsene som deg, TS. Jeg er en mann på snart 34, gift, har en trygg jobb som jeg mestrer godt og som jeg tjener gode penger på.

 

Men alt er flatt og grått, jeg finner ingen glede i noen ting, en fridag representerer for meg en utfordring på hvordan jeg skal få tiden til å gå og alt jeg helst vil er å sove fordi da går tiden mye fortere - selvsagt uten at noenting blir bedre når jeg våkner igjen.

 

Har dessverre ikke mange oppmuntrende ord, men felles skjebne, felles trøst kanskje?

 

Anonymous poster hash: 75511...ec4

 

Trist å høre kompis :/ Unner ingen å føle på den samme tomheten. Kjenner meg igjen i det du skriver om fridagene. Sitter allerede nå og gruer meg til i morgen. Da blir det å sitte hjemme i sofaen til kl 8 Mandag morgen.

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[AnonymDiskusjon]

Det er aldri lett med slike tanker i det hele tatt og ting føles veldig svart når det er slik.

 

Ingen interresser du har ? Sport eller annet ? Fisking ? Biler ?

 

Jeg bodde i Stavanger selv før og er jevnlig på besøk der - så om du vil send meg en PM en dag så kan vi finne på noe eller bare prate enten face2face eller på PM når jeg er i siddis-byen =)

Det er ikke det at jeg er TOTALT uinteressert, men heller det at jeg kun er bittelitt interessert i "alt". Klarer ikke engasjere meg skikkelig, eller brenne for noe. Noen blir glade av at favorittlaget sitt vinner, (spesielt når venner spiller på dette laget). Andre, som meg, later som jeg blir glad, men bryr meg ikke stort. Tror ikke hjertet mitt hadde banket fortere om jeg hadde vunnet i lotto engang

 

Følte mye mer på dette såkalte følelse-spekteret før. Nå er grafen flat hele veien

 

Takk for tilbudet om møte! Skal vurderes

 

 

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[AnonymDiskusjon]

Begynn med friluftsliv! Jakt, fiske, paragliding, ski, toppturer på ski på vinteren og til fots på sommeren, ta bilder, overnatt i telt, osv.

slike ting gir meg mye glede, og jeg har altfor lite tid til slikt føler jeg. I mine øyne er jobben noe man gjør 20 prosent av tiden for å få mulighet til å gjøre det man egentlig liker! Jobben min er variert og interessant nok den, men ikke noe som gir meg mestringsfølelse i nærheten av det mine fritidsinteresser gjør!

I slike miljø er det mange likesinnede, og venner får man lett.

 

Ikke legg så mye vekt på jobben din og utdannelse! Kom deg ut av spiralen, ut i naturen, gjør gøye ting, og treff folk med samme interesser av begge kjønn!

 

Før du vet ordet av det er du på klubbmøter, fester, middager, og dater! 

Føler dette er litt vanskelig når jeg ikke har noen å dele denne interessen med. Er jo ganske ensom da de fleste av vennene mine er opptatte og etablerte.

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[Clarus]

Hoppa på et fly til Tenerife for 1500 spenn med hotell. Det er i hvert fall miljøforandring og klima som gir litt energi selv om det løser lite over tid. Jeg er gift og er så heldig at jeg liker kona mi i passe doser men uten det trur jeg at jeg ville vært ganske ensom... 31 nå selv. Faen som tiden flyr....

 

Nå har jeg lett for å ta kontakt med folk selv om jeg ikke kjenner de men alkohol gjør vel alle sånn

 

Liker å flykte litt fra hverdagen. Om det er online gaming (som vel er noe mer sosialt en å se på tv i hvert fall) eller party er vel ikke det viktigste men å ha noe å gjøre som du opplever som meningsfullt der og da.

Endret 31. mars 2016 av Clarus

[g@bb@]

 

Det er aldri lett med slike tanker i det hele tatt og ting føles veldig svart når det er slik.

 

Ingen interresser du har ? Sport eller annet ? Fisking ? Biler ?

 

Jeg bodde i Stavanger selv før og er jevnlig på besøk der - så om du vil send meg en PM en dag så kan vi finne på noe eller bare prate enten face2face eller på PM når jeg er i siddis-byen =)

Det er ikke det at jeg er TOTALT uinteressert, men heller det at jeg kun er bittelitt interessert i "alt". Klarer ikke engasjere meg skikkelig, eller brenne for noe. Noen blir glade av at favorittlaget sitt vinner, (spesielt når venner spiller på dette laget). Andre, som meg, later som jeg blir glad, men bryr meg ikke stort. Tror ikke hjertet mitt hadde banket fortere om jeg hadde vunnet i lotto engang

 

Følte mye mer på dette såkalte følelse-spekteret før. Nå er grafen flat hele veien

 

Takk for tilbudet om møte! Skal vurderes

 

 

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

 

Deprimert høres det ut som. Ikke at jeg har noen form for bakgrunn eller medisink ekspertise til å mene det - men det er det første som slår meg.

 

Høres bra ut !

[AnonymDiskusjon]

Hoppa på et fly til Tenerife for 1500 spenn med hotell. Det er i hvert fall miljøforandring og klima som gir litt energi selv om det løser lite over tid. Jeg er gift og er så heldig at jeg liker kona mi i passe doser men uten det trur jeg at jeg ville vært ganske ensom... 31 nå selv. Faen som tiden flyr....

 

Nå har jeg lett for å ta kontakt med folk selv om jeg ikke kjenner de men alkohol gjør vel alle sånn

 

Liker å flykte litt fra hverdagen. Om det er online gaming (som vel er noe mer sosialt en å se på tv i hvert fall) eller party er vel ikke det viktigste men å ha noe å gjøre som du opplever som meningsfullt der og da.

 

Jeg har gjort noe liknende før uten at det var til spesiell hjelp. Som du sier, så løser det lite over tid.

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

[MarkusHoAr]

Prøv å gjør ting du aldri har gjort før, finn ut hva du liker/ikke liker. Finn ut litt mer om deg selv, eksprimenter osv. 

 

Det verste du kan gjøre er å bare sitte hjemme og gruble. Gå ut og gjør noe konstruktivt, med konstruktivt mener jeg gjør aktiviteter du aldri har gjort før, gå turer i skogen, bli kjent med nye folk, hjelp andre. Nesten hva som helst bortsett fra å sitte hjemme og gruble.

 

Gi livet mening, finn ut hva du har lyst til å oppnå, sett deg mål og jobb mot det. 

 

Håper det hjelper, og lykke til!

[Greddi]

 

Du trenger en du kan snakke med/til, og sortere dine tanker ut. Om det er en venn eller proff er opp til deg.

 

Det er mange som får tredve års krisen, når de har rundt seg venner som etterhvert har etablert seg. Men tenk deg: 30 årene er bare så vidt begynnelsen av livet ditt. Og jeg kjenner mange tredve og førtiåringer som er studenter. Vi skal jo tross alt leve et halvt århundre minst, hvor 25 av disse er yrkesaktive.

 

 

Sorter dine tanker først. Finn ditt mål. Lag et plan for å nå målet.

Trådstarter her.

 

Takk for innspill.Det er muligens en god ide å få pratet med noen. Samtidig ønsker jeg ikke å være til bry. Når du sier proff; tenker du da på en psykolog eller livstilscoach? Kjenner terskelen er ganske høy for å ta kontakt med noe slikt. Hvordan oppretter man isåfall denne kontakten?

 

Anonymous poster hash: 04672...2fb

 

Du må egentlig ikke tenke å være til bry for de nærmeste venner. Det handler om å gi og ta, noen ganger er vi nede og trenger en hjelpende hånd. Andre ganger er det vi som hjelper, hadde du hatt noe imot om bestevennen din sliter, og du kunne brukt litt tid på vedkommende?

 

Yes, psykolog eller coach. Jeg hadde selv gått for psykolog (offentlig) via fastlegen pga det er gratis, og det er ikke lange køer slik mange vil fremstille det til. Men ja, du må nok jobbe litt med selvtilliten din før du går til legen, som du sier så er terskelen høy. Og det har du all god grunn til. Å gå å søke proffosjonel hjelp er tabu. Og viser en nederlag for de rundt deg.

 

Jeg selv måtte jobbe inne i meg til å innse at styrke er å ikke sette våre sterke sider på utstilling, men heller å tørre eksponere våre svakheter. Å kunne innrømme nederlag er første steg for forbedring.

[zeebra]

OP. Du høres ut som en gjennomsnittlig nordmann.

[Skurupu]

Det er ikke livet ditt som er kjedelig, det er norge! Det er jo ingenting gøy som skjer der! Det er kanskje verdens beste land å bo i med tanke på økonomisk og sosial trygghet, men fy faen så kjedelig hverdagen i norge kan være.

 

Jeg slet med det samme som deg, og i en alder av 28 valgte jeg å søke på en jobb på andre siden av verden. Jeg fikk den jobben, og har nå bodd her i snart 2 år. Beste avgjørelsen jeg har gjort i hele mitt liv. Nå bor jeg i en døgnåpen verdensmetropol, og her er det aldri kjedelig!