Hjelp jeg er gravid!

[anonym1286]

Jeg og kjæresten min er da 19 og 20 år gamle og venter et barn. Dette var ikke planlagt, men vi er bestemt på å beholde barnet, og gjøre vårt beste for å bli gode foreldre. 

 

Jeg gleder meg allerede og mine foreldre er veldig støttende. Problemet er at jeg ikke tørr å fortellet det til svigers. Samboeren min tror de kommer til å bli litt skuffet. De er veldig kristne og skulle nok ønske at vi ventet til vi er gift. Vi har kun vært sammen 2 mnd, og ja dette var tidlig, men vi skal gjøre vårt beste. 

Har dere opplevd noe lignende før? Hvordan fortelle om uplanlagt graviditet til noen som blir skuffet?

 

[OPL]

Det er vel ikke din oppgave å fortelle det til hans foreldre

[anonym1286]

Vi tenker å fortelle det sammen, men jeg stresser veldig med det, da jeg har et godt forhold til dem fra før. Men har hørt at de kan bli skuffet av dette

[sungun]

Hvis de blir skuffet over å få et barnebarn, er de ikke verd å bry seg om.

[Kikert]

En ting som er helt sikkert er at det ikke hjelper å vente med å fortelle det. Jeg ville heller fått vite det tidlig enn å muligens vri hodet mitt i den retningen at det var et problem med tillitt som gjorde at jeg ikke ble fortalt det med en gang.

[anonym1286]

Ja, vi tenker å fortelle det når han er hjemme fra påskeferie. Bare kjenner jeg kommer til å bli veldig lei meg over at de skal bli skuffet istedet for glade. 

[Malvado]

Hvorfor skal de bli skuffet? Fordi dere valgte å få barn før dere giftet dere?

Kan de selv med hånda på hjertet si at alle kristne familier ble gift før de fikk barn?

 

Det aller viktigste er at man er glade i hverandre og er klare for å ta godt vare på barna...

[BustaEm]

Tenker at det eneste riktige å gjøre her, er å si det til dem på en ordentlig måte. hvis de da skulle bryte kontakten eller noe i den duren, så får vel det være det samme? det er deres liv det er snakk om, så det er ikke noe å stresse med hva andre tenker om en (tror ikke de likte at dere var samboere i utgangspunktet) 

[oscrue10]

Hvis de blir skuffet over å få et barnebarn, er de ikke verd å bry seg om.

 

Ikke så rart om de synes dette er ille, men det som er vesentlig er hvordan de reagerer overfor TS og kjæresten hennes når de forteller dette.

[Corp Por]

19 når og gravid etter 2 mnd.

De fleste foreldre Hadde nok fått bakoversveis av denne. Uansett livssyn.

 

Men det er deres valg og om de skulle klage pga religiøse overbevisninger Så kan dere iallefall stolt si at dere var kristne nok til å ikke bruke prevensjon (antageligvis)

 

Two wrongs make a right, på et vis

 

Tenk uansett godt over deg selv og partner. Dette er et kjempeviktig valg.

Har barnet stor sjangs for å få Ha mamma og pappa under samme tak om 10 år?

Isåfall gratulerer! Alle vil nok få det kjempefint isammen og alle vil uansett bli kjempeglade i babyen!

 

Vårt svangerskap var planlagt og etter lengre samboerskap Så har "desverre" ikke tilsvarende erfaring å komme med men en ting når dere huske på:

Å være gift eller ikke betyr ikke en eneste dritt idag. Det eneste som betyr noe er ansvaret dere velger å dele nå - altså å få barn sammen.

[Leo_]

Av egen nysgjerrighet... Har dere utdannelse? Inntekter? Fast eiendom? En framtid for barnet, annet enn to foreldre som er avhengige av sine foreldre igjen for å skape et liv for barnet?

[anonym1286]

han jobber fast og har utdannelse. Jeg jobber 50% men skal begynne i 100% jobb og studere når ungen vokser mer opp. 

[Kikert]

Tenker at det eneste riktige å gjøre her, er å si det til dem på en ordentlig måte. hvis de da skulle bryte kontakten eller noe i den duren, så får vel det være det samme?

 

Hvis man klarer å holde det skjult hele graviditeten og etter barnet er født for å forhindre at de bryter kontakten så er man ganske så flinke. Om kontaktbryting er et alternativ så har det ingenting å si når man forteller det. Det finnes ingen grunn i verden til å prøve å skjule en graviditet så sant man ikke lever i en kultur der man er pliktig til å drepe paret pga graviditeten.

[Sir-Allistair]

Med mindre de er ekstremister av noe slag, med i en sekt eller lignende, så kommer de til å takle det helt greit.

Ville vært mer bekymret for forholdet. Å starte et forhold med graviditet og unge er en sinnssyk påkjenning på forholdet. Er så utrolig glad jeg og dama hadde fem år sammen før ungene begynte å tyte ut.

Men uansett; tipper de blir skuffa med en gang for deretter å venne seg til tanken og begynne å glede seg til barnebarn. Lykke til!

[anonym1286]

Ja, er det jeg kjenner jeg kommer til å bli litt såret over. at de blir skuffet, når vi gleder oss. Men de vender seg nok til tanken etterhvert.

[Sir-Allistair]

Du må bare gi de sjansen til å komme over sjokket. De er voksne folk som skjønner at uforutsette ting kan skje. Tipper du/dere legger for mye i det.

[Leo_]

han jobber fast og har utdannelse. Jeg jobber 50% men skal begynne i 100% jobb og studere når ungen vokser mer opp. 

Mye kan sies om situasjonen deres, men det aller aller viktigste nå er at dere legger realistiske planer for den praktiske hverdagen. Lykke til

[Gjest Bruker-245639]

Dere aner ikke hva dere begir dere ut på, på godt og vondt

 

Det er ett å si at du ikke skal bry deg om en eventuell skuffelse fra dine svigers, så det skal jeg ikke si (direkte). Det jeg heller skal si er at det er smart å ha fokus på barnet og all den glede en opplever der mellom den jobben det er å ha barn. Mitt tips er å ta inn over seg at det å ha barn, det er en livsstil. En livsstil som handler om bleier, våkenetter, hjemme med sykt barn, henting og levering i barnehagen, sfo, lekser, fritidsaktiviteter og enda mer. Men, så lenge begge er klar over det, og aksepterer at de neste 20 årene ikke handler om en selv lenger, så går det veldig bra

[Budeia]

Selv om kristne foreldre vil prøve og oppmuntre til å være avholdende før ekteskapet, vil nok 99% ha et annerledes syn når svangerskapet er et faktum. For da er det ikke lengre noen vits i å preke om avholdenhet...

Hva om dere forlover dere før dere forteller det til dem, eller presenterer en nyhet om forlovelse og graviditet samtidig?

Det kan også tenkes at det er best for foreldrene hans å kunne få fordøye nyheten først, med bare ham tilstede.

 

Mange andre personer kan tenkes å være skeptiske til graviditet før man har skaffet seg utdannelse. Men en del kvinner som skaffer seg utdannelse og karriere, blir til slutt så gamle at de ikke lengre kan bli gravide. Årene flyr fra dem.