Umulig at jeg er far, bekreftet far, svindlet? lurt?

[krikkert]

Forutsetningen her er at mor oppdager graviditeten for sent, dvs. etter utløpet av tolvukersfristen. Det stemmer at mor selv tar beslutningen innen tolv uker - men hun gjør det ikke når det er gått tolv uker. Da gjøres det av en nemnd, og den nemnda avslår en av syv saker. Nå, kan vi slutte med irrelevante innspill fra peanøttgalleriet? Det underliggende poenget her er at disse utgiftene ikke er erstatningsrettslig vernet, og at dette er uavhengig av kjønn: en kvinne i tilsvarende situasjon ville heller ikke fått dette dekket. Syting og klaging om abort er ikke relevant for det spørsmålet, og er tøv.

[Konto brukes ikke]

Må du slutt med tøvprate ditt krikkert - Selvfølgelig er abort relevant når du snur på eksemplet. De 3 mnd ER kjempeviktig i forhold til rettighetene det er snakk om. At far ikke har noen rettigheter ved voldtekt, Mor har (i 3 mnd) - samt etter 12 uker er bare 1 av 7 saker avslått, så der lurer jeg på mange av disse er med voldtekt - det tror jeg er nær 0(null) - For det er vel få av sakene som har mer grunn til å få gjennomslag. Så disse tallene dine tviler jeg litt på, relatert til voldtekt.

Så til neste gang prøv å vite hva du snakker om hvis du skal snu på det. At du NÅ legger til at forutsetningen er at mor oppdager det for sent er OG at det gjelder etter 12 uker ... Det er info som skulle kommet fram med en gang og ikke prøv med å legge fram tall som ikke stemmer med virkeligheten iom det er etter 12 uker du snakker om - DET kom absolutt ikke fram.

Slutt å syt og klag, tygg i deg nøttene og lær deg å komme med riktig info.

[arne22]

Problemstillingen er jo faktisk litt interessant.

 

La oss si at skipsreder og milliardær xxx begynner å bli litt gammel og skrøpelig og han har ingen arvinger. Han ansetter eller leier inn frøken yyy til å stå for daglig pleie og matlaging og slike ting. Frøken yyy klarer på en eller annen måte å dope ned milliardær xxx, og på en eller annen måte så klarer hun å bli gravid med xxx som far. Når graviditeten er et faktum, så forsvinner frøken yyy for en periode. Xxx vet ikke hva som skjer.

 

Etter ca år så dukker hun opp igjen og opplyser at hun nå er mor til et barn zzz som skal arve hele det økonomiske imperiet, på flere milliarder kroner, og hun ønsker i mellomtiden et brukbart underholdsbidrag fram til barnet overtar arven som enearving.

 

Finnes det noe i lovverket rundt barnebidrag eller i arveloven som forhindrer at dette faktisk kan skje? 

Endret 5. april 2016 av arne22

[TheNarsissist]

Haha, interessant problemstilling. 

[Budeia]

"Frøken yyy klarer på en eller annen måte å dope ned milliardær xxx"

 

Hvilket dop virker slik at en mann kan avgi sine DNA-celler til en kvinne uten å huske noe av det, og uten å vite at han var neddopet i det hele tatt?

For at dette skal bli tatt inn i loven, må det nesten finnes et slikt narkotikum.

 

I eldre tid var forøvrig det motsatte ofte problemet, nemlig at husbonden voldtok tjenestejenta og hun ble gravid.

Endret 5. april 2016 av Porcius Festus

[arne22]

Hva med alkohol? 

[Christian86]

"Frøken yyy klarer på en eller annen måte å dope ned milliardær xxx"

 

Hvilket dop virker slik at en mann kan avgi sine DNA-celler til en kvinne uten å huske noe av det, og uten å vite at han var neddopet i det hele tatt?

For at dette skal bli tatt inn i loven, må det nesten finnes et slikt narkotikum.

 

I eldre tid var forøvrig det motsatte ofte problemet, nemlig at husbonden voldtok tjenestejenta og hun ble gravid.

 

Spørsmålet er problemstillingen, ikke hvorvidt man brukte narkotikum x eller y....om en bytter vekk narkotikum med pistol, kniv, trusler whatnot...må det i følge din tekst også inntas med hvilke modell av våpnet som brukes?

[krikkert]

Problemstillingen er jo faktisk litt interessant.

 

La oss si at skipsreder og milliardær xxx begynner å bli litt gammel og skrøpelig og han har ingen arvinger. Han ansetter eller leier inn frøken yyy til å stå for daglig pleie og matlaging og slike ting. Frøken yyy klarer på en eller annen måte å dope ned milliardær xxx, og på en eller annen måte så klarer hun å bli gravid med xxx som far. Når graviditeten er et faktum, så forsvinner frøken yyy for en periode. Xxx vet ikke hva som skjer.

 

Etter ca år så dukker hun opp igjen og opplyser at hun nå er mor til et barn zzz som skal arve hele det økonomiske imperiet, på flere milliarder kroner, og hun ønsker i mellomtiden et brukbart underholdsbidrag fram til barnet overtar arven som enearving.

 

Finnes det noe i lovverket rundt barnebidrag eller i arveloven som forhindrer at dette faktisk kan skje? 

 

Det finnes måter å forhindre barnebidrag og arv, men disse metodene forutsetter bruk av regelverk utenfor barne- og arvelovgivningen. Bidragslovgivningen og arvelovgivningen i seg selv har ikke regler som kan forhindre at barnet arver, uansett omstendighetene barnet ble unnfanget på.

 

Men reglene om minstearv innebærer at man kan si "Fint - jeg setter en million på sperret konto som barnets arv, og ut over det er barnet arveløst". Man kan imidlertid ikke si at den millionen også er barnebidrag, jf. arvelova § 38. Det maksimale barnebidraget vil være rundt en million i tillegg.

[arne22]

<<Det finnes måter å forhindre barnebidrag og arv, men disse metodene forutsetter bruk av regelverk utenfor barne- og arvelovgivningen.>>

 

Tja, gjør det egentlig det? Hvilke rettskilder bruker man og hvordan kan man rent praktisk argumentere, rent juridisk for "å forhindre barnebidrag og arv" ? Hvilket "regelverk utenfor barne- og arvelovgivningen" er dette?

 

Ellers et par websider rundt "arv":

https://www.domstol.no/no/Ekteskap-og-arv/Dodsfall-og-arv/Hvem-er-arvinger/

http://www.advokatenhjelperdeg.no/jus-artikler/barn-ma-ikke-arve-likt/

Endret 6. april 2016 av arne22

[krikkert]

Ja. Det gjør egentlig det. Bruk av annen jurisdiksjon (en som ikke har signert bidragskonvensjonen, for eksempel), bruk av stiftelseskonstruksjoner, og et par andre metoder, sånn off the top of my head.

[arne22]

Hvis vi nå tar utgangspunkt i at den gamle skipsreder var norsk og bosatt i Norge, og alle øvrige forhold er "som sedvanlig", da betyr dette i praksis at man ved "tyveri av arvemateriale" med loven i hånd så i neste omgang kan kreve den gamle for bidrag og dødsboet for arv.

 

Hvis man sikter mot "arv" da vil det mest nærliggende kanskje være å vente til milliardæren er død og så tilkjennegi for dødsboet at man er mor til en arving.  

[skripis]

Det vil jo da stride mot allmenn rettsoppfatning å gjøre barnet arveløst - barnet har i alle tilfeller ikke stjålet arvematerialet.

[Budeia]

Spørsmålet er problemstillingen, ikke hvorvidt man brukte narkotikum x eller y....om en bytter vekk narkotikum med pistol, kniv, trusler whatnot...må det i følge din tekst også inntas med hvilke modell av våpnet som brukes?

 

 

Graviditeten vil foreligge uansett, men hvis tjenestejenta har brukt en form for partydop i glasset til rikingen, vil hun kunne straffes for akkurat det.

Og da kan han ringe til Barnevernet og si at babyen bør adopteres bort fordi det ikke er noen ansvarlige voksne som kan ta seg av den. Så da risikerer hun å mislykkes med sitt foretagende.

[Running Fox]

 

OK, la oss konkludere med at farskapssaken er tapt - jeg vil tro det er mulig å gå til sivilt søksmål mot henne for å få tilbake det man evt betaler? Dette høres ikke ut som en dame som har tenkt å bruke alle pengene uselvisk på barnet.

 

Tvilsomt. Høyesterett anerkjente i Rt. 1999 s. 203 et prinsipp om at utgifter til oppfostring av barn ikke er erstatningsrettslig vernet. Saken gjaldt krav om erstatning for mislykket sterilisering, men uttalelsene gjelder generelt hvor et barn er født som følge av en erstatningsbetingende handling.

 

 

 

Hvis en kvinne voldtar en mann, blir gravid og beholder barnet.

Må han fremdeles betale bidrag?

Ja. Barnet er ikke skyld i voldtekt.

 

Barnet er det et lovbrudd som er årsaken til, samt en lovbryter som velger å bringe det fram.

Er det mannens skyld? - Nei, men han blir straffet for lovbruddet som han er offer for.

Sykt regelverk når man kan bli straffet for at man er ett offer. Man kan trekke paralleller med land der Norge har reagert på nettopp slik behandling av offer. 'Stein' i eget glasshus.

 

Barnets interesse i ikke å bli straffet for sin mors  handlinger er mer verneverdig enn fars interesse i ikke å måtte betale barnebidrag.

 

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

 

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

 

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

[skripis]

 

 

OK, la oss konkludere med at farskapssaken er tapt - jeg vil tro det er mulig å gå til sivilt søksmål mot henne for å få tilbake det man evt betaler? Dette høres ikke ut som en dame som har tenkt å bruke alle pengene uselvisk på barnet.

 

Tvilsomt. Høyesterett anerkjente i Rt. 1999 s. 203 et prinsipp om at utgifter til oppfostring av barn ikke er erstatningsrettslig vernet. Saken gjaldt krav om erstatning for mislykket sterilisering, men uttalelsene gjelder generelt hvor et barn er født som følge av en erstatningsbetingende handling.

 

 

 

Hvis en kvinne voldtar en mann, blir gravid og beholder barnet.

Må han fremdeles betale bidrag?

Ja. Barnet er ikke skyld i voldtekt.

 

Barnet er det et lovbrudd som er årsaken til, samt en lovbryter som velger å bringe det fram.

Er det mannens skyld? - Nei, men han blir straffet for lovbruddet som han er offer for.

Sykt regelverk når man kan bli straffet for at man er ett offer. Man kan trekke paralleller med land der Norge har reagert på nettopp slik behandling av offer. 'Stein' i eget glasshus.

 

Barnets interesse i ikke å bli straffet for sin mors  handlinger er mer verneverdig enn fars interesse i ikke å måtte betale barnebidrag.

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

 

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

 

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

 

...Godwin's law, say no more...

 

Du blander barnebidrag med barnetrygd. En ikke ubetydelig forskjell.

Kanskje på tide at denne tråden stenges?

[Aiven]

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

Kilde?

 

Kanskje på tide at denne tråden stenges?

Forsåvidt, men best å la tullingene tømme seg helt.

Endret 12. april 2016 av Aiven

[Running Fox]

 

 

 

OK, la oss konkludere med at farskapssaken er tapt - jeg vil tro det er mulig å gå til sivilt søksmål mot henne for å få tilbake det man evt betaler? Dette høres ikke ut som en dame som har tenkt å bruke alle pengene uselvisk på barnet.

 

Tvilsomt. Høyesterett anerkjente i Rt. 1999 s. 203 et prinsipp om at utgifter til oppfostring av barn ikke er erstatningsrettslig vernet. Saken gjaldt krav om erstatning for mislykket sterilisering, men uttalelsene gjelder generelt hvor et barn er født som følge av en erstatningsbetingende handling.

 

 

 

Hvis en kvinne voldtar en mann, blir gravid og beholder barnet.

Må han fremdeles betale bidrag?

Ja. Barnet er ikke skyld i voldtekt.

 

Barnet er det et lovbrudd som er årsaken til, samt en lovbryter som velger å bringe det fram.

Er det mannens skyld? - Nei, men han blir straffet for lovbruddet som han er offer for.

Sykt regelverk når man kan bli straffet for at man er ett offer. Man kan trekke paralleller med land der Norge har reagert på nettopp slik behandling av offer. 'Stein' i eget glasshus.

 

Barnets interesse i ikke å bli straffet for sin mors  handlinger er mer verneverdig enn fars interesse i ikke å måtte betale barnebidrag.

 

Kvinnen handler utifra et egosentrisk motiv når hun insiminerer seg selv med sperm uten mannens samtykke og at han forstår hva som skjer. I praksis vil kvinnen få hovedomsorgen for barnet i over 84 % av tilfellene. Konsekvensen sett fra mannens perspektiv er at staten belønner kvinnens handlinger ved å straffe han økonomisk sett ved innbetaling av barnebidraget som blir høyere jo mindre samvær han har med barnet. Objektivt sett representerer det derfor et uigjenkallelig faktum at staten har skapt et økonomisk incentiv som belønner kvinnen både ved selv-insiminasjon og ved å hindre barnet i kontakt med sin far for å få et høyere barnebidrag.

 

Etter mitt skjønn er dette urettferdig system som gir kvinner rettigheter på bekostning av menn. At barnets rett blir brukt som argument for å forsvare morens handlinger representerer resultatet av en verdipolitisk kamp hvor kvinner er blitt gitt langt større fordeler enn menn gjennom loven. Hvorfor skulle det ellers stå i likestillingslven at "denne loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling i samfunnet" ?

 

Visste du foresten at barnebidraget ble innført første gang av Vidkun Quislings krigsregjering og videreført av Gerhardsen? Vi snakker altså om politikk i tråd med ideologien til NS.

 

...Godwin's law, say no more...

 

Du blander barnebidrag med barnetrygd. En ikke ubetydelig forskjell.

Kanskje på tide at denne tråden stenges?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetrygd

 

 

Historisk sett må barnebidraget ses i sammenheng med barnetrygd.

[Herr Brun]

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetrygd

 

 

Historisk sett må barnebidraget ses i sammenheng med barnetrygd.

Morsomt hvordan man vrir og vender på kilder når man ser seg blind på eget raseri. Har du overhodet lest artikkelen du viser til? Så du bare "Quisling" og fant på resten selv?

 

En påstand om at barnebidrag er "politikk i tråd med ideologien til NS" er for det første ikke et argument overhodet (Quisling bygde veier! All veibygging er nazistisk. Hitler likte Wienerbrød, Wienerbrød er nazistiske symboler!), men vel så viktig er det fullstendig uriktig. En ting er at barnetrygd og barnebidrag slettes ikke er det samme, det er en stor forskjell på penger som øremerkes fra én person til en annen, og penger som går fra det store fellesskapet og finansieres av alminnelige skatter og avgifter. For det andre, og her er egentlig det helt sentrale poenget: Barnetrygd var da ikke NS-politikk. Det var noe Quisling dro opp av skuffen etter flere års okkupasjon, som han hentet fra en komite satt ned lenge før krigen. Det var altså videreføring av deler av den eksisterende politikken fra før krigen, og ikke "NS-politikk" på noen måte som kunne tenkes å brukes som et slags argument mot politikkens godhet.

 

Kryp tilbake under stenen du kom fra, er du snill.

[Running Fox]

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Barnetrygd

 

 

Historisk sett må barnebidraget ses i sammenheng med barnetrygd.

Morsomt hvordan man vrir og vender på kilder når man ser seg blind på eget raseri. Har du overhodet lest artikkelen du viser til? Så du bare "Quisling" og fant på resten selv?

 

En påstand om at barnebidrag er "politikk i tråd med ideologien til NS" er for det første ikke et argument overhodet (Quisling bygde veier! All veibygging er nazistisk. Hitler likte Wienerbrød, Wienerbrød er nazistiske symboler!), men vel så viktig er det fullstendig uriktig. En ting er at barnetrygd og barnebidrag slettes ikke er det samme, det er en stor forskjell på penger som øremerkes fra én person til en annen, og penger som går fra det store fellesskapet og finansieres av alminnelige skatter og avgifter. For det andre, og her er egentlig det helt sentrale poenget: Barnetrygd var da ikke NS-politikk. Det var noe Quisling dro opp av skuffen etter flere års okkupasjon, som han hentet fra en komite satt ned lenge før krigen. Det var altså videreføring av deler av den eksisterende politikken fra før krigen, og ikke "NS-politikk" på noen måte som kunne tenkes å brukes som et slags argument mot politikkens godhet.

 

Kryp tilbake under stenen du kom fra, er du snill.

 

Jeg kryper ikke under noen sten. Dog har jeg løftet på en og ut kom det mye rart. Både barnebidrag og barnetrygd hører inn unde den -Sosialpolitikken- som er blitt ført i Norge i etterkrigstiden. Det overordnede poenget med denne politikken er at staten gis anledning til å intervenere i den enkeltes liv. En slik politikk er historisk forankret i ideologien til NS og har mye av sitt utspring fra dette brune grumset. Det er ikke høyresiden i Norsk politikk som sto for innføringen av denne sosialpolitikken noe som kommer tydelig frem av ditt svar.

 

Jeg virvlet opp i det brune grumset og nå fyller det hele rommet slik at sikten blir dårlig. Da går man Ad-Hominem med full kraft. Mao. traff jeg et ømt punkt. Så er det ikke rart ditt nick-name nettopp er Herr Brun.

[Herr Brun]

Som sagt, det har ikke noen forankring i NS, nettopp fordi NS bare innførte en lov som var foreslått flere år før krigens utbrudd. Argumentet ditt gir ingen mening.