Jeg har så sjukt lyst på kjæreste

[AnonymDiskusjon]

..men jeg vet ikke hvordan.

Oppigjennom tyveårene har jeg hatt et mer eller mindre apatisk forhold til samliv og kjærlighet.

Jeg har datet og jeg har møtt folk fra nettet. Jeg endte oppopp med å bli sammen med noen av disse, men jeg har aldri vært forelsket. Trist, ikke sant?

 

Jeg misunner de som greier å forelske seg. At det plutselig bare sier "pang".

Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke funker. At jeg ikke kan forelske meg. Og så har jeg slått meg til ro med det. Forholdene mine har i mine øyne dreid seg om å ha sex med en jeg går greit sammen med og er glad i. Ingenting annet.

 

Allikevel. Nå i det siste har jeg plutselig begynt å dagdrømme om å forelske meg. Det kribler når jeg tenker på det. Og jeg har fått et lite håp om at det finnes en der ute som kan forelske seg i en håpløs sjel som meg.

 

Men hvis jeg utelukker det med nettdating, hvordan kan jeg som jente sjekke opp en fyr uten at jeg skremmer livet av folk? Jeg blir skremt selv bare ved tanken.

Men det er dét jeg tenker. At her må jeg jobbe litt selv for å få noen interessert.

 

Jeg bør begynne å smile mer. Bli flinkere med øyekontakt. Få bedre selvtillitt..

Det er så mange kjekke gutter der ute, ogog jeg ser de jo hver dag.

På jobben, på byen i helgene, på bussen.

 

De gangene jeg i edru tilstand har blitt kontaktet av gutter som viser interesse har jeg tatt avstand. For i mitt hode passer det jo aldri.

På jobb for eksempel.

Det er vanskelig å vite om en person er genuint interessert i meg eller om han bare prøver å være hyggelig kunde. Og vips før jeg vet ordet av det er han ute av døren og jeg ser han sannsynligvis aldri igjen.

 

Jah... Hva gjør jeg?:/

 

Anonymous poster hash: 11561...df6

[Budeia]

Som ansatt har du vel ikke lov til å be kunder ut på date, men du kan snakke ekstra lenge med dem du liker og håpe at noen ber deg ut på date. Det er større sjanse for det hvis du er veldig søt/pen.

 

Det er fortsatt mulig å bruke kontaktannonser i papiraviser, men det er jo også å ta en risiko akkurat som med nett-dating.

Å sjekke opp noen på byen i beruset tilstand er også å en risiko.

Det beste er nok å treffe en kjæreste gjennom en hobby man har.

Det kan være alt fra hunder, rosemaling, idrett, til fallskjermhopping. Osv.

[Imlekk]

Hør med venner om de kan sette deg opp på blinddate?

 

I verste fall så blir det en klein date.

[Sitronsaft]

Det må da være lov for jenter å gjøre det samme som gutter gjør hele tiden, be folk ut, be om nummeret, flørt med folk på byn/alle andre arenaer hvor du møter gutter. Nettdating er praktisk, men man må ikke bruke det for å finne noen. Å faktisk bli forelsket i noen er det jo ingen oppskrift for, det skjer jo om det skjer etter du har truffet den rette. Hvor gammel er du forresten? 

[Andysowhatgg]

Jeg har vært forelsket to ganger i livet mitt. løpet av disse to periodene var også perioder der jeg bare slapp meg selv løs på verden. Jeg brydde meg ikke om jeg gjorde sosiale akwarde ting osv... Jeg slapp meg løs var meg selv, og fortalte meg selv at jeg kan gjøre hva enn jeg vil her i verden.

Ellers har jeg egentlig som du sier bare vært apatisk til kjærlighets livet, og hatt en skjult frykt for at jeg skal bli såret eller at jeg ikke skal være god nok for å ha en kjæreste. Men jaja, kanskje folk er forskjellige! 

Kanskje du skal prøve å slappe av litt, ikke tenk så mye. Bare dra ut syng høyt til degselv mens du går i en by gate, og lev livet!

[Corp Por]

For min del Så Har jeg hatt lite hell med "tilfeldige" møter. Det Har vært Så å si null damer i vennegjengene og jeg er ikke typen som står å henger i ferskvaren og klår på alle damene som går forbi i håp om å få napp. ei heller synes jeg noe om å sjekke opp fulle folk på byen og uansett trekker jeg tydeligvis feil type damer som tror jeg er en beinhard alfa ape mens jeg egentlig er ganske rolig og snill.

 

Jeg Har sagt det mange ganger her inne: jeg kan ikke få skrytt nok av nettdating. Bare ikke gjør tabben med å chatte i en halv evighet og ikke få på nye dates med noen du ikke Har kjapp kjemi med.

Når du finner noen du Har kjemi med Så merker du det umiddelbart og sannsynligheten er stor for at denne andre føler akkurat det samme som deg.

Når jeg data aktivt Hadde jeg en date hver dag. Følte jeg ikke kjemien Så ble det ikke mer enn det ene møtet.

 

På denne måten møtte jeg massevis av damer på kort tid og møtte tilslutt ei jente som det sa pang med. Første date varte i flere timer lenger enn planlagt og med en gang jeg Sa "hadet" gledet jeg meg allerede til neste gang jeg fikk være med henne igjen.

 

 

Å prøve å finne noen i "real life" i samfunnet idag er håpløst føler iallefall jeg. Da ender det nok for mange med at du bare "settler" for en som er "god nok"?