Flytte hjem igjen?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg flyttet hjemmefra for 2 uker siden. Jeg jobber bare og skal sikkert studere en dag da jeg vet hva jeg faktisk vil drive med.

Greia er at jeg flyttet til byen ca 10 minutter fra mamma og pappa og jeg føler litt på ensomheten og savnet. Det er en veldig fin leilighet, men jeg er egentlig ganske "tom" og usikker på om jeg vil bo her. Det er jo bare for å bo alene, men føler at det ikke akkurat er nødvendig nå.

 

Jeg er 23, forresten.

 

Hva ville du gjort? Flyttet hjem og vært med foreldre litt til eller bodd i leiligheten bare for å bo alene? Hva tenker de som leier ut om folk som stikker etter nesten 1 måned isåfall?

 

Anonymous poster hash: e5fd0...3ce

[Schjellin]

Hva med bokollektiv?

[covah]

Det er helt normalt å føle savn etter familie når man flytter ut.

Du har også bare bodd der i 2 uker, noe som jo er ingenting.

Mitt råd er å gi det litt mere tid.  

 

Å bo hjemme som 23 åring er ikke helt sunt, du trenger å stå på egne bein for å utvikle deg som menneske.

[Sebby]

Enig med covah, er du 23 så er det på tide å bo for seg selv. Jeg er selv 26 og bodd for meg selv noen år nå, kunne aldri tenke meg å flytte 'hjem' igjen. Gi det litt mer tid, det blir bedre

[Complexity]

I en alder av 23 er det bare bra å komme seg unna foreldrene sine. Det synes kansje de også.

[Gjest Bruker-239845]

Mange jeg kjenner hadde det slik, inkludert meg selv. Er ikke rart om det blir uvant om man har bodd sammen med de omtrent daglig i 23 år, særlig om man har hatt et godt forhold til de.

 

Om det kun er ensomheten og tomheten du føler på, så hadde jeg gitt det litt mer tid. Dra heller ekstra på besøk til de i en periode og prøv å besøke venner og også få besøk. Hold deg aktiv og ikke bare sitt hjemme og glo i veggen.

 

Hilsen en som er hjemme på påskeferie og merker at han er vant til å bo for seg selv.

Endret 26. mars 2016 av Bruker-239845

[€uropa]

Utleierne tenker vel først og fremst at de skal ha leie i henhold til kontrakt. Du har vel oppsigelsestid? Det er ikke et problem å flytte hjem, men du må likevel betale leie ut oppsigelsestida, som vanligvis er 3 måneder.

 

Jeg ville gitt det mer tid. Du kan jo ikke bo hjemme og være avhengig av foreldrene dine resten av livet. Det blir vel heller ikke lettere å flytte ut når du for eksempel er 24 år, så det er nok på tide å prøve seg litt frem nå. Du kan jo dra hjem på besøk ofte i begynnelsen. Etter en tid får du nok mindre behov for det.

 

Bo i leiligheten for å bli selvstendig. Etter hvert synes du nok at det er greit å være litt alene, lage din egen mat og spise, gå ut eller få besøk når det passer deg, uten hensyn til familiemedlemmer. Det er også deilig å gjøre det du vil uten at familien din spør hvorfor eller hele tida vet hvor du er og hva du gjør.

 

Hvis du fortsatt ikke trives om 2 måneder, kan du vurdere å flytte inn i et kollektiv sammen med noen andre på din alder. Da trenger du i hvert fall ikke å være ensom.

[Dragavon]

 

Hei.

 

Jeg flyttet hjemmefra for 2 uker siden. Jeg jobber bare og skal sikkert studere en dag da jeg vet hva jeg faktisk vil drive med.

Greia er at jeg flyttet til byen ca 10 minutter fra mamma og pappa og jeg føler litt på ensomheten og savnet. Det er en veldig fin leilighet, men jeg er egentlig ganske "tom" og usikker på om jeg vil bo her. Det er jo bare for å bo alene, men føler at det ikke akkurat er nødvendig nå.

 

Jeg er 23, forresten.

 

Hva ville du gjort? Flyttet hjem og vært med foreldre litt til eller bodd i leiligheten bare for å bo alene? Hva tenker de som leier ut om folk som stikker etter nesten 1 måned isåfall?

 

 

Anonymous poster hash: e5fd0...3ce

 

 

Du gjør ditt livs tabbe om du flytter heim igjen til foreldrene dine. 23 år gammel er du voksen og må lære å stå på egne ben.

[Gjest Bruker-239845]

Kan legge til at en kamerat av meg fikk egen leilighet av foreldrene når han flyttet til Oslo, men følte seg super-ensom og flyttet derfor inn i et ganske stort kollektiv hvor han trivdes veldig bra. Så bra at noen av oss reagerte på at han fortsatt bodde der når han var godt over 30 år.

 

Så ja, kollektiv er jo en mulighet.

[Heradon]

Gjør deg selv en tjeneste, ikke flytt hjem.

Endret 26. mars 2016 av Heradon

[*F*]

Trenger vel bare tid. Er jo alltid mulig å besøke foreldrene og "henge" der på dagtid liksom

[Gjest Bruker-245639]

Du er 23, på tide å kutte båndene.

[Sitronsaft]

Jeg har bodd i utlandet, reist mye, bodd i snart 10 forskjellige kollektiv. På samme alder som deg. Ser på det å bo hjemme som døden for en ung voksen. Har nylig bodd hos mine foreldre en periode for å spare penger til reising, planene endret seg litt og har kjøpt leilighet isteden for under en måned siden. For første gang i livet bor jeg helt alene, og det er litt rart og kan noen ganger føles overveldende ensomt. Men jeg er sikker på at dette vil gå over, det er bare at som med alt annet så kreves det tilpasning. Dette er en gylden og sjelden mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og hvor du kan lære å underholde deg selv. Det er viktig å kunne trives i eget selskap, vi skal tross alt omgås oss selv resten av livet. Foreslår du gir det litt mer tid. Prøv å kjenn på hva som er flott med å bo for seg selv istedenfor hva som er flott med å bo hjemme. 

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar.

 

Jeg liker jo å bo alene, men det hadde på en måte vært en annen sak om jeg måtte det heller enn at jeg bare vil. Tenker på alle de pengene jeg kunne ha spart hvis jeg hadde dratt hjem igjen osv.

 

Jeg er enig i at jeg bør klare meg selv, og det gjør jeg, men kjedelig å være så ensom. Jeg skal gi det litt mer tid. Det er tross alt en vanesak

Anonymous poster hash: e5fd0...3ce

[G27]

Vi mennesker trenger noe å bruke tiden på. Hvis du bare sitter hjemme foran PC-skjermen, helt alene, vil du selvfølgelig kjenne på ensomheten. Få deg en hobby. Egentlig trenger man ikke være i leiligheten/boligen annet enn når man skal sove/slappe av, eller rett og slett trenger alenetid.  

[Andysowhatgg]

Jeg har flyttet hjemmene ifra for 7 årsiden jeg er også 23 år. Men det gjør ikke ting lettere, vær gang jeg flytter så føler jeg meg ensom, og ikke som hjemme. Det tar alltid et par venne besøk, og litt tid til å bo meg inn før jeg føler at ting er "hjem" og ikke så tomt. Sist jeg flyttet så tok det så lenge som 8måneder. 

Men det føles endelig som hjem. Jeg har en kjæreste som kommer også på besøk i blandt, og hun liker seg hjemme hos meg. Siden hun kan slappe av og være vekk fra alt som gjør henne sliten. Det å ha et sted som får andre til å føle seg godt, vel det gjør meg også godt. Det hjelper også når jeg har bodd såpass lenge at klærna mine ligger strødd rundt omkring... xD hahahahaha Da føles det som et ekte hjem. 

[Leo_]

Du har flytta ut, da flytter du IKKE tilbake igjen. På tide å legge pissungestadiet bak seg og stå for egne avgjørelser.

[AnonymDiskusjon]

Synes det var litt vel mye negativt rettet mot det å bo hjemme, er mange som bor hjemme i en alder av 23 år, uansett bør såklart prøve å komme deg avgårde og stå på egne ben.

 

http://www.census.gov/hhes/families/files/graphics/AD-1.pdf

 

En del av mine venner har det rimlig lett for seg, full økonomisk støtte, (fått leilighet,bmw/audi osv)

Jeg hadde selv gladelig flyttet ut vis det var slik at jeg fikk det også, men det gjør jeg ikke.

Nå er det slik at jeg gjør det meste selv, vasker, lager middag etc separat fra mine foreldre. Hender at jeg blir med på fellesmiddag da flere familiemedlemmer er til stede. 

Anonymous poster hash: dc2c7...f96

Anonymous poster hash: dc2c7...f96