41 og gravid?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har 3 barn fra før, minste er 7 år. Er nå 41 og truffet en mann (42) som ikke har barn men ønsker seg veldig et.

Vi har vært sammen i 3 mnd og ser etter hus sammen nå. Alt stemmer og vi vet at det er oss to for livet ut.

Var egentlig veldig klar på at jeg ikke skulle ha flere og at jeg var ferdig med barn men nå vet jeg ikke lenger..

Hadde det vært koselig med en liten attpåklatt?? (For mitt tilfelle da)

Han er veldig klar men maser ikke.

Kjenner jeg trenger tid til å snu tankegangen ang dette men kjenner også at jeg ikke kan bruke så lang tid på dette, da jeg om få mnd blir 42 og jeg kjenner at klokka tikker...

Det er jo også tidlig i forholdet og andre vil vel se på dette som HELT SYKT!!!

Men aldri følt det så rett med noen mann før og vet jeg elsker han, så overhodet ikke noe tvil ift det..

 

Noen gode råd eller liknende erfaringer?

Tas imot med takk:))

 

 

Anonymous poster hash: a7244...538

[Visum]

La oss tenke følgende:

 

Du er 43 år når barnet blir født.

Når barnet slutter i 10.klasse, er du 59 år - og din kjære vil være 60 år.

 

Hva tenker du om det?

[b-post]

La oss tenke følgende:

 

Du er 43 år når barnet blir født.

Når barnet slutter i 10.klasse, er du 59 år - og din kjære vil være 60 år.

 

Hva tenker du om det?

Tenke, man tenker ikke når man er "ruset" av kjærlighet

[Adrax]

La oss tenke følgende:

 

Du er 43 år når barnet blir født.

Når barnet slutter i 10.klasse, er du 59 år - og din kjære vil være 60 år.

 

Hva tenker du om det?

 

 

Har ei venninne som har foreldre som var oppi 40-årene når de fikk henne. Begge foreldrene var nesten pensjonister når hun gikk på vgs.

Nå er hun journalist i en av norges største nettaviser.

 

 

Selv om det ikke nødvendigvis trenger å bli et problem å få barn i den alderen, så ville jeg tenkt meg grundig om. Hvem vet hvordan helsa deres er når dere bikker 60.. Kanskje datteren/sønnen deres har lyst å dra på fjellet med dere, reise eller gjøre aktiviteter med dere. Men så blir dere hindret pga. skral helse. Bare en tanke..

[heartlife]

Jeg har 3 barn fra før, minste er 7 år. Er nå 41 og truffet en mann (42) som ikke har barn men ønsker seg veldig et.

Vi har vært sammen i 3 mnd og ser etter hus sammen nå. Alt stemmer og vi vet at det er oss to for livet ut.

Var egentlig veldig klar på at jeg ikke skulle ha flere og at jeg var ferdig med barn men nå vet jeg ikke lenger..

Hadde det vært koselig med en liten attpåklatt?? (For mitt tilfelle da)

Han er veldig klar men maser ikke.

Kjenner jeg trenger tid til å snu tankegangen ang dette men kjenner også at jeg ikke kan bruke så lang tid på dette, da jeg om få mnd blir 42 og jeg kjenner at klokka tikker...

Det er jo også tidlig i forholdet og andre vil vel se på dette som HELT SYKT!!!

Men aldri følt det så rett med noen mann før og vet jeg elsker han, så overhodet ikke noe tvil ift det..

 

Noen gode råd eller liknende erfaringer?

Tas imot med takk:))

 

 

Anonymous poster hash: a7244...538

Jeg ser ikke noe galt i å forsøke å få barn med en etter tre måneder. Forholdet kan jo ryke. Det er jo sant, men uansett dersom begge har lyst på barn, så mener jeg at dere må velge som dere vil. 

 

Jeg har gitt opp å få flere barn. Begynner å nærme meg 40. Har barn, men dersom jeg en gang møter en som vil ha barn så vil jeg kanskje få et siste barn, men føler meg altfor gammel til det egentlig. Så det er ikke lenger et mål å få. 

 

Men velg slik som du føler for. Er du veldig forelsket og glad i han, så hvorfor ikke. 

Vet at jeg mulig nå får høre det av andre brukere her inne, men dette er mine tanker.

 

Er faktisk veldig glad for at jeg fikk de barna jeg har ganske ung. De er nesten voksne, og det er utrolig gøy at jeg kan være med på både trening, slalåmkjøring i fjellet, skiturer, fotturer, reiser , konserter, besøke byer, og alt mulig sammen med dem. Og de sier at de synes det er utrolig gøy å ha en ung mor. De føler meg som en god venninne i tillegg til mor, sier de. Og det er jo gøy Men det å få barn i så høy alder som i 40 årsalderen ser jeg ikke noe galt i. For det kan jo være et stort ønske uansett og man lever bare en gang. 

 

Lykke til ! 

Endret 25. mars 2016 av heartlife

[€uropa]

Jeg har 3 barn fra før, minste er 7 år. Er nå 41 og truffet en mann (42) som ikke har barn men ønsker seg veldig et.

Vi har vært sammen i 3 mnd og ser etter hus sammen nå. Alt stemmer og vi vet at det er oss to for livet ut.

Var egentlig veldig klar på at jeg ikke skulle ha flere og at jeg var ferdig med barn men nå vet jeg ikke lenger..

Hadde det vært koselig med en liten attpåklatt?? (For mitt tilfelle da)

Han er veldig klar men maser ikke.

Kjenner jeg trenger tid til å snu tankegangen ang dette men kjenner også at jeg ikke kan bruke så lang tid på dette, da jeg om få mnd blir 42 og jeg kjenner at klokka tikker...

Det er jo også tidlig i forholdet og andre vil vel se på dette som HELT SYKT!!!

Men aldri følt det så rett med noen mann før og vet jeg elsker han, så overhodet ikke noe tvil ift det..

 

Noen gode råd eller liknende erfaringer?

Tas imot med takk:))

 

 

Anonymous poster hash: a7244...538

 

Helt sykt er det ikke. Men som du er inne på, trenger du litt tid til å være gravid og selv om dere er sikre på at dere vil være sammen resten av livet, er det ikke så dumt å gi det litt mer tid.

 

Det vil være en større helserisiko for deg og barnet enn hvis du hadde vært yngre. Du får vel tilbud om fostervannsprøve, men den avdekker vel ikke all risiko. Uansett ville jeg tenkt mer på om dere har overskudd til å være gode foreldre når dere nærmer dere 60 år, også for de barna du allerede har. Min yngste bror er 11 år og stefaren min er 59 år gammel. Jeg ser at det sliter på stefaren min å jobbe fulle arbeidsuker, sitte i kø inn og ut av Oslo hver dag og i tillegg ha forpliktelser hjemme. På grunn av helsen ble han nødt til å bytte ut begge hoftene for et par år siden og han sover aldri mange timer i strekk.

 

 

 

Jeg ser ikke noe galt i å forsøke å få barn med en etter tre måneder. Forholdet kan jo ryke. Det er jo sant, men uansett dersom begge har lyst på barn, så mener jeg at dere må velge som dere vil. 

 

Jeg har gitt opp å få flere barn. Begynner å nærme meg 40. Har barn, men dersom jeg en gang møter en som vil ha barn så vil jeg kanskje få et siste barn, men føler meg altfor gammel til det egentlig. Så det er ikke lenger et mål å få. 

 

Men velg slik som du føler for. Er du veldig forelsket og glad i han, så hvorfor ikke. 

Vet at jeg mulig nå får høre det av andre brukere her inne, men dette er mine tanker.

 

Er faktisk veldig glad for at jeg fikk de barna jeg har ganske ung. De er nesten voksne, og det er utrolig gøy at jeg kan være med på både trening, slalåmkjøring i fjellet, skiturer, fotturer, reiser , konserter, besøke byer, og alt mulig sammen med dem. Og de sier at de synes det er utrolig gøy å ha en ung mor. De føler meg som en god venninne i tillegg til mor, sier de. Og det er jo gøy Men det å få barn i så høy alder som i 40 årsalderen ser jeg ikke noe galt i. For det kan jo være et stort ønske uansett og man lever bare en gang. 

 

Lykke til ! 

 

 

Ofte kan man gjøre som man har lyst når begge vil, men her glemmer du en viktig tredjepart. Barn er søte, men de er også en enorm forpliktelse. Barnet har selvfølgelig en stor interesse i at foreldrene holder sammen og ellers klarer å ta godt vare på det. Så selv om begge foreldrene har lyst, bør de ikke få barn uten å være sikre på at de kan det.

[L/\R~]

Stakkars barn da med foreldre som er på vei mot slutten når h*n er 30..

[Mamamia]

Aldersmessig er det ikke noe problem. Kjenner mange som har vært like gamle eller til og med eldre da de fikk både første(!) og siste barn. Enkelte av disse "eldgamle" foreldrene ER nå i 70-åra og burde "nærmet seg slutten" som noen så flåsete sier. Men det gjør de ikke. Jeg har hatt noen av disse som kolleger, og de var ungdommelige til sinns og jeg tenkte aldri på dem som gamlinger. Barna deres tenkte heller ikke slik på det. Disse gamlingene stiller opp for barn og barnebarn på lik linje eller kanskje MER enn de 20 år yngre besteforeldrene som fortsatt er i jobb og tenker mest på seg og sitt. 

 

Jeg tror du holder deg yngre både kroppslig og ikke minst mentalt av å ha barn å følge opp. Selv om det kanskje ikke føles slik akkurat mens ungene er helt små!

 

Helsemessig er det litt mer utfordrende å være gravid, risikoen er større, men jeg tror helsevesenet følger opp mødrene godt. Noen garantier for helsa vår i framtiden har ingen. 

 

Attpåklatt anbefales! 7 år opp til neste barn kan være glimrende! Og et kull nr 2 med ny mann som får ønsket om barn oppfylt når han nesten hadde gitt opp betyr ofte en svært engasjert far. Men 3 mnd var litt kort tid. Vent til dere har bodd sammen et halvt års tid i det minste?

[Sir-Allistair]

Forelskelsens rus kjenner ingen alder nei. Vær i det minste ærlig med degselv om at dette er en midlertidig forelskelse som slettes ikke nødvendigvis innebærer et livslangt forhold før du skal bringe et barn inn i det hele.

[Jarv!s]

Kjenner en som ble foreldre nå i alder av 43, vet dem kommer til å bli fantastiske foreldre! Har dere begge lyst, og vet dere kan gi alt, hva stopper dere? Håper dere finner en løsning på dette, og jeg forstår godt at han vil ha en unge som er en del av han. 

[Chroma]

Mine foreldre var 40 når jeg ble født, jeg syntes alltid det var så flaut at de var så mye eldre enn andres foreldre.

Det hendte at folk spurte om pappa var bestefaren min.

Allikevel hadde jeg nok kunnet vurdert å få barn i den alderen selv hvis jeg var i deres situasjon, det er mange ting barn synes er flaut eller skulle ønske var annerledes.

 

Så lenge dere ønsker det selv og kan tilby et godt hjem så hvorfor ikke?

[L/\R~]

Mine foreldre var 40 når jeg ble født, jeg syntes alltid det var så flaut at de var så mye eldre enn andres foreldre.

Det hendte at folk spurte om pappa var bestefaren min.

Allikevel hadde jeg nok kunnet vurdert å få barn i den alderen selv hvis jeg var i deres situasjon, det er mange ting barn synes er flaut eller skulle ønske var annerledes.

 

Så lenge dere ønsker det selv og kan tilby et godt hjem så hvorfor ikke?

 

Enig. Jeg er "barn" selv for dere, og jeg hadde ikke likt, heller ikke de fleste jeg kjenner.