Hvordan får man nye venner?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er gutt, 18 år. I 2014 begynte jeg på videregående. Jeg hadde gledet meg lenge til å treffe nye folk og kanskje få noen venner. Slik ble det ikke akuratt.

Jeg begynte i en klasse hvor jeg ikke kjente noen. Det var litt skummelt og litt merkelig. Alle i min klasse kjente hverandre fra tidligere ungdomsskole, mens jeg var ny og kjente ingen. Ingen på skolen!

 

I løpet av vg1 ble jeg kjent med mange. Bare som "skolevenner" da. Vi hadde det gøy i timene, men jeg var alltid alene i friminuttene og på fritiden.

Moren min spurte nesten hver dag hvorfor jeg ikke ville besøke noen venner, eller få besøk. Jeg hadde jo ingen å spørre. De klassekameratene viste heller ikke interesse med å bli mer kjent med meg.

 

Nå går jeg på vg2, og det er det samme. Klassene ble totalt byttet om og jeg kom i enda en ny klasse hvor jeg ikke kjente noen fra Vg1, mens alle andre kjente hverandre.

 

Jeg går alltid alene i friminuttet, og er heller ikke med venner på fritiden. Det er ikke slik at jeg føler meg trist, men det er litt ensomt. Vanlige 17/18 åringer drar jo på fester i helgene, mens jeg er hjemme å ser på tv....

Jeg er kanskje litt sjenert, men det har blitt bedre med årene. Jeg liker kjempegodt at noen prater med meg, eller bare sier hei.

 

Jeg tror jeg har kommet i en slags ond sirkel. Ettersom jeg ikke fikk noen gode venner fra det første året, kommer jeg ALDRI til å få venner. Håper det kommer en ny sjanse når jeg skal studere videre på universitetet.

 

Jeg trenger virkelig noen tips til å få nye venner? Hvordan tar man intiativet?

 

Anonymous poster hash: f8491...51e

[Isbilen]

Jeg tror jeg fikk mesteparten av mine vgs-venner ved å gå på kafe. Men alle skoler har jo ikke et slikt nærmiljø. Er det ingen foreninger du kan bli med i på skolen? Teater- eller revygruppe, kor, sjakk, sånne ting?

[darkness|]

Du må nok rett og slett bare kaste deg ut i det. Ta kontakt, spør om andre vil være med på ting.

[fivebigcities]

Venner er noe man får gjennom felles interesser og aktiviteter. Det er et element av sosiale antenner her. Men det er ikke unormalt, ikke veldig i hvert fall, å ikke ha venner i din alder. Det kommer seg etter hvert, gitt at du ikke isolerer deg hjemme på hybelen eller gutterommet. Det fordrer selvsagt at du er ute blant folk og treffer nye mennesker.

[Kablam]

Det blir masse festing på universitetet, så hvis jeg var deg ville jeg bare konsentrert meg om skole nå og kanskje en sport? Hvis du driver med interessante ting vil flere ha lyst til å snakke med deg, og bli nysgjerrig på hva du er for en.
Ikke se på TV iallefall..
Du kan jo bare spørre, "hei, skal dere spise lunsj? Blir med, jeg". Jeg har gjort det mange ganger, haha.

[*F*]

Det darkness| sier

 tillegg finnes det facebook grupper for sånn, og http://sidetmedord.no/

Endret 21. mars 2016 av Evelen!

[Aiven]

Som flere er inne på her, ikke isolér deg - det er vi flere som har brent oss på. Kom i gang med en eller annen aktivitet på fritida, så er du i gang. Desverre er mange på din alder nokså umodne, men ikke gi deg før du finner noen som er hyggelige mot deg!

[Gloria]

Høres ut som meg, bare jeg går VG3. Kom til småby hvor jeg kjente ingen, ingen virket uten videre interessert i kontakt, og jeg fant meg ikke helt til rette. Ser flere på skolen som har det slik, så det kan nok muligens skyldes et ekskluderende miljø. Merker at det blir gradvis bedre nå, mye takket være en god bok jeg har funnet (ta kontakt på PM så kan jeg sende den). Jeg føler at jeg har gått glipp av så mye gjennom ungdommen, og har mye av den grunn bestemt meg for å ta et år på folkehøgskole. Jeg ser på dette som en god mulighet til å innhente meg sosialt, og ikke minst få opp motivasjonen før studiene.

 

Mitt tips til deg er å våge å åpne deg opp rundt andre, dette var mitt største hinder. Aksepter deg selv ubetinget, ditt selvbilde er nemlig en selvoppfyllende profeti.

[fivebigcities]

Jeg føler at jeg har gått glipp av så mye gjennom ungdommen, og har mye av den grunn bestemt meg for å ta et år på folkehøgskole. Jeg ser på dette som en god mulighet til å innhente meg sosialt, og ikke minst få opp motivasjonen før studiene.

 

Hva får deg til å tro at et år på folkehøyskole vil være noe bedre for deg sosialt, enn å gå rett på universitetet? Du vet sikkert hva du snakker om. Men det er ikke opplagt hvordan det vil være bedre for deg for utenforstående. For mange er det på universitetet det skjer.

[Gloria]

 

Jeg føler at jeg har gått glipp av så mye gjennom ungdommen, og har mye av den grunn bestemt meg for å ta et år på folkehøgskole. Jeg ser på dette som en god mulighet til å innhente meg sosialt, og ikke minst få opp motivasjonen før studiene.

 

Hva får deg til å tro at et år på folkehøyskole vil være noe bedre for deg sosialt, enn å gå rett på universitetet? Du vet sikkert hva du snakker om. Men det er ikke opplagt hvordan det vil være bedre for deg for utenforstående. For mange er det på universitetet det skjer.

 

 

Klart universitetet kan være sosialt, men folkehøgskole er next level.   Her bor man på internat, man får gjøre ting man liker og det er et stort fokus på det sosiale gjennom hele året. Kjenner en fyr som er mye sånn som meg og gikk på fhs. Han slet litt i starten, men til syvende og sist kunne han konkludere med at det var det beste året i hans liv. Akkurat nå er jeg sulten på opplevelser, ikke lange kvelder foran læreboka.

 

EDIT: Og hvis man leser litt rundt på nettet kan man se at folk som regel har trivdes enormt på fhs 

Endret 22. mars 2016 av Relio

[1969]

Som flere nevner : Finn de med felles interesser, da har du noe å prate om uten at det blir kleint. Så etterhvert be dem hjem på vorspiel eller annet. Det har fungert for meg, jeg har flytta flere ganger og alltid funnet noen henge med etterhvert.

 

Ballen ligger hos deg, folk med etablerte vennegrupper har ikke behov for å søke etter noen andre. Det er som ellers i livet, vil man at noe skal skje så må man som regel ordne opp selv.

[Ljóseind]

Masse bra tips her. Hvis jeg kan anbefale deg én ting: IKKE vent. Dette må du ta tak i nå. Spiller ingen rolle om det går treigt i begynnelsen, og det er vanskelig eller sykt ubehagelig.

Jeg venta til universitetet og tenkte at da skulle jeg få masse nye venner. Sånn gikk det ikke. Jeg trakk meg bare tilbake i min veletablerte krets og holdt meg der. Som resultat føler jeg at jeg har delvis kastet bort 3 år av livet, og gruer meg til å slutte på universitetet.

[Aiven]

 

 

Jeg føler at jeg har gått glipp av så mye gjennom ungdommen, og har mye av den grunn bestemt meg for å ta et år på folkehøgskole. Jeg ser på dette som en god mulighet til å innhente meg sosialt, og ikke minst få opp motivasjonen før studiene.

 

Hva får deg til å tro at et år på folkehøyskole vil være noe bedre for deg sosialt, enn å gå rett på universitetet? Du vet sikkert hva du snakker om. Men det er ikke opplagt hvordan det vil være bedre for deg for utenforstående. For mange er det på universitetet det skjer.

 

 

Klart universitetet kan være sosialt, men folkehøgskole er next level.   Her bor man på internat, man får gjøre ting man liker og det er et stort fokus på det sosiale gjennom hele året. Kjenner en fyr som er mye sånn som meg og gikk på fhs. Han slet litt i starten, men til syvende og sist kunne han konkludere med at det var det beste året i hans liv. Akkurat nå er jeg sulten på opplevelser, ikke lange kvelder foran læreboka.

 

EDIT: Og hvis man leser litt rundt på nettet kan man se at folk som regel har trivdes enormt på fhs 

 

 

Jeg har gått på folkehøyskole og 3 1/2 år på høyskole/universitet (så langt). Etter min erfaring er folkehøyskole langt bedre sosialt. Hele settingen er jo lagt opp til det. Selv var jeg nokså sosialt inkompetent da jeg begynte på folkehøyskole, men gjennom prøving og (masse) feiling, så lærte jeg veldig mye der og kom nok ut igjen ganske mye bedre enn da jeg starta. Andre som gikk der jeg gikk, tror jeg syntes det var som i himmelen. Såvidt jeg vet er det mange tette vennskapsbånd som ble knyttet på den skolen det året.

 

Universitetet er ålreit det, men uten obligatorisk oppmøte, og med høye krav til læring, så kan det sosiale fort havne litt i bakleksa, spesielt om man er nokså utrygg sosialt fra før av.

[babben]

De som har venner leter ikke etter fler venner. Det er desverre din oppgave å få kontakt. Du skriver allerede at du snakker med noen på skolen. Forfølg dem litt i friminuttet og prøv å ta del i sammtalen de har. Spør dem også om de har noen planer etter skolen eller vil finne på noe. Om de skal være med hverandre er det sannsynelig at du blir invitert med. Hvis ikke kan jo du foreslå noe dere kan gjøre. Jeg vet, av erfaring, at dette ikke er lett. Men er bare du selv som står i veien for å la deg prøve :-) lykke til