Statoil utvikler eget batteri-system for lagring av vindkraft

[USAAT39E]

1MWh är ju bara backup för ett vindkraftverk i en timme. Ska man klara tre dagar med vindstilla så krävs det lite större saker.

[UJ809KJU]

 

Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

En brenselcelle er ikke begrenset av Carnot-virkningsgraden. Kun maskiner som omdanner varme til arbeid er det. Ingen ved sine fulle fem vil vel brenne hydrogen i en motor for så å drive en generator....

 

Jeg vet ikke hvordan ei brenselcelle fungerer.  Kan du forklare hvordan den virker, og hvilke virkningsgrader som oppnås!  Er dette noe som er egnet for kraftproduksjon i stor stil?

 

Når det gjelder bensin, diesel og knott-gass (under krigen) så jobber motorene som varmekraftmaskiner med virkningsgrad som antydet.  De som lager bilmotorer antas å være ved sine fulle fem.  Hvordan ser forresten en lagringstank for hydrogen ut på en bil?

 

Når det gjelder kraftverk, så er det riktig at avgassen kan brukes til oppvarmingsformål, og derved øke andelen av utnyttet energi.  Problemet er i midlertid at oppvarmingsbehovet i området rundt kraftverket som regel er begrenset, slik at de fleste varmekraftverk har problemer med å bli kvitt varmen.  Kfr. de karakteristiske kjøletårnene ved atomkraftverk og andre varmekraftverk.

[Knut Bråtane]

I vårt land går det med mye elektristet til oppvarming. Er det noen mulighet for å erstatte denne med hydrogen? Forbrenning av hydrogen er jo tilnærmet forurensingsfri, i motsetning til "miljøvennlig" trevirke (pellets). Hydrogen kan produseres når det er overskudd av kraft i nettet. Å bruke hydrogen til å produsere elektrisitet er derimot neppe økonomisk, ettersom den prosessen er en Carnot-prosses med elendig virkningsgrad (30 %??).

 

Nei, brenselceller bruker ikke en Carnot-prosess. Så vidt jeg vet er den teoretiske virkningsgraden for en brenselcelle omkring 90%, mens den praktiske per idag er ca 60%. Virkningsgraden fra strøm via Hydrogen og tilbake til strøm i en bil kan foreløpig komme opp mot 40%.

Det er mye dårligere enn å bruke batterier direkte, men mye bedre enn den reelle virkningsgraden på en diesel eller bensinbil.

[Knut Bråtane]

Det er i hovedsak 4 forskjellige behov for lagring av strøm i et nett.

1. For stabilitet i nettet. Vannkraftmaskiner og delvis også gassturbiner og dampturbiner har stor masse slik at holde turtallet i noen sekunder selv om lasten endrer seg. Solpaneler har ikke denne massen, og hele nettet kan bli ustabilt ved raske endringer i effektbehov.

Derfor brukes det batterier og konvertere i nettet som kan levere store deler av lasten i noen minutter, kanskje opp til en time.

Statoil sitt system på 1MWt kan kanskje brukes på denne måten.

 

2. For døgnregulering ettersom solpaneler bare leverer 6-8 timer i døgnet.

Dette er innenfor rekkevidde med batterier, men de blir ganske store. Idag er strømmen i Europa dyr om dagen og billig om natta. Med mye solpaneler i nettet kommer dette temmelig sikkert til å bli omvendt.

 

3. For leveranser når det ikke blåser eller det er overskyet i flere dager. Til dette duger det foreløpig ikke med batterier. Vannkraft fra magasiner er overlegent det mest effektive det finnes (som i Norge og noen få andre land), ellers kan hydrogen, biogass og bioetanol bli aktuelle. Også fossil energi som naturgass og olje kan brukes. Hvis de har en årlig brukstid på for eksempel 100 timer i året vil CO2-utslippene likevel bli ganske små, bare vel 1% av det de ville sluppet ut med kontinuerlig drift.

 

4. For år med mye skyer, lite vind eller lite vannkraft. For slike variasjoner må man i utgangspunktet ha noe overkapasitet, og ut over det prismekanismer som regulerer forbruket. Det ekstreme vil være utkoblinger eller tvungen begrensning av forbruk, slik det var i min ungdom (for 40-60 år siden).

[StormEagle]

I Norge er nok pumpekraftverk beste energibuffer teknologien som kan brukes per kostnad.

 

Fjell og fjellvann har vi nok av, så det er bare å begynne å sprenge tunneler, eller legge rørgater, og å bygge ut eksisterende vannkraft som ikke har pumpemulighet enda til å få det.