Kamp for menns rettigheter.

[Camlon]

Er det en regel du nettopp har innført? Den generelle regelen pleier å være at den mest oppsiktsvekkende påstanden har bevisbyrden.

Nei, det er en generell regel at den som kommer med en påstand, er den som må bevise den.

 

Men selv etter din regel, så er det forsatt du som har bevisbyrden. Som du kan se i grafen under så er det få kvinner som føler at de blir diskriminert. Forstår ikke kvinner at de blir diskriminert? Det er en ganske oppsiktsvekkende påstand. 

 

Endret 1. april 2016 av Camlon

[JFM]

Sjekk ut Mannsforum.org

https://www.facebook.com/groups/121954854641660/?fref=ts

[Camlon]

Her er en kilde til som viser at diskriminering er ikke et stort problem for kvinner. Faktisk på grunn av 40% reglen, så har vi endt opp med at menn diskrimineres.

 

Gjennomsnittsalderen for kvinnelige styremedlemmer er nå hele åtte år lavere enn for menn og kun 31 prosent av dem har toppledererfaring i motsetning til 69 prosent av mennene. Ikke uventet er derfor den lovede økonomiske gevinsten uteblitt, noe flere studier som har evaluert de økonomiske konsekvensene av kvotering viser. 

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Glasstaket-er-en-myte-7313607.html

Endret 1. april 2016 av Camlon

[Dragen]

Så hvordan ser dere for dere at vi kan få bukt med dette?

 

Som kvinne hender nok også at jeg opplever å bli tafsa på og at noen tror jeg tar hva jeg får fordi jeg ikke er gatebilbabemateriale, men likevel er det helt innafor for meg å dele ut et ballespark om det går for langt. Sånn er det ikke for menn.

Etter noen år i utelivsbransjen, både i fancy barer og slibrige pubber, så kan jeg fortelle deg at kvinner langt mer jævlige når det kommer til tafsing og ekle kommentarer. Vi hadde sjeldent problemer med at kvinnelige ansatte (som det var langt flertall av) og gjester ble sextrakassert. Menn, derimot, ble plaget så og si hver dag.

Varianter av "jeg er kåt, gi meg kuk" mens de gnir pølselabbene sine både forran og bak på mannfolka var hverdagskost.

Siden Lillehammer har ski- og sykkelrenn for begge kjønn (Birken og Ingalåmi (Birken er for begge, og Ingalåmi er for kvinner)), hvor deltagere kommer fra hele landet, så vi at problemet ikke er eksklusivt til lillehamringer. Under Birken, som er mannsdominert, hadde vi så og si ingen problemer med ekle gjester. Kun normal fylletrøbbel. Under Ingalåmi måtte vi ansette egne vakter som passet på de mannlige gjestene fra kvinner som tror at de eier all pikk.

 

Da kan vi jo snakke om hvilke rettigheter kvinner har som "går utover menns rettigheter", da?

Kvote? Studiepoeng? Abort?

 

Abort er noe som trigger sinnet mitt litt. Ikke at abort eksisterer, men at det er 100% opp til kvinnen til å bestemme.

Kvinner har i dag rett til å bestemme om de vil beholde fosteret og få barnet eller ikke. Det som ikke er greit for meg, er at det er kvinnens absolutte rett. Jeg synes at så lenge det ikke er noen medisinsk grunn, eller at barnet ikke vil ha det greit fordi foreldrene er idioter, så skal man få barnet. Fordi det "ikke passer akkurat nå" er en jævlig dårlig grunn til å ta abort.

En kvinne kan bestemme seg for å beholde barnet, selv om mannen ikke vil ha barnet eller ha noe med det å gjøre (som i seg selv tar fra deg status som mann, ekte menn tar ansvar). Kvinnen har da i praksis en rettighet til å økonomisk rævkjøre en mann i 20 år fordi hun selv vil ha barn. Dette er fullstendig akseptert i dagens samfunn.

Men, hvis vi snur situasjonen på hodet, og det er MANNEN som vil ha barnet og kvinnen ikke vil ha det, så har ikke mannen noe som helst å si. Det er fortsatt kvinnen som bestemmer. Konsekvensen for kvinnen er kanskje dårlig samvittighet etter en abort, mens mannen har mistet barnet sitt.

 

Og sånn mener jeg at det ikke kan være. Jeg mener at abortsaker skal deles likt mellom kjønnene når det ikke finnes en god grunn til aborten. Hvis mor ikke vil ta ansvar for sine handlinger, så får far barnet og de rettigheter som følger. På samme måte som det er i dag når det er mor som vil ha barnet.

"Det er min kropp!" er rent pisspreik. Når man blir gravid, så er det ikke lenger bare din kropp. Det er også barnets. Og man må være (minst) to for å lage et barn. At en av tre parter da skal stå med all makt, er ren idioti.

Konsekvensene for kvinnen blir da at man er gravid (med det som følger det) i 9 måneder, blir sykmeldt i en liten stund, og at hun må betale bidrag til barnet i 20 år.

 

Eller så burde kvinner og stat tillate at mannen kan si fra seg alle rettigheter og alt ansvar for barnet, uten å måtte gå rettens vei.

 

Også har vi jo holdninger som:

Kun kvinner blir sextrakassert (som jeg skrev om tidligere)

Menn kan ikke bli voldtatt av en kvinne

Kvinnen har alltid rett

Mor er best for barnet

Jenter trenger mer kjærlighet enn gutter

Menn skal alltid betale

[Loverdose]

Altså, nå gjør jeg meg bare opp noen tanker. Jeg er ikke kjønnsdiskriminerende på noen som helst måte, jeg er ikke så veldig opptatt av feminisme og vet egentlig ikke helt hva jeg personlig legger i det ordet heller. En debatt jeg for det meste har holdt meg utenfor fordi jeg får inntrykk av at det er mye kvinnehat vs. mannehat. Og det vil jeg ikke være en del av. Jeg står midt imellom og mener at likestilling er på sin plass, men ser at kjønnene tydeligvis ikke er så likestilte som man vil ha det til. 

 

Uten å ha fakta på bordet, kun tanker og oppfatning - kan det være at grunnen til at mange menn i forhold til kvinner ikke har høyere utdannelse fordi de tar yrkesfagutdanning? Eksempelvis bilmekaniker, industrimekaniker, snekker, elektriker. Disse yrkene er jo veldig dominerte av menn, jeg har faktisk til gode å møte en elektriker og bilmekaniker som er kvinne (men så bor ikke jeg i en by heller, så min erfaring er relativt irrelevant, men nevner det uansett). Det er jo ingenting galt i disse yrkene, tvert imot, men kanskje denne typen utdanning er mer populær blant mennene siden mange helst bare vil bli ferdig med skole og komme seg i arbeid? Det samme gjelder forøvrig mange kvinner også, se på helsefagarbeidere, hvor mange som er kvinner der, og yrker som frisør og hudpleier. Så har vi jo mange menn som er fiskere og offshorearbeidere, og noen av dem har gjerne ingen utdannelse innen feltet, men lang fartstid og en del kurs. Og igjen, det er jo absolutt ingenting galt i dette. Dette med at menn blir "plukket bort" ved opptak til høyere utdanning har jeg ikke hørt noe om eller sett noen overskrifter om, så hvordan fungerer det egentlig i praksis? Blir menn rett og slett valgt bort på grunn av sitt kjønn, uavhengig av kompetanse, karakterer og slikt? Og finnes der en statistikk på dette eller er det bare blanke antagelser? Mulig jeg er helt ute å kjøre nå, men da vil jeg gjerne at noen leder meg på rett spor. 

Dette med psykisk helse, altså at menn topper selvmordstatistikken i Norge, er utrolig trist og det er en tydelig forskjell mellom hvor mange menn og kvinner som tar livet sitt i landet vårt hvert år. De siste ti årene har mennene vært på toppen. Man kan gjøre seg opp mange tanker om hvorfor, men jeg tror mye handler om at mennene skal være tøffe, kalde, ikke vise følelser og fungere som støtte for det motsatte kjønn, og dermed er det altså svakhet å be om hjelp, når de er de som skal hjelpe. Jeg syns ikke det skal være slik, men jeg tror mange tror det skal være slik. Det virker som om det er tabu for menn å be om hjelp. Jeg har selv kjent et par psykisk syke menn og ingen av dem har turt å be om hjelp. De har nektet å kontakte lege eller psykolog, ikke anerkjent følelsene sine og regelrett gitt faen, selv om de var dypt deprimerte, slet med så sterk angst at de knapt turte å bevege seg utfor døren og satt bare å spilte spill, rusa seg eller sov dagen lang. Det finnes kvinner som er slik også, men der er menn også som er syke og trenger hjelp, men de greier rett og slett ikke be om hjelp like lett som vi kvinner greier det. Dette med psykisk sykdom og rus kan jo ha en betydelig sammenheng, samme med rus og kriminalitet i noen tilfeller og alt dette blir på en måte dannet i barndommen og oppveksten.

Personlig hadde jeg aldri rørt rusmidler om jeg hadde hatt et helt normalt liv med normale nedturer og oppturer, men dessverre har jeg opplevd omsorgssvikt, mobbing og dårlige forhold i livet mitt som har resultert i depresjoner som jeg har prøvd å trøste med alkohol og diverse andre typer rus. Jeg er ikke narkoman og ruser meg ikke på jevnlig basis den dag i dag, men jeg gjorde det, en god stund. Men så har man de som prøver det ut fordi det er morsomt og kult i vennegjengen og plutselig sitter de der avhengige. Og utvikler psykiske problemer som følge av rusproblem. Og ladida. Mange onde sirkler man kan falle i i oppveksten (barndom, ungdomsår, tidlig voksenalder). Nå skal vi ikke snakke om meg, men dette var et eksempel. Jeg er forøvrig kvinne, men vet at det er ikke forskjell fra kjønn til kjønn når det kommer til slike problemstillingen. Mange menn kan kjenne seg igjen i min historie. Jeg har en mann i nær familie som jeg vet sliter, men jeg greier ikke nå inn til han. Jeg har god kunnskap når det kommer til dette med å bygge opp vegger og isolere seg selv fra omverdenen for å hindre i at noen skal få øye på depresjonene og angsten, men likevel greier jeg ikke å komme gjennom til denne fyren. Jeg vet han trenger hjelp, enten ser han det ikke selv eller så vet han ikke hvordan han skal be om det. Og det er en håpløs, forferdelig situasjon, spesielt når jeg i tillegg vet at faren hans er svært så konservativ, en typisk gammeldags mann med null sans for likestilling, skikkelig tøffing som aldri feller ei tåre foran andre mennesker og som nekter kona i å gjøre noe annet enn å vaske og lage middag. Igjen... Oppvekst. Miljø. Det spiller en stor rolle i dette med menn vs. kvinner. 

Nå beveger jeg meg utpå vidda, men min hjertesak er psykologi, så det er for det meste det jeg henger meg oppi og finner det hjerteskjærende at så mange menn der ute trenger hjelp, men vet ikke hvordan de skal få det og føler at det er tabulagt i samfunnet å spørre om hjelp. Tenk på de som blir utsatt for vold eller voldtekt, overgrep i familien og lignende. Man vil jo så gjerne hjelpe dem, men de gjemmer seg. Og ja, nå må jeg også dra inn at det samme gjelder for kvinnene, men mange av kvinnene ser vi. I følge selvmordstatistikken ser vi svært få menn. Jeg håper virkelig dette ordner seg en dag, det er urealistisk å håpe på at selvmordstatistikken forsvinner, men, misforstå meg rett, jeg håper den i det minste blir jevnet ut og at der ikke er ett kjønn som dominerer mange herrens år på rad slik som mennene nå har gjort. 

[Shruggie]

Og der døde tråden. Rest in pieces.

[Civilix]

Altså, nå gjør jeg meg bare opp noen tanker. Jeg er ikke kjønnsdiskriminerende på noen som helst måte, jeg er ikke så veldig opptatt av feminisme og vet egentlig ikke helt hva jeg personlig legger i det ordet heller. En debatt jeg for det meste har holdt meg utenfor fordi jeg får inntrykk av at det er mye kvinnehat vs. mannehat. Og det vil jeg ikke være en del av. Jeg står midt imellom og mener at likestilling er på sin plass, men ser at kjønnene tydeligvis ikke er så likestilte som man vil ha det til.

Hva får deg til å velge feminisme ovenfor egalitarisme? Siden du er veldig opptatt av feminisme må du ha gjort deg noen tanker rundt dette.

 

Siden du ikke helt vet hva du legger i det å være feminist kan du fortelle oss feministisk organisasjon eller person det er som har inspirert deg til å ta tittelen feminist?

 

Uten å ha fakta på bordet, kun tanker og oppfatning - kan det være at grunnen til at mange menn i forhold til kvinner ikke har høyere utdannelse fordi de tar yrkesfagutdanning? Eksempelvis bilmekaniker, industrimekaniker, snekker, elektriker. Disse yrkene er jo veldig dominerte av menn, jeg har faktisk til gode å møte en elektriker og bilmekaniker som er kvinne (men så bor ikke jeg i en by heller, så min erfaring er relativt irrelevant, men nevner det uansett). Det er jo ingenting galt i disse yrkene, tvert imot, men kanskje denne typen utdanning er mer populær blant mennene siden mange helst bare vil bli ferdig med skole og komme seg i arbeid? Det samme gjelder forøvrig mange kvinner også, se på helsefagarbeidere, hvor mange som er kvinner der, og yrker som frisør og hudpleier. Så har vi jo mange menn som er fiskere og offshorearbeidere, og noen av dem har gjerne ingen utdannelse innen feltet, men lang fartstid og en del kurs. Og igjen, det er jo absolutt ingenting galt i dette. Dette med at menn blir "plukket bort" ved opptak til høyere utdanning har jeg ikke hørt noe om eller sett noen overskrifter om, så hvordan fungerer det egentlig i praksis? Blir menn rett og slett valgt bort på grunn av sitt kjønn, uavhengig av kompetanse, karakterer og slikt? Og finnes der en statistikk på dette eller er det bare blanke antagelser? Mulig jeg er helt ute å kjøre nå, men da vil jeg gjerne at noen leder meg på rett spor.

Menn er ofte mer interessert i noen yrekesutdannelser ja, men det betyr jo bare at det er mer plass for kvinner som vil ha høyere utdanning. Så derfor er de litt utenfor det vi snakker om med studiepoeng. For øvrig er mitt søskenbarn(som er kvinne) utdannet mekaniker, men jobber ikke som det nå lengre etter at hun ble skadet på jobb. Nå er hun bare en person men det viser da vertfall at det er mulig.

 

Mange menn(og kvinner) blir plukket bort til høyere utdannelse da de ikke når kravene til opptak. Hvis kjønnspoeng fungerer er det en nødvendighet at noen som ville kommet inn blir etterlatt på utsiden. Det vil si enten fungerer det og er diskriminerende, eller så fungerer det ikke og kan fjernes. Uansett er det ett system som burde fjernes.

 

(Skal svare på resten av posten din senere, men ble opptatt nå)

[Loverdose]

 

Altså, nå gjør jeg meg bare opp noen tanker. Jeg er ikke kjønnsdiskriminerende på noen som helst måte, jeg er ikke så veldig opptatt av feminisme og vet egentlig ikke helt hva jeg personlig legger i det ordet heller. En debatt jeg for det meste har holdt meg utenfor fordi jeg får inntrykk av at det er mye kvinnehat vs. mannehat. Og det vil jeg ikke være en del av. Jeg står midt imellom og mener at likestilling er på sin plass, men ser at kjønnene tydeligvis ikke er så likestilte som man vil ha det til.

Hva får deg til å velge feminisme ovenfor egalitarisme? Siden du er veldig opptatt av feminisme må du ha gjort deg noen tanker rundt dette.

 

Siden du ikke helt vet hva du legger i det å være feminist kan du fortelle oss feministisk organisasjon eller person det er som har inspirert deg til å ta tittelen feminist?

 

Uten å ha fakta på bordet, kun tanker og oppfatning - kan det være at grunnen til at mange menn i forhold til kvinner ikke har høyere utdannelse fordi de tar yrkesfagutdanning? Eksempelvis bilmekaniker, industrimekaniker, snekker, elektriker. Disse yrkene er jo veldig dominerte av menn, jeg har faktisk til gode å møte en elektriker og bilmekaniker som er kvinne (men så bor ikke jeg i en by heller, så min erfaring er relativt irrelevant, men nevner det uansett). Det er jo ingenting galt i disse yrkene, tvert imot, men kanskje denne typen utdanning er mer populær blant mennene siden mange helst bare vil bli ferdig med skole og komme seg i arbeid? Det samme gjelder forøvrig mange kvinner også, se på helsefagarbeidere, hvor mange som er kvinner der, og yrker som frisør og hudpleier. Så har vi jo mange menn som er fiskere og offshorearbeidere, og noen av dem har gjerne ingen utdannelse innen feltet, men lang fartstid og en del kurs. Og igjen, det er jo absolutt ingenting galt i dette. Dette med at menn blir "plukket bort" ved opptak til høyere utdanning har jeg ikke hørt noe om eller sett noen overskrifter om, så hvordan fungerer det egentlig i praksis? Blir menn rett og slett valgt bort på grunn av sitt kjønn, uavhengig av kompetanse, karakterer og slikt? Og finnes der en statistikk på dette eller er det bare blanke antagelser? Mulig jeg er helt ute å kjøre nå, men da vil jeg gjerne at noen leder meg på rett spor.

Menn er ofte mer interessert i noen yrekesutdannelser ja, men det betyr jo bare at det er mer plass for kvinner som vil ha høyere utdanning. Så derfor er de litt utenfor det vi snakker om med studiepoeng. For øvrig er mitt søskenbarn(som er kvinne) utdannet mekaniker, men jobber ikke som det nå lengre etter at hun ble skadet på jobb. Nå er hun bare en person men det viser da vertfall at det er mulig.

 

Mange menn(og kvinner) blir plukket bort til høyere utdannelse da de ikke når kravene til opptak. Hvis kjønnspoeng fungerer er det en nødvendighet at noen som ville kommet inn blir etterlatt på utsiden. Det vil si enten fungerer det og er diskriminerende, eller så fungerer det ikke og kan fjernes. Uansett er det ett system som burde fjernes.

 

(Skal svare på resten av posten din senere, men ble opptatt nå)

 

Kan hende det har gått fort i svingene når du har lest, men jeg har ikke kalt meg selv en feminist. Vil ikke kalle meg noe som helst, men vil påstå at jeg er for likestilling, at kvinner og menn skal stilles likt - men det vil vell de fleste....?  

[Horten Market]

Vil ikke kalle meg noe som helst, men vil påstå at jeg er for likestilling, at kvinner og menn skal stilles likt - men det vil vell de fleste....?

 

Ja, det tror jeg de fleste er enige i. Helt til ordet "likestilling" fylles med innhold. For det er åpenbart at mektige krefter mener forfordeling av det ene kjønn er likestilling.

[Civilix]

Kan hende det har gått fort i svingene når du har lest, men jeg har ikke kalt meg selv en feminist. Vil ikke kalle meg noe som helst, men vil påstå at jeg er for likestilling, at kvinner og menn skal stilles likt - men det vil vell de fleste....?

Gikk litt fort i svingene ja, så ignorer del 1 og svar gjerne på del 2.

 

 

Dette med psykisk helse, altså at menn topper selvmordstatistikken i Norge, er utrolig trist og det er en tydelig forskjell mellom hvor mange menn og kvinner som tar livet sitt i landet vårt hvert år. De siste ti årene har mennene vært på toppen. Man kan gjøre seg opp mange tanker om hvorfor, men jeg tror mye handler om at mennene skal være tøffe, kalde, ikke vise følelser og fungere som støtte for det motsatte kjønn, og dermed er det altså svakhet å be om hjelp, når de er de som skal hjelpe. Jeg syns ikke det skal være slik, men jeg tror mange tror det skal være slik. Det virker som om det er tabu for menn å be om hjelp. Jeg har selv kjent et par psykisk syke menn og ingen av dem har turt å be om hjelp. De har nektet å kontakte lege eller psykolog, ikke anerkjent følelsene sine og regelrett gitt faen, selv om de var dypt deprimerte, slet med så sterk angst at de knapt turte å bevege seg utfor døren og satt bare å spilte spill, rusa seg eller sov dagen lang. Det finnes kvinner som er slik også, men der er menn også som er syke og trenger hjelp, men de greier rett og slett ikke be om hjelp like lett som vi kvinner greier det. Dette med psykisk sykdom og rus kan jo ha en betydelig sammenheng, samme med rus og kriminalitet i noen tilfeller og alt dette blir på en måte dannet i barndommen og oppveksten.

 

Personlig hadde jeg aldri rørt rusmidler om jeg hadde hatt et helt normalt liv med normale nedturer og oppturer, men dessverre har jeg opplevd omsorgssvikt, mobbing og dårlige forhold i livet mitt som har resultert i depresjoner som jeg har prøvd å trøste med alkohol og diverse andre typer rus. Jeg er ikke narkoman og ruser meg ikke på jevnlig basis den dag i dag, men jeg gjorde det, en god stund. Men så har man de som prøver det ut fordi det er morsomt og kult i vennegjengen og plutselig sitter de der avhengige. Og utvikler psykiske problemer som følge av rusproblem. Og ladida. Mange onde sirkler man kan falle i i oppveksten (barndom, ungdomsår, tidlig voksenalder). Nå skal vi ikke snakke om meg, men dette var et eksempel. Jeg er forøvrig kvinne, men vet at det er ikke forskjell fra kjønn til kjønn når det kommer til slike problemstillingen. Mange menn kan kjenne seg igjen i min historie. Jeg har en mann i nær familie som jeg vet sliter, men jeg greier ikke nå inn til han. Jeg har god kunnskap når det kommer til dette med å bygge opp vegger og isolere seg selv fra omverdenen for å hindre i at noen skal få øye på depresjonene og angsten, men likevel greier jeg ikke å komme gjennom til denne fyren. Jeg vet han trenger hjelp, enten ser han det ikke selv eller så vet han ikke hvordan han skal be om det. Og det er en håpløs, forferdelig situasjon, spesielt når jeg i tillegg vet at faren hans er svært så konservativ, en typisk gammeldags mann med null sans for likestilling, skikkelig tøffing som aldri feller ei tåre foran andre mennesker og som nekter kona i å gjøre noe annet enn å vaske og lage middag. Igjen... Oppvekst. Miljø. Det spiller en stor rolle i dette med menn vs. kvinner. 

 

Nå beveger jeg meg utpå vidda, men min hjertesak er psykologi, så det er for det meste det jeg henger meg oppi og finner det hjerteskjærende at så mange menn der ute trenger hjelp, men vet ikke hvordan de skal få det og føler at det er tabulagt i samfunnet å spørre om hjelp. Tenk på de som blir utsatt for vold eller voldtekt, overgrep i familien og lignende. Man vil jo så gjerne hjelpe dem, men de gjemmer seg. Og ja, nå må jeg også dra inn at det samme gjelder for kvinnene, men mange av kvinnene ser vi. I følge selvmordstatistikken ser vi svært få menn. Jeg håper virkelig dette ordner seg en dag, det er urealistisk å håpe på at selvmordstatistikken forsvinner, men, misforstå meg rett, jeg håper den i det minste blir jevnet ut og at der ikke er ett kjønn som dominerer mange herrens år på rad slik som mennene nå har gjort.

Dette med menns psykiske helse er et komplekst spørsmål, og her mener jeg organisasjoner som kjemper for menns rettigheter har en viktig rolle.

 

Du sier "Oppvekst. Miljø. Det spiller en stor rolle i dette med menn vs. kvinner." jeg vil si at biologi spiller en langt større rolle, og vi må tilpasse tiltakene til kjønnet.

 

For det vi hører mye er at vi må lære menn og være mindre macho, komme i kontakt med følelsene sine og leke med Barbie dokker når de er små, og at dette vil føre til mindre mentale problemer senere. Men dette er basert på utdatert tankegang om at det ikke finnes noe biologisk som får menn til å tenke som menn, med andre ord ville denne løsningen bare fungert hvis man faktisk kunne få menn til å tenke likt som kvinner.

 

Vi vet i dag(være gjerne uenig med meg her) at menn tenker annerledes en kvinner, det er ikke bare kjønnsorganene som er forskjellen mellom kjønnene.

 

Så akkurat som når vi sier at kvinner må få realistiske rollemodeller for å hindre at de blir syke av kroppspresset, kanskje vi burde gi gutter mer realistiske rollemodeller for å hindre at de blir syke av macho presset. Dette fører jo da rett inn i saken med at far burde være tilstede, noe som en viktig sak for menns(nesten) ikke-eksisterende retter.

 

Noe av grunnen til at jeg gjorde feilen med å tro du var feminist var i det at du ikke så ut til å støtte dette med biologiske forskjellen mellom kjønnene, og selv om jeg tror du mener alt godt med ditt engasjement for psykisk helse tror jeg at det kan være til mer skade det du gjør hvis du jobber ut i fra at oppvekst og miljø er alt som gjør en person til den de er. Det vi ser i fra mange feministisk ideologiske organisasjoner er at de ønsker å "hjelpe" menn ved å gjøre de til mentale kvinner, noe jeg mener er å bare øke de mentale problemene som menn opplever(og at det er det vi allerede ser resultatet av nå blant yngre menn).

 

Og som vi vet er veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

 

(kan gi kilder på mye av dette men gidde ikke grave de frem hvis ingen er uenige, venter på svar)

Endret 3. april 2016 av Civilix

[Niao]

 

Så hvordan ser dere for dere at vi kan få bukt med dette?

 

Som kvinne hender nok også at jeg opplever å bli tafsa på og at noen tror jeg tar hva jeg får fordi jeg ikke er gatebilbabemateriale, men likevel er det helt innafor for meg å dele ut et ballespark om det går for langt. Sånn er det ikke for menn.

Etter noen år i utelivsbransjen, både i fancy barer og slibrige pubber, så kan jeg fortelle deg at kvinner langt mer jævlige når det kommer til tafsing og ekle kommentarer. Vi hadde sjeldent problemer med at kvinnelige ansatte (som det var langt flertall av) og gjester ble sextrakassert. Menn, derimot, ble plaget så og si hver dag.

Varianter av "jeg er kåt, gi meg kuk" mens de gnir pølselabbene sine både forran og bak på mannfolka var hverdagskost.

Siden Lillehammer har ski- og sykkelrenn for begge kjønn (Birken og Ingalåmi (Birken er for begge, og Ingalåmi er for kvinner)), hvor deltagere kommer fra hele landet, så vi at problemet ikke er eksklusivt til lillehamringer. Under Birken, som er mannsdominert, hadde vi så og si ingen problemer med ekle gjester. Kun normal fylletrøbbel. Under Ingalåmi måtte vi ansette egne vakter som passet på de mannlige gjestene fra kvinner som tror at de eier all pikk.

 

Da kan vi jo snakke om hvilke rettigheter kvinner har som "går utover menns rettigheter", da?

Kvote? Studiepoeng? Abort?

 

Abort er noe som trigger sinnet mitt litt. Ikke at abort eksisterer, men at det er 100% opp til kvinnen til å bestemme.

Kvinner har i dag rett til å bestemme om de vil beholde fosteret og få barnet eller ikke. Det som ikke er greit for meg, er at det er kvinnens absolutte rett. Jeg synes at så lenge det ikke er noen medisinsk grunn, eller at barnet ikke vil ha det greit fordi foreldrene er idioter, så skal man få barnet. Fordi det "ikke passer akkurat nå" er en jævlig dårlig grunn til å ta abort.

En kvinne kan bestemme seg for å beholde barnet, selv om mannen ikke vil ha barnet eller ha noe med det å gjøre (som i seg selv tar fra deg status som mann, ekte menn tar ansvar). Kvinnen har da i praksis en rettighet til å økonomisk rævkjøre en mann i 20 år fordi hun selv vil ha barn. Dette er fullstendig akseptert i dagens samfunn.

Men, hvis vi snur situasjonen på hodet, og det er MANNEN som vil ha barnet og kvinnen ikke vil ha det, så har ikke mannen noe som helst å si. Det er fortsatt kvinnen som bestemmer. Konsekvensen for kvinnen er kanskje dårlig samvittighet etter en abort, mens mannen har mistet barnet sitt.

 

Og sånn mener jeg at det ikke kan være. Jeg mener at abortsaker skal deles likt mellom kjønnene når det ikke finnes en god grunn til aborten. Hvis mor ikke vil ta ansvar for sine handlinger, så får far barnet og de rettigheter som følger. På samme måte som det er i dag når det er mor som vil ha barnet.

"Det er min kropp!" er rent pisspreik. Når man blir gravid, så er det ikke lenger bare din kropp. Det er også barnets. Og man må være (minst) to for å lage et barn. At en av tre parter da skal stå med all makt, er ren idioti.

Konsekvensene for kvinnen blir da at man er gravid (med det som følger det) i 9 måneder, blir sykmeldt i en liten stund, og at hun må betale bidrag til barnet i 20 år.

 

Eller så burde kvinner og stat tillate at mannen kan si fra seg alle rettigheter og alt ansvar for barnet, uten å måtte gå rettens vei.

 

Også har vi jo holdninger som:

Kun kvinner blir sextrakassert (som jeg skrev om tidligere)

Menn kan ikke bli voldtatt av en kvinne

Kvinnen har alltid rett

Mor er best for barnet

Jenter trenger mer kjærlighet enn gutter

Menn skal alltid betale

 

 

 

Men om man tar bort retten til fri abort, vil ikke da konsekvensen bli at vi får et mye mer konservativt samfunn? Med tanke på seksualitet, forhold og samliv generelt? Jeg oppfatter dette med juridisk abort som et ønske om å få både i pose og sekk, altså kunne pule rundt i hytt og gevær, men om det blir unge av det så vil man ikke ta noe ansvar. Men nå er jeg en særdeles konservativ person, sånn sett. Konsekvensen av juridisk abort vil jo være at kvinner ikke ønsker å ha sex med menn med mindre de er i et stabilt forhold (med mindre kvinnen har null problemer med tanken på abort da, selvfølgelig, og ønsker å ta risikoen), og da vil man få tilsvarende frustrerte menn som ikke er tilfredse, fordi kvinnene nå har hatt sin frigjøring og neppe kommer til å ville gå tilbake til et punkt hvor man gifter seg i ung alder osv. Basically vil det bli veldig mange menn som ikke får tilfredsstilt sitt behov for sex. Hva gjør vi da?

 

Dessuten gjør jo velferdsstaten at vi uansett ville betalt for barna som far tar juridisk abort på, via skatteseddelen. Altså i stedet for å betale direkte for eget avkom, vil man bli beskattet høyere for å støtte alle barn som har blitt tatt juridisk abort på, og dermed må støttes av staten i stedet for far. Det er jo allerede slik at noen av våre skattepenger går til økonomisk støtte til alenemødre hvis barn har "ukjent" farskap.

 

Edit: Og hva vil konsekvensen av juridisk abort bli for barnet når det blir stort nok til å skjønne hva far har gjort? Vanlig abort er jo ikke problematisk sånn sett, fordi fosteret aldri vet hva foreldrene har gjort mot det. Jeg vil tro at en juridisk abort kanskje gjør enda mer vondt enn en fraværende far, når barnet når voksen (eller nesten voksen) alder og begynner å forstå hva som skjer.

 

Klart, det med at kvinnen kan bestemme å ta abort selv om mannen ønsker barnet er jo et fair point. Her blir det også veldig komplisert, og det går veldig inn i "privatsfæren" om man kan kalle det det. Altså, jeg mener da at dersom kvinnen og mannen er i et forhold så er det vel vanlig at kvinnen tar mannens ønsker inn i ligningen, og at de tar en avgjørelse i fellesskap basert på hvordan forholdet er og hva som er best for begge to? Om loven her griper inn og skal tvinge gjennom en graviditet i mot mors vilje så er ikke det bra. Det kan føre til psykiske problemer/sammenbrudd for moren som skal gjennom 9 måneder med enorme fysiske og hormonelle forandringer. Den dagen vi får teknologi som gjør at fosteret kan hentes ut og utvikles i kunstig livmor i en lab er det problemet løst.

Endret 3. april 2016 av Niao

[misanthrope]

Ingen grunn til at en velferdsstat ikke skal tillate far å ta juridisk abort. Det må bli slutt på at kvinner får i pose, sekk og lastebil.

[Aiven]

Alle kredd til Arbeiderpartiet for å prøve. Men jeg har mine tvil om at noe slikt vil bære frukter. Resten av norsk venstreside vil bare ikke ha noe av det. De sliter nok med å plassere mannen i noen offerrolle. 

 

Kanskje fordi det er nettop det det er, nemlig en offerrolle - altså ikke noe reelt, men noe påtatt, innbilt og anstrengt.

[fivebigcities]

Kanskje fordi det er nettop det det er, nemlig en offerrolle - altså ikke noe reelt, men noe påtatt, innbilt og anstrengt.

 

De som ikke ønsker å høre noe om mannen og hans problemer vil nok mene det. At det bare er en rolle, og ikke noe reelt. Men noe påtatt, innbilt og anstrengt.

 

Men jeg er jo glad for å se Arbeiderpartiet i det minste ta borti materien. Det er det ikke alle som gjør.

[jjkoggan]

Å drive å telle antall kilder er ikke særlig vitenskapelig.

Enig, men flere kilder som indikerer at gender bias eksisterer er bedre enn bare en som hevder at bias ikke eksisterer.

 

• Først kommer du med en kilde som bruker ungdommer og ber dem å velge en militærleder
• Så finner du en 20 år gammel debattartikkel som handler om akademika.
• Den siste er ihvertfall ikke helt ubrukelig, men den handler bare om akademika og sendte ikke virkelige jobbsøknader, men istedenfor spurte professorer om de vil være med på en undersøkelse. Jobbsøkerprosessen er en viktig faktor mot diskriminering.

1. Det var ikke ment som "bevis" at kvinner diskrimineres, men heller at gender bias eksisterer blant unge nordmenn. Forsvinner det blant alle unge men senere? Det vet vi ikke.

 

2. Du legger frem kilder om akademikere også. Fordelen I academia er at produktivitet og ekspertise kan males bedre enn mange andre yrker, som gjør det lettere å male diskriminering. Har så mye forandret seg I 20 år? Det vet vi ikke.

3.Professorene ble fortalt at resultatene ville gis til jobbsøkerne, de ble ikke fortalt at CVen var fake.

 

 

Hvorfor kan du ikke heller vise til en studie, som sjekker hvordan diskriminering påvirker kvinner og menn i forskjellige sektorer? Hvorfor kan du ikke vise til studier hvor de faktisk søker på virkelige jobber? Det er ikke vanskelig å søke på jobber med to like CV-er og se hvor mange svar de får. Jeg tror forskjellen mellom min studie og din siste var at min studie leverte virkelige jobbsøknader.

Kanskje denne studien passer deg?

Using correspondence testing, we investigate whether age and family constraints have an effect on the gender

gap in access to job interviews. We sent job applications from three pairs of candidates to the same job

advertisements in the French financial sector between January and March 2002, focusing on low-skilled

administrative or commercial jobs and high-skilled administrative or commercial jobs. Within each pair, the

applicants’ characteristics were similar except for gender. We compare the gender gap in access to job interviews

for single and childless applicants aged 25 and 37. We find significant hiring discrimination against women aged

25 applying for high-skilled administrative jobs.

http://www.univ-evry.fr/modules/resources/download/default/Recherche/Les%20laboratoires/epee/ppetit/Labour_economics.pdf

 

Jeg vet hvorfor du ikke gjør det, fordi det passer ikke din agenda. Du ønsker å opprettholde illusjonen om at kvinner har det så mye verre enn menn.

Jeg vet ikke hvor mye diskriminering skjer. Forskningrapportene sier at det skjer, men hvorvidt det er vet jeg ikke, det er for vanskelig å måle med stor sikkerhet. At kvinner diskrimineres mer enn menn tviler jeg på, jeg har erfaret diskriminering selv. Likevel, blir kvinnediskriminering et større problem så lenge menn dominerer de mektigste posisjoner i samfunn. Endrer dette seg, så blir diskriminering mot menn et mye større problem. Kulturen på topp stillingene i samfunn ble etablert av menn og de få kvinner som er på toppen må adoptere den mannlige kulturen og minimisere deres feminine verdiene til å konkurre med andre menn. Det er både min personlig erfaring og det jeg har lest her i USA. Det kan være annerledes i Norge, det vet jeg ikke, men forskningrapporten i militæren indikerer at maskuline verdier som undervurderer kvinner eksisterer i Norge ikke har helt forsvunnet.

 

Nei, det viser at man ikke bør ansette unge gutter fra videregående til HR stillinger. De forstår ikke business, de velger etter hvem de synes er tøffest, eller penest.

¨

Det viser også at kvinnediskriminering eksisterer I det bredere samfunn, det har ikke blitt eliminert. Så lenge kjønnsroller eksisterer blir det et problem, et problem som aldri forsvinner fordi det ofte skjer ubevisst, selv om en har lært at det er galt. Idags diskriminering kan skje uten at vi vet hva vi gjør, dette blir meget vanskelig å unngå, selv blant HR arbeidere

Endret 7. april 2016 av jjkoggan

[StormEagle]

Det viser også at kvinnediskriminering eksisterer I det bredere samfunn, det har ikke blitt eliminert. Så lenge kjønnsroller eksisterer blir det et problem, et problem som aldri forsvinner fordi det ofte skjer ubevisst, selv om en har lært at det er galt. Idags diskriminering kan skje uten at vi vet hva vi gjør, dette blir meget vanskelig å unngå, selv blant HR arbeidere

 

 

Mens diskriminering av menn syns du er helt greit.

 

Women preferred 2:1 over men for STEM faculty positions

[StormEagle]

70-talls kvinnene opplevde ekte diskriminering,

 

Jaha, som hva da?

[StormEagle]

Tro meg, det er ikke lett å "stå fram" som feminist for tida. Jeg kunne like gjerne sagt at jeg dreper kattunger for fun.

 

Men jeg tror ikke løsningen er å bytte navn på ideologien. Det er viktigere å drive opplysningsarbeid, sånn at folk skjønner hva det egentlig handler om: Likestilling og like muligheter for alle, enkelt og greit. Det er jo ikke sånn at feminister (som forøvrig kan være både menn og kvinner) jobber for å gi kvinner bedre og flere rettigheter enn menn. 

 

Jeg vil ha med alle opp og fram! 

 

 

[Horten Market]

Ingen grunn til at en velferdsstat ikke skal tillate far å ta juridisk abort. Det må bli slutt på at kvinner får i pose, sekk og lastebil.

 

Ingen kan tvinge en kvinne til å ta abort, selvfølgelig, det er forkastelig. Men det kan åpnes for at en mann kan si fra seg farskapet (innen den samme periode hvor kvinnen kan ta abort), og dermed alle juridiske, økonomiske og sosiale forpliktelser.

Endret 7. april 2016 av Horten Market

[jjkoggan]

 

Det viser også at kvinnediskriminering eksisterer I det bredere samfunn, det har ikke blitt eliminert. Så lenge kjønnsroller eksisterer blir det et problem, et problem som aldri forsvinner fordi det ofte skjer ubevisst, selv om en har lært at det er galt. Idags diskriminering kan skje uten at vi vet hva vi gjør, dette blir meget vanskelig å unngå, selv blant HR arbeidere

 

Mens diskriminering av menn syns du er helt greit.

 

Women preferred 2:1 over men for STEM faculty positions

 

Alle slags diskriminering er galt, diskriminering blant de som har makten til å påvirke andre har større konsekvenser enn de som har lite makt. Et rasist barn har mindre anledning til å påvirke andre enn en rasist arbeidsgiver, f eks.