Gå til innhold

Religiøs fundamentalisme = barnemisshandling?


Anbefalte innlegg

Elementer i gamle dagers "normale" behandling av barn blir nå sett på som barnemisshandling.

Eksempel: fysisk avstraffelse av barn er nå straffbart - men det var normalt i gamle dager. Tilsvarende for barnearbeid. I riktig gamle dager var det vel heller ikke så nøye med skole?

 

Da lurer jeg på: er det på tide å forby å oppdra barn i en fundamentalistisk (klan-preget) religion som dyrker absolutt lydighet mot religionen og forbud mot å kritisere den?  Er det OK å oppdra barna med å tro absolutt på at de blir truet på forskjellig vis og utestengt dersom de forlater religionen de "tilhører"? Er det OK å oppdra barn i en absolutt fornektelse av en rasjonell verdens-forståelse? OK å la barn vokse opp med at "dersom du ikke tror på julenissen så får du bank -   eller bestefar får hjerneinfarkt ! " ? :-)

Endret av lada1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er religiøs fundamentalisme barnemisshandling?

Ja!

 

Den frykten du påfører barnet ved å true med evig pine i helvete kan sammenliknes med den frykten du påfører barnet ved å drapstrue det (dog uten å gjennomføre trusselen).

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det spørs. Å true barn med utkastelse eller helvete om de ikke er lydig mot en gitt religion, er jo selvfølgelig helt feil. Men å oppfordre barn til å leve etter godhet og kjærlighet som f.eks. Jesus prøvde å spre et budskap om, er bare fint. At de får muligheten til å tro på noe større enn seg selv og denne verden, ser jeg ikke noe galt i.

Lenke til kommentar

Straffeloven har jo beveget seg mot at også psykisk mishandling slås ned på. Ja, barn som "bare" er vitner til vold i hjemmet får også status som fornærmet ("offer").

 

Det er naturlig at man utvikler dette til andre former for svikt. Å la egen fundamentalisme gå ut over barna i form av at de blir feiltilpasset samfunnet el.l. bør kanskje også bli straffbart.

Lenke til kommentar

Man bør unngå at mindreårige er tilstede på møter der det tales om helvete.

På den annen side, hvordan kan man oppdra dagens barn til "gudsfrykt med nøysomhet"?

 

Problemet er i dag gjerne i stedet at barn ikke frykter noe, og ikke har noen sans for nøysomhet. De frykter ikke Gud, frykter ikke læreren, og har flere flotte leker enn de rekker å bruke.

Endret av Porcius Festus
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det spørs. Å true barn med utkastelse eller helvete om de ikke er lydig mot en gitt religion, er jo selvfølgelig helt feil. Men å oppfordre barn til å leve etter godhet og kjærlighet som f.eks. Jesus prøvde å spre et budskap om, er bare fint. At de får muligheten til å tro på noe større enn seg selv og denne verden, ser jeg ikke noe galt i.

 

At barn får «mulighet»(!) til å tro på andre menneskers løgner og fantasier, og å innbille dem at dette åndssvake vrøvlet faktisk er sant, det er bare trist.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Problemet er i dag gjerne i stedet at barn ikke frykter noe, og ikke har noen sans for nøysomhet. De frykter ikke Gud, frykter ikke læreren, og har flere flotte leker enn de rekker å bruke.

Likevel er dagens barn og unge mer veloppdragne enn tidligere generasjoner. De gjør i liten grad opprør mot foreldre og andre autoriteter, og er flinke og pliktoppfyllende.

 

Merkelig, det der.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Av og til må må det brukes makt mot den som er på tur til å gjøre seg selv ille. Men det finnes ikke forsvar å hente fra bøker eller idealer for regelmessig voldelighet, men kan bare bestemmes ut fra det som til enhver tid er av forutsetninger i nuet.

Lenke til kommentar

Å true barna med evig tortur hvis de ikke gjør som de blir kommandert til, vil jeg definitivt se på som mishandling.

 

Men mange norske kristne har nok et såpass avslappet forhold til sin religion, at de egentlig ikke er klar over innholdet, og vet ikke nødvendigvis hvilke biter ungene får med seg når de til tider blir sendt på indoktrineringskurs. Så det er kanskje mer relevant å se på hva prester og den slags som har som en del av stillingen å indoktrinere barna, gjør med materialet. Og ellers sørge for at skolene er sekulære, og at det ikke fortsatt finnes bygdeskoler hvor lærerene tar seg til rette og later som om norske barn ikke har religionsfrihet, men skal læres opp i lærerens personlige tro.

 

 

Det spørs. Å true barn med utkastelse eller helvete om de ikke er lydig mot en gitt religion, er jo selvfølgelig helt feil. Men å oppfordre barn til å leve etter godhet og kjærlighet som f.eks. Jesus prøvde å spre et budskap om, er bare fint. At de får muligheten til å tro på noe større enn seg selv og denne verden, ser jeg ikke noe galt i.

 

Det var når jeg lærte om den større verden, og resten av universet (dog først Solsystemet), at jeg begynte å forstå hvor liten Jesus og hans påståtte virkelighet var.

Endret av KarlRoger
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Psykisk vold eller emosjonell omsorgssvikt kan gjøre større skade enn fysiske overgrep. Et eksempel er ABBs tragiske barndom som nå er avslørt i sin fulle bredde.

 

Alle former for fundamentalisme kan ha skadelige virkninger. I dette må vi også inkludere militante representanter for Humanetisk forbund, og likesinnede representanter for ateismen.

 

Det er altså ikke hva som indotrineres som er problemet, men indoktrinering i seg selv.

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

Psykisk vold eller emosjonell omsorgssvikt kan gjøre større skade enn fysiske overgrep. Et eksempel er ABBs tragiske barndom som nå er avslørt i din fulle bredde.

 

Nok en gang psykologer som klager over at en ikke er glad nok i nærheten av dem. Det er ikke uvanlig at barn låser seg helt på helsestasjonen, i forhold til hva de klarer ute i friere omgivelser.

Lenke til kommentar

Interessant tema!

 

Jeg er usikker på i hvilken grad religiøs indoktrinering kan forbys, da det vil være vanskelig å definere nøyaktig hva man legger i dette. Men jeg kan helt klart ønske meg at man blir mer obs på skadevirkningene ved religiøs indoktrinering.

 

Det var noen ovenfor her som nevnte det om valg. Det vi vet er at det vi lærer i barndommen og ungdommen sitter med oss over lang tid. Det blir liggende i underbevisstheten, og spesielt religiøsiteten i oppveksten preger religiøsiteten i voksen alder. Det vil si at å oppdra et barn innen en religiøs tradisjon i mange tilfeller er å ta fra det barnet sin valgfrihet. Hvis du for eksempel oppdrar et barn som veldig aktivt kristent, hvor det sosiale livet dreier seg rundt menigheten, så fratar du i stor grad det barnet muligheten til å ta et veloverveid valg i voksen alder. Dette er problematisk.

 

Man bør unngå at mindreårige er tilstede på møter der det tales om helvete.

På den annen side, hvordan kan man oppdra dagens barn til "gudsfrykt med nøysomhet"?

 

Problemet er i dag gjerne i stedet at barn ikke frykter noe, og ikke har noen sans for nøysomhet. De frykter ikke Gud, frykter ikke læreren, og har flere flotte leker enn de rekker å bruke.

 

Hvorfor skulle man ønske å oppdra barn til å frykten en gud?

 

Psykisk vold eller emosjonell omsorgssvikt kan gjøre større skade enn fysiske overgrep. Et eksempel er ABBs tragiske barndom som nå er avslørt i din fulle bredde.

 

Alle former for fundamentalisme kan ha skadelige virkninger. I dette må vi også inkludere militante representanter for Humanetisk forbund, og likesinnede representanter for ateismen.

 

Det er altså ikke hva som indotrineres som er problemet, men indoktrinering i seg selv.

Å sammenligne ideologier, som kristendommen og humanisme, med ateisme, som kun er negasjonen av et standpunkt, henger ikke på greip.

 

Er dog enig i at fundamentalistisk indoktrinering er et onde.

Lenke til kommentar

Jeg regner med barnevernet har definisjoner av hva som er psykisk og fysisk mishandling og har god erfaring med å skille på skadelig og uskadelig oppdragelse. Antagelig uten å nevne ordet religion eller spesifikke religioner, selv om den del praksis man typisk ser utøvd i religiøse miljøer vil bli oppfattet som mishandling. Det er helt greit at ikke barnevernet angriper religion, for det er ikke derfor de eksisterer. Jobben deres er å snu dårlige oppvekstvilkår til gode. Det innebærer at jeg synes/tror barnevernet har gjort sin jobb når mishandlingen opphører.

Lenke til kommentar

Psykisk vold eller emosjonell omsorgssvikt kan gjøre større skade enn fysiske overgrep. Et eksempel er ABBs tragiske barndom som nå er avslørt i din fulle bredde.

 

Alle former for fundamentalisme kan ha skadelige virkninger. I dette må vi også inkludere militante representanter for Humanetisk forbund, og likesinnede representanter for ateismen.

 

Det er altså ikke hva som indotrineres som er problemet, men indoktrinering i seg selv.

 

ABBs bakgrunn kan jo være et interessant innspill når det gjelder mulige årsaker bak islamistisk jihadisme.

 

Hvem er de militante HEF-representanter og ateister? Hva innebærer det å være en militant HEFer/ateist, egentlig?

Lenke til kommentar

Det var noen ovenfor her som nevnte det om valg. Det vi vet er at det vi lærer i barndommen og ungdommen sitter med oss over lang tid. Det blir liggende i underbevisstheten, og spesielt religiøsiteten i oppveksten preger religiøsiteten i voksen alder. Det vil si at å oppdra et barn innen en religiøs tradisjon i mange tilfeller er å ta fra det barnet sin valgfrihet. Hvis du for eksempel oppdrar et barn som veldig aktivt kristent, hvor det sosiale livet dreier seg rundt menigheten, så fratar du i stor grad det barnet muligheten til å ta et veloverveid valg i voksen alder. Dette er problematisk.

Tanken om en nøytral oppdragelse er god, men den undergraver hensikten med oppdragelse. Det er å vise barn den vei de skal gå.

 

Barn blir ikke født med evnen til å se, vurdere og forstå virkeligheten. Dette utvikles gjennom barndommen, der omsorgsmiljøets veiledning har avgjørende betydning. Det er ikke slik at om et barn får en nøytral oppdragelse (om noe slikt kan tenkes), så vil det som voksen plutselig være i stand til å tenke fritt og selvstendig. Heller motsatt. Et menneske som ikke har gjennomgått "priming" som barn, vil være ute av stand til å ta vare på seg selv som voksen.

 

Barn trenger altså grensesetting for å bli selvstendige voksne som kan overleve i samfunnet. Dette er ikke bare grenser for akseptabel adferd, men også for emosjoner og tanker. Det er ikke greit å bli så sint at du mister kontrollen med hva du gjør. Det er ikke greit å ha drapstanker. Det er heller ikke greit å bestemme over andres indre liv, hverken for barn eller voksne. Men slikt læres ikke gjennom primitiv håndhevelse av regler, det er langt mer intrikat enn som så. Forståelsen av dette er det som skiller sunn barneoppdragelse fra de mer indoktrinerende metodene.

 

Hva som er skadelig indoktrinering er delvis avhengig av samfunnet rundt. En oppdragelse preget av muslimsk fundamentalisme vil være mer skadelig for et barn i Norge, enn i et muslimsk land. Årsaken er at annerledesheten i seg selv er en negativ faktor. Det oppleves verre når bare du blir behandlet på en bestemt måte, enn når alle andre rundt deg får den samme behandling. I det første tilfellet blir du satt på utsiden, mens i det andre er du tross alt en del av et større fellesskap. Dette er en mulig forklaring på at det ble folk av våre forfedre også, selv om de gjennomgikk en oppdragelse som i dag (med rette) ville medført tvungen omsorgsovertakelse.

 

Å sammenligne ideologier, som kristendommen og humanisme, med ateisme, som kun er negasjonen av et standpunkt, henger ikke på greip.

 

Vil en utpreget ateist akseptere religiøse kristne tanker i sin egen familie? Vil han kunne se sine barn "henfalle" til kristendommen uten å gripe inn? Kanskje, kanskje ikke. Og det er poenget. Muligheten til å tvinge på barn sine egen tankebaner er der i like stor grad som hos andre. Kanskje i større grad, fordi en ateist er mer imot noe enn for noe. Den som har stor motstand mot noe, må passe på at motstanden ikke blir så stor at den går utover den frie tanke.

 

Hvem er de militante HEF-representanter og ateister? Hva innebærer det å være en militant HEFer/ateist, egentlig?

Jeg sikter ikke til noen spesielle, det er holdningen til andre synspunkt som er det sentrale. Det skadelige, både for barn og for voksne, ja for hele samfunnet, er når det skapes et miljø der andre synspunkt ikke aksepteres.

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

 

Det var noen ovenfor her som nevnte det om valg. Det vi vet er at det vi lærer i barndommen og ungdommen sitter med oss over lang tid. Det blir liggende i underbevisstheten, og spesielt religiøsiteten i oppveksten preger religiøsiteten i voksen alder. Det vil si at å oppdra et barn innen en religiøs tradisjon i mange tilfeller er å ta fra det barnet sin valgfrihet. Hvis du for eksempel oppdrar et barn som veldig aktivt kristent, hvor det sosiale livet dreier seg rundt menigheten, så fratar du i stor grad det barnet muligheten til å ta et veloverveid valg i voksen alder. Dette er problematisk.

Tanken om en nøytral oppdragelse er god, men den undergraver hensikten med oppdragelse. Det er å vise barn den vei de skal gå.

 

Barn blir ikke født med evnen til å se, vurdere og forstå virkeligheten. Dette utvikles gjennom barndommen, der omsorgsmiljøets veiledning har avgjørende betydning. Det er ikke slik at om et barn får en nøytral oppdragelse (om noe slikt kan tenkes), så vil det som voksen plutselig være i stand til å tenke fritt og selvstendig. Heller motsatt. Et menneske som ikke har gjennomgått "priming" som barn, vil være ute av stand til å ta vare på seg selv som voksen.

 

Barn trenger altså grensesetting for å bli selvstendige voksne som kan overleve i samfunnet. Dette er ikke bare grenser for akseptabel adferd, men også for emosjoner og tanker. Det er ikke greit å bli så sint at du mister kontrollen med hva du gjør. Det er ikke greit å ha drapstanker. Det er heller ikke greit å bestemme over andres indre liv, hverken for barn eller voksne. Men slikt læres ikke gjennom primitiv håndhevelse av regler, det er langt mer intrikat enn som så. Forståelsen av dette er det som skiller sunn barneoppdragelse fra de mer indoktrinerende metodene.

 

Hva som er skadelig indoktrinering er delvis avhengig av samfunnet rundt. En oppdragelse preget av muslimsk fundamentalisme vil være mer skadelig for et barn i Norge, enn i et muslimsk land. Årsaken er at annerledesheten i seg selv er en negativ faktor. Det oppleves verre når bare du blir behandlet på en bestemt måte, enn når alle andre rundt deg får den samme behandling. I det første tilfellet blir du satt på utsiden, mens i det andre er du tross alt en del av et større fellesskap. Dette er en mulig forklaring på at det ble folk av våre forfedre også, selv om de gjennomgikk en oppdragelse som i dag (med rette) ville medført tvungen omsorgsovertakelse.

 

 

Jeg tror ikke du helt tolket poenget mitt rett. Det er en vesentlig forskjell på å oppdra barn, og det å indoktrinere dem. En oppdragelse som lukker et barn i en religiøs tradisjon påvirker barnet i den forstanden at det hindrer den fremtidige voksne personen fra å ta i nærheten av et uavhengig valg. Det er fullt mulig å oppdra barn til å ta uavhengige valg, og samtidig gi dem en god oppdragelse. Eksempelvis så ser man fort forskjell på det å oppdra et barn slik at det utelukket omgås andre i samme sekt menighet er milevis unna det å oppdra et barn i et sosialt miljø hvor det er familier med ulik religiøs (eller areligiøs) tilhørighet.

 

Det er naturligvis vanskelig å finne en balansegang, som er hvorfor jeg i innlegget du siterte påpekte at jeg også skrev noe om mine tanker rundt det å forby religiøs indoktrinering.

 

 

Å sammenligne ideologier, som kristendommen og humanisme, med ateisme, som kun er negasjonen av et standpunkt, henger ikke på greip.

 

Vil en utpreget ateist akseptere religiøse kristne tanker i sin egen familie? Vil han kunne se sine barn "henfalle" til kristendommen uten å gripe inn? Kanskje, kanskje ikke. Og det er poenget. Muligheten til å tvinge på barn sine egen tankebaner er der i like stor grad som hos andre. Kanskje i større grad, fordi en ateist er mer imot noe enn for noe. Den som har stor motstand mot noe, må passe på at motstanden ikke blir så stor at den går utover den frie tanke.

 

Henviser til denne tråden hvis du ønsker å ta dette videre. Jeg er uenig med deg, men det er utenfor denne trådens emne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...