Tester til forvirring!

[s-ki]

Hei!

De aller fleste ønsker en bekreftelse på at det kameraet en går til innkjøp av er et godt produkt som gir gode bilder. Kravene stiger med ambisjonene, en som ”knipser” litt i helgene og ellers i feriene - har selvfølgelig ikke det samme kravet til et kamera som en mer avansert fotoamatør, men begge ønsker gjerne det ”beste” innenfor sitt bruksområde og det lommeboken gir rom for. Et kamerakjøp for en ungdom eller familie far/mor i dag, gjør et betydelig innhogg i økonomien, så her vil en forsikre seg om at en ikke kjøper katta i sekken før en blar opp en 4-5-6 tusen kroner. Derfor har vi også disse sidene, for bl.a å hjelpe å bistå – spesielt førstegangskjøperne – med råd og den erfaring vi litt mer "garvede fotografer” har opparbeidet oss. Dette hører også til under oppgavene til red. av disse sidene, hovedoppgaven vil jeg si, det å teste ut et nytt produkt for så å informere medlemmene om hva som er bra eller dårlig. Det er tydelig forvirringen er stor, spesielt blant førstegangs kjøpere og jeg forstår dem så godt jeg. La oss ta minoltas nye flaggskip DiMage A1, når en leser testen og den avsluttende konklusjonen i for eksempel dpreview og Imaging Recource, skulle en tro det var to vidt forskjellige kameraer det er snakk om. I den ene testen blir det tilnærmet ”slaktet” - i den andre ikke fullrost nok! Hvem har rett? Noen ganger kan en lure på om det har blitt slik her som innen bilindustrien, at hver fabrikant har sine

”egne” testspesialister rundt om i verden og hvor de da etter endt testkjøring er garantert et produkt som er bedre en konkurrentens, eller visa versa når en av konkurrentenes testkjørere har testet den. Hvor stor vekt skal en egentlig tillegge foreks. de nå så ”viktige” støygrafene, RGB og Luminance og ikke minst objektivets oppløsningsevne -ja jeg kaller det fortsatt objektivets oppløsningsevne jeg, selv om signalbehandling og brikke også er meget avgjørende her. (det har etter hvert blitt så forb… mange begreper å holde styr på etter digitalkameraenes inntog, verden var så mye enklere før….). Det hele minner mer og mer om den tiden da de ”store” fototidsskriftene innførte mtf-målinger på optikktestene sine -

MTF – modulation transfer function som det så fint heter. Denne testen angir objektivets skarphet og kontrast . (De som ønsker å vite mer om hvordan denne testen utføres finner sikkert en masse stoff om det på nettet – så jeg skal ikke bruke tid på det her.) Kort fortalt kan en ut i fra et diagram se hvor godt et objektiv tegner samt distorsjon og fortegning. Et eksempel på hvor ”galt” denne testen kan leses kan vi ta fra to Nikon-objektiver. Det ene, AF-S ED Nikkor 28 –70mm 2,8 - linjene er flotte de og faller ikke før ved enden av diagrammet, ca ved 18mm for vidvinkel og 12 ved tele (70mm). Objektivet får toppkarakter, men prisen er også (var) topp,19000 kr. i 1999. På det andre; Nikkor AF 28 –70 f3,5 – 4,5 - ligger kurvene litt lavere (men faktisk bedre på tele) Men hva utgjør disse lavere verdiene i det praktiske liv, ikke det bøss, på en A4 kopi er det ikke mulig å se forskjell og det at linjene faller tidligere ved slutten av diagrammet sier egentlig at det er de siste millimetrene i hjørnene som blir litt mindre skarpe. Jeg kan ikke skjønne at det kan ha noen betydning overhodet, for det er først opp i store forstørrelser man kan se det, hvis en da setter seg ned og studerer gresstråene i hjørnene da. Dette objektivet er 15000kr. billigere en førstnevnte, det koster (kostet i 1999) ca. 4000kr! Nå har det førstnevnte riktignok en lysstyrke på f2,8, men likevel!!! Hadde jeg hatt Nikon er jeg ikke i et øyeblikks tvil om hvilket jeg ville ha valgt.

For ca 10 år siden kom man i Tyskland fram til at det var ”høl” i hue å bedømme og gi karakter til objektiv ut i fra mtf - testen. Det var helt andre kriterier de la til grunn, husker jeg ikke helt feil gikk de bl.a. ut fra bedømmelse (visuell) av en kopi A4, (arrester meg hvis jeg tar feil) objektivets oppløsningsevne, byggekvalitet, coating,(evne til å ta bort reflekser og strølys) samt pris. Jeg husker at Canons EF 70 –210mm f4 vant testen i denne gruppen og at supergluggene til Canon, Nikon og ikke minst Leitz og Zeiss kom langt bak.

Mao den bedre lysstyrken og oppløsningsevne disse objektivene hadde sto ikke i noe forhold til prisforskjellen. Nevnte Canon kostet da ca 3500kr mens for eksempel

Leica’s Vario Elmar R 80 – 200 f4 kostet ca 18000kr. og ved en A4 forstørrelse var det altså ikke mulig å se forskjell! Personlig syns jeg sammenligningsgalleriet her på Akam gir en grei og objektiv framstilling på hvordan et kamera gjengir virkeligheten. Hvor vidt oppløsningsevnen ikke viser seg å være helt på topp ved A3 eller A2 forstørrelser er meg revnende likegyldig, etter 35 år har jeg enda ikke tatt større forstørrelser enn A4 og jeg begynner neppe med det nå! Jeg er også helt på linje med Akam når det gjelder karaktergivning, plusser og minuser og førstegangsinntrykk holder i massevis, så kan de som har brukt kameraet en stund gi sin tilbakemelding her.

Vel, hva mener dere, har vi begynt å stirre oss blinde på de avanserte testene som nå utføres -og hvilken tester skal en forholde seg til, de gode eller de mindre gode????

 

Mvh

s-ki

[mlwirak]

nye flaggskip DiMage A1, når en leser testen og den avsluttende konklusjonen i for eksempel dpreview og Imaging Recource, skulle en tro det var to vidt forskjellige kameraer det er snakk om. I den ene testen blir det tilnærmet ”slaktet” - i den andre ikke fullrost nok! Hvem har rett?

Generelt anser jeg Dpreview for å være en bedre side enn Imaging-Resource, selv om begge er bra. Jeg synes imidlertid at Dpreview legger for mye vekt på forskjellige testkart, og det er ikke alltid at disse er så interessante i virkeligheten.

 

Når det gjelder problemene Dpreview fant på Dimage A1, tror jeg at det skal godt gjøres å finne spor av disse på virkelige motiver.

 

Vel, hva mener dere, har vi begynt å stirre oss blinde på de avanserte testene som nå utføres -og  hvilken tester skal en forholde seg til, de gode eller de mindre gode????

 

Jeg tror at man må lese flere tester, studere bilder selv og gjøre seg opp en egen mening. Testere legger vekt på forskjellige ting, og det er ikke gitt at de prioriterer på samme måte som de som leser testene. Derfor må man ta alle tester med en klype salt.