KOMMENTAR: «Løsninger som trengs i neste generasjon byggteknisk forskrift»

[Redaksjonen.]

Mener energiforsyningskravene peker i gal retning.

KOMMENTAR: «Løsninger som trengs i neste generasjon byggteknisk forskrift»

[Falsum]

Stort sett enig i alt som skrives her.

Det er rett og slett merkelig at direkte elektrisk oppvarming så til de grader er tilbake i varmen igjen (bokstavelig talt) i den nye forskriften. Og meget gode poenger at varmtvanns- og kjølebehovet også bør produseres med virkningsgrad høyere enn 1,0 (i realiteten rundt 0,9). Dessuten vet vi at faktisk målt forbruk viser store avvik fra teoretisk beregnet forbruk, og her er det i hovedsak energiposten romoppvarming som viser seg å være mye større enn beregnet. Folk velger rett og slett å ha på varmen uansett hvor godt isolert bygget er (ref. bl.a. EBLE-prosjektet), selv om de godt isolerte byggene selvsagt har noe lavere målt romoppvarming enn standard TEK 10 eller eldre bygg.

 

Varme- og kjølebehov bør som hovedregel dekkes med lokalt tilgjengelige fornybare ressurser, enten disse ligger i bakken under byggene, lufta rundt byggene, i en lokal vannressurs eller ikke minst fra solstrålene som uansett fritt stråler på tomta/bygget.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Vi produserer nok elektrisk fornybar energi til hele samfunnets forbruk av oppvarming, kjøling, og transport. Til en produksjons og fraktpris på 15 øre pr. kWh.  All forbruk av arbeidskrefter og resurser for å lage andre løsninger, som  f.eks. varmepumper og sol-celle er bortkastede resurser.  Kun politisk spillfekteri, som kabler til kontinentet.

Alle land kan produsere fornybar energi til sitt samfunns behov, enten ved vann, luft, sol eller bio. Hver nasjon til sin pris (forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbruksenergi skal prises likt fra nasjon til nasjon. 

[Falsum]

Vi produserer nok elektrisk fornybar energi til hele samfunnets forbruk av oppvarming, kjøling, og transport. Til en produksjons og fraktpris på 15 øre pr. kWh.  All forbruk av arbeidskrefter og resurser for å lage andre løsninger, som  f.eks. varmepumper og sol-celle er bortkastede resurser.  Kun politisk spillfekteri, som kabler til kontinentet.

Alle land kan produsere fornybar energi til sitt samfunns behov, enten ved vann, luft, sol eller bio. Hver nasjon til sin pris (forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbruksenergi skal prises likt fra nasjon til nasjon. 

 

Men hvorfor skal vi bare være selvforsynte og sette oss tilbake og hvile på det? Det planlegges stadig flere overføringskabler til våre naboland og kontinentet. Kraft kan bli en eksportressurs for Norge og vil spille en avgjørende rolle som balansekraft etterhvert som kullkraft fases ut. Da er det dumt å bruke denne energien til oppvarming/kjøling i stedet for å bruke lokale ressurser som er tilgjengelige direkte på tomten, selv om det selvsagt krever noe utstyr for å kunne nyttiggjøre seg av denne lokale ressursen. Og det er jo en merkelig logikk du har at dette bare skal være et nasjonalt anliggende med isolerte energisystemer i hvert sitt lukkede land. Sånn fungerer jo ikke økonomien innenfor noen annen næring, og det er det en grunn til.

[Simen1]

Balansekraft betyr å selge dyrt og kjøpe tilbake billig. Det skal ganske store svingninger til før det blir lønnsomt. Men legg merke til at selv om det er eksport i betydningen penger så er det ikke nødvendigvis eksport i betydningen netto energi. Europa er bare i startgropa når det kommer til bedre energistabilisering. På sikt vil det markedet krympe og muligens forsvinne for oss.

 

Med andre ord vil vi fortsatt ha stort og økende kraftoverskudd i tida framover. Det er ingen grunn til å se ned på den rene fossekraften vår. Vi bør bruke mest mulig av den selv. Gjerne til oppvarming og nedkjøling via varmepumper siden det har en COP-faktor på ofte rundt 3, som med blant annet fjernvarme er i underkant av 1. Altså tre ganger bedre energiutnyttelse, uten CO2 eller andre utslipp til luft. Energien vi sparer på å varme opp byggene med varmepumper med COP=3 vil øke kraftoverskuddet. Kraftoverskuddet bør vi i størst mulig grad foredle til langt dyrere energivarer som eksporteres med skip, aluminium, silisium, mangan, magnesium med flere. Skiping er mer energieffektivt enn kabler når vi snakker om et globalt marked. Dette markedet er også mye tryggere enn å satse på at våre få nære naboland trenger vår elkraft via kabler. Metallbransjen var subsidiert i gamle dager, men det var altså i gamle dager. I dag produserer de verdier for enorme summer som kommer hele det norske samfunn til gode, bare i større grad enn eksport av ren vannkraft siden kraftverdien er foredlet til et dyrere produkt og selges på hele verdensmarkedet i stedet for bare i nærområdet. På toppen av dette er norske metallprodusenter verdens reneste og vil derfor bidra til en netto reduksjon i blant annet CO2-utslipp sammenlignet med om land med skitnere kraftmikser og lavere miljøkrav produserer dette metallet.

[Falsum]

Balansekraft betyr å selge dyrt og kjøpe tilbake billig. Det skal ganske store svingninger til før det blir lønnsomt. Men legg merke til at selv om det er eksport i betydningen penger så er det ikke nødvendigvis eksport i betydningen netto energi. Europa er bare i startgropa når det kommer til bedre energistabilisering. På sikt vil det markedet krympe og muligens forsvinne for oss.

 

Med andre ord vil vi fortsatt ha stort og økende kraftoverskudd i tida framover. Det er ingen grunn til å se ned på den rene fossekraften vår. Vi bør bruke mest mulig av den selv. Gjerne til oppvarming og nedkjøling via varmepumper siden det har en COP-faktor på ofte rundt 3, som med blant annet fjernvarme er i underkant av 1. Altså tre ganger bedre energiutnyttelse, uten CO2 eller andre utslipp til luft. Energien vi sparer på å varme opp byggene med varmepumper med COP=3 vil øke kraftoverskuddet. Kraftoverskuddet bør vi i størst mulig grad foredle til langt dyrere energivarer som eksporteres med skip, aluminium, silisium, mangan, magnesium med flere. Skiping er mer energieffektivt enn kabler når vi snakker om et globalt marked. Dette markedet er også mye tryggere enn å satse på at våre få nære naboland trenger vår elkraft via kabler. Metallbransjen var subsidiert i gamle dager, men det var altså i gamle dager. I dag produserer de verdier for enorme summer som kommer hele det norske samfunn til gode, bare i større grad enn eksport av ren vannkraft siden kraftverdien er foredlet til et dyrere produkt og selges på hele verdensmarkedet i stedet for bare i nærområdet. På toppen av dette er norske metallprodusenter verdens reneste og vil derfor bidra til en netto reduksjon i blant annet CO2-utslipp sammenlignet med om land med skitnere kraftmikser og lavere miljøkrav produserer dette metallet.

 

Varmepumper er selvsagt en del av løsningen pga. COP-faktoren som du nevner.

Men hele poenget til artikkelforfatterne (og meg) er jo at dette er avhengig av et vannbårent distribusjonssystem i byggene! Problemet er at utbyggerne nå vil velge direktevirkende el i form av panelovner og enkle elkjeler for varmtvann. Varmepumper er jo nettopp utnyttelse av lokalt tilgjengelig fornybar varme, selv om det brukes en andel elektrisk energi for å nyttiggjøre seg denne varmen. Da ser jeg bort fra rene luft til luft varmepumper som kan fungere som små komfortinstallasjoner, men er helt uintressange å basere et varmeanlegg på i mer profesjonelle systemer, og de har dessuten COP langt lavere enn 3.

 

Tror uansett at energimarkedet vil utvikle seg i en retning av større fleksibilitet og utveksling av energi/kraft mellom land og regioner. Da får man best utnyttelse av de naturlige variasjonene/karakteristikkene til de ulike energikildene, uavhengig av om det er Danmark som produserer vindkraften, Norge vannkraften og Tyskland solkraften (forenklet sagt). VI kan ikke tenke proteksjonistisk når Europas utfordringer innen energiforsyning og forsyningssikkerhet skal løses.

[Simen1]

Jeg er ikke enig i at luft/luft varmepumper kan avfeies så lett. Både i større og mindre bygg. I store bygg har vi allerede et fordelingssystem for varme, via balanserte ventilasjonsanlegg. Disse kan være kostnadseffektive og energieffektive fordelingssystemer for varme også, ikke bare frisk luft. Det er ikke til å komme unna at vannbårne systemer har en del ulemper som blant annet investeringskostnader, risiko for vannskader og tilhørende høyere forsikringspremie. Dette løser man med luft som varmemedie. I mindre bygg som eneboliger er nok luft/luft den mest lønnsomme varmepumpeteknologien også når man tar hensyn til varmefordeling og sannsynligheten for noe høyere komforttemperatur. Også i eneboliger er investeringskostnadene og risikoen for vannskader (høyere forsikringspremie) en ulempe sammenlignet med vann. Luft/luft varmepumper kan også brukes i større antall i bygg med lavere krav til estetikk og støy. For eksempel lagerlokaler, verksteder og dagligvarebutikker, møbelbutikker, treningssentere etc.

 

Det var ikke et forslag om proteksjonisme det jeg skrev, men et logisk og strategisk valg for å optimalisere samfunnsøkonomien (hva som har størst eksportverdi) og en måte å hindre at Norge blir lurt og misbrukt til å forsyne Europa i en kort periode før landene blir i stand til å balansere kraften bedre på egenhånd. Balanseringen i framtiden tror jeg i mye større grad vil foregå lokalt og med varme som medie i stedet for vannmagasiner som energilager og svært lange fraktavstander (med tilhørende store tap i begge retninger). Varme som balansemedie kan utføres i et hvert fryselager og i prinsippet helt ned til fryseboksen i kjøleskapet, samt varmtvannstanker og bergvarme med varmepumper til større bygg. Dette er noe spesielt Tyskland jobber med. Om et tiår eller to kan det hende vi sitter med nisselua i hånda og ser tilbake på den naive troen om at investeringene i sjøkabler skulle kaste av seg i hundre år fremover.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Balansekraft betyr å selge dyrt og kjøpe tilbake billig. Det skal ganske store svingninger til før det blir lønnsomt. Men legg merke til at selv om det er eksport i betydningen penger så er det ikke nødvendigvis eksport i betydningen netto energi. Europa er bare i startgropa når det kommer til bedre energistabilisering. På sikt vil det markedet krympe og muligens forsvinne for oss.

 

Med andre ord vil vi fortsatt ha stort og økende kraftoverskudd i tida framover. Det er ingen grunn til å se ned på den rene fossekraften vår. Vi bør bruke mest mulig av den selv. Gjerne til oppvarming og nedkjøling via varmepumper siden det har en COP-faktor på ofte rundt 3, som med blant annet fjernvarme er i underkant av 1. Altså tre ganger bedre energiutnyttelse, uten CO2 eller andre utslipp til luft. Energien vi sparer på å varme opp byggene med varmepumper med COP=3 vil øke kraftoverskuddet. Kraftoverskuddet bør vi i størst mulig grad foredle til langt dyrere energivarer som eksporteres med skip, aluminium, silisium, mangan, magnesium med flere. Skiping er mer energieffektivt enn kabler når vi snakker om et globalt marked. Dette markedet er også mye tryggere enn å satse på at våre få nære naboland trenger vår elkraft via kabler. Metallbransjen var subsidiert i gamle dager, men det var altså i gamle dager. I dag produserer de verdier for enorme summer som kommer hele det norske samfunn til gode, bare i større grad enn eksport av ren vannkraft siden kraftverdien er foredlet til et dyrere produkt og selges på hele verdensmarkedet i stedet for bare i nærområdet. På toppen av dette er norske metallprodusenter verdens reneste og vil derfor bidra til en netto reduksjon i blant annet CO2-utslipp sammenlignet med om land med skitnere kraftmikser og lavere miljøkrav produserer dette metallet.

Vi kan godt sende/selge overskuddskraften  vår til naboland. Men denne resursen burde i første rekke brukes til å sikre en god, billig og forutsigbar oppvarming av våre boliger i vinterlandet Norge.  Prisen burde settes lik produksjonspris pluss  eventuelt videre utviklingskostnader og oppgradering av nettet. Og eventuelt bruk til kraftkrevende industri og/eller Hydrogenproduksjon for å gjøre hele transportparken vår lokal forurensningsfri. ( sammen med batteri-elektrisk for småkjøring.)

Forutsigbarhet for borgere er en del av opplevd velstand. Så kunne vi latt være å bruke arbeidskrefter og resurser på liksomkonkurranse og et korps av selgere kraftselskaper  imellom, og produksjon/import av varmepumper m.m som er mer effektive i sydligere land.

Vare og teknologibytte mellom nasjoner er godt ( Ikke handelskriger), men hver nasjon burde holde fornybar energiproduksjon, matproduksjon og befolkningstall i balanse. Dette vil gi trygghet og forutsigbarhet, og stoppe det tullete begrepet "overbefolkning i verden".

Hvis hver nasjon utviklet sine geografiske fordeler til å  bygge/dekke sin velstand, ville summen bli positiv, og med et overskudd til å hjelpe ved eventuelle naturkatastrofer. Men da må vi slutte med å se på og løpe etter penger/fiktiver, og se på reelle materielle muligheter/velferd.

[Simen1]

Tja, jeg skjønner jo noe av ideologien og ønsket ditt, men synes ikke alt henger like godt på greip. For å ta det punktvis:

 

- Enig i at liksomkonkurransen ikke har hatt så mye for seg. Det kunne like gjerne vært statlig kraftproduksjon med en godt styrt internøkonomi. Utbytte til krafteiere er ganske kostbart for landets innbyggere og industri. Såpass at jeg tviler på at privatiseringen har bidratt til bedre priser for kundene eller bedre samfunnsøkonomi.

 

- Hydrogen er mer en prinsippsak enn faktisk klimavennlig i denne sammenhengen. Jeg tror vi får en mer positiv klimaeffekt av å bruke energien i kraftkrevende industri. Jeg skriver tror, fordi jeg har litt erfaring med å regne på sånt, men har ikke jobbet dypt nok med det til å konkludere. Det bør nok regnes spesifikt og mer nøyaktig før vi tar en avgjørelse.

 

- Enig i at forutsigbarhet er viktig. Derfor er det viktig å balansere kraften godt og ha flere alternativer i tilfelle kriser. Varmepumper er en del av denne løsningen. Det er også aktiv energistyring ute hos kundene opp mot kraftpriser og balansesituasjonen. Det betyr også at kraftkrevende industri må klare å justere forbruket sitt bedre. Det kan gjøres uten å stenge ned ovner helt. Tilsvarende å øke produksjonen (på bekostning av virkningsgrad) når det er fulle magasin og fare for flom.

 

- Når det gjelder selvforsyning av mat så må jeg bare minne om at Norge er et arktisk land med gode forutsetnigner for matproduksjon i form av fisk, men dårlige for produksjon av svært mange typer landbruksvarer. Det er idiotisk å jobbe ræva av seg for å produsere noen skarve matbiter her nord når vi kan inngå en handelsavtale med sydligere land og veksle lettprodusert (for oss) fisk mot lettprodusert (for dem) tomater for å ta et illustrerende eksempel. Slike handelsavtaler bør være en del av alle deltakerlandenes sikkerhet med blant annet forsyningssikkerhet av andre varer og forsvarssamarbeid.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Tja, jeg skjønner jo noe av ideologien og ønsket ditt, men synes ikke alt henger like godt på greip. For å ta det punktvis:

 

- Enig i at liksomkonkurransen ikke har hatt så mye for seg. Det kunne like gjerne vært statlig kraftproduksjon med en godt styrt internøkonomi. Utbytte til krafteiere er ganske kostbart for landets innbyggere og industri. Såpass at jeg tviler på at privatiseringen har bidratt til bedre priser for kundene eller bedre samfunnsøkonomi.

 

- Hydrogen er mer en prinsippsak enn faktisk klimavennlig i denne sammenhengen. Jeg tror vi får en mer positiv klimaeffekt av å bruke energien i kraftkrevende industri. Jeg skriver tror, fordi jeg har litt erfaring med å regne på sånt, men har ikke jobbet dypt nok med det til å konkludere. Det bør nok regnes spesifikt og mer nøyaktig før vi tar en avgjørelse.

 

- Enig i at forutsigbarhet er viktig. Derfor er det viktig å balansere kraften godt og ha flere alternativer i tilfelle kriser. Varmepumper er en del av denne løsningen. Det er også aktiv energistyring ute hos kundene opp mot kraftpriser og balansesituasjonen. Det betyr også at kraftkrevende industri må klare å justere forbruket sitt bedre. Det kan gjøres uten å stenge ned ovner helt. Tilsvarende å øke produksjonen (på bekostning av virkningsgrad) når det er fulle magasin og fare for flom.

 

- Når det gjelder selvforsyning av mat så må jeg bare minne om at Norge er et arktisk land med gode forutsetnigner for matproduksjon i form av fisk, men dårlige for produksjon av svært mange typer landbruksvarer. Det er idiotisk å jobbe ræva av seg for å produsere noen skarve matbiter her nord når vi kan inngå en handelsavtale med sydligere land og veksle lettprodusert (for oss) fisk mot lettprodusert (for dem) tomater for å ta et illustrerende eksempel. Slike handelsavtaler bør være en del av alle deltakerlandenes sikkerhet med blant annet forsyningssikkerhet av andre varer og forsvarssamarbeid.

"Utbytte til krafteiere er ganske kostbart for landets innbyggere og industri."

Det viktigste for et samfunn er god bruk av arbeidskrefter og resurser. Når samfunnet bruker årsverk på  et salgskorps og reklame for en liksom-konkurranse, er det dårlig styring. Arbeidskreftene er et samfunns  virkelige gull. Penger/gull er kun byttemidler i et dugnadsregnskap i et et samfunn og samfunn i mellom.

 

Ellers vil  Batteri-elektrisk og Hydrogen-elektrisk ( Alle forbrukere vil ikke  ha lang ladetid og kort kjørelengde. )  redusere den lokale forurensningen; dette vil være et gode for alle. - som vi har nok  fornybar energi til.

 

Og matbytte med andre nasjoner kan vi  med godt resultat  ha, som du skriver. Både for variasjon og for  effektivitet. Men for matvaresikkerhetens skyld, både mengde og kvalitet, bør vi sørge for at denne tryggheten blir ivaretatt også i turbulente tider. ww. (Og ikke kjøpe mat fra nasjoner der egne innbyggere sulter.)

 

Ellers er vi vel ikke så uenige.

[Simen1]

Det viktigste for et samfunn er god bruk av arbeidskrefter og resurser. Når samfunnet bruker årsverk på  et salgskorps og reklame for en liksom-konkurranse, er det dårlig styring. Arbeidskreftene er et samfunns  virkelige gull. Penger/gull er kun byttemidler i et dugnadsregnskap i et et samfunn og samfunn i mellom.

Helt enig der, men vil bare legge til at eierutbytte faller i samme kostbare kategori som salgskorps og reklame for min del. I idelle organisasjoner går gjerne overskuddet til enten å styrke tilbudet, hente inn vedlikeholdsetterslep eller redusere prisene.

 

Ellers vil  Batteri-elektrisk og Hydrogen-elektrisk ( Alle forbrukere vil ikke  ha lang ladetid og kort kjørelengde. )  redusere den lokale forurensningen; dette vil være et gode for alle. - som vi har nok  fornybar energi til.

Bensin-elektrisk får også ned utslippene dramatisk og tilbudet av den typen biler og drivstoff kommer nok til å forbli langt høyere enn for hydrogen-elektrisk. Årsaken til at folk ønsker lang rekkevidde er ikke at de vil kjøre kjempelangt hver dag, men fordi de vil det en gang i blant. Til hytta, Sverige, besøk langt unna etc. Det vil si at bensin-delen (eller hydrogen) er noe som sjeldent blir brukt men som er viktig for blant annet frihetsfølelsen. For å bruke meg selv som eksempel ville en bensin-elektrisk bil med 100 km rekkevidde blitt kjørt rundt 95% elektrisk. Kun sporadisk kjører jeg lengre turer, men jeg synes det er viktig å ha friheten til å kunne ta lengre utflukter på sparket. Leiebil eller bilbytte er et stort hinder for den enkelheten.

 

Og matbytte med andre nasjoner kan vi  med godt resultat  ha, som du skriver. Både for variasjon og for  effektivitet. Men for matvaresikkerhetens skyld, både mengde og kvalitet, bør vi sørge for at denne tryggheten blir ivaretatt også i turbulente tider. ww. (Og ikke kjøpe mat fra nasjoner der egne innbyggere sulter.)

Det er helt horribelt usolidarisk å ikke handle mat fra nasjoner med sult. Vi bør absolutt kjøpe mat fra sånne nasjoner, for å brødfø befolkningen deres. Ta for eksempel Kenya som eksempel. Hadde ikke de solgt kaffe og kjøtt ville de sultet betraktelig mer siden de ikke ville hatt råd til import av ris og korn. Kjøtt og kaffe er dyre matvarer som befolkningen selv generelt ikke spiser/drikker fordi det er mye mer lønnsomt å "bytte" disse varene i billigere matvarer som metter mer. Prisdifferansen brukes ikke bare til å skaffe mer mat, men også til å utvikle landet med oppbygging av infrastruktur, kjøp av produksjonsredskaper, transportmidler og generell økning av levestandarden.