Hvordan har kjærlighetssorg forandret deg som person?

AnonymDiskusjon · 7. mai 2016

Uff. Håper det går bra med deg. Selv sliter jeg innmari nå. Min første kjærlighet gjorde det slutt med meg først etter 2,5 år ca. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få henne tilbake, klarte å få henne tilbake etter 1 måned ca. Aldri vært så glad i hele mitt liv. Etter ca 1,5 år gjorde hun det slutt igjen... Hadde endelig begynt å føle meg trygg i forholdet igjen, men hun ville ikke mer. Vi hadde det helt fint, ingen krangling og var et fint brudd. Men hun mente at vi var mer venner, fant ikke på noe lenger, som et gammelt ektepar. Har så skyldfølelse, og vil ingenting annet enn å gå tilbake. Hun var perfekt i mine øyne, og alle drømmene om å gifte seg/få barn er knust. Det kom som et sjokk.

Samtidig får jeg ikke gjort noe med det... Fordi hun ikke tror på at vi skal fortsette å gjøre ting, men jeg vet at vi kan fikse det. Føles ut som jeg aldri kommer over dette. Er så vondt nå. Var hun og meg fra 18-23. Hun ville også se om det var grønnere på andre siden av hekken, og vil gjerne være venner med meg, men det klarer jeg ikke. 6 uker siden dommedagen... Hilsen Thomas, 23...

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

anonym jente · 7. mai 2016

Ja jeg skjønner godt hvordan du har det. Syns også det var utrolig vondt. Vi kranglet veldig mye da jeg ikke kunne stole på han. Vi gjorde det slutt mange ganger og jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv, men for hver gang ble det litt lettere. Jeg var egentlig så forelsket at det var nesten litt farlig fordi uansett hva han gjorde så til gidde jeg han. Han sa faktisk i etterkant at han brukte det mot meg. Han viste liksom at jeg alltid kom til å komme tilbake. Etter videregående flyttet jeg vekk og begynte på høyskolen og da ville han fortsatt ha meg tilbake, men jeg sa jeg hadde funnet en annen. Men jeg tror ikke jeg var over han når jeg ble sammen med han nye for jeg tenkte fortsatt mye på han og drømte om han. Jeg også følte at han var den rette og alt det der, men det var bare aldri ment at det skulle være oss. Kjærligheten er ikke lett, du må vel bare tenkte igjennom om det er verdt det. Du er sikkert en super person og det er veldig kjipt når hun ikke vil det samme som deg. Men hey! jeg klarte det, selv om det tok noen år. No må jeg bare bruke tid på meg selv og slappe av så vil nok den rette dukke opp når tiden er inne. Hilsen jente 21

AnonymDiskusjon · 7. mai 2016

Thomas:

Takk for svar! Å ikke kunne stole på en person er en kjip følelse... Jeg har også grått mye, og gråter mye fortsatt. Selv om jeg merker at det følelsemessig er blitt bedre nå enn det var uke 1. Så sånn sett kan jeg si at det er jo en smule bedre... Men kan ha dager hvor jeg er i kjelleren. Merker at det hjelper å være med venner og familie.

Litt av det jeg sliter med også, er å gi slipp. Fordi jeg har engang dratt tilbake og fått henne tilbake, så får jeg lyst til det nå... Forskjellen er at det var så vidt jeg greide det i fjor, og nå har hun liksom helt bestemt seg... Så jeg skjønner at det ikke kommer til å fungere. Samtidig får jeg hele tiden lyst å gå tilbake til henne, og det er så tungt å måtte gi slipp og akseptere at det ikke blir henne og meg. Hører at det går bedre med tiden, men akkurat nå er det så vanskelig å tenke det.

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

anonym jente · 7. mai 2016

Ja jeg gikk tilbake til han mange ganger selv om han ikke var bra for meg. Men til slutt etter alt en har vert igjennom har det blitt så ødelagt at jeg hadde ikke stolt på han igjen. Jeg skjønner at det er tungt å at du vil ha hun tilbake. Det vet jo hva du går til også er det jo ganske trygt. Men hun er såpass usikker og jeg tror også at du kommer til å ha en indre uro om at hun kanskje kommer til å bli lei og slå opp igjen også må du igjennom samme driten. Det er veldig viktig at du bruker tid på deg selv og gjøre ting som du liker å gjøre. Holde deg opptatt, gå ut på byn og flørt litt. Viktig å bruke tid og jobbe seg igjennom det. Tenk på alt det fine dere hadde og ta det med deg videre. Når jeg ser på eksen min hvor langt han har kommet så er jeg veldig glad på hans vegne. Men sitter jo av og til å lurer på hvorfor ikke dette kunne vert meg eller hvorfor jeg måtte gjennom alt drite mens hun nye dame får alt det bra. Men av og til funker det bare ikke og en dag vil det komme en søt dame og kapre deg!

AnonymDiskusjon · 7. mai 2016

Ja vanskelig å gi slipp, så skjønner det. Hvis han ikke var bra for deg, så er det jo bra at du er kommet deg videre da. Og at du tenker i ettertid at det var for det beste.

Setter pris på det du sier! Er litt godt å høre det av en som har vært igjennom det samme (Selv om det ikke er noe hyggelig selvfølgelig). Men ja, det er som du sier. At hun er så usikker... Og det du sier med indre uro også er veldig sant! Får høre det av familien også. Samtidig vil jeg tilbake, men jeg må gjøre som du sier ja, og tvinge meg selv til å tenke at uansett hvor mye jeg vil ha henne tilbake, får jeg ikke gjort noe med det og må komme meg videre på en måte...

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

anonym jente · 7. mai 2016

Takk for det. Må bare sende en melding vist du trenger noen å prate med.

AnonymDiskusjon · 8. mai 2016

Dette er tråden jeg er starter av og det er så fint at folk fortsatt kommenterer her! At vi er flere med en enorm sorg (ikke at det er bra, men man føler seg ikke så alene) som kan være godt å få ut! Utrolig fint å lese om ? Klem fra trådstarter som ennå har det fryktelig etter halvannet år!

Heier på dere!

Anonymous poster hash: 5ac02...f03

AnonymDiskusjon · 9. mai 2016

Thomas her, som skrev tidligere i tråden. Halvannet år er veldig lang tid! Hvordan går det med deg?

Selv er jeg redd for at det skal ta veldig lang tid. Jeg tror også mye av grunnen til hvorfor jeg har det så vondt er fordi jeg tenker masse og spekulerer mye på det her fortsatt. Nå har det bare gått 6 uker da... Og jeg aksepterer at det tar tid, men jeg er livredd for at det aldri går over, og at jeg kommer til å tenke at hun var den eneste og rette for meg. Jeg tror det først blir lettere å komme over det når jeg bestemmer meg for det, og klarer å gi helt slipp. Det er det jeg sliter med nå. Å tenke at nå er det slutt. Tenker at det kaaan være jeg får en sjanse hvis jeg gjør ditt og datt... Det å si "Nei, nå må jeg bare komme meg videre" er kjempevanskelig. (Hun var min første kjærlighet, sammen i 4 år, gjorde det slutt pga hun var usikker/følte at vi var litt som et gammelt ektepar).

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

Imis · 11. mai 2016

Hei Thomas:) Halvannet år er veldig lenge! Det har gått i daler, og nå er jeg nede i en veldig mørk dal igjen. Det som er rart å si er at jeg var sammen med en i bare 4 mnd, som viste seg å være psykopatisk og jeg ble manipulert, lurt og løyet til. Han spilte syk, noe som også var løgn. Han bedro meg med venninnen sin og fikk meg til å tro at det var oppspinn. Ligger mye mer bak det. Men det som er vanskelig er at jeg ikke forstår

det ennå. At de fortsatt er sammen, han er helt fin igjen og det har ikke tatt slutt mellom dem. Tror for meg er at jeg savner den gode friske gutten som hun får og at jeg på en måte ufrivillig venter på at han skal komme tilbake eller se at hun blir behandlet likt. Sikkert merkelig å forstå, men jeg henger fast i det og ble fryktelig tråkket på fordi jeg fikk all skyld og har følt meg som søppel da han gikk til henne med en gang det gikk galt. Ingen verdig avslutning fikk jeg heller og ikke tegn til noe som helst dårlig samvittighet. Jeg ble holdt litt skjult for jeg vet han skjulte noe, men hun blir vist til verden. Jeg er 21 år og det var mitt første "forhold", så jeg vet ikke bedre..Angst utviklet jeg også, så det er i tillegg en del av min vonde hverdag.

Jeg forstår veldig godt at du tenker det samme, nå er jo 4 år syykt mye lenger enn mitt, men folk takler det forskjellig og hun var din første akkurat som min. Man vet jo ikke hvor mna skal herfra, ikke sant? 6 ukers sørging synes ikke jeg er mye, noen sier at etter 2 mnd bør du begynne å ta deg sammen, men jeg tror ikke det er så lett for alle jeg! Jeg tenker akkurat det samme som deg at h*n skulle jo være den rette og man finner ikke viljestyrken til å komme over dem. Det er den som er nøkkelen, men det er den jeg ikke finner og det er nok den du heller ikke finner ennå. Avslutning er viktig, men håpet om å få dem tilbake (noe jeg ikke burde håpe på egt, men kan ikke la være) gjør at man ikke vil slippe.

Var du hennes første også? Om hun er usikker, så gir jo det fortsatt håp for deg vil jeg tro? Det skumler er bare at man kan ende opp med å vente i årevis og det er bortkastet.. og da er det iallefall vanskelig. Men det sies jo at jo fortere man kommer over noen, så endrer du energi. Du lar deg ikke høre fra og da kommer det på en radar som sier at "Jøss, han har jo forsvunnet helt.." og da begynner lampen hos henne å blinke.Sånn som jeg ser det, så er hun usikker og da kan det jo henne at hun finner ut at et liv uten deg ikke er så bra likevel|

Tror ikke vi må være redd for at det kommer til å ta så lang tid, for det samme sa jeg.. jeg leste om folk som har brukt år..og da ble jeg skikkelig redd! Men her er jeg da... halvannet år etter og fortsatt er det fryktelig vondt, men det er BEDRE og man lærer seg å takle det. Det er følelser, ikke noe farlig Å grine er veldig godt, og alle følelser du har, må du bare få ut! Jeg har grått fryktelig masse, sinne har jeg også, men den får man ikke ut på personen så det er verre.. da er trening bedre enn ingenting iallefall. Så slipp alt ut når du må, det er viktig:)

Endret 11. mai 2016 av Imis

AnonymDiskusjon · 11. mai 2016

Thomas:

Takk for et veldig fint svar! Skjønner deg jeg, selv om 4 måneder er kort. En kompis av meg var sammen med exen i 8 måneder og han sleit veldig lenge, så 4 år er på en måte mer av det samme. Han var jo i nyforelskafasen, det var jo ikke jeg. Problemet mitt er pga vi ble sammen så unge, så har jeg formet livet mitt sånn, og jeg er så vant til det livet. Ja jeg var hennes første kjæreste også.

Jeg hadde en siste avslutningssamtale med henne i går da jeg er nødt til å hente noen ting som er igjen hos henne. Da fikk jeg bekreftet at det ikke er noen følelser igjen som sier at hun vil prøve på nytt. Mente at vi ble mer som familie/venner enn kjærester. Så selv om det var tungt å høre at det er null håp, så vet jeg nå at det ikke er noe vits å ta kontakt, så hvis det skulle bli henne og meg en gang må hun ta kontakt. Men nå er jeg bare nødt til å tvinge meg til å komme meg videre på en måte. Kjærlighetssorg er vondt...

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

Imis · 11. mai 2016

Ja, man ser hvor forskjellig folk tar det..noen sliter kort og fortrenger det, andre sliter leeenge! Rart det der:)Åja, men jeg tror det gjør veldig mye for deg at du fikk en avslutningssamtale.. at hun sa det som det var! Det er fryktelig vondt å høre uansett..men da VET du det! Nå gjenstår det bare å få det til å gå videre.. for deg er det nok best med null kontakt på alle mulige måter selv om det er er grusomt, men det skjermer deg og å slipper du å se hva enn hun skulle drive på med!

AnonymDiskusjon · 11. mai 2016

Thomas: Mhm, sant det. Er veldig redd selv, ettersom jeg er en veldig følsom person, og tar sånne ting som det her veldig tungt. Er også litt fært til å tenke mye på ting. Men når jeg pratet med henne så merket jeg at hun var 110% sikker på at hun ikke vil noe mer. Hun hadde det veldig bra, så jeg skjønner jo at det er null sjangs. Samtidig har jeg så sykt skyldfølelse for at jeg ikke tok mer vare på forholdet, og ikke var flink nok til å være mer kjæreste og gjøre mer romantiske ting... Man blir så etterpåklok, og det gjør så vondt.

Jeg tror også det er lurt å kutte ut kontakt, selv om jeg ikke klarer å slette henne fra facebook og snapchat... Hun la ut noe på snapchat her om dagen, og kjente at det stakk i hjertet en god stund...

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

Imis · 11. mai 2016

Forstår deg, jeg er også altfor følsom, men det er ikke noe vi kan hjelpe for! Vi har en tendens til å kverne om og om igjen på ting.. det er helt forferdelig slitsomt! Vondt å høre at hun var så sikker og hadde det såpass bra.. Men dit kommer nok du også en dag! Ja, men blir veldig etterpåklok og det er skummelt fordi man sitter igjen med mye skyldfølelse, men man handler utifra det som er riktig der og da har jeg lært:) Du har nok vært en bedre kjæreste enn du tror, så sånn må du ikke tenke!

Åh, det er ikke mye gøy å se eller høre.. det stikker noe sinnsykt! Så uansett om det er vondt, så er det verre å se alt det hun driver på med eller om hun eventuelt skulle legge ut noe du absolutt ikke vil vite! Det er for din skyld at du må kutte alle bånd. Kanskje ikke nå, men du burde ikke drøye det for lenge

Tharos. · 12. mai 2016

Jeg har for lite scrollehjul for denne tråden.

AnonymDiskusjon · 12. mai 2016

Interessant tråd. Har ikke lest hele tråden, men vil si jeg setter pris på dere alle som deler og støtter hverandre. Mange av dere virker som svært fine folk.

Jeg er gutt på 23 år, og i juni vil det være 2 år siden jeg så eksen min for siste gang. Hun er 25 år nå, vi var sammen i 1,5 år. Siste året har jeg vært sterkt deprimert og til og med suicidal på grunn av bruddet, men nå er livet mitt snudd på hodet. Jeg har fortsatt sorg og jeg føler en ufattelig ensomhet til tider, men jeg kan ærlig si at jeg har det bra, kanskje bedre enn noen gang.

Uten å gå for mye i dybden vil jeg si at den sorgen jeg følte og fortsatt føler, har gjort meg til et mer ydmykt og takknemlig menneske. Jeg lever ikke lenger på skyene, og er mer klar over at bak hvert ansikt ligger det et helt liv av gode og vonde opplevelser, og vi kjemper alle vår egen kamp hver eneste dag. I dag handler min egen kamp om å tillate meg selv å føle sorg til tross for at så mange andre har det verre, og fokusere på alt det fantastisk gode jeg har - tross alt jeg har mistet.

Til alle som er på bunnen og ikke ser veien ut, mitt råd til dere er å fylle tiden med elementer dere forbinder med noe positivt - det være seg trening, venner, studier, etc. Fyll tiden med noe annet enn bare deres egne tanker og følelser. Samtidig vil jeg på det varmeste anbefale meditasjon, som et verktøy til å faktisk bli kjent med og akseptere dere selv. Ingen av oss ER tankene våre, eller følelsene våre, men vi må oppleve dem. De er våre følgesvenner gjennom livet, enten vi vil eller ikke. Så da kan det være greit å bli kjent med dem og få et så positivt forhold til dem som mulig. Håper vi alle en dag vil elske oss selv.

Anonymous poster hash: bf13f...797

BadCat · 12. mai 2016

Klart det kan føles trist i en periode, men å gråte over et forhold som glapp er som å gråte over at man kastet ut et brød med mugg. Er det gått ut på dato så er det bare å innse fakta og komme seg videre. Skal man fortsette med et forhold som ikke funker for begge parter? Skal man late som alt er fint?

Hvis man ikke kan ha det bra på egen hånd kan man ikke ha det bra i et forhold heller. Det er bedre å være enslig enn i et forhold som ikke fungerer.

En gang brukte jeg flere år på å komme over et forhold og det vil jeg i dag karakterisere som sjanseløst.

AnonymDiskusjon · 13. mai 2016

"Klart det kan føles trist i en periode, men å gråte over et forhold som glapp er som å gråte over at man kastet ut et brød med mugg. Er det gått ut på dato så er det bare å innse fakta og komme seg videre."

Det er jo selvfølgelig lett for deg å si, men når du er midt oppe i det selv så er det ikke lett å tenke sånn. Spesielt ikke når det er første kjærligheten jeg noen gang har hatt, og vi var sammen i 4 år fra 19 til 23 som gjorde at jeg formet livet mitt sånn. Ser man på det her utenifra, så selvfølgelig har du rett. Jeg burde tenke sånn, og bare komme meg videre.

I mitt hodet var dette den personen jeg skulle dele resten av livet med, og få barn med. Når det plutselig blir knust pga vi ble for komfortable med hverandre i følge henne, og mer som venner - så er det ekstremt vondt. I tillegg har jeg blitt så godt kjent med henne og hennes familie at det å skulle få en ny person så nære i livet mitt igjen er nesten umulig å forestille seg. Og vanene er også ille, savner alt. Føles ut som om det aldri kommer til å gå over... Samtidig prøver jeg å stole på de som sier at det går over med tid.

Anonymous poster hash: 3c31e...fe8

Imis · 13. mai 2016

Haha, merket selv at det ble mye å scrolle;D

- ts

Imis · 13. mai 2016

Det er selvfølgelig en måte å tenke på, og det er sant det.. men man har jo hatt det bra på egenhånd før man møtte de, ellers hadde det jo ikke fungert da.. og når det blir dratt vekk og du blir såret/trøkket på, så er det vanskelig å tenke rasjonelt midt oppi det!

Ja, da har du på en måte vært der og forstår hva vi mener og føler.. men når du har kommet over den første og forstår at det er mulig, så lærer man at okei..klarer man det, så skal man klare det neste også !

Imis · 13. mai 2016

Hei igjen, Thomas:)

Det har du rett i, når man er midt i det så vet man ikke bedre og iallefall ikke når vi har aldri opplevd det før. Men lurte på om vi skal lage en deal? Jeg har bestemt meg for å stole på det de eldre og erfarne sier om dette. At det SKAL gå over. Kanskje ikke nå, men at det vil det! Gråtingen kommer sjeldnere, det vet jeg for det opplever jeg. Og når du føler for å gråte igjen

så er det så godt, for da får du tømt deg. Så hvis du må, så gjør du det og gjør hva enn som er best for deg, men lov meg å ikke bli hengt fast i det slik jeg er. Du er i en altfor fersk sorg at du må tenke over det og ikke la det skje! Så hvis vi sier til oss selv at det er ok å gråte og hyle osv. men at vi skal stole på det de eldre sier? Du har vel foreldre som kanskje kunne ha pratet

med deg og som også har vært der? Det er utrolig hva de har vært gjennom på sin vei og hva de har erfart. Det hadde jeg ikke fått vite eller fått så mye hjelp med dersom de ikke hadde vært der selv.

- TS

Hvordan har kjærlighetssorg forandret deg som person?

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer