Hvordan har kjærlighetssorg forandret deg som person?

[heartlife]

 

Kjærlighetssorg gjør meg av en eller annen grunn mer tiltrekkende på byen/Tinder. Hver gang etter jeg blir dumpet, så finner jeg meg ei eller to på byen neste 1-2 ukene, deretter klarer jeg ikke få meg noe frem til neste "seriøse" datingperiode. Tror jeg bare savner henne så mye hver gang at jeg nærmest gir blaffen i de jentene jeg møter ute, annet enn å prate med de høflig og ikke være redd for å kysse dem, ettersom det egentlig ikke er dem jeg vil ha. Sexen blir elendig.

 

Annet enn det så svir det mindre og mindre hver nye kjærlighetssorg. Den gjør meg mer kynisk, som nevnt tidligere i tråden. Tar maks 2 uker før jeg er 90% tilbake til vanlig. Det som kjærlighetssorgen derimot aldri har gjort noe med, er hvor usikker jeg blir under selve datingen. Liker hun meg? Er vi på vei mot mer enn bare sex? Jeg kan komme til å tenke på henne dag og natt, etter bare 2-3 dates. Så snart det er slutt derimot, så går det hele så mye mer effektivt og greit for seg.

 

Anonymous poster hash: 12f7b...48d

Jeg får inntrykk av at noen blir mer flørtete av seg når de nettopp har vært gjennom et brudd. Men jeg blir motsatt. Det blir lenge til jeg kommer til å ha sex eller kysse en ny mann. Har ikke lyst. Men vi er alle ulike. Noen behøver tid.. gjerne ett til to år før de beveger seg ut på date igjen,mens noen går ut med en gang.

[Imis]

 

For noen fine historier, råd og veiledning dere kommer med!

Kan virkelig relatere og rart hvor forskjellig hvert menneske tar det..

Men håper virkelig at nøkkelordet er å ta tiden til hjelp, selv om det er

det man minst vil høre..

Takk alle som svarer og meddeler <3

[heartlife]

For noen fine historier, råd og veiledning dere kommer med!

Kan virkelig relatere og rart hvor forskjellig hvert menneske tar det..

Men håper virkelig at nøkkelordet er å ta tiden til hjelp, selv om det er

det man minst vil høre..

Takk alle som svarer og meddeler <3

Det er sant. Det er så merkelig at folk tar kjærlighetssorgen helt forskjellig. Noen sørger kun i noen dager, noen i en måned, og noen i flere år. <3. Mitt råd er å akseptere dine følelser. La det få ta den tid det tar. Kjærlighetssorgen betyr bare at du elsket. Det kan på en måte sammenlignes med et dødsfall. Den tiden du hadde med vedkommende var et kapittel i livet ditt. Og det var en del av ditt liv. Endret 19. mars 2016 av heartlife

[Imis]

 

For noen fine historier, råd og veiledning dere kommer med!

Kan virkelig relatere og rart hvor forskjellig hvert menneske tar det..

Men håper virkelig at nøkkelordet er å ta tiden til hjelp, selv om det er

det man minst vil høre..

Takk alle som svarer og meddeler <3

Det er sant. Det er så merkelig at folk tar kjærlighetssorgen helt forskjellig. Noen sørger kun i noen dager, noen i en måned, og noen i flere år. <3. Mitt råd er å akseptere dine følelser. La det få ta den tid det tar. Kjærlighetssorgen betyr bare at du elsket. Det kan på en måte sammenlignes med et dødsfall. Den tiden du hadde med vedkommende var et kapittel i livet ditt. Og det var en del av ditt liv.

 

 

Vi er virkelig skapt forskjellig! Må nok prøve å akseptere, selv om det er en vanskelig del!

Det skumle er å prøve å holde fast i personen, fordi det forsvinner og det er vondt,

men håper samtidig jeg en dag ikke bryr kjenner noe, fordi vedkommende ikke fortjener det!

Takk <3

[heartlife]

 

 

For noen fine historier, råd og veiledning dere kommer med!

Kan virkelig relatere og rart hvor forskjellig hvert menneske tar det..

Men håper virkelig at nøkkelordet er å ta tiden til hjelp, selv om det er

det man minst vil høre..

Takk alle som svarer og meddeler <3

Det er sant. Det er så merkelig at folk tar kjærlighetssorgen helt forskjellig. Noen sørger kun i noen dager, noen i en måned, og noen i flere år. <3. Mitt råd er å akseptere dine følelser. La det få ta den tid det tar. Kjærlighetssorgen betyr bare at du elsket. Det kan på en måte sammenlignes med et dødsfall. Den tiden du hadde med vedkommende var et kapittel i livet ditt. Og det var en del av ditt liv.

 

 

Vi er virkelig skapt forskjellig! Må nok prøve å akseptere, selv om det er en vanskelig del!

Det skumle er å prøve å holde fast i personen, fordi det forsvinner og det er vondt,

men håper samtidig jeg en dag ikke bryr kjenner noe, fordi vedkommende ikke fortjener det!

Takk <3

 

Det er vi. Noen blir ferdig med noe i løpet av noen få dager, mens noen har kjærlighetssorg i flere år. Det spørs også hvordan bruddet skjedde.  Aksepter de vonde følelsene. Og at de kan komme å gå i bølger. 

 

Prøv å gjøre de tingene som du tidligere ble glad for, tiltross for kjærlighetssorgen. Vær sammen med venner, hør på musikk (men ikke musikk som minner deg om eksen din) og tving deg selv til å gjøre det du tidligere har hatt glede av. Selv om du kanskje ikke føler det nå, så vil det være bra for deg på sikt. 

 

Sakte men sikkert kommer du til å føle deg litt og litt glad igjen, først korte sekunder av gangen, så minutter, timer, dager, uke, uker, og måneder. Bare å kjenne seg glad i minutter eller i et kvarter eller en halvtime eller hva det er, uten å ha sorgen i tankene, det er faktisk en glede.

 

Husk: du kan føle at du lever greit til tross for sorgen i deg. Man kan "danse i regnet" som det heter. <3

Endret 22. mars 2016 av heartlife

[Malvado]

Det aller viktigste er å legge ting bak seg og komme seg videre. 

Å sitte og sutre over spilt melk hjelper ikke , man må tenke forover og ikke bakover , legge fra seg alt og slutte å tenke på hva om og heller gripe nye sjangser , møte nye personer , prate le og ha det hyggelig.

[heartlife]

Det aller viktigste er å legge ting bak seg og komme seg videre. 

Å sitte og sutre over spilt melk hjelper ikke , man må tenke forover og ikke bakover , legge fra seg alt og slutte å tenke på hva om og heller gripe nye sjangser , møte nye personer , prate le og ha det hyggelig.

Livet er som et eventyr. " Man vet aldri hva positivt som hender i neste kapittel. Det kapitellet som er forbi , var et kapittel der og da, men boken fortsetter   " Er noe i det du sier.  

Endret 22. mars 2016 av heartlife

[Malvado]

Ja, det er viktig å legge ting bak seg , ta nye sjangser og rett og slett leve livet.

Lever man ikke livet og ønsker seg tilbake vil man heller ikke bli lykkelig.

[GrenseSprengeDuden]

Kjærlighetssorg er som å kjøre bil og kollidere voldsomt, men så fortere du kommer deg inn i en annen bil jo mindre er sjansen for at du får bilskrekk. Life goes on.

[heartlife]

Kjærlighetssorg er som å kjøre bil og kollidere voldsomt, men så fortere du kommer deg inn i en annen bil jo mindre er sjansen for at du får bilskrekk. Life goes on.

 

Ja lifes goes on, men det er ganske tungt. Jeg har det sånn at jeg ikke ønsker å finne meg en ny en med det første. Har tatt litt skrekken av det med forhold. Har funnet ut at lykken må man ha fra andre hold, familie, og venner. Vi takler det alle forskjellig. Og sånn er det

Endret 24. mars 2016 av heartlife

[Malvado]

At du fortsatt har det tungt betyr jo at du fortsatt tenker og spekulerer alt for mye på dette.

Som sagt, du kommer deg ikke videre før du får lagt ting bak deg og dette må du prøve å få gjort så fort som mulig , hvis ikke vil du stenge deg selv inne i et destruktivt mønster som gjentar seg gang på gang på gang.

[heartlife]

At du fortsatt har det tungt betyr jo at du fortsatt tenker og spekulerer alt for mye på dette.

Som sagt, du kommer deg ikke videre før du får lagt ting bak deg og dette må du prøve å få gjort så fort som mulig , hvis ikke vil du stenge deg selv inne i et destruktivt mønster som gjentar seg gang på gang på gang.

Vet. Jeg tenker og surrer for mye i situasjonene rundt bruddet. Men jeg ser gleder i alt annet heldigvis. Men kjærlighetsmessig så er det sånn at jeg helst vil være alene nå. 

Vi er alle forskjellig. Men det merkelige er at noen brudd er lettere enn andre.Spørs omstendighetene rundt det. Men i denne situasjonen var det så mye situasjoner som gjorde at jeg surret for mye i tankene rundt bruddet. Men forsøker å sette tankene på andre ting. Jeg er iallefall veldig fornøyd med livet mitt ellers. Og det er det viktigste nå.

 

Det viktige er å se gleder i alt annet enn bare det å ha en partner. Har så mye gleder ellers, og så mange mennesker som jeg er glad i.  . Viktig å se gledene ellers i livet. Man behøver ikke en partner for å være lykkelig!. 

Endret 24. mars 2016 av heartlife

[Gjest Bruker-239845]

Det har gjort meg mer nummen og mindre patetisk. Mer emosjonelt stabil. Opplever det mer eller mindre som utelukkende positivt. Blir ikke så enkelt forelsket lenger. Ikke at jeg ble det før heller (kun to ganger eller slikt gjennom hele mitt liv).

 

Men jeg håper å få oppleve forelskelse igjen ettersom det faktisk kan være frustrerende å møte jente på jente uten å føle noe spesielt for henne.  

[thyes]

Når min første kjæreste dumpa meg hadde vi vært sammen i nesten 3 år.

 

Dag 1: sjokk

Dag 2: grin i dusjen

Dag 3: hva faen er det jeg gjør, det er fredag

Dag 4: våkne vedsiden ei jeg møtte på byen natt til lørdag.

Jeg mista jomfrudommen den natta for hun jeg var sammen med tidligere ville ikke pule av en eller annen grunn.

Trodde hele den tiden at det var noe galt med meg, men det var visst ikke det.

Dag 5: fuckyesss

 

Anonymous poster hash: ab7af...b3e

 

3 år i et forhold og ingen sex? Wow.. hun jeg var sammen med sist tok det 2 mnd før jeg fikk til sengs, og jeg syntes det var lenge

 

Ontopic: Samme dama nevnt over var jeg sammen med i 6 år. Hvor vi bodde sammen i 4 av dem. Hun betydde alt for meg. 

Men så dro hun på ferie sommeren 2014, og kom inn på skole på andre kanten av landet. Det var jævlig kjipt i starten, men etterhvert gikk det bedre. Men avstandsforhold hvor man møtes kanskje hver andre, tredje måned, det gikk som det måtte gå. 

Etter nesten ett år med dette opplegget gjorde hun det slutt. Da tok jeg det ikke så jævla tungt egentlig, det at vi hadde bodd fra hverandre et år gjorde det nok mye lettere. Det er snart ett år siden. Jeg styrte med ei før jul, men det ble ikke noe seriøse greier av. Etter det gikk til helvete, har jeg kjent at jeg savner eksen, og jeg kjenner fortsatt litt på det. Spesielt når hun kom hjem på påskeferie nå. Det gjør det ikke lettere at jeg vet hun savner meg også, men jeg prøver å tenke fornuftig - vi bor vel et par hundre mil unna hverandre, liksom. 

 

Jeg vet ikke om kjærlighetssorg har forandret meg som person, jeg kan fortsatt bli veldig interessert i jenter jeg møter. I skrivende stund er jeg ganske interessert i ei som jeg vet liker meg også godt, men hun studerer i utlandet. Det skal virkelig ikke være lett det jævla livet

[Andysowhatgg]

Hmmm... Jeg har lært en del om hvordan en burde behandle andre, og hvordan en ikke burde behandle andre. Jeg har også opplevd flere ting jeg egentlig kunne holdt meg foruten.

Men syvende og sist, så må jeg si at kjærlighetssorg i seg selv har gjort meg til en mer usikker person, men samtidig så har jeg blitt en langt sterkere person. Jeg klarer nå å prate om følelser, og andre ting jeg ikke var flink på tidligere. Som har gjort meg til en langt mer sterk person. Så nå klarer jeg faktisk å vise en del empati, ikke bare gjennom følelser alene, men også forståelse gjennom ord.

Jeg har blitt en langt mer usikker person fordi nå vet jeg hvor vondt det kan gjøre. Det går ofte ikke en dag der jeg ikke er usikker på megselv, og forholdet  mitt. Men samtidig som jeg er usikker så har jeg blitt sterkere, så jeg finner alltid logikk eller andre ting som gjør at jeg ikke blir usikker.

En ting jeg har vært veldig usikker på i det siste har vært sex livet mitt. Om hvordan ting skal være og burde være, men siden jeg klarer å prate mer om følelser og lignende, så har jeg klart å få en løsning på problemene. Jeg vet hvem jeg burde prate med og hvordan jeg burde forholde meg til megselv og min egen usikkerhet. 

Syvende og sist. Så jeg kanskje bare blitt mer erfaringsfull, blandet med et snev av frykt for å miste noe som står nært meg for å ikke få det så vondt igjen. Med frykten stopper meg ikke for å læ være å gjøre ting. ^^ Men det betyr ikke at frykten ikke er der.

[heartlife]

Hmmm... Jeg har lært en del om hvordan en burde behandle andre, og hvordan en ikke burde behandle andre. Jeg har også opplevd flere ting jeg egentlig kunne holdt meg foruten.

 

Men syvende og sist, så må jeg si at kjærlighetssorg i seg selv har gjort meg til en mer usikker person, men samtidig så har jeg blitt en langt sterkere person. Jeg klarer nå å prate om følelser, og andre ting jeg ikke var flink på tidligere. Som har gjort meg til en langt mer sterk person. Så nå klarer jeg faktisk å vise en del empati, ikke bare gjennom følelser alene, men også forståelse gjennom ord.

 

Jeg har blitt en langt mer usikker person fordi nå vet jeg hvor vondt det kan gjøre. Det går ofte ikke en dag der jeg ikke er usikker på megselv, og forholdet  mitt. Men samtidig som jeg er usikker så har jeg blitt sterkere, så jeg finner alltid logikk eller andre ting som gjør at jeg ikke blir usikker.

 

En ting jeg har vært veldig usikker på i det siste har vært sex livet mitt. Om hvordan ting skal være og burde være, men siden jeg klarer å prate mer om følelser og lignende, så har jeg klart å få en løsning på problemene. Jeg vet hvem jeg burde prate med og hvordan jeg burde forholde meg til megselv og min egen usikkerhet. 

 

Syvende og sist. Så jeg kanskje bare blitt mer erfaringsfull, blandet med et snev av frykt for å miste noe som står nært meg for å ikke få det så vondt igjen. Med frykten stopper meg ikke for å læ være å gjøre ting. ^^ Men det betyr ikke at frykten ikke er der.

Det gjør en usikker. Og det er forferdelig vondt. Det er så lett å tro at det er seg selv det er noe galt med. Begynne å tenke på: "ser jeg ikke bra nok ut?" "er det utseende mitt?", "er alle andre så mye finere og bedre enn meg?" osv. Lett å tenke sånn..

 

Derfor:  

 

En lærer å sette pris på de som er der for en, uavhengig av hva det gjelder. Om det er venner, familie, eller hva som helst.. De menneskene som viser at de bryr seg rører mitt hjerte. Man lærer seg å være mer våken for hva som betyr noe i livet. Og det største av alt er det å bry seg om hveandres følelser, vise hensyn og forsøke å vise forståelse for hveandre. En lærer mye om de innvendige kvaliteter. 

Endret 28. mars 2016 av heartlife

[Andysowhatgg]

 

Hmmm... Jeg har lært en del om hvordan en burde behandle andre, og hvordan en ikke burde behandle andre. Jeg har også opplevd flere ting jeg egentlig kunne holdt meg foruten.

 

Men syvende og sist, så må jeg si at kjærlighetssorg i seg selv har gjort meg til en mer usikker person, men samtidig så har jeg blitt en langt sterkere person. Jeg klarer nå å prate om følelser, og andre ting jeg ikke var flink på tidligere. Som har gjort meg til en langt mer sterk person. Så nå klarer jeg faktisk å vise en del empati, ikke bare gjennom følelser alene, men også forståelse gjennom ord.

 

Jeg har blitt en langt mer usikker person fordi nå vet jeg hvor vondt det kan gjøre. Det går ofte ikke en dag der jeg ikke er usikker på megselv, og forholdet  mitt. Men samtidig som jeg er usikker så har jeg blitt sterkere, så jeg finner alltid logikk eller andre ting som gjør at jeg ikke blir usikker.

 

En ting jeg har vært veldig usikker på i det siste har vært sex livet mitt. Om hvordan ting skal være og burde være, men siden jeg klarer å prate mer om følelser og lignende, så har jeg klart å få en løsning på problemene. Jeg vet hvem jeg burde prate med og hvordan jeg burde forholde meg til megselv og min egen usikkerhet. 

 

Syvende og sist. Så jeg kanskje bare blitt mer erfaringsfull, blandet med et snev av frykt for å miste noe som står nært meg for å ikke få det så vondt igjen. Med frykten stopper meg ikke for å læ være å gjøre ting. ^^ Men det betyr ikke at frykten ikke er der.

Det gjør en usikker. Og det er forferdelig vondt. Det er så lett å tro at det er seg selv det er noe galt med. Begynne å tenke på: "ser jeg ikke bra nok ut?" "er det utseende mitt?", "er alle andre så mye finere og bedre enn meg?" osv. Lett å tenke sånn..

 

Derfor:  

 

En lærer å sette pris på de som er der for en, uavhengig av hva det gjelder. Om det er venner, familie, eller hva som helst.. De menneskene som viser at de bryr seg rører mitt hjerte. Man lærer seg å være mer våken for hva som betyr noe i livet. Og det største av alt er det å bry seg om hveandres følelser, vise hensyn og forsøke å vise forståelse for hveandre. En lærer mye om de innvendige kvaliteter. 

 

Bra svart

[heartlife]

 

 

Hmmm... Jeg har lært en del om hvordan en burde behandle andre, og hvordan en ikke burde behandle andre. Jeg har også opplevd flere ting jeg egentlig kunne holdt meg foruten.

 

Men syvende og sist, så må jeg si at kjærlighetssorg i seg selv har gjort meg til en mer usikker person, men samtidig så har jeg blitt en langt sterkere person. Jeg klarer nå å prate om følelser, og andre ting jeg ikke var flink på tidligere. Som har gjort meg til en langt mer sterk person. Så nå klarer jeg faktisk å vise en del empati, ikke bare gjennom følelser alene, men også forståelse gjennom ord.

 

Jeg har blitt en langt mer usikker person fordi nå vet jeg hvor vondt det kan gjøre. Det går ofte ikke en dag der jeg ikke er usikker på megselv, og forholdet  mitt. Men samtidig som jeg er usikker så har jeg blitt sterkere, så jeg finner alltid logikk eller andre ting som gjør at jeg ikke blir usikker.

 

En ting jeg har vært veldig usikker på i det siste har vært sex livet mitt. Om hvordan ting skal være og burde være, men siden jeg klarer å prate mer om følelser og lignende, så har jeg klart å få en løsning på problemene. Jeg vet hvem jeg burde prate med og hvordan jeg burde forholde meg til megselv og min egen usikkerhet. 

 

Syvende og sist. Så jeg kanskje bare blitt mer erfaringsfull, blandet med et snev av frykt for å miste noe som står nært meg for å ikke få det så vondt igjen. Med frykten stopper meg ikke for å læ være å gjøre ting. ^^ Men det betyr ikke at frykten ikke er der.

Det gjør en usikker. Og det er forferdelig vondt. Det er så lett å tro at det er seg selv det er noe galt med. Begynne å tenke på: "ser jeg ikke bra nok ut?" "er det utseende mitt?", "er alle andre så mye finere og bedre enn meg?" osv. Lett å tenke sånn..

 

Derfor:  

 

En lærer å sette pris på de som er der for en, uavhengig av hva det gjelder. Om det er venner, familie, eller hva som helst.. De menneskene som viser at de bryr seg rører mitt hjerte. Man lærer seg å være mer våken for hva som betyr noe i livet. Og det største av alt er det å bry seg om hveandres følelser, vise hensyn og forsøke å vise forståelse for hveandre. En lærer mye om de innvendige kvaliteter. 

 

Bra svart

 

 

 Ja, sanne ord i dette. Noen mennesker kan røre meg dypt inn i hjerteroten bare med å vise forståelse, og å bry seg om hveandres følelser. Det spiller ingen rolle om det er en kjæreste eller ikke. Man blir glad i mennesker for den godheten de har inni seg uavhengig av det. 

 

Takk for at du synes kommentaren min var bra.

Endret 30. mars 2016 av heartlife

[AnonymDiskusjon]

Veldig lite foreløpig...

 

.. Sitter å griner som en unge av og til.. Er bare tre uker siden bruddet da, men han betyr så mye for meg. Håper han kommer krypende tilbake snart..

 

Anonymous poster hash: eff3c...58b

[anonym jente]

Jeg ble sammen og var av og på med min første kjærlighet i 3 år og tror jeg har brukt opp til 2 - 3 år på å komme over han. Er en håpløs romantiker, men har ikke klart å forelske meg og slippe noen så mye inn siden det. Var sammen med en etter på i litt over 2 år og jeg merket at jeg lot meg ikke knytte så lett til han eller forelske meg på samme måte. Problemet er vel at jeg ikke har lyst å føle meg sårbar eller så avhengig av en person igjen.