Hvordan har kjærlighetssorg forandret deg som person?

[AnonymDiskusjon]

Lurte på om noen har en solskinnshistorie om hvordan kjærlighetssorg har forandret deg som person?

Hvordan føles det mår man er gjennom på andre siden? Om det i det hele tatt er mulig..
Jeg føler jeg ennå står stille og jeg husker ikke hvordan det føles å kjenne seg ordentlig lykkelig alene..

 

Hadde blitt glad for noen fine historer 

Anonymous poster hash: 5ac02...f03

[Whist1er]

Kjærlighetssorg. TIng tar tid. 2 år. Lykke!

 

Lev med det. De aller fleste overlever.

[heartlife]

 

Lurte på om noen har en solskinnshistorie om hvordan kjærlighetssorg har forandret deg som person?

Hvordan føles det mår man er gjennom på andre siden? Om det i det hele tatt er mulig..

Jeg føler jeg ennå står stille og jeg husker ikke hvordan det føles å kjenne seg ordentlig lykkelig alene..

 

Hadde blitt glad for noen fine historer 

 

Anonymous poster hash: 5ac02...f03

 

Kjærlighetssorg er ikke akkurat noe solskinn. Men det som det har lært meg er at man eier ingen mennesker. Man er ikke garantert å ha en partner livet ut. Jeg må innrømme at jeg har gjort så mye dumt når jeg har hatt sorg. Mistet en venn. Ja de som støtter kan til og med føle seg sviket selv av at de forsøker å støtte en i sorg. Og det er forståelig. Viktig å våkne opp! Livet skal gå videre! Det andre var et kapittel i boken. Og så er det klart for nye kapitler.

Måtte spørre far til barna mine i dag om hvordan han oppfattet meg da jeg hadde kjærlighetssorg etter at han gikk. Om han så på meg som psyko. Jeg har følt meg som en psyko når jeg får kjærlighetssorg noen ganger. Men da sa han : slapp av, jeg vet at du er bare utrolig følsom og lar følelsene renne kraftig over, men du er ingen psyko. Det er noe å lære av. Lære å forstå sine reaksjoner, og samtidig forsøke å bli flink og tøff!. Man kan bli sterk av motstand og. Man kan lære seg selv å kjenne på en helt ny måte. La det ta tiden til hjelp, og forsøk å bygg deg opp til å bli et reflektert menneske. Man blir jo følsom av sorger. Og da lærer man å reflektere mer over livet på en ny måte. Bli tøffere, og sterkere! Lære å takle motstand bedre!. 

 

Og vet du : kjærlighetsorgen er et resultat at du følte noe. Og at du hadde noe som du elsket. Du hadde en lykkelig tid i forelskelsen i det kapitellet i boken, selv om det tok slutt. Tenk sånn. 

 

En sak til : man lærer å tenke på de som er der for seg. Ikke glem de oppi det hele. Det er for lett å dykke ned i sorgen. 

 

Du kan også bli flinkere til å fylle dagene dine med aktiviteter. Bli flinkere å trene. Det har man godt av. Bli flinkere å nyte naturen. Og å finne nye hobbyer

 

Alt blir bra tilslutt Lykke til. 

 

En film å se om dette emnet : Bra film! :  

Endret 15. mars 2016 av heartlife

[Gjest Bruker-245639]

Lærte at en ikke dør av det, selv om det kan føles slik. Nå, mange år senere, så merker jeg at jeg ble betydelig sterkere rent mentalt.

[heartlife]

Lærte at en ikke dør av det, selv om det kan føles slik. Nå, mange år senere, så merker jeg at jeg ble betydelig sterkere rent mentalt.

Der er vi enige. Jeg føler det samme. Føler at jeg er i et fly som holder på å styrte i starten av en kjærlighetssorg, og jeg får helt panikken....Men faktisk: Man må ta vare på seg selv. Man overlever!! Tenk på helsen, - tren, gå i naturen - og nyt naturen!!!! og ta vare på seg selv. Tren deg ut av sorgen!!!!! . Det gir positive hormoner i kroppen, og en sterk kropp!. . Gjelder å få tilført lykke i kroppen, den lykken man mistet når kjærligheten tok slutt. 

Endret 15. mars 2016 av heartlife

[stigfjel]

Jeg har blitt hardere, mer kynisk og beregnende av kjærlighetssorg. Før kunne jeg bli veldig preget hvis det gikk skeis med ei jeg likte. Skjer tilsvarende i dag er det glemt dagen etterpå, så å si. Lite annet å gjøre enn å se fremover, fokusere på de tingene man kan få gjort noe med og la det andre være som det er.

 

Edit: og selvfølgelig, kutte alle former for kontakt med henne når løpet er kjørt.

Endret 15. mars 2016 av stigfjel

[heartlife]

Jeg har blitt hardere, mer kynisk og beregnende av kjærlighetssorg. Før kunne jeg bli veldig preget hvis det gikk skeis med ei jeg likte. Skjer tilsvarende i dag er det glemt dagen etterpå, så å si. Lite annet å gjøre enn å se fremover, fokusere på de tingene man kan få gjort noe med og la det andre være som det er.

 

Edit: og selvfølgelig, kutte alle former for kontakt med henne når løpet er kjørt.

 

Enig , man blir gjerne hardere av det. Jeg tenker også at i fremtiden så vil jeg kjøre helt nye taktikker. Dvs : være mer egenrådig. Gi meg blaffen. og dersom jeg ser en tegning av at noe er galt så stikker jeg.   Altså ikke så tålmodig som før. Blir mer kynisk sånn sett. Tolerer altså mye mindre. 

Endret 15. mars 2016 av heartlife

[Imis]

 

Lurte på om noen har en solskinnshistorie om hvordan kjærlighetssorg har forandret deg som person?

Hvordan føles det mår man er gjennom på andre siden? Om det i det hele tatt er mulig..

Jeg føler jeg ennå står stille og jeg husker ikke hvordan det føles å kjenne seg ordentlig lykkelig alene..

 

Hadde blitt glad for noen fine historer 

 

 

Anonymous poster hash: 5ac02...f03

Kjærlighetssorg er ikke akkurat noe solskinn. Men det som det har lært meg er at man eier ingen mennesker. Man er ikke garantert å ha en partner livet ut. Jeg må innrømme at jeg har gjort så mye dumt når jeg har hatt sorg. Mistet en venn. Ja de som støtter kan til og med føle seg sviket selv av at de forsøker å støtte en i sorg. Og det er forståelig. Viktig å våkne opp! Livet skal gå videre! Det andre var et kapittel i boken. Og så er det klart for nye kapitler.

Måtte spørre far til barna mine i dag om hvordan han oppfattet meg da jeg hadde kjærlighetssorg etter at han gikk. Om han så på meg som psyko. Jeg har følt meg som en psyko når jeg får kjærlighetssorg noen ganger. Men da sa han : slapp av, jeg vet at du er bare utrolig følsom og lar følelsene renne kraftig over, men du er ingen psyko. Det er noe å lære av. Lære å forstå sine reaksjoner, og samtidig forsøke å bli flink og tøff!. Man kan bli sterk av motstand og. Man kan lære seg selv å kjenne på en helt ny måte. La det ta tiden til hjelp, og forsøk å bygg deg opp til å bli et reflektert menneske. Man blir jo følsom av sorger. Og da lærer man å reflektere mer over livet på en ny måte. Bli tøffere, og sterkere! Lære å takle motstand bedre!. 

 

Og vet du : kjærlighetsorgen er et resultat at du følte noe. Og at du hadde noe som du elsket. Du hadde en lykkelig tid i forelskelsen i det kapitellet i boken, selv om det tok slutt. Tenk sånn. 

 

En sak til : man lærer å tenke på de som er der for seg. Ikke glem de oppi det hele. Det er for lett å dykke ned i sorgen. 

 

Du kan også bli flinkere til å fylle dagene dine med aktiviteter. Bli flinkere å trene. Det har man godt av. Bli flinkere å nyte naturen. Og å finne nye hobbyer

 

Alt blir bra tilslutt Lykke til. 

 

En film å se om dette emnet : Bra film! :  

 

Tusen takk for et veldig fint svar! Helt sant det du sier.. tar bare så enormt med tid, og det er skummelt hvor lavt man kan komme..

Men tusen takk <3

[Imis]

Jeg har blitt hardere, mer kynisk og beregnende av kjærlighetssorg. Før kunne jeg bli veldig preget hvis det gikk skeis med ei jeg likte. Skjer tilsvarende i dag er det glemt dagen etterpå, så å si. Lite annet å gjøre enn å se fremover, fokusere på de tingene man kan få gjort noe med og la det andre være som det er.

 

Edit: og selvfølgelig, kutte alle former for kontakt med henne når løpet er kjørt.

Høres vel fornuftig ut at man blir det etter en sorg, og med all grunn!

Takk <3

[Imis]

Lærte at en ikke dør av det, selv om det kan føles slik. Nå, mange år senere, så merker jeg at jeg ble betydelig sterkere rent mentalt.

Det har føltes som at det skal ta livet av meg, men målet er som du sier å bli sterkere som du sier.. håper jeg blir det!

[heartlife]

 

Lærte at en ikke dør av det, selv om det kan føles slik. Nå, mange år senere, så merker jeg at jeg ble betydelig sterkere rent mentalt.

Det har føltes som at det skal ta livet av meg, men målet er som du sier å bli sterkere som du sier.. håper jeg blir det!

 

Det er sant. Det er slik det føles. La det ta tiden til hjelp. Som noen sier: det kan ta 2 år før du er helt over det. Men la det ta tiden til hjelp. Tren, og nyt naturen, og forsøk å få en indre ro. Skriv gjerne en blogg om dine tanker når de blir for vanskelige. Mine tips. Nyt dem som er glad i deg. Hilsen en som forstår godt hvordan du har det akkurat nå. 

[Imis]

 

 

Lærte at en ikke dør av det, selv om det kan føles slik. Nå, mange år senere, så merker jeg at jeg ble betydelig sterkere rent mentalt.

Det har føltes som at det skal ta livet av meg, men målet er som du sier å bli sterkere som du sier.. håper jeg blir det!

Det er sant. Det er slik det føles. La det ta tiden til hjelp. Som noen sier: det kan ta 2 år før du er helt over det. Men la det ta tiden til hjelp. Tren, og nyt naturen, og forsøk å få en indre ro. Skriv gjerne en blogg om dine tanker når de blir for vanskelige. Mine tips. Nyt dem som er glad i deg. Hilsen en som forstår godt hvordan du har det akkurat nå.

Takk ska du ha <3

[AnonymDiskusjon]

Etter fem måneder så kan jeg si at jeg ser virkelig fram til ting. Jeg har lært å være mer med mine venner og har fått det lettere for å skape nye venner, da jeg ikke er med kjæresten hele tiden. Drar ejg ett sted så må jeg ofte dra alene og jeg blir mer selvstendig. Akkurat nå kan jeg også gjøre akkurat hva enn jeg vil. Så jeg spiser det jeg vil, jeg studerer hvor jeg vil og studerer hva jeg vil og alle mine planer for fremtiden angår kun meg og jeg slipper å leve i usikkerheten for hva min kjæreste vil gjøre.

 

Jeg har også lært det at neste gang jeg kommer i ett seriøst forhold så skal jeg ta bedre vare på vennene mine som har stått på noe sykt for meg etter bruddet, selv om jeg ignorerte dem helt mens jeg ennå var i ett forhold.  

 

Det tredje er at jeg har lært hva jeg skal se etter i en ny partner, hva som passer meg og hva jeg trenger. Jeg har også lært hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor den nye, basert på hva jeg gjorde feil i forrige forhold. Jeg vet nå hva jeg gjorde feil og mistet ei super jente, men håper jeg hun har det bra nå så skal jeg prøve å gjøre ei annen jente veldig glad i fremtiden. 

 

Tror aldri jeg kommer til å glemme eksen min, og savner veldig å bare ligge inntil hverandre og snakke dersom man har problemer, og man kan løse det sammen med vedkommende. Nå er jeg alene og må fikse dette selv og har blitt veldig god på det. Har blitt mer utadvendt og funnet ut mer av hva jeg vil ha ut av livet. 

 

Jeg hadde en lang periode hvor jeg var HELT NEDE, men det blir faktisk bedre med tiden, jeg er ennå ikke helt bra, men er sterkere nå enn jeg var da jeg var i ett forhold. 

Anonymous poster hash: fdbf3...138

[Denjam]

Fire år, er fremdeles låst i samme kjærlighetssituasjon.

[Gjest Slettet-376f9]

Jeg googlet Hege 30 år senere. Jeg er glad det gikk som det gikk.

[AnonymDiskusjon]

Når min første kjæreste dumpa meg hadde vi vært sammen i nesten 3 år.

 

Dag 1: sjokk

Dag 2: grin i dusjen

Dag 3: hva faen er det jeg gjør, det er fredag

Dag 4: våkne vedsiden ei jeg møtte på byen natt til lørdag.

Jeg mista jomfrudommen den natta for hun jeg var sammen med tidligere ville ikke pule av en eller annen grunn.

Trodde hele den tiden at det var noe galt med meg, men det var visst ikke det.

Dag 5: fuckyesss

 

Anonymous poster hash: ab7af...b3e

[heartlife]

Etter fem måneder så kan jeg si at jeg ser virkelig fram til ting. Jeg har lært å være mer med mine venner og har fått det lettere for å skape nye venner, da jeg ikke er med kjæresten hele tiden. Drar ejg ett sted så må jeg ofte dra alene og jeg blir mer selvstendig. Akkurat nå kan jeg også gjøre akkurat hva enn jeg vil. Så jeg spiser det jeg vil, jeg studerer hvor jeg vil og studerer hva jeg vil og alle mine planer for fremtiden angår kun meg og jeg slipper å leve i usikkerheten for hva min kjæreste vil gjøre.

 

Jeg har også lært det at neste gang jeg kommer i ett seriøst forhold så skal jeg ta bedre vare på vennene mine som har stått på noe sykt for meg etter bruddet, selv om jeg ignorerte dem helt mens jeg ennå var i ett forhold.

 

Det tredje er at jeg har lært hva jeg skal se etter i en ny partner, hva som passer meg og hva jeg trenger. Jeg har også lært hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor den nye, basert på hva jeg gjorde feil i forrige forhold. Jeg vet nå hva jeg gjorde feil og mistet ei super jente, men håper jeg hun har det bra nå så skal jeg prøve å gjøre ei annen jente veldig glad i fremtiden.

 

Tror aldri jeg kommer til å glemme eksen min, og savner veldig å bare ligge inntil hverandre og snakke dersom man har problemer, og man kan løse det sammen med vedkommende. Nå er jeg alene og må fikse dette selv og har blitt veldig god på det. Har blitt mer utadvendt og funnet ut mer av hva jeg vil ha ut av livet.

 

Jeg hadde en lang periode hvor jeg var HELT NEDE, men det blir faktisk bedre med tiden, jeg er ennå ikke helt bra, men er sterkere nå enn jeg var da jeg var i ett forhold.

 

Anonymous poster hash: fdbf3...138

 

Du sier noe her. Viktig å ikke la forholdet bli "altoppslukende". har lært det samme. Pga kjærlighetssorgen så har jeg lært meg at fra nå av så er jeg mer opptatt av å tenke på meg selv. Og mitt eget beste. Prioterer alt annet i livet i tillegg, og lar ikke en mulig "ny kjæreste" komme foran andre ting i livet. En kjæreste er noe av det mest usikre som fins, og allikevel så er folk helt vill etter å finne seg det Det kan være fint en dag. Forelskelsen kan blomstre. Neste dag så kan man få høre at forelskelsen er helt borte, og at det er slutt. Og da står man kanskje der helt alene. Dermed aldri la et forhold bli altoppslukende.!!!!!!!!!

 

Man blir mer selvstendig. Jeg savner sexen , og kroppskontakten sammen med eksen. Vil liksom ikke ha noen andre sexuellt. Men faktisk så er det mye jeg ikke savner og. Jeg savner ikke usikkerheten!!!!!.

Noe man lærer: man kommer frem til at eksen ikke var perfekt. Man ser hvor feil noe var i ettertid. Isåfall har jeg gjort det. Sexen og tiltrekkelsen er det eneste jeg faktisk savner. Jo savner jo litt selskapet i han og men det var litt tungt. Tung-prat. så man ser det negative etterpå.

 

En annen positiv sak er at man vet at man faktisk har vært forelsket. Hvor ofte blir man forelsket? Det er egentlig ikke så ofte kanskje. Dermed er man heldig som har opplevd rusen for en stund, selv om det tragiske ut av det var kjærlighetssorgen... Dersom du er lei deg over bruddet, forsøk å se gjennom forholdet du hadde som en humorfilm, se alt i humor, både hvordan det var og hvordan det gikk, da vil du kanskje sitte å le litt av det hele, selv om det er tragisk.

 

Man trodde hele tiden at du selv var alt for personen, men det var man ikke....Tenk Jaja! Og ønsk vedkommende lykke til med neste erobringer og tenk : det gjør ingenting for personen er ikke et tap. Det er du som er tapet.

 

En annen sak: har lært at det er lurt å rømme før man blir såret selv. . Den taktikken hadde jeg da jeg var tenåring, og den funket supert . Da har man selvtilliten og selv-verdet i behold i såfall.

 

Jeg googlet Hege 30 år senere. Jeg er glad det gikk som det gikk.

Og en vakker dag, så er man gjerne glad det gikk som det gikk for hadde man ikke vært gjennom den helvetes-sorgen så hadde man gjerne ikke møtt en mer fantastisk person, eller har et langt mer sikrere bedre liv, uavhengig om man har partner eller ikke

 

Skriv blogg. Det har jeg begynt med. Det hjelper meg til å tenke mer fornuftig og bearbeide alt lettere. Hodet får ikke tenke, men alt skrives ned når jeg blir presset til å tenke, og så slutter jeg å tenke igjen

Endret 16. mars 2016 av heartlife

[AnonymDiskusjon]

Bare jeg som ikke sutrer i 2 år? Jeg har en egen glemmebok og eksene mine havner der kjapt.

Jeg blir ekstremt kald og dypt fornærmet dersom jeg er den som blir dumpa.

Kan legge en person på is innen en uke og være tidenes mannehore bare for å komme meg videre kjappest mulig. Kjærlighetssorgen brer seg ut på andre måter, gjennom litt tragisk oppførsel, aggresjon og får en veldig euforisk, nesten tilnærmet manisk episode. Jeg vet kroppen blir deprimert for kuken vil ikke helt være med på nye erobringer, det er nok han som sitter med kjærlighetssorgen.

Så det blir en måneds tid med ekstrem forandring, så er det tilbake til normalen og tenker ikke mer på dama. Kanskje et aldri så lite stikk i hjertet i ny og ne. Det er vel den delen av meg som innser at selv om hun dumpa meg så betyr det ikke at hun er verdens verste menneske. Men det blir fort avfeid, for jeg må videre asap.

 

Jeg har også dumpa noen og da slet jeg med dårlig samvittighet som er myyye verre å komme over.

Da hadde jeg ikke sex med andre på lenge bare for å være solidarisk.

 

Har ikke tid til å sutre etter det som kunne vært.

Anonymous poster hash: ab7af...b3e

[heartlife]

 

Bare jeg som ikke sutrer i 2 år? Jeg har en egen glemmebok og eksene mine havner der kjapt.

Jeg blir ekstremt kald og dypt fornærmet dersom jeg er den som blir dumpa.

Kan legge en person på is innen en uke og være tidenes mannehore bare for å komme meg videre kjappest mulig. Kjærlighetssorgen brer seg ut på andre måter, gjennom litt tragisk oppførsel, aggresjon og får en veldig euforisk, nesten tilnærmet manisk episode. Jeg vet kroppen blir deprimert for kuken vil ikke helt være med på nye erobringer, det er nok han som sitter med kjærlighetssorgen.

Så det blir en måneds tid med ekstrem forandring, så er det tilbake til normalen og tenker ikke mer på dama. Kanskje et aldri så lite stikk i hjertet i ny og ne. Det er vel den delen av meg som innser at selv om hun dumpa meg så betyr det ikke at hun er verdens verste menneske. Men det blir fort avfeid, for jeg må videre asap.

 

Jeg har også dumpa noen og da slet jeg med dårlig samvittighet som er myyye verre å komme over.

Da hadde jeg ikke sex med andre på lenge bare for å være solidarisk.

 

Har ikke tid til å sutre etter det som kunne vært.

 

Anonymous poster hash: ab7af...b3e

 

 

Er enig i at det er dumt å bruke tiden sin av livet til å sutre over det som er slutt og forbi.

 

Vi må bare innse, at vi mennesker takler kjærlighetssorg forskjellig. Noen veldig lett, og noen ekstremt tungt. Det betyr ikke at de som takler det lett er et bedre menneske enn de som takler det tungt.  Men de er heldigere og flinkere å bearbeide følelser. Men de som tar det tungt kan bli flinkere til å bearbeide det. De trenger bare den rette "terapien" . Jeg synes det er vondere å dumpe noen. 

 

En låt her, fin tekst, og faktisk en låt som jeg hører på når jeg har vært i kjærlighetssorg. Jeg husker for noen år siden så var jeg langt nede i en kjærlighetssorg, og tok på denne låten: "Alt løsnet" Helt utrolig hva en tekst og låt kan gjøre Men den er meningsfull! : Lev livet, kos deg selv om det tar tid å komme over den du var glad i. Man må bare nødt å fylle opp livet med aktiviteter og å fungere. Men lær: Lær av situasjonen, og vit at det er mye som kommer foran et forhold. Det er familie som er der for alltid <3 . 

 

https://www.youtube.com/watch?v=R7kifR5RsDg

Endret 17. mars 2016 av heartlife

[AnonymDiskusjon]

Kjærlighetssorg gjør meg av en eller annen grunn mer tiltrekkende på byen/Tinder. Hver gang etter jeg blir dumpet, så finner jeg meg ei eller to på byen neste 1-2 ukene, deretter klarer jeg ikke få meg noe frem til neste "seriøse" datingperiode. Tror jeg bare savner henne så mye hver gang at jeg nærmest gir blaffen i de jentene jeg møter ute, annet enn å prate med de høflig og ikke være redd for å kysse dem, ettersom det egentlig ikke er dem jeg vil ha. Sexen blir elendig.

 

Annet enn det så svir det mindre og mindre hver nye kjærlighetssorg. Den gjør meg mer kynisk, som nevnt tidligere i tråden. Tar maks 2 uker før jeg er 90% tilbake til vanlig. Det som kjærlighetssorgen derimot aldri har gjort noe med, er hvor usikker jeg blir under selve datingen. Liker hun meg? Er vi på vei mot mer enn bare sex? Jeg kan komme til å tenke på henne dag og natt, etter bare 2-3 dates. Så snart det er slutt derimot, så går det hele så mye mer effektivt og greit for seg.

Anonymous poster hash: 12f7b...48d