Byggebransjen mener anleggskontraktene er for store for norske selskaper. Solvik-Olsen: – Helt feil

[magiga]

Byggebransjen mener anleggskontraktene er for store for norske selskaper. Solvik-Olsen: – Helt feil

[likferd]

Det virker som man ønsker at staten skal tilpasse virkeligheten til norske bedrifter, istedet for at norske bedrifter tilpasser seg virkeligheten.

Er de for små til å delta i anbud, så får de slå seg sammen med andre bedrifter. Det blir nok bare større og større prosjekter i nær fremtid.

Endret 15. mars 2016 av likferd

[Lab Roy]

Det ser ut som regjeringen ikke ønsker å drive aktiv motkonjunktur politikk i dagens situasjon hvor norsk næringsliv trenger oppdrag nå som oljeinvesteringene synker. Dette gjelder både for vei og jernbane utbygging, men også for de nye vindkraftverkene på Fosen hvor det feks ikke stilles krav til bygging av vindmøller eller vindmølle-deler i Norge. Oljebransjen burde ha fått visse stimuleringstiltak, dagens aktivitetsnivå i oljebransjen kan bli for lavt i forhold til hva det bør ligge på når man betrakter behovene i år 2020. Det skulle også ha vært satt i gang ekstraordinære insvesteringer i vedlikehold av vei, broer, vann, kloakk og offentlige bygninger i Rogaland for å forhindre at arbeidsledigheten brer seg til resten av landet.

 

Regjeringen sier at den støtter norsk næringsliv. Men det ser ut som regjeringen heller ønsker å øke arbeidsledigheten i Norge slik at lønningene skal synke slik at det tilsynelatende blir lettere å omstille norsk næringsliv til ett eller annet som skal erstatte oljevirksomheten. Dette er klassisk Austerity politikk. Problemet er at etterspørselen i norsk økonomi synker samtidig med at lønningene synker. Etterspørselsvikt stimulerer ikke til økte investeringer i dagens økonomiske klima, og det er på tide at Erna og Siv snart innser dette. Dessuten kan billig arbeidskraft gjøre at bedriftene heller satser på manuelt arbeid fremfor på automatisering og høyteknologisk produksjon. Det ser heller ikke ut som dagens regjering ikke har den ringeste formening om hva Norge skal leve av etter oljen. Det ser ut som man forventer at det skal skje et slags markedsmirakel helt av seg selv. Det eneste man drister seg til å gjøre er å sette ned strømavgiften til nesten null for derved å gjøre det lønnsomt å bygge store datasentre i Norge, det er veldig tvilsom form for lønnsomhet. Dagens regjering forsterker nedgangstrendene i norsk økonomi.

[_Nils_]

Skulle likt å sett prosjekt som Ryfast deles opp i 20 delprosjekter....

[Docteur]

Norske selskaper må tilpasse seg. Hvorfor samarbeider ikke flere, f.eks. Veidekke, AF Gruppen og Hæhre? Mangler man kompetanse, vilje eller evne?

[_Nils_]

Det ser ut som regjeringen ikke ønsker å drive aktiv motkonjunktur politikk i dagens situasjon hvor norsk næringsliv trenger oppdrag nå som oljeinvesteringene synker.

 

Problemet er at det du, og mange andre, antakeligvis ønsker, ikke vil løse problemet, men bare utsette det, samtidig som man potensielt kommer til å blåse opp enkelte industrier (f.eks bygg og anlegg). Mange ser på hva forrige regjering gjorde etter 2008, men det mange ikke fikk med seg, er at mye av pengene de delte ut, stod fortsatt ubrukt på konto, over ett år etter at de ble delt ut.

 

Mange av de som står uten jobb nå, vil heller ikke få seg ny jobb om man begynner å pusse opp skolebygg og annet i offentlig eie. Det er ingen poeng i at regjeringen kunstig skal støtte en oppblåst næring som oljeservicenæringen har vært, og som jeg er en del av selv.

 

Forøvrig tar det tid å omstille seg og starte nye næringer. At vi har en arbeidsledighet en liten stund som er høyere enn de vi har hatt de siste årene, er bare naturlig i en omstillingsfase.

[Anders Vikøren]

Det har alltid vore billigast med delte entreprisar. Då slepp ein påslag på påslag på under og underentreprisar. Dette krev meir byggeplassadministrasjon og prosjektering, men det lønnar seg.

[Erik Sandvik]

Nå gjelder det igjen å se hvordan spanske og italienske firma klarer å følge opp Follo-banen utbyggingen. Statens vegvesen har ikke mye godt å si om det spanske firmaet som skulle bygge vei i Nord-Norge, her kontrakten ble mislighold av selskapet. Goliat plattformen, bygget i Korea, vet vi jo resultatet av... Videre uttrykket "Å ta en spansk en" kommer ikke av seg selv. Dersom et tilbud virker for godt til å være sant, så er det kanskje det. Hvorfor skal Norge gå inn i dette med begge bena da? Til slutt kan jeg nevne NSB sitt kjøp av 100 togsett fra italienske Ansaldo Breda. Halvparten av togene virket OK da de kom til Norge, og fabrikken gikk konkurs to måneder etter levering... Skjønner ikke at vi vil ha det sånn!

[Illuminatum]

Det har alltid vore billigast med delte entreprisar. Då slepp ein påslag på påslag på under og underentreprisar. Dette krev meir byggeplassadministrasjon og prosjektering, men det lønnar seg.

 

Ja, det er vel derfor norsk veibygging er mye dyrere enn i sammenlignbare land og at vi tradisjonelt har bygget ut en km her, en der også manglet vi de tre km som bygger delene sammen?

[Ketill Jacobsen]

Norske selskaper må tilpasse seg. Hvorfor samarbeider ikke flere, f.eks. Veidekke, AF Gruppen og Hæhre? Mangler man kompetanse, vilje eller evne?

 

Hvor mye konkurranse om oppdrag vil det bli, dersom de største må samarbeide for å få oppdrag? Det vil alltid være en optimal størrelse på oppdrag for å få god konkurranse om oppdrag. Det bør minst være for eksempel 5 mulige anbydere. Av denne grunn kan en ikke bygge ut mer enn 3 mil motorvei per prosjekt, selv om en i en ideell verden vil ønske å bygge ut 20 mil i et prosjekt. Eller for å si det på en annen måte, det finnes alltid et balansepunkt.