Deprimert eller runna livet?

[AnonymDiskusjon]

Hei..

 

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

 

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

 

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

 

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

 

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

 

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

 

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

 

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

 

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

 

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

 

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...

 

Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

[IntelAmdAti]

Du er på vei til å bli en sur og bitter gammel mann, du er ikke den første.

Jeg ville hatt som mål å reise mer rundt, det er en stor verden og det er ikke sikkert du finner meningen akkurat der du er nå. Kanskje du flytter utenlands og stifter familie der?

[dag1234]

Høres ut som om du er deprimert. Har du vurdert å oppsøke lege?

[heartlife]

Hei..

 

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

 

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

 

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

 

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

 

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

 

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

 

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

 

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

 

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

 

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

 

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...

 

Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

 

Jeg forstår hvordan det kan føles. Har selv vært gjennom litt gjennom hele oppveksten min og livet mitt og det er utrolig lett å begynne å føle at man gjør alt helt feil, etter en tid. 

 

Kanskje du har blitt usikker etter bruddene du opplevde, og det gjør at du har et ligg her og der. Et brudd er jævlig vondt, og når man opplever det på en vond måte så er det ganske lett at man begynner å leve helt feil. Har du tenkt på det? 

For å få skikk på livet så må man få opp selvtillit og troen på seg selv igjen. 

Endret 13. mars 2016 av heartlife

[mandodiao]

Innbill deg at

Hei..

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

Prøv å innbill deg at en av din beste venner har skrivet denne teksten, så skriver du et ærlig svar til vennen din. Hvordan blir svaret da?

[Gjest Bruker-245639]

Du er i en bølgedal, og ingen kan klandre deg for det. Snakk med folk og sikt på toppen av neste bølge som kommer. Vi er mange som har vært der du er, og når en har kjempet seg gjennom, har fått bedre selvinnsikt, så blir ikke neste bølgedal like dyp.

[heartlife]

Innbill deg at

Hei..

Vet ikke om jeg søker råd eller bare trenger å lufte hodet men kanskje begge deler..

I de siste fem årene har hodet blitt mer og mer grøt og jeg begynner å se livet og alt rundt meg uten mening.. Uten å gå for mye innpå kan jeg nevne at jeg er en mann på snart tredve uten fast jobb eller noe tegn til familie..

De siste årene har jeg opplevd to samboerbrudd, begge med utroskap fra damas side, mistet to jobber pga nedbemmaning og sitter igjen med to drittjobber med minstelønn og ugunstig arbeidstid. Bare i år har jeg fått ca 25 avslag på søknader.

I tillegg har jeg vært sporadisk syk i fire måneder på ett år..

Dater litt her og der men finner ikke interesse i noen.. Før falt jeg pladask fort som f... Nå føler jeg meg som en kald jævel.

Nettene er lange.. Sover maks fire timer og får ikke sove igjen har jeg først våknet.. Mistet gradvis de få interessene jeg hadde.

Nå lever jeg fra lønning til lønning (har så jeg såvidt klarer meg)..

Hele livet har vært maximum effort.. Har gode karakter fra Bachelor, og gode referanser fra tidligere jobber.. Behandler folk med respekt og holder meg utenfor drama.. Er i HV så føler jeg også tilbyr samfunnet noe..

Men det siste halve året.. Festa mer, pult mer rundt, prøvd å ikke tenke, trent 3-4 ganger i uka.. Er ingenting som motiverer meg.. Jeg har gjort det meste unntatt familie. Men tanken gjør meg kvalm..

Jeg føler meg ferdig hvis det gir noe mening.. Hjertet slår og lungene fylles.. Men det er det.. Jeg har sakte men sikkert dødd innvendig.. Jeg er mer sint og mindre morsom..

Eneste jeg har er bedre selvinnsikt... Ohh ignorence is a bliss...Anonymous poster hash: 2c1c0...bff

Prøv å innbill deg at en av din beste venner har skrivet denne teksten, så skriver du et ærlig svar til vennen din. Hvordan blir svaret da?

 

 

Det er sant. Støtter dette rådet. 

[latrocinium]

Hei, du. Jeg har dessverre ingen gode råd, tenkte bare å si at jeg tror dette er veldig vanlig. Du er i alle fall veldig heldig som har en bachelor, får damer, og det som mer er. Hilsen en som ikke har minstelønn engang fordi jeg jobber som taxisjåfør og vi tjener kun av det vi får inn, har prøvd utdannelse på BI men strøk så jeg har 130 lapper i studielån uten noe utdanning å vise til, hunden min døde akkurat av hudkreft, må betale på det ekstremt lave boliglånet jeg har med mastercard hver måned fordi taxi er ..taxi, kun til å leve av på sommeren i byen jeg bor i. Jenter avskyr meg uten at jeg noensinne har gjort dem noe vondt, har ikke fått meg noe på seks år liksom Det jeg prøver å si, er at du har det egentlig ganske godt, og jeg tror det vil ordne seg for deg mer enn det vil for andre folk. Livet er meningsløst, men det er mye ålreit som kan skje også. Bare overlev, så kommer det sikkert noe godt etterhvert. God påske, og lykke til videre.

[MarkusHoAr]

Du sa at du føler livet ikke har mening, hva med å gi den mening? Man må skape sin egen mening i livet. Først å fremst må du finne ut av hvordan du vil leve, hva du vil oppnå, og hva du liker å gjøre. Så må du sette deg noen mål og jobbe mot de.

 

Noe annet som også hjelper er å slutte og gruble så mye over livet, vær mer tilstede og opplev øyeblikkene for det de er. Da vil du bli mye mer fornøyd.

 

Håper det hjalp!