Hvilken religion ville du valgt?. Om du ville ha valgt noe ville hatt sannsynlighet for å være sann?

[Imlekk]

Kan vi gjøre en distinksjon på ordet tro brukt i religiøse rammer, og ordet tro brukt når vi snakker om at vi tror det blir fint vær i morgen? Skillet mellom 'belief' og 'faith' på engelsk, sånn omtrentlig.

 

Når det gjelder faith, så liker jeg faktisk definisjonen fra Bibelen.

 

Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.

[Imlekk]

Nå går ikke jeg rundt og kan definisjonene på alle ord i verden, så det blir selvfølgelig "litt" skjønn fra min side i "enkelte" tilfeller

 

Men, bare for å fortsette med min "skjønne" side. Hvis noen som helst av svarene jeg har lest/hørt kan kalles rasjonelle eller rasjonalisering, så er det mange på lukket avdeling som kan rasjonalisere stemmene inne i hodet deres som beordrer dem til ymse overgrep mot andre.

 

Ray Comfort og bananer ... I got goosebumps ...

 

Rasjonalisering og rasjonalitet er nå noe forskjellige ting. Å si at religiøse rasjonaliserer er veldig langt unna å si at de er rasjonelle.

 

I grove trekk er det såre enkelt. Han er en agnostisk teist (eller deist?). Agnostisisme er den eneste ismen som kun legger faktiske forhold til grunn, nemlig at man ikke vet. Ateisme/teisme/deisme er valg man tar utover dette. Kanskje han har et rasjonelt grunnlag for sin tro ...?

 

Nå er det kanskje noen (agnostiske) ateister som vil si seg uenig med meg da de gjerne mener at ateisme alene legger faktiske forhold til grunn. Til det vil jeg presisere at jo da, ateisme er til dels grunnlagt på faktiske forhold, men så lenge man ikke vet, så er mangel på tro kun mangel på tro.

Takk for forklaringen. Men jeg er kjent med distinksjonen. Men med henvisning til de litt for mange diskusjonene her på forumet rundt definisjoner av slike begrep så er jeg mer interessert i hva Sebby legger i begrepet. Ikke for å diskutere begrepenes betydning, men for å kunne gå videre i diskusjonen. Dersom Sebby faktisk ønsker å diskutere dette, naturligvis. Noe jeg tviler på, da han tidligere har uttrykt en laber interesse for å diskutere hans religiøse overbevisning.

[Sheasy]

Kan vi gjøre en distinksjon på ordet tro brukt i religiøse rammer, og ordet tro brukt når vi snakker om at vi tror det blir fint vær i morgen? Skillet mellom 'belief' og 'faith' på engelsk, sånn omtrentlig.

 

Når det gjelder faith, så liker jeg faktisk definisjonen fra Bibelen.

 

Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.

 

Det skillet tok jeg for gitt. Når du spør om følgende: "Holder du det for sant og/eller sannsynlig at det eksisterer en gud, a lá den kristne guden?" er det i betydningen "Do you believe that [it is true that] the christian God exist?", eller, om du vil, "Do you believe that [it is true that] 2+2=4?". Enig?

[Imlekk]

Det skillet tok jeg for gitt. Når du spør om følgende: "Holder du det for sant og/eller sannsynlig at det eksisterer en gud, a lá den kristne guden?" er det i betydningen "Do you believe that [it is true that] the christian God exist?", eller, om du vil, "Do you believe that [it is true that] 2+2=4?". Enig?

Jupp! Det var et bevisst valg å unngå å bruke ordet "tro" i noen form.

 

De samme typene spørsmål kan jeg naturligvis også rettes mot (selverklærte) ateister, til hvilket jeg vil tro (ehe, ehe) at svarene typisk er "ja" på begge spørsmål. Det er i det minste det i mitt tilfelle. Så kan man - hvis man vil - kjøre nok en diskusjon på om man kan beskrives som "agnostisk" hvis det er tilfellet.

[96abrevs]

At Sebby tror at Gud eksisterer utelukker ikke at han mener å vite at Gud eksisterer. Jeg skjønner ikke hvorfor du blander inn muligheten for å ta feil, den muligheten eksisterer da selv om man mener å vite. Eksempel:

 

 

Jeg har aldri skrevet, ment eller utelukket at Sebby kan mene å vite at Gud eksisterer. Men han skriver jo selv at han innrømmer han kan ha feil. Jeg siterer (og uthever det essensielle i) det han skrev;

 

"Jeg tror på Gud, men jeg er hvertfall agnostisk og innrømmer at jeg kan ta feil. Det burde dere også være ydmyke nok til å innse, ikke snakk som om dere VET at det ikke finnes noen Gud."

 

Ergo har han jo selv klart og tydelig innrømmet at han ikke vet i sak. Er vi ferdige med akkurat den biten? Hvis ikke får du fortsette den diskusjonen med Sebby direkte.

 

 

Nei, jeg bommer ikke. Man tror på alt man vet, men trenger ikke nødvendigvis å vite alt man tror.

 

Helt enig.

 

 

Derfor er ikke det essensielle i tro å ikke vite, fordi man kan gjøre begge deler.

 

Ok, jeg uthever et viktig ord i min påstand.

 

"Det essensielle for å kalle noe tro er jo nettopp å ikke vite."

 

Her kunne jeg med fordel ha avsluttet påstanden med ordene "med 100% sikkerhet" bare for å tydeliggjøre. Ok, her tar jeg altså utgangspunkt i hva en selv kaller ting. Hvis jeg sier at dette er min tro, så sier jeg nettopp at jeg tror. Jeg sier ikke at jeg vet. Om man tror/mener at man vet, hvorfor da kun si at man tror? Eller hvis man sier at man tror man vet, er ikke det da en innrømmelse at man tror man vet, og ikke vet at man vet ...? For meg ender det på samme resultat, nemlig så lenge man bruker ordet tro, så sier man indirekte at man egentlig ikke vet 100% sikkert i sak.

 

For å overføre dette til det dagligdagse. Jeg sier jeg tror jeg har 100kr i lommeboka. Jeg sier altså at jeg tror dette, ikke at jeg vet. Hadde jeg visst at det var 100kr i lommeboka, så hadde jeg ikke sett en eneste logisk grunn til å si at jeg tror jeg har 100kr i lommeboka. Derimot, hvis jeg påstår å vite at det er 100kr i lommeboka, så kan det godt være at jeg bare tror at jeg vet. Ooops, det var vist bare en femtilapp der ...

 

 

Jeg tror at evolusjonsteorien er en god beskrivelse av virkeligheten. Jeg mener også å vite at evolusjonsteorien er en god beskrivelse av virkeligheten. (Om essensen i det å tro er å ikke vite så ville dette vært umulig). Det er også selvfølgelig mulig at jeg tar feil, selv om jeg mener å vite at det er korrekt. Det har skjedd før.

 

Jeg er enig i alt bortsett fra det i parentes. På hvilken måte tar "essensen i det å tro er å ikke vite" bort dine muligheter for å ha de ståsteder eller forbehold du gir uttrykk for utenfor parentes? Her presiserer du jo at du "mener å vite". Ergo, du kaller ikke evolusjonsteorien bare for en tro, men noe du mener å vite. Og for riktig å drøvtygge på dette. "Mener å vite", blir ikke det heller en mellomting mellom å tro og å faktisk vite? Eksempelvis, spytter jeg meg selv i hånden, så mener jeg ikke å vite at jeg spyttet meg i hånden, jeg vet at jeg faktisk spyttet meg selv i hånden. Hvis du vet at evolusjonsteorien er fakta, hvorfor da kalle det en tro? Jeg er inneforstått med at mange er helt sikre på at de vet (da uten å nødvendigvis ha noen gyldig grunn for det), men kaller det for å tro. Det blir for meg bare selvmotsigende. Eller en slags gardering i debatt. Eksempelvis enkelte religiøse som av en eller annen merkelig årsak med 100% sikkerhet "vet" at Gud finnes, men kaller det en tro for å slippe unna å bli satt til veggs av meningsmotstandere.

[96abrevs]

Kan vi gjøre en distinksjon på ordet tro brukt i religiøse rammer, og ordet tro brukt når vi snakker om at vi tror det blir fint vær i morgen? Skillet mellom 'belief' og 'faith' på engelsk, sånn omtrentlig.

 

Når det gjelder faith, så liker jeg faktisk definisjonen fra Bibelen.

 

Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.

 

 

Godt poeng.

[Sheasy]

[...]

Essensen av noe er fundamental. Den må være der, og definerer hva det er snakk om. Hvis det er en del av essensen til pattedyr at de ikke kan fly, da kan ikke ting som kan fly være pattedyr. Hvis en del av essensen av tro er å ikke vite, så kan man ikke vite og tro noe samtidig. Det er det essens betyr. Hvis essensen av et menneske er at de heter Marie, så må mennesker hete Marie, og ting som heter noe annet enn Marie kan ikke være mennesker.

 

Definisjonen av å vite noe inneholder tro, man må tro for å vite. Essensen av tro er å ikke vite (vi tar det for gitt at det stemmer), noe som betyr at hvis man tror noe vet man det ikke. Ergo er det umulig å vite noe.

 

Hvis du vil bruke tro annerledes, slik det gjerne blir brukt i enkelte sammenhenger i dagligtale, som en motsetning til viten, så er det helt greit. Men da er denne samtalen totalt uinteressant, og jeg melder meg ut. (Men, det virker ikke som du gjør det, i og med at du sier deg enig i at man tror på alt man vet).

Endret 13. mars 2016 av Sheasy

[96abrevs]

 

Nå går ikke jeg rundt og kan definisjonene på alle ord i verden, så det blir selvfølgelig "litt" skjønn fra min side i "enkelte" tilfeller

 

Men, bare for å fortsette med min "skjønne" side. Hvis noen som helst av svarene jeg har lest/hørt kan kalles rasjonelle eller rasjonalisering, så er det mange på lukket avdeling som kan rasjonalisere stemmene inne i hodet deres som beordrer dem til ymse overgrep mot andre.

 

Ray Comfort og bananer ... I got goosebumps ...

 

Rasjonalisering og rasjonalitet er nå noe forskjellige ting. Å si at religiøse rasjonaliserer er veldig langt unna å si at de er rasjonelle.

 

 

En god presisering jeg er enig i.

 

 

 

I grove trekk er det såre enkelt. Han er en agnostisk teist (eller deist?). Agnostisisme er den eneste ismen som kun legger faktiske forhold til grunn, nemlig at man ikke vet. Ateisme/teisme/deisme er valg man tar utover dette. Kanskje han har et rasjonelt grunnlag for sin tro ...?

 

Nå er det kanskje noen (agnostiske) ateister som vil si seg uenig med meg da de gjerne mener at ateisme alene legger faktiske forhold til grunn. Til det vil jeg presisere at jo da, ateisme er til dels grunnlagt på faktiske forhold, men så lenge man ikke vet, så er mangel på tro kun mangel på tro.

Takk for forklaringen. Men jeg er kjent med distinksjonen. Men med henvisning til de litt for mange diskusjonene her på forumet rundt definisjoner av slike begrep så er jeg mer interessert i hva Sebby legger i begrepet. Ikke for å diskutere begrepenes betydning, men for å kunne gå videre i diskusjonen. Dersom Sebby faktisk ønsker å diskutere dette, naturligvis. Noe jeg tviler på, da han tidligere har uttrykt en laber interesse for å diskutere hans religiøse overbevisning.

 

Selvfølgelig må Sebby kalle seg hva han vil, og selvfølgelig er det greit å vite konkret hva den man debatterer med legger i begreper. Men beskrivelsen han kom med om seg selv passet godt med å være agnostisk teist, eventuelt agnostisk deist. Han påstår direkte at han er agnostiker, og at han tror på Gud. Det blir bare rart for meg hvis han da ender opp med å si at nei, jeg er ikke agnostisk teist/deist. Jeg har ikke prøvd å sette Sebby i noen annen bås enn den han selv beskriver han hører hjemme i. Hvis han ikke føler seg hjemme der, vær så god, ordet er hans.

 

Jeg er (dessverre) fullstendig klar over at mange der ute ikke har peiling på ateisme og agnostisisme, men rører i vei om hva de mener det er. Hvis det skal være slikt at man kan (mis)bruke ord og begreper etter eget hode, og ikke etter virkeligheten, så står altså jeg fritt fram til å kalle kristne for både det ene og det andre, uten at det behøver ha noen forankring i virkeligheten.

 

Jeg sitter ikke på de universale svarene for hva (a)teisme eller (a)gnostisisme er, men jeg kan såpass at jeg i hvert fall vet hva som er rent sludder og vas rundt begrepene. Akkurat som at jeg ikke er noen kokk, men jeg vet at rottegift gjør seg dårlig i alle matretter. Og jeg kan love deg, jeg har sett mye av den slags "rottegift" i kommentarfeltene ...

 

Bare for å avslutte kvelden for min del. Jeg ser at mye av diskusjonen rundt begrepene "tro" og "vite" mye handler om å snakke forbi hverandre. Jeg tok ikke utgangspunkt i den religiøse definisjonen av "tro", men heller i en mer hverdagslig setting. Jeg presiserer da at selvfølgelig, Sebby vil jo med sin innrømmede "tvil" få litt problemer ved Perleporten hvis man skal ta de bibelske definisjoner til bords.

[96abrevs]

 

[...]

Essensen av noe er fundamental. Den må være der, og definerer hva det er snakk om. Hvis det er en del av essensen til pattedyr at de ikke kan fly, da kan ikke ting som kan fly være pattedyr. Hvis en del av essensen av tro er å ikke vite, så kan man ikke vite og tro noe samtidig. Det er det essens betyr. Hvis essensen av et menneske er at de heter Marie, så må mennesker hete Marie, og ting som heter noe annet enn Marie kan ikke være mennesker.

 

Definisjonen av å vite noe inneholder tro, man må tro for å vite. Essensen av tro er å ikke vite (vi tar det for gitt at det stemmer), noe som betyr at hvis man tror noe vet man det ikke. Ergo er det umulig å vite noe.

 

Hvis du vil bruke tro annerledes, slik det gjerne blir brukt i enkelte sammenhenger i dagligtale, som en motsetning til viten, så er det helt greit. Men da er denne samtalen totalt uinteressant, og jeg melder meg ut. (Men, det virker ikke som du gjør det, i og med at du sier deg enig i at man tror på alt man vet).

 

 

Se slutten av mitt svar til Imlekk rett over. Ser at det ble en god del forbisnakking i diskusjonen her.

 

Må avslutte nå. Ha en fin kveld og morgendag.

Endret 13. mars 2016 av 96abrevs

[Sheasy]

Greit nok.

 

Jeg vil legge til en ting: Å definere viten/kunnskap som justified true belief (med diverse variasjoner) er ikke en religiøs definisjon, det er slik man bruker ordene innen filosofi. Dette er en filosofisk diskusjon, og man bør da forsøke å holde seg til feltets terminologi.

 

Og en ting til. Du er på viddene angående definisjonen av ateisme, men det har jeg fortalt deg før. Definisjoner kan ikke være riktige, eller gale.

[RWS]

 ikke snakk som om dere VET at det ikke finnes noen Gud.

Jeg kan med 99,99% sikkerhet VITE at den abrahamske guden ikke eksisterr rett og slett ved å se på hvor primitiv, brutal og dum den guden er fremstilt i sin egen selvbiografi.

 

Det lar seg ikke gjøre å skape så mye som en Billy hylle engang når man ikke klarer å løse problemene man har på annen måte en ved drap, sinne, utslettelse, hevngjerrighet og tilbedningskåthet. Disse abrahamske gudene er så tilbedningskåte at de rett og slett ikke hadde hatt tid til å skape et univers og så vente 13,4 milliarder år på at en art på en av ufattelig mange planeter skulle utvikle seg nok til at en art begynte å tilbe disse liksom gudene... De ville bare skapt tilbedere i hopetall slik de er fremstilt.

 

Hvordan det ligger ann med alle de andre gudene vi mennesker har trodd eller tror på vet jeg ikke, men jeg blir mer og mer sikker på at guder er en oppdiktet ting vi mennesker har funnet på fordi vi liker å ha "svarene" på spørsmål vi ikke enda kan svare på... og en veldig dum oppdiktning på toppen av det hele, for skjeldent har vel mennesker vært så onde og trodd de gjorde noe godt som i religiøse vrang forestillinger.

 

Men nei, vi kan ikke vite for SIKKERT at gud(er) ikke finnes, mn vi kan dra noen ganske gode betrakninger i hvordan samtlige guder, uten unntak, går frem for å synnliggjøre seg selv... Er vel ingen tilfeldighet at samtelige guder vi mennesker har trodd på KUN baserer seg på tro. Det er det systemet man forventer av noe som er innbilt og som ikke eksisterer å "benytte" seg av, nettopp for å skjule det faktum at det ikke er noen gud der og har aldri vært det...

 

Det er slik jeg ser på disse mest utbredte gudene ihvertfall og hvorfor det er kul umulig for meg å bare velge en å tro på... Skal en gud overbevise meg får de jammen ty til litt mer enn tro, fantasi og innbildninger...

[Dracoknight]

Hva er egentlig spørsmålet med tråden? 

Om du kunne velge en religion som var sann hvilke skulle det vært?.... isåfall ville jeg nok sagt god gammel norrøn, når en trekker inn i de litt seinere år så har vi en stadium midt i Oslo der vi ser 70+ årlige gamlinger som tar kværken på hverandre for å komme inn i Valhall.

 

Gresk/Hellisk, Egyptisk eller Kinesisk mythos hadde vært litt gøy og... mye rart i de greiene der, dagens religioner er så kjedlige. 

[Noxhaven]

The Church of Euthanasia

 

According to the church’s website, it is “a non-profit educational foundation devoted to restoring balance between Humans and the remaining species on Earth.”

 

The CoE further asserts four principal pillars: suicide, abortion, cannibalism (“strictly limited to consumption of the already dead”), and sodomy (“any sexual act not intended for procreation”).

 

Slogans employed by the group include:

“Save the Planet, Kill Yourself”

“Six Billion Humans Can’t Be Wrong”

“Eat a Queer Fetus for Jesus”

 

¯\_(ツ)_/¯

[Ateist]

Det måtte vært en religion uten strenge forbud mot alt som er av livsnytelse. Altså ikke kristendom eller jødedom og i hvert fall ikke muhammedanisme.

[Gjest Bruker-95147]

Den religionen heter materialisme, og har sine egne "kirker" kalt kjøpesenter

[RWS]

Den religionen heter materialisme, og har sine egne "kirker" kalt kjøpesenter

Er ikke tilbeder av dette heller jeg....  MÅ jo på butikken, men det er kun når jeg trenger noe og det er det for min tilstedeværelse i slike "kirker"... 

[Dudz0r]

Bahá'í virker ganske OP.

[RWS]

OP?

[Noxhaven]

Original Poster eller Over Powered, tipper på sistnevnte som i:

Bahai virker være overlegen relativt til andre religioner.

 

Det er sånn nørdesnakk som har lurt seg inn i dagligtale, samme som lol rofl gg osv.

[Gjest Bruker-95147]

 

Den religionen heter materialisme, og har sine egne "kirker" kalt kjøpesenter

 

Er ikke tilbeder av dette heller jeg....  MÅ jo på butikken, men det er kun når jeg trenger noe og det er det for min tilstedeværelse i slike "kirker"... 

Hadde en rundtur i 2 østlandsfylker forrige uke, og var innom omtrent alt av større kjøpesentere i området i løpet av ett par drøydryge dager .. jeg ble rett og slett smådårlig av de opplevelsene, og det sitter enda i "margen"

 

Det som gjorde meg ekstra trist var å legge merke til folk som levde rundt på disse elendige "kirkene", fordi det lyste avmakt, kjedsomhet og vekselvis kjøpefeber av dem, men jeg tror ingen av dem skjønte at de var egentlig sjuke

 

Sjuke av teppebombing av sanser og slavebundet til tomme ting

 

Jeg betakker meg absolutt alt av den skien, heller repet ..