Hvilken religion ville du valgt?. Om du ville ha valgt noe ville hatt sannsynlighet for å være sann?

[oslojenta90]

Jeg velger heller å være mer spirituell. Troen på spøkelser og ånder. But hey, that's me

[Raae3s]

 

 

 

 

Spagettimonsteret suvurent.. Da det viser hvor latterlig religion egentlig er

Kult. Hvordan gjør det det?

 

Spagettimonsteret lar deg tenke selv, parodien tillater deg nettop dette.. Fult mulig å bestemme alt selv... Genialt egentlig

 

 

Altså, jeg er klar over at det flygende spagettimonsteret parodierer kreasjonisme (som var dets utgangspunkt). Noe jeg syns det gjør aldeles utmerket. Det setter også et stort søkelys på en del absurde aspekt ved religion.

 

Men jeg ser virkelig ikke helt hvordan det illustrerer hvor latterlig all religion er. Eller hvordan det, generelt sett, lar deg tenke selv. Men det er mulig at jeg ikke helt forstår hva det er du snakker om..?

 

Fra en som har studert den litt. Trollmenn er ikke kanonsk i Wicca. Alle er bokstavelig talt hekser. Tror trollmann kommer ifra persisk ordspråk som ble oversatt til gresk som er "Magus" eller noe

For all del, sitatet er fra en fantasybok i serien The Dresden Files, og omhandler til særs lite om Wiccaene.

 

Greia med Spagettimonsteret var vel for å gjøre religion tilgjenelig for alle på skolene.. Om du ikke kjenner til historen bak det.. Nettop for å latterligjøre religioner..Om man har så mange troende så kan man få det i undervisningen.. etc..

 

Vil påstå at ideen er at om man skal undervise religion i skolen der det skal være fagstoff så ble en religion laget som en spøk at de må lære unger innenfor den religionen. Jeg støtter ideen bak det fordi skole er for at unger skal få utdannelse ikke for å printe inn en religion som ikke er fakta men din egen tolkning av det man kaller for filosofi. Kreasjonisme er ganske usaklig og bare ren ønsketenkning fordi det baserer seg ikke på fakta men på ren ønsketenkning. Ken Ham er vel et eksemplarisk eksempel av det, om noen har sett noen av debattene hans, det er delvis nesten litt trist komiskt at det i det hele tatt går ant

[Imlekk]

Greia med Spagettimonsteret var vel for å gjøre religion tilgjenelig for alle på skolene.. Om du ikke kjenner til historen bak det.. Nettop for å latterligjøre religioner..Om man har så mange troende så kan man få det i undervisningen.. etc..

 

Nei. Greia med det flygende spagettimonsteret er at det parodierte forsøk på å innføre kreasjonisme i skolesystemet i USA.

 

Det var ikke for å latterliggjøre religion som en helhet, men spesifikt kreasjonisme.

 

Mitt problem er vel at jeg ikke klarer å holde meg på den "positive forklaringen" og heller blir dratt inn i tanker som setter ting veldig i perspektiv. Jeg kan føle meg helt fin en dag og livet går på skinner, en annen dag kan jeg bli dratt inn i dype tanker om hvordan mennesket jobber for å overleve, at penger og tid er bullshit og bare menneskeskapt, hvor utviklingen går, hvorfor er jeg her og ser det jeg ser, hvordan, hva om fysikk er en av flere "universer", hvorfor firkanter og sirkler, kan størrelsesforholdet man ser endres i en mye større skala enn mennesket forstår (bakterier ser bakterier, mennesker ser mennesker, tenk hva universer ser om universet har høyne), osv. Veldig dype tanker som drar livet mitt mye lengre ned enn hva som egentlig er ønskelig.

 

Hmm, det høres veldig kjipt ut. For å være ærlig så høres det ut som om du trenger noen å snakke med, hvis det er så ille som du gir inntrykk av her.

 

Jeg velger heller å være mer spirituell. Troen på spøkelser og ånder. But hey, that's me

Hva legger du egentlig i begrepet "spirituell"?

[oslojenta90]

 

Greia med Spagettimonsteret var vel for å gjøre religion tilgjenelig for alle på skolene.. Om du ikke kjenner til historen bak det.. Nettop for å latterligjøre religioner..Om man har så mange troende så kan man få det i undervisningen.. etc..

 

Nei. Greia med det flygende spagettimonsteret er at det parodierte forsøk på å innføre kreasjonisme i skolesystemet i USA.

 

Det var ikke for å latterliggjøre religion som en helhet, men spesifikt kreasjonisme.

 

Mitt problem er vel at jeg ikke klarer å holde meg på den "positive forklaringen" og heller blir dratt inn i tanker som setter ting veldig i perspektiv. Jeg kan føle meg helt fin en dag og livet går på skinner, en annen dag kan jeg bli dratt inn i dype tanker om hvordan mennesket jobber for å overleve, at penger og tid er bullshit og bare menneskeskapt, hvor utviklingen går, hvorfor er jeg her og ser det jeg ser, hvordan, hva om fysikk er en av flere "universer", hvorfor firkanter og sirkler, kan størrelsesforholdet man ser endres i en mye større skala enn mennesket forstår (bakterier ser bakterier, mennesker ser mennesker, tenk hva universer ser om universet har høyne), osv. Veldig dype tanker som drar livet mitt mye lengre ned enn hva som egentlig er ønskelig.

 

Hmm, det høres veldig kjipt ut. For å være ærlig så høres det ut som om du trenger noen å snakke med, hvis det er så ille som du gir inntrykk av her.

 

Jeg velger heller å være mer spirituell. Troen på spøkelser og ånder. But hey, that's me

Hva legger du egentlig i begrepet "spirituell"?

 

 

Kan hende jeg brukte begrepet feil, men mener at jeg velger ingen religion, men tror på spøkelser og ånder osv

[PSfire]

.

Endret 12. mars 2016 av PSfire

[Imlekk]

Kan hende jeg brukte begrepet feil, men mener at jeg velger ingen religion, men tror på spøkelser og ånder osv

Det var ikke ment som kritikk. Det er bare så vidt jeg vet litt forskjellig bruk av begrepet, så jeg var nysgjerrig på hva du la i det.

 

Kan jeg spørre hvorfor du tror på spøkelser, ånder, og lignende?

[oslojenta90]

 

Kan hende jeg brukte begrepet feil, men mener at jeg velger ingen religion, men tror på spøkelser og ånder osv

Det var ikke ment som kritikk. Det er bare så vidt jeg vet litt forskjellig bruk av begrepet, så jeg var nysgjerrig på hva du la i det.

 

Kan jeg spørre hvorfor du tror på spøkelser, ånder, og lignende?

 

 

Hm. Jeg vet ikke egentlig. Jeg er bare åpen for at det finnes så mye mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Og jeg tror virkelig på spøkelser, ånder osv. Kan ikke forklare hvorfor, har bare en sterk tro på det. Men for alt jeg vet, kan det finnes en Gud også...Er åpen for alt  Tror og håper på et etterliv også

Endret 12. mars 2016 av oslojenta90

[Imlekk]

Hm. Jeg vet ikke egentlig. Jeg er bare åpen for at det finnes så mye mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Og jeg tror virkelig på spøkelser, ånder osv. Kan ikke forklare hvorfor, har bare en sterk tro på det. Men for alt jeg vet, kan det finnes en Gud også...Er åpen for alt  Tror og håper på et etterliv også

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg får inntrykk av at det er en relativt vanlig oppfatning som du har.

 

Et par spørsmål til, om det er greit.

 

La oss si, kun hypotetisk, at du tar feil, og det eksisterer ikke noe slikt som spøkelser og ånder. Er det da noen måte du kunne ha oppdaget at du tok feil på? Eller ville du ha fortsatt å tro på det, fordi det ikke er noen måte som du ville ha visst at du tok feil på?

 

Det andre jeg er nysgjerrig på hva du tenker om er følgende: Hvis jeg forteller deg at jeg har sendt en usynlig tekanne ut i verdensrommet, og at denne tekannen nå går i bane rundt sola et sted mellom jorda og Mars. Vil du være åpen for at det jeg sier stemmer, eller vil du forkaste det som noe jeg bare fant på fordi du ikke har noen grunn til å tro på meg når jeg sier noe så uvanlig noe?

[oslojenta90]

 

Hm. Jeg vet ikke egentlig. Jeg er bare åpen for at det finnes så mye mer mellom himmel og jord som vi ikke vet om. Og jeg tror virkelig på spøkelser, ånder osv. Kan ikke forklare hvorfor, har bare en sterk tro på det. Men for alt jeg vet, kan det finnes en Gud også...Er åpen for alt  Tror og håper på et etterliv også

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg får inntrykk av at det er en relativt vanlig oppfatning som du har.

 

Et par spørsmål til, om det er greit.

 

La oss si, kun hypotetisk, at du tar feil, og det eksisterer ikke noe slikt som spøkelser og ånder. Er det da noen måte du kunne ha oppdaget at du tok feil på? Eller ville du ha fortsatt å tro på det, fordi det ikke er noen måte som du ville ha visst at du tok feil på?

 

Det andre jeg er nysgjerrig på hva du tenker om er følgende: Hvis jeg forteller deg at jeg har sendt en usynlig tekanne ut i verdensrommet, og at denne tekannen nå går i bane rundt sola et sted mellom jorda og Mars. Vil du være åpen for at det jeg sier stemmer, eller vil du forkaste det som noe jeg bare fant på fordi du ikke har noen grunn til å tro på meg når jeg sier noe så uvanlig noe?

 

 

Jeg har aldri opplevd noe overnaturlig, men nei, jeg kunne ikke funnet ut om jeg har feil eller ikke. Hvem kan egentlig det?

Men jeg står ved "troen" min. 

Hehe, artig eksempel. Nei, jeg vil ikke tro på det eller være åpen for det, uten at jeg har noen god begrunnelse for det. Men ja, jeg forkaster det fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på deg.

[Imlekk]

Jeg har aldri opplevd noe overnaturlig, men nei, jeg kunne ikke funnet ut om jeg har feil eller ikke. Hvem kan egentlig det?

Men jeg står ved "troen" min. 

Hehe, artig eksempel. Nei, jeg vil ikke tro på det eller være åpen for det, uten at jeg har noen god begrunnelse for det. Men ja, jeg forkaster det fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på deg.

Takk for svar! Jeg tillater meg å fortelle hvordan jeg selv tenker på slike spørsmål.

 

Det med å vite om man tar feil kan være vanskelig. I mange tilfeller er det kanskje også umulig. Ett veldig vanlig prinsipp i naturvitenskapelige forsøk er at man på et eller annet vis skal skulle motbevise det man undersøker. For eksempel så kan man lage en hypotese om at tyngre ting faller raskere enn lette ting. Den kan motbevises hvis man ser at ting med lik form, men ulik tyngde, faller like raskt. I mange situasjoner er det (dessverre) vanskeligere å finne ut hvordan man skulle vite at man tar feil.

 

Jeg er enig - det er et artig eksempel, men jeg kan dessverre ikke ta æren for å ha funnet på det. Den æren går til Bertrand Russell. Jeg ville nok tenkt som deg, at jeg ikke har noen grunn til å tro at noe slikt stemmer. Derfor vil jeg forkaste det. Spesielt siden det er en påstand om noe veldig rart noe. Jo rarere, eller mer uvanlige, påstander, jo bedre grunn trenger jeg får å tro på noe.

 

Så når det kommer til slikt som spøkelser og ånder så har jeg ingen gode grunner til å tro at det eksisterer. Jeg har gode grunner til å tro at historier om spøkelser og ånder skulle dukke opp. Men det er ikke det samme. Og fordi spøkelser og ånder er ting som er "uvanlig" eller "rare" ting, sammenlignet med det vi vanligvis opplever, så forkaster jeg påstander om at det eksisterer.

 

Jeg tror ikke at det gjør meg til en lukket, eller lite åpen, person. Men kanskje jeg tar feil om det.

 

Hva tror du om den måten å tenke på? Jeg ønsker ikke å overtale deg til å tenke som meg (tenk så kjedelig verden hadde vært om alle tenkte likt!), men er genuint nysgjerrig på hva du mener om dette.

[oslojenta90]

 

Jeg har aldri opplevd noe overnaturlig, men nei, jeg kunne ikke funnet ut om jeg har feil eller ikke. Hvem kan egentlig det?

Men jeg står ved "troen" min. 

Hehe, artig eksempel. Nei, jeg vil ikke tro på det eller være åpen for det, uten at jeg har noen god begrunnelse for det. Men ja, jeg forkaster det fordi jeg ikke har noen grunn til å tro på deg.

Takk for svar! Jeg tillater meg å fortelle hvordan jeg selv tenker på slike spørsmål.

 

Det med å vite om man tar feil kan være vanskelig. I mange tilfeller er det kanskje også umulig. Ett veldig vanlig prinsipp i naturvitenskapelige forsøk er at man på et eller annet vis skal skulle motbevise det man undersøker. For eksempel så kan man lage en hypotese om at tyngre ting faller raskere enn lette ting. Den kan motbevises hvis man ser at ting med lik form, men ulik tyngde, faller like raskt. I mange situasjoner er det (dessverre) vanskeligere å finne ut hvordan man skulle vite at man tar feil.

 

Jeg er enig - det er et artig eksempel, men jeg kan dessverre ikke ta æren for å ha funnet på det. Den æren går til Bertrand Russell. Jeg ville nok tenkt som deg, at jeg ikke har noen grunn til å tro at noe slikt stemmer. Derfor vil jeg forkaste det. Spesielt siden det er en påstand om noe veldig rart noe. Jo rarere, eller mer uvanlige, påstander, jo bedre grunn trenger jeg får å tro på noe.

 

Så når det kommer til slikt som spøkelser og ånder så har jeg ingen gode grunner til å tro at det eksisterer. Jeg har gode grunner til å tro at historier om spøkelser og ånder skulle dukke opp. Men det er ikke det samme. Og fordi spøkelser og ånder er ting som er "uvanlig" eller "rare" ting, sammenlignet med det vi vanligvis opplever, så forkaster jeg påstander om at det eksisterer.

 

Jeg tror ikke at det gjør meg til en lukket, eller lite åpen, person. Men kanskje jeg tar feil om det.

 

Hva tror du om den måten å tenke på? Jeg ønsker ikke å overtale deg til å tenke som meg (tenk så kjedelig verden hadde vært om alle tenkte likt!), men er genuint nysgjerrig på hva du mener om dette.

 

 

Nei, synes overhode ikke det gjør deg til en lukket eller lite åpen person. Det er bare ditt syn på saken. Da kan man like så godt kalle meg en lukket person som kun tror på spøkelser.

 

Hvis jeg forstår deg riktig, spør du meg om hva jeg tenker om at du ikke tror på spøkelser? Tolker jeg det riktig?

Jeg forstår godt mennesker som ikke tror på spøkelser og ånder, og vet om mange som synes det bare er teit. Men det er helt greit for meg, for det er deres mening. Jeg mener alle skal få tro på det de tror på uten å bli dømt for det (Minus feks IS selvsagt.)

Du kan tro på vitenskapen, som kanskje vil motbevise at spøkelser eksisterer, be my guest. Det bryr meg ikke Det forandrer uansett ikke mitt syn på hva jeg tror på

Svarte det på spørsmålet ditt eller misforstod jeg?

[96abrevs]

 

Altså, jeg er klar over at det flygende spagettimonsteret parodierer kreasjonisme (som var dets utgangspunkt). Noe jeg syns det gjør aldeles utmerket. Det setter også et stort søkelys på en del absurde aspekt ved religion.

 

Men jeg ser virkelig ikke helt hvordan det illustrerer hvor latterlig all religion er. Eller hvordan det, generelt sett, lar deg tenke selv. Men det er mulig at jeg ikke helt forstår hva det er du snakker om..?

 

 

Nå har jeg verken lest meg opp på spagettimonster eller kreasjonisme, langt mindre alle religioner. Derfor begrenser jeg meg i hovedsak til kristendommen og delvis de to andre store religionene. Man kan diskutere hvor vidt disse er latterlige eller ei, men hvis ikke mye av det som står i respektive hellige bøker kan kalles latterlig, hva kan da kalles latterlig?

 

For øvrig så er det ikke de "latterlige" tingene jeg er mest kritisk til, men heller de mer menneskefiendtlige. Om en million mennesker fortalte meg at de har en usynlig drage under sengen ... ok, så får de tro det. Men hvis én person forfektet menneskefiendtlig tankegods i "den usynlige drages navn", så ville jeg gitt svar på tiltale ....

Endret 12. mars 2016 av 96abrevs

[danielchr94]

Hmm, det høres veldig kjipt ut. For å være ærlig så høres det ut som om du trenger noen å snakke med, hvis det er så ille som du gir inntrykk av her.

 

Meh, I'll manage. Har jo forsåvidt samboeren til slikt

[Imlekk]

Nei, synes overhode ikke det gjør deg til en lukket eller lite åpen person. Det er bare ditt syn på saken. Da kan man like så godt kalle meg en lukket person som kun tror på spøkelser.

 

Hvis jeg forstår deg riktig, spør du meg om hva jeg tenker om at du ikke tror på spøkelser? Tolker jeg det riktig?

Jeg forstår godt mennesker som ikke tror på spøkelser og ånder, og vet om mange som synes det bare er teit. Men det er helt greit for meg, for det er deres mening. Jeg mener alle skal få tro på det de tror på uten å bli dømt for det (Minus feks IS selvsagt.)

Du kan tro på vitenskapen, som kanskje vil motbevise at spøkelser eksisterer, be my guest. Det bryr meg ikke Det forandrer uansett ikke mitt syn på hva jeg tror på

Svarte det på spørsmålet ditt eller misforstod jeg?

 

Nja, jeg tror ikke at jeg helt formulerte spørsmålet godt nok. Jeg er interessert i hvordan folk tenker, og hvorfor man mener ting og tang. Det jeg egentlig var nysgjerrig på var hvor fornuftig min tilnærming til hva jeg tror er, sammenlignet med din tilnærming.

 

Jeg får et inntrykk av at du ikke er så opptatt av at det du tror stemmer overens med hvordan verden egentlig er. Noe som forsåvidt er helt greit. Er mitt inntrykk korrekt?

 

Når det gjelder ditt eksempel med IS, så vil jeg faktisk si meg uenig. De kan få tro hva søren de vil. Men det er deres handlinger ut ifra det de tror som gjør dem til dårlige mennesker. Selv om det de gjør nok henger sammen med hva de tror.

 

Nå har jeg verken lest meg opp på spagettimonster eller kreasjonisme, langt mindre alle religioner. Derfor begrenser jeg meg i hovedsak til kristendommen og delvis de to andre store religionene. Man kan diskutere hvor vidt disse er latterlige eller ei, men hvis ikke mye av det som står i respektive hellige bøker kan kalles latterlig, hva kan da kalles latterlig?

 

For øvrig så er det ikke de "latterlige" tingene jeg er mest kritisk til, men heller de mer menneskefiendtlige. Om en million mennesker fortalte meg at de har en usynlig drage under sengen ... ok, så får de tro det. Men hvis én person forfektet menneskefiendtlig tankegods i "den usynlige drages navn", så ville jeg gitt svar på tiltale ....

Jeg er ikke direkte uenig i at de religiøse doktrinene kun henger på greip ved hjelp av enorme mengder rasjonalisering. Og at de gjerne kan beskrives som latterlige. Men jeg ser ikke helt hvordan det flygende spagettimonsteret demonstrerer dette, utover den opprinnelige sammenligningen med kreasjonisme. 

 

Meh, I'll manage. Har jo forsåvidt samboeren til slikt

Hehe, det er jo godt.

[96abrevs]

 

Nå har jeg verken lest meg opp på spagettimonster eller kreasjonisme, langt mindre alle religioner. Derfor begrenser jeg meg i hovedsak til kristendommen og delvis de to andre store religionene. Man kan diskutere hvor vidt disse er latterlige eller ei, men hvis ikke mye av det som står i respektive hellige bøker kan kalles latterlig, hva kan da kalles latterlig?

 

For øvrig så er det ikke de "latterlige" tingene jeg er mest kritisk til, men heller de mer menneskefiendtlige. Om en million mennesker fortalte meg at de har en usynlig drage under sengen ... ok, så får de tro det. Men hvis én person forfektet menneskefiendtlig tankegods i "den usynlige drages navn", så ville jeg gitt svar på tiltale ....

Jeg er ikke direkte uenig i at de religiøse doktrinene kun henger på greip ved hjelp av enorme mengder rasjonalisering. Og at de gjerne kan beskrives som latterlige. Men jeg ser ikke helt hvordan det flygende spagettimonsteret demonstrerer dette, utover den opprinnelige sammenligningen med kreasjonisme. 

 

 

 

Du kaller det rasjonalisering, jeg kaller det irrasjonalisering. Har faktisk til gode å få en eneste rasjonell forklaring på spørsmål om tekster i Bibelen. Og jeg har stilt/lest mange spørsmål rundt dette (nå ser jeg bort fra de dumme spørsmålene). Selv en eks-biskop ble svar skyldig på et forum for noen år siden. Men han var i det minste så ydmyk og fornuftig at han innrømmet å ikke ha gode svar på mine spørsmål. Eksempelvis rundt arvesynden, homofili, dreping av småbarn, trassige sønner og voldtatte kvinner. Noahs ark og syndefloden, og det mest essensielle i Bibelen, de ti bud.

 

Folk har prøvd seg på forklaringer, og noen har endog påstått at deres forklaringer er fornuftige/rasjonelle. Men "fornuften" og "rasjonaliteten" er da basert på at man må være religiøs, og da med fordel, kristen. Altså en helt annen virkelighetsoppfatning enn den jeg har. Et av problemene mange religiøse som oftest ignorerer i sin argumentering, er dobbeltmoralen de i ny og ne støter på. De skal selv få lov til å fordømme, diskriminere og forfekte overgrep i ulike former, men sutrer og tyr til martyrrollen når de får svar på tiltale.

 

Iom at jeg ikke har satt meg inn i spagettimonsteret, så har jeg heller ikke noe konkret å komme med utover at spagettimonsteret i det minste viser en ting, at alle kan skape seg sin gud/religion. Da er det kanskje ikke så rart at det finnes ca 4200 religioner i verden ...? Og i likhet med spagettimonsteret, null bevis, indisier eller troverdighet.

 

Og bare sånn i latterlighetens navn. Noen av de mest latterlige påstander, argumenter og kommentarer jeg noen gang har hørt, kommer fra kvartetten Ken Ham, Ray Comfort og far og sønn Hovind. At de har sine tilhengere, er rett og slett skremmende.

[oslojenta90]

 

Nei, synes overhode ikke det gjør deg til en lukket eller lite åpen person. Det er bare ditt syn på saken. Da kan man like så godt kalle meg en lukket person som kun tror på spøkelser.

 

Hvis jeg forstår deg riktig, spør du meg om hva jeg tenker om at du ikke tror på spøkelser? Tolker jeg det riktig?

Jeg forstår godt mennesker som ikke tror på spøkelser og ånder, og vet om mange som synes det bare er teit. Men det er helt greit for meg, for det er deres mening. Jeg mener alle skal få tro på det de tror på uten å bli dømt for det (Minus feks IS selvsagt.)

Du kan tro på vitenskapen, som kanskje vil motbevise at spøkelser eksisterer, be my guest. Det bryr meg ikke Det forandrer uansett ikke mitt syn på hva jeg tror på

Svarte det på spørsmålet ditt eller misforstod jeg?

 

Nja, jeg tror ikke at jeg helt formulerte spørsmålet godt nok. Jeg er interessert i hvordan folk tenker, og hvorfor man mener ting og tang. Det jeg egentlig var nysgjerrig på var hvor fornuftig min tilnærming til hva jeg tror er, sammenlignet med din tilnærming.

 

Jeg får et inntrykk av at du ikke er så opptatt av at det du tror stemmer overens med hvordan verden egentlig er. Noe som forsåvidt er helt greit. Er mitt inntrykk korrekt?

 

Når det gjelder ditt eksempel med IS, så vil jeg faktisk si meg uenig. De kan få tro hva søren de vil. Men det er deres handlinger ut ifra det de tror som gjør dem til dårlige mennesker. Selv om det de gjør nok henger sammen med hva de tror

 

 

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden 

 

 

[96abrevs]

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden 

 

 

Minner meg om første delen i verdens mest leste bok ....

[oslojenta90]

 

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden

 

 

Minner meg om første delen i verdens mest leste bok ....

 

Ikea-boken? mohaha

[96abrevs]

 

 

 

Nå skal det sies at IS ikke er en religion, så å være med i IS er jo å tro på vold og skape elendighet i verden

 

 

Minner meg om første delen i verdens mest leste bok ....

 

Ikea-boken? mohaha

 

 

Helt riktig   

 

Jeg blir helt slått ut av all volden og elendigheten denne boka serverer     

[RWS]

 

Jeg blir helt slått ut av all den unødvendige volden og elendigheten denne boka serverer   

 

Rettet deg for deg jeg

 

Er man en gud med uhorvlige krefter, muligheter og at ingenting er umulig for gud ville det blodbadet som er beskrevet i GT samt alle de idiotiske løsningene som denne steindumme klossmajoren av en gud gikk god for hvert totalt unødvendige...

 

Så primitiv, brutal og dum som den jødiske/kristne/islamske guden er fremstilt i alle disse bøkene om en aller annen versjon av ham er nettopp det, primitivt, brutalt og dumt og det er umulig at en gud kn være så dum om han også er masteren bak universet...

 

Så beklager alle som måtte tro på dette abrahamske guden i en eller annen versjon, den guden er rett og slett ikke verdt valget... Blir for dum rett og slett...