Average Skrevet 12. mars 2016 Del Skrevet 12. mars 2016 Jeg har drømt om å få barn i snart 15 år. Har hatt noen kjærester oppigjennom, men det har vel aldri passet helt. Nå har jeg en god jobb, lappen/bil, og en sunn livsstil. Jeg prøver å fokusere på det jeg allerede har i livet mitt, men kjenner at det med barn er et stort savn. Alle rundt meg får barn. Venner, søsken.. Og jeg blir sittende mye alene. Høytidene blir bare kjipere og kjipere. Hver gang jeg får en unge i fanget hjemme hos familien er det nesten så jeg får melk i pattene. Er lei av å høre alle rundt meg som i alle år har jabbet om at jeg nok treffer "den rette" snart. Har ikke helt troen på de greiene der. Og om jeg så treffer en bra fyr en dag er jeg nok allerede for gammel til å få barn. For jeg har ikke noe lyst til å være småbarnsmor i 40-årene. Leser om alle de som drar til Danmark og blir gravide der. Men hva er galt med at to mennesker som ønsker seg et barn samarbeider om å bli gravide og ta seg av ungen sammen, uten nødvendigvis å være sammen? Hvordan går jeg frem? Hvem spørr jeg og hvor? For jeg aner nemlig ikke.. Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 12. mars 2016 Del Skrevet 12. mars 2016 Sosiale medier. Facebook. Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 12. mars 2016 Del Skrevet 12. mars 2016 (...) Problemet med to foreldre som ikke lever livet sammen er at det må bli en fordeling av tiden og ressurser noe som har stor sannsynlighet for å skape konflikter. Hvis du tenker at far og mor bor i samme hus uten å være sammen er det garantert å bli bråk, man tilgir for mye med en person man er sammen med. Og om to personer ved et mirakel klarer det vil det med en gang en av de får en partner bli ett problem igjen. En person som ønsker barn ønsker vanligvis også en del tid med dette barnet, hvordan tror du at du skal få til dette uten konflikter? Hvis du er i en stabil situasjon i livet dog kan du alltids skaffe en donor som er villig til å gjøre deg til alenemor, så lenge dere har en kontrakt på plass på forhånd er det ganske uproblematisk. Men dette setter store krav til deg da det ikke er enkelt å være den eneste ansvarlige for et barn. Når det kommer til å finne den rette mannen senere høres det ut som om du allerede er i alderen hvor du bare konkurrer med alenemødre uansett(synd, men sant) så da er det heldigvis noe som er uproblematisk for deg. 1 Lenke til kommentar
Average Skrevet 12. mars 2016 Forfatter Del Skrevet 12. mars 2016 (...) Problemet med to foreldre som ikke lever livet sammen er at det må bli en fordeling av tiden og ressurser noe som har stor sannsynlighet for å skape konflikter. Hvis du tenker at far og mor bor i samme hus uten å være sammen er det garantert å bli bråk, man tilgir for mye med en person man er sammen med. Og om to personer ved et mirakel klarer det vil det med en gang en av de får en partner bli ett problem igjen. En person som ønsker barn ønsker vanligvis også en del tid med dette barnet, hvordan tror du at du skal få til dette uten konflikter? Hvis du er i en stabil situasjon i livet dog kan du alltids skaffe en donor som er villig til å gjøre deg til alenemor, så lenge dere har en kontrakt på plass på forhånd er det ganske uproblematisk. Men dette setter store krav til deg da det ikke er enkelt å være den eneste ansvarlige for et barn. Når det kommer til å finne den rette mannen senere høres det ut som om du allerede er i alderen hvor du bare konkurrer med alenemødre uansett(synd, men sant) så da er det heldigvis noe som er uproblematisk for deg. Jeg gidder jo ikke å få barn med noen som ikke er enig i hvordan vi skal ta av oss ungen. Det er førsteprio å planlegge og fordele. Selvfølgelig skal han få det samværet han vil ha Lenke til kommentar
Dragen Skrevet 13. mars 2016 Del Skrevet 13. mars 2016 Skal far ha samvær så må han jo også få litt bestemmelsesrett. Hvor mange menn tror du er villige til å være permanent barnevakt? La meg stille et annet spørsmål. Hva om du finner en donor, som ikke vil være en del av oppvekst. Tøm (i koppen) og røm, so to speak. Er du villig til å gi slipp på barnepengene hans? Hva med barnets behov til å vite opphavet sitt? Lenke til kommentar
Leo_ Skrevet 13. mars 2016 Del Skrevet 13. mars 2016 Jeg blir oppriktig trist når jeg leser dette. For MEG virker det som du vil ha barn for å fylle en tomhet i livet som du burde vært i stand til å fylle på egenhånd. Du vil ha et barn for å bli hel, men burde du ikke vært hel FØR du fikk barn? For meg fremstår du som EKSTREMT egoistisk. Trist. 8 Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 13. mars 2016 Del Skrevet 13. mars 2016 Jeg blir oppriktig trist når jeg leser dette. For MEG virker det som du vil ha barn for å fylle en tomhet i livet som du burde vært i stand til å fylle på egenhånd. Du vil ha et barn for å bli hel, men burde du ikke vært hel FØR du fikk barn? For meg fremstår du som EKSTREMT egoistisk. Trist. At kvinner blir verpesyke er da ingenting nytt, men hvis hun har en stabil situasjon i livet er det jo ikke noe galt med å få barn(?). 1 Lenke til kommentar
Visum Skrevet 13. mars 2016 Del Skrevet 13. mars 2016 Jeg tenker det finnes mange barn ute i verden, som gjerne trenger en foreldrer. Må det det være en biologisk barn? Du kan adoptere, bli fosterforeldre osv... 5 Lenke til kommentar
Chroma Skrevet 17. mars 2016 Del Skrevet 17. mars 2016 Hva med sæddonasjon, feks i Danmark? Men da vil du jo bli helt alene om barnet. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå