Mener «grønne» datasentre kan være klimabomber: – De kaster energien rett i fjorden

[Redaksjonen.]

Mener «grønne» datasentre kan være klimabomber: – De kaster energien rett i fjorden

[Halvor Sølvberg- the MOV]

All energi som datasentrene bruker og ikke blir sender ut gjennom fibrene blir til spillvarme.

 

Dog er det tempraturen på spillvarmen og annlegskostrnader som er det intresange. Radison SAS i Oslo produserer så vidt eg forstår det is i en buffer vinterstid, dette for å sleppe å bruke kompresser for å få brukbar kjøling på sommeren. Dusjvatn vil nok også ha en betre temperatur for å lage nytt dusjvatn.

Når dette er sagt, den låge prisen på strøm i norge er så absolutt til hinder for utvikling og salg av alternativ teknikk.

Endret 8. mars 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Jon Kvisli]

Det er selvsagt ønskelig å gjenvinne mest mulig av energien som brukes, men det ligger også en stor "grønn" effekt i å redusere energibehovet til kjøling. Det er her Norge og Norden har naturlige fortrinn, i tillegg til ren energi. Tradisjonelle datasentere bruker ofte like mye strøm til kjøling som den strømmen maskinene bruker. Ved å utnytte f.eks. naturlig kaldt (sjø-)vann, til kjøling, kan man spare store deler av denne energimengden og får en vesentlig gevinst selv før gjenvinning.

[Johny]

"Datasentrene bruker mye kraft til kjøling. Det skaper overskuddsvarme. Men planlagte datasenterprosjekter ligger gjerne i gamle gruveganger i grisgrendte strøk, der det er vanskelig å gjenvinne varmen."

 

Ja vel, så vet vi det, men er det sant?

 

Les denne:

 

"The solution is based on cold seawater used as cooling source through a heat exchanger for a closed fresh water circuit that cools computers via the integrated cold air radiators. The proximity to the fjord ensures access to unlimited 7,5 C seawater year around. The fjord is deep (565 meters) and has 4 glaciers connected to it. The mine is situated just below sea level so there is no need to use energy lifting the water."

[magne.moe]

Det er selvsagt ønskelig å gjenvinne mest mulig av energien som brukes, men det ligger også en stor "grønn" effekt i å redusere energibehovet til kjøling. Det er her Norge og Norden har naturlige fortrinn, i tillegg til ren energi. Tradisjonelle datasentere bruker ofte like mye strøm til kjøling som den strømmen maskinene bruker. Ved å utnytte f.eks. naturlig kaldt (sjø-)vann, til kjøling, kan man spare store deler av denne energimengden og får en vesentlig gevinst selv før gjenvinning.

 

Jup, temperaturen i et datasenter er ikke særlig egnet for fjernvarme da det er varm luft som kjøles.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

.

Endret 8. mars 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Sett urealistiske krav som gjør det ulønnsomt å bygge datasentre i Norge så de heller kan fyres med kullkraft i utlandet.. Dobbelt så mye, grunnet behov for AC-kjøling</sarkasme>

La heller energiselskaper som ønsker å utnytte restvarmen få tilgang til denne og la de finne lønnsomme løsninger. Noen ganger er ikke oppvarmet fjord så veldig dumt. Når det ikke finnes noen som lønnsomt kan utnytte restvarmen for eksempel via varmepumper så kan oppdretterne ha god nytte av at laksen vokser raskere i en fjord med +6 grader enn ved +4 grader.

 

 

 

Ja vel, så vet vi det, men er det sant?

Hva? Sitatet ditt er over hodet ikke normal kost innen datasentre. Vanligvis benyttes AC-kjøling og energibehovet til kjølingen er som tommelfingerregel det samme som datamaskinene bruker. Selv her i Norge er AC-kjøling ganske vanlig fordi det er "prekvalifiserte" løsninger hos de store produsentene og det er stor mangel på løsninger tilpasset tilgang på kaldt sjøvann. Sånne løsninger må gjerne spesialbygges og godkjennes av produsenten av datasenteret og da ruller gjerne tidsbruken og kostnadene.

Endret 8. mars 2016 av Simen1

[Lab Roy]

Er dette samfunnsmessig lønnsomt? Man er her avhengig av subsidiert strøm for at det skal bli lønnsomt. Hvor mange arbeidsplasser skaper så dette? Hvor stort er varmetapet og klarer man å bruke dette til noe nyttig? Hadde man brukt strømmen feks i et smelteverk kan det tenkes at den samfunnsmessige lønnsomhet ville ha vært større. Et slikt datasenter kan sikker være lønnsomt for de som eier dem og spesielt når strømmen er subsidiert. Dette kan sikkert være lønnsomt for Høyres kjernevelgere, men ikke for resten av befolkningen. Jeg har lyst til å spørre: skal man bygge landet eller skal man plyndre landet?

[Johny]

Sett urealistiske krav som gjør det ulønnsomt å bygge datasentre i Norge så de heller kan fyres med kullkraft i utlandet.. Dobbelt så mye, grunnet behov for AC-kjøling</sarkasme>

 

La heller energiselskaper som ønsker å utnytte restvarmen få tilgang til denne og la de finne lønnsomme løsninger. Noen ganger er ikke oppvarmet fjord så veldig dumt. Når det ikke finnes noen som lønnsomt kan utnytte restvarmen for eksempel via varmepumper så kan oppdretterne ha god nytte av at laksen vokser raskere i en fjord med +6 grader enn ved +4 grader.

 

 

 

Ja vel, så vet vi det, men er det sant?

Hva? Sitatet ditt er over hodet ikke normal kost innen datasentre. Vanligvis benyttes AC-kjøling og energibehovet til kjølingen er som tommelfingerregel det samme som datamaskinene bruker. Selv her i Norge er AC-kjøling ganske vanlig fordi det er "prekvalifiserte" løsninger hos de store produsentene og det er stor mangel på løsninger tilpasset tilgang på kaldt sjøvann. Sånne løsninger må gjerne spesialbygges og godkjennes av produsenten av datasenteret og da ruller gjerne tidsbruken og kostnadene.

Nå er det vel ikke bygget så mange store datasentre i Norge ennå?

Eksempelet er tatt fra Lefdal gruve og  kan vel gjerne bli mal?

http://www.lefdalmine.com/

Endret 8. mars 2016 av Johny

[Frank Drebin]

Det er ikke mange store datasentre i Norge ennå, nei. Kjenner ikke til noen i "Facebook-størrelse" på 100 MW. Lefdal har foreløpig en begrensning på 24 MW, mens Green Mountain utenfor Stavanger ligger på 26 MW, med mulighet for utvidelse til 40 MW. I sistnevnte brukes fjordvann til kjøling, og de har derfor en PUE på under 1,2 (som vil si at for hver 120 W som brukes, går 100 W til selve serverdriften), noe som er en god del lavere enn datasentre med konvensjonelle kjøleløsninger. Hvis jeg ikke husker feil var snittet for få år siden 1,7-1,8 eller noe i den duren.

 

Det virkelig optimale hadde jo vært at store kraft-/fjernvarmeleverandører bygget disse sentrene, og gjerne hadde takflaten full av solcellepaneler. Helst bør det da være fjellhaller i nærheten av en fjord og en by som har et varmebehov som står i stil med størrelsen på datasenteret. 

[Johny]

Det er ikke mange store datasentre i Norge ennå, nei. Kjenner ikke til noen i "Facebook-størrelse" på 100 MW. Lefdal har foreløpig en begrensning på 24 MW, mens Green Mountain utenfor Stavanger ligger på 26 MW, med mulighet for utvidelse til 40 MW. I sistnevnte brukes fjordvann til kjøling, og de har derfor en PUE på under 1,2 (som vil si at for hver 120 W som brukes, går 100 W til selve serverdriften), noe som er en god del lavere enn datasentre med konvensjonelle kjøleløsninger. Hvis jeg ikke husker feil var snittet for få år siden 1,7-1,8 eller noe i den duren.

 

Det virkelig optimale hadde jo vært at store kraft-/fjernvarmeleverandører bygget disse sentrene, og gjerne hadde takflaten full av solcellepaneler. Helst bør det da være fjellhaller i nærheten av en fjord og en by som har et varmebehov som står i stil med størrelsen på datasenteret. 

"IBM/CH2M HILL concluded that the Lefdal Mine cooling solution will enable the facility to run with an industry leading PUE under 1.1 once design is fully developed. The cooling solution offers 20-30% improvement over current leading edge designs operational or under construction in Europe."

Jeg har sakset dette fra "reklamen" for Lefdal....

[Pål Sørgaard]

Heikki Holmås har helt rett. Skal disse sentrene bli grønne må de koples til et fjernvarmenett. Der ligger våre naboland ennå langt foran!

[Oscar Five]

"Dette gir langt mer varme enn det som kan tas imot i eksisterende fjernvarmesystemer"

 

Såvidt jeg vet går det ved ca. -10 grader ute, i fjernvarmenettet til Oslo rundt 600 MW/ time. Da ville det vært mulig å erstatte endel av fyring med bio-olje. Det er absolutt kapasitet til å ta i mot denne overskuddsvarmen.

[Johny]

Heikki Holmås har helt rett. Skal disse sentrene bli grønne må de koples til et fjernvarmenett. Der ligger våre naboland ennå langt foran!

Som enkelte andre også har påpekt, har spillvarmen fra, Lefdal = 30 grader C eksempel, for lav temperatur til at den er av noen særlig interesse. Kan muligens smelte snø...

Bare tenk på hva som går tapt av varme fra kjernekraftverk, oljerafineri etc.

Så Heikki tar feil!

[GU6YMXDM]

Det er vanskelig å utnytte spillvarme i gamle norske høytempererte Nærvarmenett. Typisk 80 grader.

 

Med moderne Lavtemperert anlegg og kjølesentral har en ikke behov for subsidier.

 

Løsninger som Lefdal, Green Mounten osv er så feil plassert at det trenger subsidier, er det samfunnets ansvar å subsidiere feilplassert dårlige løsninger?

 

Er det vindmøller som produserer er det allerede 15 øre i subsidier på strøm!

[Frank Drebin]

 

"IBM/CH2M HILL concluded that the Lefdal Mine cooling solution will enable the facility to run with an industry leading PUE under 1.1 once design is fully developed. The cooling solution offers 20-30% improvement over current leading edge designs operational or under construction in Europe."

Jeg har sakset dette fra "reklamen" for Lefdal....

 

Ja, når man kjøler ved å sirkulere sjøvann kan man få veldig lav PUE, det er en av fordelene de norske datasentrene bruker/bør bruke som salgsargument.

 

Dette er altså en smart løsning sammenlignet med å bruke kjølemaskiner med tørrkjølere som dumper varmen til lufta. Det er likevel ikke optimalt, siden varmen burde vært utnyttet. Sånn sett er jeg enig med Holmås.

 

Kanskje det lureste hadde vært om el.avgiften til datasentere var differensiert - 5 øre/kWh ved dumping av varmen og 0,5 øre/kWh ved utnyttelse av spillvarmen. Dermed får man et incentiv for å gjøre investeringen i nødvendig infrastruktur for å selge varmen. For et datasenter med kontinuerlig uttak på 25 MW gjennom året kunne da el.avgiften vært slik:

• Før 1. jan. '16: 14,15 øre/kWh: 31,0 mill. kr
• Etter 1. jan. '16, uten varmegjenvinning: 5 øre/kWh: 10,95 mill. kr
• Etter 1. jan. '16, med varmegjenvinning: 0,5 øre/kWh: 1,05 mill. kr (pluss inntekt fra varmesalg, minus investeringskostnader)

Det at varmen er lavtemperert er ingen hindring, man kan fint bruke varmepumper til å heve temperaturnivået.

[Johny]

 

"IBM/CH2M HILL concluded that the Lefdal Mine cooling solution will enable the facility to run with an industry leading PUE under 1.1 once design is fully developed. The cooling solution offers 20-30% improvement over current leading edge designs operational or under construction in Europe."

Jeg har sakset dette fra "reklamen" for Lefdal....

 

Ja, når man kjøler ved å sirkulere sjøvann kan man få veldig lav PUE, det er en av fordelene de norske datasentrene bruker/bør bruke som salgsargument.

 

Dette er altså en smart løsning sammenlignet med å bruke kjølemaskiner med tørrkjølere som dumper varmen til lufta. Det er likevel ikke optimalt, siden varmen burde vært utnyttet. Sånn sett er jeg enig med Holmås.

 

Kanskje det lureste hadde vært om el.avgiften til datasentere var differensiert - 5 øre/kWh ved dumping av varmen og 0,5 øre/kWh ved utnyttelse av spillvarmen. Dermed får man et incentiv for å gjøre investeringen i nødvendig infrastruktur for å selge varmen. For et datasenter med kontinuerlig uttak på 25 MW gjennom året kunne da el.avgiften vært slik:

• Før 1. jan. '16: 14,15 øre/kWh: 31,0 mill. kr
• Etter 1. jan. '16, uten varmegjenvinning: 5 øre/kWh: 10,95 mill. kr
• Etter 1. jan. '16, med varmegjenvinning: 0,5 øre/kWh: 1,05 mill. kr (pluss inntekt fra varmesalg, minus investeringskostnader)

Det at varmen er lavtemperert er ingen hindring, man kan fint bruke varmepumper til å heve temperaturnivået.

 

Fjernvarme er ikke bare bare, den er dyr, ref. den diskusjonen som har vær angående vannbåren varme i nye bygg.

Temperaturen på returvann ligger gjerne på 60 - 80 grader C. Så hva skal man med vann som kun holder 30 grader C?

 

 Og det finnes uendelig mye lavtemperert energi. Bare tenk på kjernekraftverk hvor 60 % av energien går tapt i kjølevannet eller vanlige varmekraftverk hvor ca. 40 % forsvinner.

Endret 8. mars 2016 av Johny

[Frank Drebin]

 

 

Fjernvarme er ikke bare bare, den er dyr, ref. den diskusjonen som har vær angående vannbåren varme i nye bygg.

Temperaturen på returvann ligger gjerne på 60 - 80 grader C. Så hva skal man med vann som kun holder 30 grader C?

 

 Og det finnes uendelig mye lavtemperert energi. Bare tenk på kjernekraftverk hvor 60 % av energien går tapt i kjølevannet eller vanlige varmekraftverk hvor ca. 40 % forsvinner.

 

Som sagt kan temperaturen heves nokså enkelt med varmepumper; et kobbel CO₂-varmepumper (av typen som begynner å brukes mer og mer til tappevannsoppvarming, bare i industriell størrelse) med konstant tilgang på kjølevann ved f.eks. 10-15 grader C trives godt med å varme vann opp til 70-90 grader C, attpåtil med høy COP. Revisjonen av TEK10 som blir obligatorisk å følge fra 1. jan. 2017 sier også at nye bygg over 1000 m² skal ha varmeanlegg designet for lavtemperatur varme, noe veiledningen definerer som turtemperatur 60 grader C eller lavere.

 

Det er mye spillvarme i verden som dumpes, men det at det er mye varmt kjølevann tilgjengelig ved et kjernekraftverk i f.eks. Frankrike har ikke så mye å si så lenge det er datasentere i Norge denne saken handler om.

[Gjest Bruker-245639]

Og Heikki Holmås beviser atter en gang at han ikke aner hva han snakker om.

[Johny]

 

 

 

Fjernvarme er ikke bare bare, den er dyr, ref. den diskusjonen som har vær angående vannbåren varme i nye bygg.

Temperaturen på returvann ligger gjerne på 60 - 80 grader C. Så hva skal man med vann som kun holder 30 grader C?

 

 Og det finnes uendelig mye lavtemperert energi. Bare tenk på kjernekraftverk hvor 60 % av energien går tapt i kjølevannet eller vanlige varmekraftverk hvor ca. 40 % forsvinner.

 

Som sagt kan temperaturen heves nokså enkelt med varmepumper; et kobbel CO₂-varmepumper (av typen som begynner å brukes mer og mer til tappevannsoppvarming, bare i industriell størrelse) med konstant tilgang på kjølevann ved f.eks. 10-15 grader C trives godt med å varme vann opp til 70-90 grader C, attpåtil med høy COP. Revisjonen av TEK10 som blir obligatorisk å følge fra 1. jan. 2017 sier også at nye bygg over 1000 m² skal ha varmeanlegg designet for lavtemperatur varme, noe veiledningen definerer som turtemperatur 60 grader C eller lavere.

 

Det er mye spillvarme i verden som dumpes, men det at det er mye varmt kjølevann tilgjengelig ved et kjernekraftverk i f.eks. Frankrike har ikke så mye å si så lenge det er datasentere i Norge denne saken handler om.

 

Jeg tenkte litt på Sverige....Ja, ja også Mongstad oljeraffineri... Dessuten det er bare i deler av året at lavergivarmen kan ha litt interesse..

Endret 9. mars 2016 av Johny