Jeg har stalker-tendenser?

[AnonymDiskusjon]

Heihei.. Relativt ung mann her som ikke har hatt det fantastisk i det siste. Ble vel slått opp med for 4mnd siden og har plukket meg opp en god del siden. Sitter ikke alene i ett hjørne pg depper hver dag lenger, men tenker ennå på eksen hver jævla dag. Er jeg med andre så går det som regel greit, så holder meg som regrl opptatt, men det er når jeg er alene det går galt..

 

Om jeg er ute og kjører og skal ett bestemt sted og jeg ser en bil av samme modell, som den som tilhører min eks, så kan jeg fint snu bilen. Hvorfor? jeg aner ikke. Legger meg bare etter og kan kjøre til de stopper eller jeg ser det ikke er eksen, så blir jeg skuffet og kjører videre.. Dette har skjedd utallige ganger. Jeg kjører som regel som en gris, men om jeg ser noe som ser ut som hennes bil så hiver jeg meg gjerne inn i en kø bak det jeg tror kanskje er henne, uten å ane hvorfor.

 

Vet ikke helt hva jeg sksl gjøre. Kjører også til skolen for jeg håper å møte på henne. Vi har blokkert hverandre overalt, hvilket var mitt ønske, ikke hennes. Jeg prøver alltid å stoppe meg når jeg gjør disse tingene, men jeg klarer bare ikke la være. Kan fint kjøre forbi der hun trener bare for å se om hun er der.

 

Dette er altså ikke noe jeg gjør hver dag, men føler det skjer for ofte og jeg føler meg litt... sprø. Det gikk litt dårlig å ha kontakt for om jeg bare trodde hun var med en annen gutt så gikk humøret mitt i dass (kjører ikke etter for å se om hun ser andre gutter). Vet ikke om dette er noe som vil gi seg eller om jeg burde ta kontakt eller hva jeg burde..

 

Føler også for å legge til at det er ikke slik at jeg er en uhyre ekkel fyr som mistet den eneste han hadde sjans på og han er knust siden han er fortapt. Jeg har fått massevis av forespørseler fra andre jenter, men klarer bare ikke slutte å tenke på eksen.

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

[Gjest Bruker-245639]

Ikke unaturlig reaksjon, og så lenge du er bevisst på at dette ikke er sånn det skal være, så vil ting gå over. Savn er noe dritt, men det går over til slutt. En må bare ta bevisste valg hver eneste dag som gjør at en holder avstand.

[ozone]

Helt 'normalt'! 

 

Jeg snudde og fulgte etter damer på gaten som hadde samme lyse krøller som eksen (I noen uker etter bruddet), i tilfelle det var henne...

 

Hva jeg skulle gjøre hvis det var henne, hadde jeg absolutt ingen plan på 

[AnonymDiskusjon]

Når dere sier det slik, så er det kanskje ikke så unormalt.. Irriterende at det pågår 4mnd etterpå, syntes jeg.. Men jaja, får vel bare fortsette å være sosial og håpe dette går over før jeg blir gal.

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

[Gjest medlem-1432]

Ikke normalt. Herregud slutt og følg etter henne og slutt og oppsøk plasser hun er. Det er ikke normal oppførsel.

[Simen1]

Det går ikke over sånn plutselig. Savn kan ta lang tid å redusere. I forbindelse med dødsfall sier man at det kan ta rundt 5 år før man begynner å legge det såpass bak seg at man ikke tenker på det daglig eller begynner å gråte når man har en sentimental stund. Kjærlighet er noe av de sterkeste følelsene man har i livet så det er sikkert sammenlignbart på en slags måte.

 

Men så lenge du er obs på dette så kan du i hvert fall bevisst velge å tone ned de verste uttrykkene som får andre til å reagere, og heller la følelsene gå mer løpsk i skjul hjemme.

 

Jeg tror ikke det nytter noe særlig å hive deg på sjekkeren for å komme over eksen. Det vil nok føles overfladisk for deg siden du tenker på henne og du kan fort ende med å såre noen andre slik eksen såret deg. Jeg tror nok det er lurest å ta tida til hjelp og ha hodet prosessere savnet til det avtar og du finner ny kjæreste på en mer naturlig måte som gjør at savnet tones ned samtidig som følelsene for den nye tones opp og forbi savnet.

[heartlife]

Heihei.. Relativt ung mann her som ikke har hatt det fantastisk i det siste. Ble vel slått opp med for 4mnd siden og har plukket meg opp en god del siden. Sitter ikke alene i ett hjørne pg depper hver dag lenger, men tenker ennå på eksen hver jævla dag. Er jeg med andre så går det som regel greit, så holder meg som regrl opptatt, men det er når jeg er alene det går galt..

 

Om jeg er ute og kjører og skal ett bestemt sted og jeg ser en bil av samme modell, som den som tilhører min eks, så kan jeg fint snu bilen. Hvorfor? jeg aner ikke. Legger meg bare etter og kan kjøre til de stopper eller jeg ser det ikke er eksen, så blir jeg skuffet og kjører videre.. Dette har skjedd utallige ganger. Jeg kjører som regel som en gris, men om jeg ser noe som ser ut som hennes bil så hiver jeg meg gjerne inn i en kø bak det jeg tror kanskje er henne, uten å ane hvorfor.

 

Vet ikke helt hva jeg sksl gjøre. Kjører også til skolen for jeg håper å møte på henne. Vi har blokkert hverandre overalt, hvilket var mitt ønske, ikke hennes. Jeg prøver alltid å stoppe meg når jeg gjør disse tingene, men jeg klarer bare ikke la være. Kan fint kjøre forbi der hun trener bare for å se om hun er der.

 

Dette er altså ikke noe jeg gjør hver dag, men føler det skjer for ofte og jeg føler meg litt... sprø. Det gikk litt dårlig å ha kontakt for om jeg bare trodde hun var med en annen gutt så gikk humøret mitt i dass (kjører ikke etter for å se om hun ser andre gutter). Vet ikke om dette er noe som vil gi seg eller om jeg burde ta kontakt eller hva jeg burde..

 

Føler også for å legge til at det er ikke slik at jeg er en uhyre ekkel fyr som mistet den eneste han hadde sjans på og han er knust siden han er fortapt. Jeg har fått massevis av forespørseler fra andre jenter, men klarer bare ikke slutte å tenke på eksen.

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

 

Her er det en til som har det likt. Eneste forskjellen er at jeg forsøker ikke å oppsøke han i virkeligheten. Jeg ønsker faktisk ikke å treffe på han i virkeligheten. Men ellers er jeg nyskjerrig. Går inn å stalker kvinneguiden-profilen hans. Altså jeg går inn av og til for å se om han skriver noe om meg på kvinneguiden eller hva han gjør på. Men gjør det ikke så ofte lenger, men av og til. 

 

Valgte dere å blokkere hveandre? Jeg fikk ikke valget.  Han som gjorde det slutt, og han blokkerte meg på telefon, og facebook. Jeg forsto ikke vitsen med å gjøre det. Tenker at han må hate meg siden han gjør det, og da får jeg ikke fred. Hadde synes det var bedre at vi skilles av som venner, enn på den måten vi gjorde. Blir jo enda mer nyskjerrig på hvorfor han må blokkere meg overalt, og hvorfor han virker til å ha sånn imot meg. For meg er minnene værst. Jeg prøver å unngå steder der jeg har minner med han fra, men noen har jeg begynt å oppsøke fordi det hjelper meg til å bearbeide det hele. Uffda så komplisert jeg er. 

 

Her er det gått over to måneder siden han brøt kontakten helt. Jeg har nok av tilbud av andre menn, men jeg klarer ikke å gå videre. Alt jeg tenker på er det som hendte med han. Og hvorfor osv. Har vært på en date siden, og det er jo applaus til meg for jeg hadde aldri trodd at jeg skulle orke å gå på en eneste date på en evighet. Vedkommende er interessert, men jeg måtte si til han at det gikk ikke pga at jeg ikke er over det med eksen fordi det ble en så ubehagelig slutt at jeg trenger tid for å komme over det. 

 

Men forsøker allikevel å være tøff. Og har gjort noen fremsteg på veien og, som jeg aldri hadde trodd jeg ville klare. 

 

Jaja da er jeg ikke alene om å ha det slik... Ser at du også har det slik.

Endret 7. mars 2016 av heartlife

[heartlife]

Det går ikke over sånn plutselig. Savn kan ta lang tid å redusere. I forbindelse med dødsfall sier man at det kan ta rundt 5 år før man begynner å legge det såpass bak seg at man ikke tenker på det daglig eller begynner å gråte når man har en sentimental stund. Kjærlighet er noe av de sterkeste følelsene man har i livet så det er sikkert sammenlignbart på en slags måte.

 

Men så lenge du er obs på dette så kan du i hvert fall bevisst velge å tone ned de verste uttrykkene som får andre til å reagere, og heller la følelsene gå mer løpsk i skjul hjemme.

 

Jeg tror ikke det nytter noe særlig å hive deg på sjekkeren for å komme over eksen. Det vil nok føles overfladisk for deg siden du tenker på henne og du kan fort ende med å såre noen andre slik eksen såret deg. Jeg tror nok det er lurest å ta tida til hjelp og ha hodet prosessere savnet til det avtar og du finner ny kjæreste på en mer naturlig måte som gjør at savnet tones ned samtidig som følelsene for den nye tones opp og forbi savnet.

Støtter denne. Fornuftig skrevet. Det er sånn det er. Og en god type bearbeidelse er å akseptere sitt savn og følelser. Dersom en ikke gjør det så blir en bare værre. Årsaken til du sliter er at du elsket henne.

Endret 7. mars 2016 av heartlife

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg tror ikke det nytter noe særlig å hive deg på sjekkeren for å komme over eksen. Det vil nok føles overfladisk for deg siden du tenker på henne og du kan fort ende med å såre noen andre slik eksen såret deg. Jeg tror nok det er lurest å ta tida til hjelp og ha hodet prosessere savnet til det avtar og du finner ny kjæreste på en mer naturlig måte som gjør at savnet tones ned samtidig som følelsene for den nye tones opp og forbi savnet.

Ja det her er det ingen fare for... Tanken på bare meningsløs sex med noen andre får meg til å spy, en reel flørt er enda verre, sammenligner for mye med eksen gitt.. Får ta tiden til hjelp som du sier, får bare håpe at tiden vil hjelpe meg tidligere enn snart, heh.

 

 

 

Valgte dere å blokkere hveandre? Jeg fikk ikke valget.  Han som gjorde det slutt, og han blokkerte meg på telefon, og facebook. Jeg forsto ikke vitsen med å gjøre det. Tenker at han må hate meg siden han gjør det, og da får jeg ikke fred. Hadde synes det var bedre at vi skilles av som venner, enn på den måten vi gjorde. Blir jo enda mer nyskjerrig på hvorfor han må blokkere meg overalt, og hvorfor han virker til å ha sånn imot meg. For meg er minnene værst. Jeg prøver å unngå steder der jeg har minner med han fra, men noen har jeg begynt å oppsøke fordi det hjelper meg til å bearbeide det hele. Uffda så komplisert jeg er. 

 

Ja vi valgte å blokkere hverandre, selv om det var et veldig tungt valg.. Vi er fortsatt veldig glade i hverandre, hvilket vi har forklart til hverandre. Men det å ha kontakt fungerte dårlig da jeg ikke klarte å la være å prøve å bli sammen igjen. Og hun ville være venner og ville egentlig kunne snakke til meg som jeg var bestevennen hennes, du kan tenke deg hvorfor det ikke ville fungert. Hun var også veldig vaklete og ofte kontaktet hun meg av grunner som virket som at hun kanskje ville bli sammen igjen, så fikk jeg falske forhåpninger, osv. 

 

som sagt så er vi veldig glade i hverandre og jeg prøvde så godt jeg kunne å holde en god tone i ettertid, men det ble problemer uansett hva vi gjorde, hun ville egentlig ikke kutte kontakten, men skjønte vel til slutt det måtte til for min skyld. 

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

[heartlife]

 

 

Jeg tror ikke det nytter noe særlig å hive deg på sjekkeren for å komme over eksen. Det vil nok føles overfladisk for deg siden du tenker på henne og du kan fort ende med å såre noen andre slik eksen såret deg. Jeg tror nok det er lurest å ta tida til hjelp og ha hodet prosessere savnet til det avtar og du finner ny kjæreste på en mer naturlig måte som gjør at savnet tones ned samtidig som følelsene for den nye tones opp og forbi savnet.

Ja det her er det ingen fare for... Tanken på bare meningsløs sex med noen andre får meg til å spy, en reel flørt er enda verre, sammenligner for mye med eksen gitt.. Får ta tiden til hjelp som du sier, får bare håpe at tiden vil hjelpe meg tidligere enn snart, heh.

 

 

 

Valgte dere å blokkere hveandre? Jeg fikk ikke valget.  Han som gjorde det slutt, og han blokkerte meg på telefon, og facebook. Jeg forsto ikke vitsen med å gjøre det. Tenker at han må hate meg siden han gjør det, og da får jeg ikke fred. Hadde synes det var bedre at vi skilles av som venner, enn på den måten vi gjorde. Blir jo enda mer nyskjerrig på hvorfor han må blokkere meg overalt, og hvorfor han virker til å ha sånn imot meg. For meg er minnene værst. Jeg prøver å unngå steder der jeg har minner med han fra, men noen har jeg begynt å oppsøke fordi det hjelper meg til å bearbeide det hele. Uffda så komplisert jeg er. 

 

Ja vi valgte å blokkere hverandre, selv om det var et veldig tungt valg.. Vi er fortsatt veldig glade i hverandre, hvilket vi har forklart til hverandre. Men det å ha kontakt fungerte dårlig da jeg ikke klarte å la være å prøve å bli sammen igjen. Og hun ville være venner og ville egentlig kunne snakke til meg som jeg var bestevennen hennes, du kan tenke deg hvorfor det ikke ville fungert. Hun var også veldig vaklete og ofte kontaktet hun meg av grunner som virket som at hun kanskje ville bli sammen igjen, så fikk jeg falske forhåpninger, osv. 

 

som sagt så er vi veldig glade i hverandre og jeg prøvde så godt jeg kunne å holde en god tone i ettertid, men det ble problemer uansett hva vi gjorde, hun ville egentlig ikke kutte kontakten, men skjønte vel til slutt det måtte til for min skyld. 

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

 

Jeg har det helt likt. Har ennå ikke hatt sex med andre. Jeg er kjempeglad i sex, men nå får jeg bare lyst å spy av tanken på å ha sex med andre. En trøst å høre at jeg ikke er alene om den følelsen. Selv om du er mann så har vi akkurat samme følelsene. Jeg er attraktiv hos andre menn, men det hjelper ikke. Avviser dem alle. 

 

En annen sak var at han dumpet meg. Han ville være fuckfriends, og venner. Vi forsøkte det, men så kom han frem til at det beste var å bare være fuckfriends. Plutselig så følte han at det ikke funket for oss å være noe som helst. Han kallte meg en løgner, og sa at han ville ikke ha noe mer kontakt med meg. Jeg vet at jeg tok bruddet svært tungt. Men jeg mente at vi kunne ta en prat om det, og istedet for å være fuckfriend skilles som venner. Men det ville han ikke. Han ville ikke diskutere noe som helst, og blokkerte meg på alt. Dermed så ble det en mer dramatisk slutt for oss enn for dere. Men det er vondt om man skilles slik dere gjorde og. 

 

Men kanskje det kunne være lurt å ta en kaffe med henne, og prate med henne om hvordan dere har det nå? Spørs om hun vil? Jeg har forklart at jeg sliter med avslutningen til eksen, og spurt eksen min om vi kunne ta å møtes å prate ut face to face, eller om vi kunne chatte litt og prate litt om alt, men han vil ikke prate i det hele tatt. Han vil ikke vite av meg. 

 

Det er ikke lett. Men du  har gjerne lettere for å kunne prate med henne enn hva jeg hadde med min eks. Kanskje du kan ta en fin prat om det, uten at det er sex eller forhold i bildet, men at dere kan ta et oppgjør på en måte som gjør at du lettere kommer deg videre? For min del hadde det vært til god hjelp, men som sagt. Min eks vil ikke det. 

Endret 7. mars 2016 av heartlife

[Budeia]

Om jeg er ute og kjører og skal ett bestemt sted og jeg ser en bil av samme modell, som den som tilhører min eks, så kan jeg fint snu bilen. Hvorfor? jeg aner ikke. Legger meg bare etter og kan kjøre til de stopper eller jeg ser det ikke er eksen, så blir jeg skuffet og kjører videre.. Dette har skjedd utallige ganger. Jeg kjører som regel som en gris, men om jeg ser noe som ser ut som hennes bil så hiver jeg meg gjerne inn i en kø bak det jeg tror kanskje er henne, uten å ane hvorfor.

 

 

Bør du virkelig kjøre bil når du har det slik som dette?

Hvis det er uaktuelt med ny kjæreste, ny hund eller lignende, hjelper det kanskje å se på bilder av eksen.

 

Det er ikke anbefalt å dykke seg ned i bilder av eksen og sentimentale love songs.

Men hvis en stadig sliter med savnet etter en spesiell person, hvorfor ikke dempe savnet litt med noen bilder hvis det er mulig?

[ozone]

Ikke normalt. Herregud slutt og følg etter henne og slutt og oppsøk plasser hun er. Det er ikke normal oppførsel.

 

Du fiser vel aldri heller du....

[heartlife]

Ikke normalt. Herregud slutt og følg etter henne og slutt og oppsøk plasser hun er. Det er ikke normal oppførsel.

Jeg forstår godt oppførselen. Hadde han aldri brydd seg om henne så hadde han klart å stoppe med det. Men det er fordi han har elsket henne høyt. 

 

For eksempel dersom en person dør, så går man inn i en sorgprosess. Det er mange som har traumer, og problemer med dette i lang tid etterpå. Det samme kan man ha av et brudd i et forhold. Hjelper ikke å si : "Herregud". Det som hjelper er å finne ut av hvordan han kan få det bedre, og hvordan han kan klare å legge det bak seg. Mange har sagt "Herregud din psyko, og du er bare helt dum" , til meg. Men hjalp det meg videre når jeg skulle bearbeide sorgen? Nei, det gjorde det værre. Men det som hjalp meg var de som forklarte meg at de forsto reaksjonene, men at jeg måtte forsøke å arbeide meg ut av det så hardt jeg kunne. Og at de forsto at reaksjonene kan komme som følge av at man er i sorg etter et brudd. 

 

Til trådstarter: Vi er bare mennesker. Men faktisk kan det hjelpe å bare ikke ignorere. Se bilder av henne, få lov å tenke på henne, la deg få lov til å føle. Det er det som hjelper meg. Men når jeg har nektet meg det så blir jeg bare værre. Men gjelder å jobbe seg litt og litt fremover.. et lite steg frem hver dag. 

 

Men jeg mener at det kan være lurt å prate med eksen din om dette om det er mulig. Men dersom du forventer forhold av at du prater med henne om det så går det ikke. Gjelder bare å ta en prat for å få ut hvilke følelser du hadde, og så kan hun si sine. 

 

Føler med deg trådstarter. Jeg synes at du er flink som innrømmer at du sliter med det (kan lett få mye kjeft og kritikk da så du er tøff) . Jeg innrømmer det samme. Har slitt nå i over 2 måneder. Men forsøker iblant og presse meg selv til å tenke litt videre. Men det er ikke lett. Det går sakte fremover. I dag så poppet det opp et minne på facebook: del dette minnet med dine venner sto det: bilde fra da vi var på en tur sammen for 1 år siden... ja takk facebook haha. ! 

 

Forsøk å gjør det du kan for å få opp humøret og humor, og alt det. Det hjelper på. Se tilbake på ting, og forsøk å se humoren i det du opplevde. Nå høres jo det litt merkelig ut da, men for meg er det sånn at jeg av og til forsøker å se humor i kjærlighetslivet mitt og det kan hjelpe

Endret 8. mars 2016 av heartlife

[Noxhaven]

TS og heartlife kanskje dere skulle prate sammen på face/priv og komme gjennom sorgprosessen sammen? Kan være greit med en "støttekontakt" i en tilnærmet situasjon som man kan snakke ut om ting og tang med.. sånn for begges part.

 

TS er det puppyloven som rakna eller? Første kjærligheten er noe forbanna dritt, ikke noe føles bedre enn når man er midt inni det, men ikke noe føles verre enn når det rakner.

 

Prat ut om det og ta tiden til hjelp, er ikke så mye annet som hjelper dessverre.

[AnonymDiskusjon]

TS og heartlife kanskje dere skulle prate sammen på face/priv og komme gjennom sorgprosessen sammen? Kan være greit med en "støttekontakt" i en tilnærmet situasjon som man kan snakke ut om ting og tang med.. sånn for begges part.

 

TS er det puppyloven som rakna eller? Første kjærligheten er noe forbanna dritt, ikke noe føles bedre enn når man er midt inni det, men ikke noe føles verre enn når det rakner.

 

Prat ut om det og ta tiden til hjelp, er ikke så mye annet som hjelper dessverre.

stemmer det.. haha. Mitt første veldig seriøse forhold, så var jo det kjipe at i mitt hode så kom bruddet ut av ingenting (lurte da meg selv). Men ja, får ta folk på ordet når de sier det blir bedre med tiden

 

 

Litt artig faktisk. Bestemte meg for å slutte med å kjøre etter osv, virkelig skjerpe meg. Og idag hsr vært den særeste dagen. X-antsll jenter idag var så sinnsykt på idag; komplimenter i bøttespann, forsiktige berørelser. Så da følte jeg meg litt, ovenpå. Så kommer jeg bort til parkeringen og eksen ser meg for første gsng på flere uker, hun tutet som faen og vinket som en gal, mens hun kjørte forbi i full fart (dette er jenta som blokka meg, mens hun var sint). Så da hadde jeg en del forskjellige følelser i hodet etterpå... Forvirret er vel det første og skuffelse er vel nummer to, fikk sjukt lyst til å ta kontakt haha. Men ja, får boketa dagene som de kommer og for guds skyld ikke ta kontakt.

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

[heartlife]

TS og heartlife kanskje dere skulle prate sammen på face/priv og komme gjennom sorgprosessen sammen? Kan være greit med en "støttekontakt" i en tilnærmet situasjon som man kan snakke ut om ting og tang med.. sånn for begges part.

 

TS er det puppyloven som rakna eller? Første kjærligheten er noe forbanna dritt, ikke noe føles bedre enn når man er midt inni det, men ikke noe føles verre enn når det rakner.

 

Prat ut om det og ta tiden til hjelp, er ikke så mye annet som hjelper dessverre.

 

Jeg og trådstarter er i samme situasjon. Begge to sliter med dette. Men jeg tror faktisk at det er flere enn oss to som sliter. Kanskje det dukker opp en tredjeperson . Hvem vet, eller en fjerde. Det er nok desverre mange som kan slite lenge med slike ting. Har hørt om folk som ikke klarte å gå videre på 4 år pga kjærlighetssorg. Tenk : her er det snakk om 4 måneder, for meg er det snakk om litt over 2 måneder, og når noen kan gå i 4 år med kjærlighetssorg så er vi faktisk ikke så galen . 

 

Jeg forsøkte å sende en melding til min eks i dag, og fortalte om hvordan jeg hadde det, og skrev at han måtte bare kontakte meg om han kunne prate ut face to face, for jeg sliter veldig med å få lagt dette bak meg siden vi skilltes på en fiendtlig måte. Jeg fikk ingen svar på den. Desverre. Var ikke forventet å få svar heller. Var sikker på at han ville ignorere meg.  Men jeg forsøkte. 

 

Er bare å ta tiden til hjelp. Et lite skritt i riktig retning, og et lite til , blir plutselig et stort skritt. Jeg er i litt bedre humør enn før, men kan gå litt opp og ned . En sak er sikker: vi vil nok ha alltid eksene våre i bagasje på ryggen, men eksen blir lettere å bære etterhvert . 

Endret 8. mars 2016 av heartlife

[heartlife]

 

TS og heartlife kanskje dere skulle prate sammen på face/priv og komme gjennom sorgprosessen sammen? Kan være greit med en "støttekontakt" i en tilnærmet situasjon som man kan snakke ut om ting og tang med.. sånn for begges part.

 

TS er det puppyloven som rakna eller? Første kjærligheten er noe forbanna dritt, ikke noe føles bedre enn når man er midt inni det, men ikke noe føles verre enn når det rakner.

 

Prat ut om det og ta tiden til hjelp, er ikke så mye annet som hjelper dessverre.

stemmer det.. haha. Mitt første veldig seriøse forhold, så var jo det kjipe at i mitt hode så kom bruddet ut av ingenting (lurte da meg selv). Men ja, får ta folk på ordet når de sier det blir bedre med tiden

 

 

Litt artig faktisk. Bestemte meg for å slutte med å kjøre etter osv, virkelig skjerpe meg. Og idag hsr vært den særeste dagen. X-antsll jenter idag var så sinnsykt på idag; komplimenter i bøttespann, forsiktige berørelser. Så da følte jeg meg litt, ovenpå. Så kommer jeg bort til parkeringen og eksen ser meg for første gsng på flere uker, hun tutet som faen og vinket som en gal, mens hun kjørte forbi i full fart (dette er jenta som blokka meg, mens hun var sint). Så da hadde jeg en del forskjellige følelser i hodet etterpå... Forvirret er vel det første og skuffelse er vel nummer to, fikk sjukt lyst til å ta kontakt haha. Men ja, får boketa dagene som de kommer og for guds skyld ikke ta kontakt.

 

Anonymous poster hash: 0f9db...fda

 

Det er altfor lett å ta kontakt. Jeg tok kontakt med min eks senest i dag, og spurte han om vi kunne prate ut, og skilles av på en bedre måte slik det ble lettere. Jeg skrev at alt dumt jeg har gjort han er i kjærlighetssorgens land. Det er da jeg har sagt dumme ord til han. Men ellers så vet han at jeg er snill. Og det har han sagt før, men han har vært veldig å kritisere meg som person da han brøt kontakten. Og det var jo da jeg kallte han stygge ord, og ble skuffet og sur mot han. Men faktisk da vi hadde kontakt pratet vi helt vennlig , og helt bra sammen. Han sa til og med at han trivdes med å være med meg, og finne på ting med meg, og at han synes jeg var en snill person,  at jeg var en toppers person, beste date i livet og beste sex, men han forsto at jeg var en usikker sjenert person men det var jo bare sjarmerende sa han. Men det som er tungt er når et forhold ender bittert. Det gjorde vårt..... Plutselig var jeg en djevel av en psykopatisk heks.... Men dere hadde ikke sånnt brudd men dere hadde det vanskelig dere også forstår jeg. Kanskje det er håp for dere igjen, trådstarter? . Jeg tenker at det kan jo være at ting kan ordne seg for deg trådstarter. 

Endret 8. mars 2016 av heartlife