Det er ikke lett å være singel, mange mannetilbud på en gang...

[Daxt3r]

 

 

 

Hadde jeg hatt lyst å kysse en mann, og han avviste meg så ville jeg aldri forsøkt meg igjen på det. Det er sant. Så den forstår jeg godt. 

 

Sånn generelt, kan dåkke damer vite om dåkker vil satse på ein fyr etter 1-2 dates? Brukar damer kort eller lang tid på å finne ut om fyren dei dater er verdt å satse på?

Og kor masse har kyssing å seie får damer? Høyrt litt forskjellig her, er det 1. kysset litt eller veldig viktig?

Endret 8. mars 2016 av Daxt3r

[heartlife]

 

 

 

 

Hadde jeg hatt lyst å kysse en mann, og han avviste meg så ville jeg aldri forsøkt meg igjen på det. Det er sant. Så den forstår jeg godt. 

 

Sånn generelt, kan dåkke damer vite om dåkker vil satse på ein fyr etter 1-2 dates? Brukar damer kort eller lang tid på å finne ut om fyren dei dater er verdt å satse på?

Og kor masse har kyssing å seie får damer? Høyrt litt forskjellig her, er det 1. kysset litt eller veldig viktig?

 

 

Noen ganger så vet jeg at jeg har lyst å bli nærmere kjent med han, og at han er et forholdspotensiale. Da er det ikke vanskelig å kysse han. Dersom jeg er svært tiltrukket til fyren så kan jeg av og til bare smelle til å kysse han og å ha sex. Men noen personer liker jeg personligheten til, og er nyskjerrig på men jeg har ikke samme fysiske tiltrekningsfølelse i starten. Den kan komme etterhvert. Og dermed så er det kjipt å gi slipp dersom jeg tenker at han er en aktuell person. Så da vil jeg heller bli kjent, uten kyss og uten sex, og treffe han en del ganger for å kjenne på det. Iallefall gå ukysset ut av 2 dater. 

 

Kyssing er romantisk, og vil jo ikke bare kysse alle man møter for morro skyld. Da blir det lett altfor mange kyss  

[Whist1er]

 

.....

 

Jeg har kysset på en første date før. Jeg har hatt sex på en andre date. Men da har jeg vært vannvittig tiltrukket sexuellt til personen, og det er det svært sjelden jeg blir. Og da har jeg vært klar over at det kunne kun hende at vedkommende kun ville ha sex og thats it. Men gjør ikke det med hvem som helst. Må en "fotomodell" til

 

Så egentlig er spørsmålet i denne og i en annen tråd bare akademisk og ikke moraletisk. Det koker bare ned til at om utseendet er bra så er det ikke så nøye med resten. Har jeg forstått det riktig?

[heartlife]

 

 

.....

 

Jeg har kysset på en første date før. Jeg har hatt sex på en andre date. Men da har jeg vært vannvittig tiltrukket sexuellt til personen, og det er det svært sjelden jeg blir. Og da har jeg vært klar over at det kunne kun hende at vedkommende kun ville ha sex og thats it. Men gjør ikke det med hvem som helst. Må en "fotomodell" til

 

Så egentlig er spørsmålet i denne og i en annen tråd bare akademisk og ikke moraletisk. Det koker bare ned til at om utseendet er bra så er det ikke så nøye med resten. Har jeg forstått det riktig?

 

Det der er komplisert. Jeg mener at personligheten er viktig og, så jeg står selv i et tankespinn nå, for jeg har truffet på folk som er utrolig hyggelig men jeg har ikke tiltrekningen til dem på den måten jeg ønsker å ha.  Men det er ikke bare utseende som teller, man kan faktisk bli forelsket i en personlighet også. 

[G]

Altså var meg som skrev innlegget over. Trykket anonym bruker med uhell. Må nok bare kutte ut de som henger på nå. Kunne styrtet inn i noe nytt. Men det er ikke riktig. Må tenke over litt først. Føler jeg trenger tiden litt alene. Fortsatt kjærlighetssorg etter siste forhold.  Følte meg som verdens mest uattraktive kvinne etter det bruddet. Men forsøker å presse meg et lite skritt videre hele tiden. 

 

Dessuten sitter jeg å tenker på hva jeg egentlig søker. Ja, jeg ønsker jo en så pen mann som mulig, men dersom jeg skal være ute etter den "peneste fotomodellen" av en mann, så vil jeg nok gå singel for resten av livet. Jeg er tross alt nesten 40 år. Og tiden går. 

Jeg fatter ikke at enkelte damer sier det er så lett å finne seg en, dersom de går etter utseende i min alder. Jeg har hele tiden gjort det, men jeg tror at det er viktig å sette andre kvaliteter høyere enn et utseende, dersom en ønsker å ha noe stabilt. 

 

Vet at hele innlegget mitt høres ut som skryt, men jeg er jo glad for at jeg opplever at mange menn vil bli kjent med meg. Og selv om disse som viser interesse ikke er av mine typer utseendemessig, så ser jeg at mange av dem har en del gode kvaliteter som er ganske bra.

 

Ser rundt på de som har partner. De er ikke alltid så pene noen av dem, og hvorfor er de sammen? Jo det må jo være andre kvaliteter enn utseende de blir tiltrukket av hos hveandre, og som de trives med. Mye å tenke over. 

Lett å bli opptatt av utsseende. Jeg har bare blitt mer og mer opptatt av utseende, og hva kan jeg tro at jeg kan få i min alder?  Har erfart at dersom jeg treffer en pen mann så varer det bare for en liten stund, og så sitter jeg alene igjen. Men dersom jeg treffer en som ikke er så pen, men har andre kvaliteteter, så er det mer stabilt. Forstår egentlig de som søker hjelp hos datingrådgiver av og til fordi det er ikke lett å finne ut hva som er riktig å satse på. Før synes jeg det var latterlig å søke datinghjelp, men nå forstår jeg hvorfor noen gjør. Dersom man er for kresen så kan man risikere å bli gående alene for alltid. Men på en måte så trives jeg alene, og det gjør meg ingenting å forbli alene... men savnet kommer jo av og til. 

 

 

Du virker å være veldig opptatt av utseende da. Men, må også få si at jeg tror du har lagt på en del innbilning om at pene mennesker forlater deg lettere.

 

Alle er vi unike, og det innenfor gjenspeiler ikke alltid noe utseendet. Selv om det nok også gjør det som du er inne på. Ser du noen som er for selvgode, så er det jo bare å la dem være i fred, og så heller rette fokus på noen andre.

 

Også samfunnet har et så jævlig forskrudd oppfatning av hva som er bra og hvilke par som går dårlig sammen. Har vi hatt større frihet enn i dag i dette landet? Det beste er nok å følge egen magefølelse, og la andres meninger innen dating ligge. I dag så reiser folk til fremmede land for å finne seg kjæreste, uansett hudfarge. Kulturellt er det kanskje litt utfordring nå og da, men så har kanskje en del slike nordmenn slitt med å finne seg noe norsk.

 

Alder er jo også en stor slik bås. Seksuell legning er vi nok ikke ferdige med heller.

 

 

Om meg selv:

 

- I dag gift, mest av landegrensebegrensning. Blir litt enten eller for hvor lenge man kan ha seg med en utlending vet du. Hun er så hvit at hun nok bærer enkelte vikingegener skal du nok se, om man hadde gravd litt i slikt. Jeg tror mange vestlige jenter er veldig bossy, og som vil gjøre menn til tøffelhelter. Kanskje det er derfor enkelte ikke gidder rote med norske kvinnfolk?

 

- Veldig ok utseende

 

- Usikker og sjenert i ungdomsårene

 

- Debutterte sent og har hatt svært få kjærester

 

- Hemsko i at jeg bare ble enda mer introvert etter den ene foreldren døde av kreft når jeg var 14 år

 

 

Sex er oppskrytt er det noen som sier. Og det er nok både en sannhet og en løgn samtidig. Er jo hva man gjør det til selv.

[heartlife]

 

Altså var meg som skrev innlegget over. Trykket anonym bruker med uhell. Må nok bare kutte ut de som henger på nå. Kunne styrtet inn i noe nytt. Men det er ikke riktig. Må tenke over litt først. Føler jeg trenger tiden litt alene. Fortsatt kjærlighetssorg etter siste forhold.  Følte meg som verdens mest uattraktive kvinne etter det bruddet. Men forsøker å presse meg et lite skritt videre hele tiden. 

 

Dessuten sitter jeg å tenker på hva jeg egentlig søker. Ja, jeg ønsker jo en så pen mann som mulig, men dersom jeg skal være ute etter den "peneste fotomodellen" av en mann, så vil jeg nok gå singel for resten av livet. Jeg er tross alt nesten 40 år. Og tiden går. 

Jeg fatter ikke at enkelte damer sier det er så lett å finne seg en, dersom de går etter utseende i min alder. Jeg har hele tiden gjort det, men jeg tror at det er viktig å sette andre kvaliteter høyere enn et utseende, dersom en ønsker å ha noe stabilt. 

 

Vet at hele innlegget mitt høres ut som skryt, men jeg er jo glad for at jeg opplever at mange menn vil bli kjent med meg. Og selv om disse som viser interesse ikke er av mine typer utseendemessig, så ser jeg at mange av dem har en del gode kvaliteter som er ganske bra.

 

Ser rundt på de som har partner. De er ikke alltid så pene noen av dem, og hvorfor er de sammen? Jo det må jo være andre kvaliteter enn utseende de blir tiltrukket av hos hveandre, og som de trives med. Mye å tenke over. 

Lett å bli opptatt av utsseende. Jeg har bare blitt mer og mer opptatt av utseende, og hva kan jeg tro at jeg kan få i min alder?  Har erfart at dersom jeg treffer en pen mann så varer det bare for en liten stund, og så sitter jeg alene igjen. Men dersom jeg treffer en som ikke er så pen, men har andre kvaliteteter, så er det mer stabilt. Forstår egentlig de som søker hjelp hos datingrådgiver av og til fordi det er ikke lett å finne ut hva som er riktig å satse på. Før synes jeg det var latterlig å søke datinghjelp, men nå forstår jeg hvorfor noen gjør. Dersom man er for kresen så kan man risikere å bli gående alene for alltid. Men på en måte så trives jeg alene, og det gjør meg ingenting å forbli alene... men savnet kommer jo av og til. 

 

 

Du virker å være veldig opptatt av utseende da. Men, må også få si at jeg tror du har lagt på en del innbilning om at pene mennesker forlater deg lettere.

 

Alle er vi unike, og det innenfor gjenspeiler ikke alltid noe utseendet. Selv om det nok også gjør det som du er inne på. Ser du noen som er for selvgode, så er det jo bare å la dem være i fred, og så heller rette fokus på noen andre.

 

Også samfunnet har et så jævlig forskrudd oppfatning av hva som er bra og hvilke par som går dårlig sammen. Har vi hatt større frihet enn i dag i dette landet? Det beste er nok å følge egen magefølelse, og la andres meninger innen dating ligge. I dag så reiser folk til fremmede land for å finne seg kjæreste, uansett hudfarge. Kulturellt er det kanskje litt utfordring nå og da, men så har kanskje en del slike nordmenn slitt med å finne seg noe norsk.

 

Alder er jo også en stor slik bås. Seksuell legning er vi nok ikke ferdige med heller.

 

 

Om meg selv:

 

- I dag gift, mest av landegrensebegrensning. Blir litt enten eller for hvor lenge man kan ha seg med en utlending vet du. Hun er så hvit at hun nok bærer enkelte vikingegener skal du nok se, om man hadde gravd litt i slikt. Jeg tror mange vestlige jenter er veldig bossy, og som vil gjøre menn til tøffelhelter. Kanskje det er derfor enkelte ikke gidder rote med norske kvinnfolk?

 

- Veldig ok utseende

 

- Usikker og sjenert i ungdomsårene

 

- Debutterte sent og har hatt svært få kjærester

 

- Hemsko i at jeg bare ble enda mer introvert etter den ene foreldren døde av kreft når jeg var 14 år

 

 

Sex er oppskrytt er det noen som sier. Og det er nok både en sannhet og en løgn samtidig. Er jo hva man gjør det til selv.

 

Jeg er blitt veldig fokusert på at det kan være at jeg blir dumpet på grunn av at jeg ikke er vakker nok. Eller om det er kroppen min, eller hva det er. Går rundt å tenker og tenker på det.  Men som du sier: det er jo ikke sikkert at det er derfor jeg har blitt dumpet, men jeg tenker lett på at vedkommende kanskje synes jeg var vakker i starten, for så å se nærmere på meg og finne ut at jeg ikke var så bra utseendemessig allikevel. Vet: helt sykt å tenke sånn.... men jeg tenker lett sånn. I og med at jeg ofte blir godt likt i starten av de fleste mennesker, for så at jeg har opplevd å bli dumpet enten av en date eller av en partner. Nå har jeg bare hatt 3 forhold da, og da har jeg blitt dumpet to av gangene. Ellers så har jeg blitt godkjent i starten av de fleste datene jeg har vært på før. Har datet mange tidligere, og de fleste har akseptert meg i starten, og sagt at de likte meg kjempegodt. Godt likt i starten men det har endt med tårer noen ganger. Er sjelden jeg har blitt dumpet på et førstetreff. 

 

Men det er som sagt andre årsaker til at man kan bli dumpet. Personlighetsinntrykk osv. Uansett det behøver ikke å bety at den som blir dumpet at det er den det er noe feil med. Det kan like godt være den som dumper. 

 

Men hvis jeg skal vurdere meg selv, så vil jeg si at jeg er en helt normal jente. Jeg har min egen sjarm, og jeg er naturlig usminket jente. En nøkkel til lykken er vel å akseptere seg selv som man er. Være så snill og bra man kan være som mulig. Dersom noen ikke ser hvor bra man er, så får de bare gå. Viktigste er at man vet selv at man er et bra menneske. Men må ærlig talt si at det er godt å få komplimenter når man har blitt dumpet og er nede. Men det er ikke komplimenter som skal søkes. Det er faktisk det å kunne ha det bra sammen med et annet menneske. 

 

Huff. Trist å høre at du mistet en av foreldrene bare 14 år gammel. Det må ha gjort sitt preg på deg i livet. Helt forståelsesfullt.  <3. 

Endret 8. mars 2016 av heartlife

[G]

 

Jeg er blitt veldig fokusert på at det kan være at jeg blir dumpet på grunn av at jeg ikke er vakker nok. Eller om det er kroppen min, eller hva det er. Går rundt å tenker og tenker på det.  Men som du sier: det er jo ikke sikkert at det er derfor jeg har blitt dumpet, men jeg tenker lett på at vedkommende kanskje synes jeg var vakker i starten, for så å se nærmere på meg og finne ut at jeg ikke var så bra utseendemessig allikevel. Vet: helt sykt å tenke sånn.... men jeg tenker lett sånn. I og med at jeg ofte blir godt likt i starten av de fleste mennesker, for så at jeg har opplevd å bli dumpet enten av en date eller av en partner. Nå har jeg bare hatt 3 forhold da, og da har jeg blitt dumpet to av gangene. Ellers så har jeg blitt godkjent i starten av de fleste datene jeg har vært på før. Har datet mange tidligere, og de fleste har akseptert meg i starten, og sagt at de likte meg kjempegodt. Godt likt i starten men det har endt med tårer noen ganger. Er sjelden jeg har blitt dumpet på et førstetreff. 

 

 

Men det er som sagt andre årsaker til at man kan bli dumpet. Personlighetsinntrykk osv. Uansett det behøver ikke å bety at den som blir dumpet at det er den det er noe feil med. Det kan like godt være den som dumper. 

 

Men hvis jeg skal vurdere meg selv, så vil jeg si at jeg er en helt normal jente. Jeg har min egen sjarm, og jeg er naturlig usminket jente. En nøkkel til lykken er vel å akseptere seg selv som man er. Være så snill og bra man kan være som mulig. Dersom noen ikke ser hvor bra man er, så får de bare gå. Viktigste er at man vet selv at man er et bra menneske. Men må ærlig talt si at det er godt å få komplimenter når man har blitt dumpet og er nede. Men det er ikke komplimenter som skal søkes. Det er faktisk det å kunne ha det bra sammen med et annet menneske. 

 

Huff. Trist å høre at du mistet en av foreldrene bare 14 år gammel. Det må ha gjort sitt preg på deg i livet. Helt forståelsesfullt.  <3. 

 

 

 

Du har ihvertfall livet foran deg. Ja det har preget livet helt fram til i dag. Men, livet går videre enten man opplever store eller små utfordringer. Må jo kunne karakterisere meg selv som "skadet" av den sorgen. Fått livet satt ordentlig på pause, helt ufrivillig. Men, så må jeg forsøke å begynne å leve skikkelig igjen litt om litt.

 

Det gjør ihvertfall godt å være i et forhold. Det viktigste er at vi to kan ha det bra sammen. Er nr. 1 for et forhold.

 

 

Som representant fra den mannlige siden så kan jeg si:

 

- jeg synes ansikt og personlighet, hvordan den andre ter seg er vesentlig for min del. Vekt blir da en mindre vesentlig del av helheten, så sant det ikke blir veldig for mye av det gode da. Men, selv disse svært overvektige kan ha veldig fine ansikter.

 

- har litt sansen for de som er litt mindre i kroppstørrelse. Men, er kanskje fordi jeg har seksuelle fantasier om at det ville vært spennende å bli ridd av noen som ikke veier så mye. Jeg er gift med en som veier rett under de 100 kg. Så det forteller litt om vidden i utvalget om hva som er ok for min del. Er med andre ord ikke særlig kresen. Det sies jo at menn fra naturens utvalgs side tiltrekkes kvinner i godt hold. Og det tror jeg er en stor sannhet. Merker at jeg ihvertfall gjør det. Men 100 kg er litt for mye. Hun er også omtrent nesten like høy som meg. Kunne fint vært sammen med de som er kortere, tror det har lite å si.

 

- Hudfarge spiller nesten ingen rolle. Helt kull kull svart er kanskje ikke like spennende. Men mørkt brunt har jeg ingen problemer med for å trekke det i den afrikanske retning. Asiatisk synes jeg det finnes mye fint innen. At ræva ikke blir like stort som et vaskebrett er viktig. Synes ikke alt for stor bakende er særlig bra. Men romslig stort er ingen ulempe, husk naturens tiltrekning spiller mye inn. Min caucasian kone er hvit som et laken   Men, kanskje ikke helt lakenhvit som en solskremt brite da.

 

- Bryststørrelse spiller nesten ikke noen rolle. Men, større vekker nok opp førsteinntrykket. Men, det går fint en øvre grense. Men pupper er ikke det viktigste, så sant de bare har noen som er fine å se til. Å se kløften på klærne er bare en bonus. Ikke vær redd for å gå med noe utringning. 

 

- Jeg husker i ungdommen at jeg hadde en kompis som var sykelig opptatt av at dama han valgte bare måtte ha tynn midje. Det er ikke jeg. Men, selvsagt så skaper det jo figur. Men, om det blir for stramt rundt midja, så tenker jeg "når vil hun brekke i to?" 

 

- Pupiller, for mørke pupiller er muligens et ørlite minus, ellers veldig åpen for mange øyenfarger, fra hasselnøtt til mange andre farger.

 

- Litt fylde på lepper er ikke noe minus, men vi nordmenn er naturligvis dårlig utrustet her. Formen på leppene synes jeg har mye å si på inntrykket. Har ingen spesiellt gode hint her, annet enn at jeg synes lepper tykke som streker ikke er så spennende. Er jo vant å se norsk hele tiden, og det er svært mange lepper selv de tynnere som går an, så lenge formen drar det opp. Smilet er viktig. Da kommer fort tennene inn. Helt hvitbleket blir litt unaturlig, men det gir jo inntrykk av en mer renslighet, må innrømme det. Tipper likevel disse kan ha like dårlig ånde som alle oss andre

 

- Alt som er for kunstig som fra overplukking av øyenbryn, feil sminkemerkevalg (når det likner på dårlig kvalitet) - ellers åpen for de som tør litt spenstig farge på sminke. Vi ser vel porno av mange grunner vi gutter, sminke inkludert   . Alt som berører kirurgi og innsprøyting av Botox, vær svært svært forsiktig der. Det blir fort bare katastrofe enten det er ansikt, pupper og evt.

 

Tror det skulle kunne gi deg noen utseendetips, fra en ærlig sjel. 

Endret 9. mars 2016 av G

[heartlife]

Når man har opplevd å miste noen i så ung alder som 14 år så kan jeg forstå det setter sine spor i deg. Og en av foreldrene og så ung er traumatisk. Men etter å ha opplevd noe så vondt så ser du sikkert hva som betyr mer enn alt i livet. Det er kjærlighet og omsorg.

Jeg tenker at i en partner så er det mye å si dette med at han er en bra personlighet. Det betyr mer enn utseende. Og jeg håper på å finne en som ser mitt gode indre. Og som har en bra omtenksom personlighet. Det er det viktigste. Men selvfølgelig tiltrekning er jo med og men jeg kjenner at noen mennesker blir jeg faktisk ganske så glad i pga bare personligheten deres.

 

Hva skal man velge i en partner: 

 

Okey: jeg må gå etter mine tanker om hva jeg føler er riktig. Og hva jeg tror utifra mine egne kvalifikasjoner når det gjelder utseende og personlighet. : 

 

1. Personlighet er viktigst. Personen må være snill, omtenksom type, og trofast.

2. Utssende er et pluss, men .... som sagt: Jeg har lyst å finne en som jeg blir ganske så tiltrukket av, men.... jeg sier Men. Jeg kommer etterhvert til å vurdere å bare se etter en viss sjarm og personlighet, istedet for å løpe etter det perfekte . Men fortsatt ønsker jeg å se litt på de som jeg føler meg skikkelig tiltrukket av. 

 

Og tilsist: Jeg er meg selv. En usminket åpen men snill jente!. Den personen skal jeg være. Så får folk velge om de vil like meg eller ikke  

Endret 9. mars 2016 av heartlife

[G]

Helt enig. Et strålende perfekt utseendet er ikke alt, bare en ordentlig grei bonus.

 

Ja, kjærlighet og omsorg er det som gir hverandre noe å leve for. Men, jeg har også vært svært aktiv tidligere i det religiøse forumet som en av disse som er ute etter å disse religion noe. Om kjærligheten er unaturlig så merker man det vel. Og da må også religiøse passe seg litt for at den faktisk kommer innenifra seg selv.

 

Vi har alle behov for kjærligheten, bare den ikke bærer en slik overbærende religiøs overtone, med trussel om et helvete 

Endret 9. mars 2016 av G

[heartlife]

Helt enig. Et strålende perfekt utseendet er ikke alt, bare en ordentlig grei bonus.

Det er helt sant. Og det går faktisk fint ann å forelske seg i en personlighet, selv om utseende ikke er noe bra. 

Nå har jeg flere menn som sier at de liker meg, og har spurt meg på dater. Disse har faktisk sjekket meg opp på jobben, utenfor dørene her, via bekjente osv. Trodde jeg måtte gå på nettet for å finne noen men nei behøver visst ikke bare finne noen der. 

 

Noen sier til meg at det er bare å avfeie alle sammen, men jeg har lyst å finne ut. Er noen av de som er sjarmerende og ser bra ut men de har ikke det samme personligheten som de som ikke ser så bra ut. Altså samme type vesen. Så jeg tenker at det viktigste er jo personligheten. Så det er ikke lett. Er egentlig ikke klar for noe nå, men jeg chatter med de, og så ser jeg hva de skriver. 

 

Uansett som du sier: Det er personligheten som er veldig viktig. Kjærlighet og omsorg er noe av det viktigste i livet fremfor det overfladiske. Selv om det er en bonus følelse å føle seg vannvittig tiltrukket i tillegg.

 

Det de fleste sier at de liker med meg er at de synes jeg er søt, og at etter å ha pratet med meg, så synes de at jeg er veldig snillt vesen, og hyggelig. De sier at jeg utstråler godhet. Og det er jo bare godt å høre. Jeg tar mer det å utstråle godhet som et kompliment enn å høre at jeg er pen, for å si det sånn. 

 

Tusen takk for dine kommentarer i tråden . Kloke og de ga meg tanker om hva som betyr noe. 

Endret 9. mars 2016 av heartlife

[Gjest Slettet-lYlo5C]

 

 

 

 

 

Du har ihvertfall livet foran deg. Ja det har preget livet helt fram til i dag. Men, livet går videre enten man opplever store eller små utfordringer. Må jo kunne karakterisere meg selv som "skadet" av den sorgen. Fått livet satt ordentlig på pause, helt ufrivillig. Men, så må jeg forsøke å begynne å leve skikkelig igjen litt om litt.

 

Det gjør ihvertfall godt å være i et forhold. Det viktigste er at vi to kan ha det bra sammen. Er nr. 1 for et forhold.

 

 

Som representant fra den mannlige siden så kan jeg si:

 

- jeg synes ansikt og personlighet, hvordan den andre ter seg er vesentlig for min del. Vekt blir da en mindre vesentlig del av helheten, så sant det ikke blir veldig for mye av det gode da. Men, selv disse svært overvektige kan ha veldig fine ansikter.

 

- har litt sansen for de som er litt mindre i kroppstørrelse. Men, er kanskje fordi jeg har seksuelle fantasier om at det ville vært spennende å bli ridd av noen som ikke veier så mye. Jeg er gift med en som veier rett under de 100 kg. Så det forteller litt om vidden i utvalget om hva som er ok for min del. Er med andre ord ikke særlig kresen. Det sies jo at menn fra naturens utvalgs side tiltrekkes kvinner i godt hold. Og det tror jeg er en stor sannhet. Merker at jeg ihvertfall gjør det. Men 100 kg er litt for mye. Hun er også omtrent nesten like høy som meg. Kunne fint vært sammen med de som er kortere, tror det har lite å si.

 

- Hudfarge spiller nesten ingen rolle. Helt kull kull svart er kanskje ikke like spennende. Men mørkt brunt har jeg ingen problemer med for å trekke det i den afrikanske retning. Asiatisk synes jeg det finnes mye fint innen. At ræva ikke blir like stort som et vaskebrett er viktig. Synes ikke alt for stor bakende er særlig bra. Men romslig stort er ingen ulempe, husk naturens tiltrekning spiller mye inn. Min caucasian kone er hvit som et laken   Men, kanskje ikke helt lakenhvit som en solskremt brite da.

 

- Bryststørrelse spiller nesten ikke noen rolle. Men, større vekker nok opp førsteinntrykket. Men, det går fint en øvre grense. Men pupper er ikke det viktigste, så sant de bare har noen som er fine å se til. Å se kløften på klærne er bare en bonus. Ikke vær redd for å gå med noe utringning. 

 

- Jeg husker i ungdommen at jeg hadde en kompis som var sykelig opptatt av at dama han valgte bare måtte ha tynn midje. Det er ikke jeg. Men, selvsagt så skaper det jo figur. Men, om det blir for stramt rundt midja, så tenker jeg "når vil hun brekke i to?" 

 

- Pupiller, for mørke pupiller er muligens et ørlite minus, ellers veldig åpen for mange øyenfarger, fra hasselnøtt til mange andre farger.

 

- Litt fylde på lepper er ikke noe minus, men vi nordmenn er naturligvis dårlig utrustet her. Formen på leppene synes jeg har mye å si på inntrykket. Har ingen spesiellt gode hint her, annet enn at jeg synes lepper tykke som streker ikke er så spennende. Er jo vant å se norsk hele tiden, og det er svært mange lepper selv de tynnere som går an, så lenge formen drar det opp. Smilet er viktig. Da kommer fort tennene inn. Helt hvitbleket blir litt unaturlig, men det gir jo inntrykk av en mer renslighet, må innrømme det. Tipper likevel disse kan ha like dårlig ånde som alle oss andre

 

- Alt som er for kunstig som fra overplukking av øyenbryn, feil sminkemerkevalg (når det likner på dårlig kvalitet) - ellers åpen for de som tør litt spenstig farge på sminke. Vi ser vel porno av mange grunner vi gutter, sminke inkludert   . Alt som berører kirurgi og innsprøyting av Botox, vær svært svært forsiktig der. Det blir fort bare katastrofe enten det er ansikt, pupper og evt.

 

Tror det skulle kunne gi deg noen utseendetips, fra en ærlig sjel. 

 

 

 

Ærlig talt, du kan ikke utnevne deg selv som representant for den mannlige siden, og komme med "utseendetips"(mange av punktene kan man ikke noe for engang) som egentlig bare går ut på hva  DU foretrekker, og ikke menn generelt. De såkalte tipsene dine gir du til en dame som fra før virker utrolig usikker både når det kommer til hva hun gjør, personlighet og størst av alt utseende. Jeg ser jo at du skriver "jeg synes", men tipsene dine gjør i bunn og grunn ingenting for verken trådstarter eller andre, da det er så utrolig individuelt  hva man foretrekker. 

 

Jeg synes flere av innleggene her bærer preg på et veldig overfladisk syn på hva som er viktig. Jeg skjønner iallefall godt at folk har komplekser!

[Dracoknight]

Jeg kan ikke huske at vi hadde valgt en representant i det heletatt.... 

 

En kan ikke alle til lags, så det viktigste er at man liker seg selv og ikke bry seg hva andre synes i første omgang. "Hva X-gruppe foretrekker" blir litt for dumme spørsmål der jeg kan garantere at ingen har lik smak, noen liker litt kjøtt på beinet, andre ikke, noen liker det samme på en ting men ikke det samme på andre.

 

"Hva menn liker?" Tja, litt av hvert og allting på en gang kan man si?

[Whist1er]

.............

 

 

Du har jo startet noen dusin tråder omkring dette emnet, kjærlighetssorg, dating og tidligere problemer i løpet av et antall år.

 

Hvis det er slik at du fremdeles er usikker på hvorfor du ble "dumpet" når du nærmer deg førti tror jeg du bør vurdere å lese gjennom noen av de gamle trådene dine for å se om det finnes noen fellesnevnere. Både i spørsmålene du stiller og i de svarene du får. Det ligger en del a-ha opplevelser i dine egne forklaringer også.

 

Man dumper ikke kjørester når man er omkring førti hvis det er et seriøst forhold. (Blir man dumpet er forholdet basert på andre ting enn gjensidig tillit og respekt.) Om man går fra hverandre i den alderen er det utroskap, manglende tilit, repekt, eller åpenbaringer om selvrealisering som er avgjørende.

 

Tiere gifter seg med tiere, femmere med femmere og Woody Allen med adoptivdatteren sin. Sånn er det bare. Satser du over ditt nivå må du ha mye penger, makt, eller noe annet attraktivt som overskygger den forskjellen.

 

Med tanke på at du har kjærlighetssorg er du ikke ferdig med tidligere forhold, og burde holde deg unna å forsøke å etablere nye forhold. (For din egen og den andres skyld.)

[Budeia]

Utvalget av 100% kjekke menn vil vel også reduseres noe når man passerer førti. Det er fortsatt mulig å finne menn på 45 som ser ut som 20-åringer, men...

Enkelte kvinner på 47 deltar i et tv-program, og forlover seg senere med den 29 år gamle, superkjekke programlederen. (Sikter her til Kylie Minogue). De er sikkert lykkelige og lever i nuet, men...

[heartlife]

 

.............

 

 

Du har jo startet noen dusin tråder omkring dette emnet, kjærlighetssorg, dating og tidligere problemer i løpet av et antall år.

 

Hvis det er slik at du fremdeles er usikker på hvorfor du ble "dumpet" når du nærmer deg førti tror jeg du bør vurdere å lese gjennom noen av de gamle trådene dine for å se om det finnes noen fellesnevnere. Både i spørsmålene du stiller og i de svarene du får. Det ligger en del a-ha opplevelser i dine egne forklaringer også.

 

Man dumper ikke kjørester når man er omkring førti hvis det er et seriøst forhold. (Blir man dumpet er forholdet basert på andre ting enn gjensidig tillit og respekt.) Om man går fra hverandre i den alderen er det utroskap, manglende tilit, repekt, eller åpenbaringer om selvrealisering som er avgjørende.

 

Tiere gifter seg med tiere, femmere med femmere og Woody Allen med adoptivdatteren sin. Sånn er det bare. Satser du over ditt nivå må du ha mye penger, makt, eller noe annet attraktivt som overskygger den forskjellen.

 

Med tanke på at du har kjærlighetssorg er du ikke ferdig med tidligere forhold, og burde holde deg unna å forsøke å etablere nye forhold. (For din egen og den andres skyld.)

Så du mener at det er noe i veien med meg som gjør at jeg ble dumpet? Er det slik du tenker? Mulig det er noe veien med meg i utvelgelsen av en mann. Det var mye jeg ikke skulle finne meg i, men jeg var helt blind. 

Det som jeg har fått beskjed om er at jeg ble dumpet fordi forelskelsen forsvant, og at det ikke hadde noe med personligheten min å gjøre. Men at han ikke kunne være venner med meg mer pga at jeg ble anderledes å ha med å gjøre etter bruddet. Og at jeg ikke fortalte mine dypeste personlige hemmeligheter til han selv om det var slutt. Derfor kunne han ikke være venner mer. Det var beskjeden jeg fikk. Men men det er vel en årsak til at mange i min alder er singel. Er ikke alltid lett å få det til å fungere. Men forsøker å ta lærdom om hva som kan ha gått galt, men det er ikke sikkert at det hadde så mye med meg å gjøre i utgangspunktet. Men det er lurt å tenke over hva som en kan gjøre anderledes, og forandre på.

 

Er enig i det med kjærlighetssorg. Det er feil å gå videre når jeg har kjærlighetssorg. Det er tross alt bare litt over 2 måneder siden jeg ble dumpet for godt. Og jeg kjenner at jeg er ikke helt tilstede til å etablere noe nytt. Jeg kan være veldig tankefull på hva som gikk galt. Jeg vet ikke hva det egentlig var. Men jeg var missfornøyd med en ting i forholdet med han. Og det var at han sa klart og tydelig at han prioriterte sin eks som nummer 1 for resten av livet. Så jeg ser noe positivt i at det ble slutt sånn sett.

 

Nå tenker jeg at livet skal kjøres i retning fremover, men å tenke på å finne en ny partner, er forløbig ganske uaktuell. Tror at man kan ha det bra alene også. Men tar det til meg at mange sier at jeg er en fin jente, og at jeg er en hyggelig jente å prate med. Det er bare koselig . Men selv om jeg begynner å bli eldre og eldre, så er det ingen hast med å finne seg noen å leve med. Det beste er å trives med seg selv, og ha det bra ellers. Det er det viktigste. 

Endret 9. mars 2016 av heartlife

[G]

Ærlig talt, du kan ikke utnevne deg selv som representant for den mannlige siden, og komme med "utseendetips"(mange av punktene kan man ikke noe for engang) som egentlig bare går ut på hva  DU foretrekker, og ikke menn generelt. De såkalte tipsene dine gir du til en dame som fra før virker utrolig usikker både når det kommer til hva hun gjør, personlighet og størst av alt utseende. Jeg ser jo at du skriver "jeg synes", men tipsene dine gjør i bunn og grunn ingenting for verken trådstarter eller andre, da det er så utrolig individuelt  hva man foretrekker. 

 

Jeg synes flere av innleggene her bærer preg på et veldig overfladisk syn på hva som er viktig. Jeg skjønner iallefall godt at folk har komplekser!

 

 

Tar vel i mot din mening om det jeg skrev. Kan godt hende det kan tolkes sånn som du gjør.

 

Hensikten var å være til hjelp. "Alle" vet at gutter/menn har en sterkt visuell bit i disse like og ikke like prosessene. Så ja, jeg spillet på mine visuelle dragninger, men jeg anser ihvertfall mine kommentarer om hva jeg liker til å omfavne en ganske stor prosentandel menn. Og det var det jeg egentlig ville vise, at selv om man har den visuelle dragningen, så kan man likevel være veldig romslig.

 

At unge eller lettpåvirkelige gutte-/mannesinn kan påvirkes i feil retning av en kameratflokk, eller å lese på et internettfora, er jo helt åpenbart.

 

Men, jeg ville egentlig bare vise at det er noen blant oss, og de vil jeg tro er mange som har et ganske romslig omfang av hva vi kikker på og finner attraktivt. Så ja, jeg tror ihvertfall jeg representerer den sunne holdningen hos menn til dette tema. Dere må gjerne fortsette å pirke i og bedømme meg.

 

Ser dessuten ut til at heartlife fant kommentarene mine innsiktsfulle 

 

Jeg har dessuten gjort hva folk flest (ihvertfall den mannlige halvdelen) gjør, å kikke på mykporno til hardporno, om en annen. F.eks. så har jo diskusjon.no en fantastisk puppetråd. Og jeg legger ikke skjul på at jeg også liker barmfulle byster. Likevel så kan jeg synes at ganske små bryster er utrolig digg også. Så jeg er ikke så kresen. Er jo helheten som gjør hva man går for, dersom emnet man har plukket seg ut er ledig da. Her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1179355

 

 

Jeg er dessuten gift, men den visuelle dragningen kommer aldri til å forlate meg før jeg går i graven. Såpass har jeg forstått. Men, forholdet trenger ikke å ta skade av det, bare man selv er bevisst på hva som er ok, og når man skal begrense seg.

Endret 9. mars 2016 av G

[heartlife]

 

Ærlig talt, du kan ikke utnevne deg selv som representant for den mannlige siden, og komme med "utseendetips"(mange av punktene kan man ikke noe for engang) som egentlig bare går ut på hva DU foretrekker, og ikke menn generelt. De såkalte tipsene dine gir du til en dame som fra før virker utrolig usikker både når det kommer til hva hun gjør, personlighet og størst av alt utseende. Jeg ser jo at du skriver "jeg synes", men tipsene dine gjør i bunn og grunn ingenting for verken trådstarter eller andre, da det er så utrolig individuelt hva man foretrekker.

 

Jeg synes flere av innleggene her bærer preg på et veldig overfladisk syn på hva som er viktig. Jeg skjønner iallefall godt at folk har komplekser!

 

Tar vel i mot din mening om det jeg skrev. Kan godt hende det kan tolkes sånn som du gjør.

 

Hensikten var å være til hjelp. "Alle" vet at gutter/menn har en sterkt visuell bit i disse like og ikke like prosessene. Så ja, jeg spillet på mine visuelle dragninger, men jeg anser ihvertfall mine kommentarer om hva jeg liker til å omfavne en ganske stor prosentandel menn. Og det var det jeg egentlig ville vise, at selv om man har den visuelle dragningen, så kan man likevel være veldig romslig.

 

At unge eller lettpåvirkelige gutte-/mannesinn kan påvirkes i feil retning av en kameratflokk, eller å lese på et internettfora, er jo helt åpenbart.

 

Men, jeg ville egentlig bare vise at det er noen blant oss, og de vil jeg tro er mange som har et ganske romslig omfang av hva vi kikker på og finner attraktivt. Så ja, jeg tror ihvertfall jeg representerer den sunne holdningen hos menn til dette tema. Dere må gjerne fortsette å pirke i og bedømme meg.

 

Ser dessuten ut til at heartlife fant kommentarene mine innsiktsfulle

 

Jeg har dessuten gjort hva folk flest (ihvertfall den mannlige halvdelen) gjør, å kikke på mykporno til hardporno, om en annen. F.eks. så har jo diskusjon.no en fantastisk puppetråd. Og jeg legger ikke skjul på at jeg også liker barmfulle byster. Likevel så kan jeg synes at ganske små bryster er utrolig digg også. Så jeg er ikke så kresen. Er jo helheten som gjør hva man går for, dersom emnet man har plukket seg ut er ledig da. Her:

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1179355

 

 

Jeg er dessuten gift, men den visuelle dragningen kommer aldri til å forlate meg før jeg går i graven. Såpass har jeg forstått. Men, forholdet trenger ikke å ta skade av det, bare man selv er bevisst på hva som er ok, og når man skal begrense seg.

Jeg føler at hele datingopplegget og partneropplegget baseres veldig på utseende. Det er derfor jeg har lyst å gi det opp for jeg er litt lei av det klisset. Blir omtrent alltid akseptert for en stund for så å bli dumpet. Det er lett å tenke at det er fordi utseende mitt var spennende for en stund... men egentlig er ekte kjærlighet slik at man går fra å falle for utseende til å bli glad i personen og dermed vil man ikke bare gå selv om andre frister. Sånn var det i mitt første forhold. Det varte lenge. Om andre fristet så ville jeg ikke gå fordi jeg elsket han for den han var.

[G]

 

 

Jeg føler at hele datingopplegget og partneropplegget baseres veldig på utseende. Det er derfor jeg har lyst å gi det opp for jeg er litt lei av det klisset. Blir omtrent alltid akseptert for en stund for så å bli dumpet. Det er lett å tenke at det er fordi utseende mitt var spennende for en stund... men egentlig er ekte kjærlighet slik at man går fra å falle for utseende til å bli glad i personen og dermed vil man ikke bare gå selv om andre frister. Sånn var det i mitt første forhold. Det varte lenge. Om andre fristet så ville jeg ikke gå fordi jeg elsket han for den han var.

 

 

Nå har jeg fryktelig dårlig erfaringsgrunnlag fra dating. Men, fra hehe, hollywoodfilmer så kan det jo se ut som om at det er feil sted. Husker jeg diltet etter han der med det syke kjønnhetsidealet i hodet, i ungdommen. Men, jeg var veggpryd og introvert som faen den gang. 

 

Kan vel kalle det kjøttmarked. For der var utro koner og all slags rare folk. Husker jeg hadde på meg en eldre dress som jeg da hadde på meg på 17. mai. Hadde brukt den i brylluppet til broren min for år tilbake. Men slank som jeg var så passet jeg den fremdeles. Når vi så trakk inn på nattklubb senere, jeg og den smårare kompisen min, hvor jeg fremdeles bar syttendemai-stasen, fordi det ble aldri tid å gå hjem for å bytte om. Så fikk jeg tidenes flaueste kommentar. En godt voksen dame på 35 - 40 år slengbemerket til meg: "skolegutt" med smil.

 

Også drakk jeg sånn woodpecker rusbrus, iblandet ekte ciderbasert. Senere har jeg luktet på ekte 12 % cider og det stinker silosaft 

 

Så jeg kom i veien for å finne på å danse med en jente, med den stålånden fra drikka. Nei, kona mi traff jeg ved en tilfeldighet mye senere i livet. Har mer tro på at det blir ekte opplegg av å faktisk finne noen aktuelle på hvilken som helst måte i grunn. Man merker fort om den andre parten er interessert. Vi er heldigvis programmert fint slik fra naturens side.

Endret 9. mars 2016 av G

[heartlife]

 

 

 

Jeg føler at hele datingopplegget og partneropplegget baseres veldig på utseende. Det er derfor jeg har lyst å gi det opp for jeg er litt lei av det klisset. Blir omtrent alltid akseptert for en stund for så å bli dumpet. Det er lett å tenke at det er fordi utseende mitt var spennende for en stund... men egentlig er ekte kjærlighet slik at man går fra å falle for utseende til å bli glad i personen og dermed vil man ikke bare gå selv om andre frister. Sånn var det i mitt første forhold. Det varte lenge. Om andre fristet så ville jeg ikke gå fordi jeg elsket han for den han var.

 

 

Nå har jeg fryktelig dårlig erfaringsgrunnlag fra dating. Men, fra hehe, hollywoodfilmer så kan det jo se ut som om at det er feil sted. Husker jeg diltet etter han der med det syke kjønnhetsidealet i hodet, i ungdommen. Men, jeg var veggpryd og introvert som faen den gang. 

 

Kan vel kalle det kjøttmarked. For der var utro koner og all slags rare folk. Husker jeg hadde på meg en eldre dress som jeg da hadde på meg på 17. mai. Hadde brukt den i brylluppet til broren min for år tilbake. Men slank som jeg var så passet jeg den fremdeles. Når vi så trakk inn på nattklubb senere, jeg og den smårare kompisen min, hvor jeg fremdeles bar syttendemai-stasen, fordi det ble aldri tid å gå hjem for å bytte om. Så fikk jeg tidenes flaueste kommentar. En godt voksen dame på 35 - 40 år slengbemerket til meg: "skolegutt" med smil.

 

Også drakk jeg sånn woodpecker rusbrus, iblandet ekte ciderbasert. Senere har jeg luktet på ekte 12 % cider og det stinker silosaft 

 

Så jeg kom i veien for å finne på å danse med en jente, med den stålånden fra drikka. Nei, kona mi traff jeg ved en tilfeldighet mye senere i livet. Har mer tro på at det blir ekte opplegg av å faktisk finne noen aktuelle på hvilken som helst måte i grunn. Man merker fort om den andre parten er interessert. Vi er heldigvis programmert fint slik fra naturens side.

 

Man kjenner det på magefølelsen om vedkommende er interessert eller ikke. Det som har vært i veien med meg, er at jeg ikke alltid har lyttet til den, og fortsatt å møte en person jeg mistenkte var uinteressert i meg. Dumt av meg . Men nå skal menn få jobbe litt for å få meg  

[G]

 

Har mer tro på at det blir ekte opplegg av å faktisk finne noen aktuelle på hvilken som helst måte i grunn. Man merker fort om den andre parten er interessert. Vi er heldigvis programmert fint slik fra naturens side.

 

Man kjenner det på magefølelsen om vedkommende er interessert eller ikke. Det som har vært i veien med meg, er at jeg ikke alltid har lyttet til den, og fortsatt å møte en person jeg mistenkte var uinteressert i meg. Dumt av meg . Men nå skal menn få jobbe litt for å få meg

 

 

Kommer jo selvfølgelig an på hva en er ute etter. Håper du slipper å bli verpesjuk. Er jo bare et gigantisk tåketilsløring for gangsynet det der. Finner du noen uten tåke foran øynene, så er du mye snarere i mål på alle måter.

 

Strategier får du legge opp til selv. Virker ihvertfall som du begynner å få litt erfaring på kommunikasjonsbiten, tenker jeg. Og da er mye gjort vel?

Endret 9. mars 2016 av G