Noe galt med meg?

[Emancipate]

Det er mer enn sannsynlig.

Enn hva? Det du selv har skrevet?

 

Tråden startet med spørsmålet "Noe galt med meg?". Min vurdering er at det du skriver kunne ikke vært skrevet av en person det ikke er noe galt med, etter den målestokken som er gjengs i samfunnet. Så kan du selvsagt være uenig, ha din egen målestokk, og leve med det.

[WubWub]

 

Det er mer enn sannsynlig.

Enn hva? Det du selv har skrevet?

 

Tråden startet med spørsmålet "Noe galt med meg?". Min vurdering er at det du skriver kunne ikke vært skrevet av en person det ikke er noe galt med, etter den målestokken som er gjengs i samfunnet. Så kan du selvsagt være uenig, ha din egen målestokk, og leve med det.

 

 

Greit nok det. Men hva er det jeg har sagt, spesifikt - som tyder på psykisk lidelse?

 

Har du noe konkret eller dreier dette seg om følerier og spekulasjoner? Om du skal vurdere ander mennesker så tenker jeg i mitt stille sinn at du bør ha noen klare indikasjoner og beviser. Har du det, eller er det du sier tull?

 

Så det er sagt, jeg dømmer deg ikke om du kommer til kort.

[WubWub]

blir så trist

[Emancipate]

Jeg hadde skrevet et langt svar, men da jeg trykket "post" kom bare to avsnitt med. Da kan det være det samme.

 

Edit: Eller, oppsummert ett av poengene, om det er en psykisk lidelser eller ikke er avhengig av hvor mye ubehag det påfører deg. Det blir din egen vurdering.

Endret 23. mars 2016 av Emancipate

[WubWub]

Jeg hadde skrevet et langt svar, men da jeg trykket "post" kom bare to avsnitt med. Da kan det være det samme.

 

Edit: Eller, oppsummert ett av poengene, om det er en psykisk lidelser eller ikke er avhengig av hvor mye ubehag det påfører deg. Det blir din egen vurdering.

 

Med andre ord : Ingen argumenter for psykisk lidelse eller alvorlig sinnsforstyrrelse.

 

For et sjokk!

[WubWub]

Ingen som kan fortelle meg hvorfor jeg er syk nei? De fleste har det jo i munnen så forklaringen er kanskje ikke så rar

[Emancipate]

Ingen som kan fortelle meg hvorfor jeg er syk nei?

Jeg har ikke sagt at du er syk.

[WubWub]

 

Ingen som kan fortelle meg hvorfor jeg er syk nei?

Jeg har ikke sagt at du er syk.

 

 

Nei men mange andre har. På et annet forum så er det nærmest blitt en hobby å spekulere i hvilke diagnoser jeg har. 

 

Selv her inne har jeg fått private beskjeder fra folk som kjenner meg fra det forumet bare for å si at de mener jeg er alvorlig forstyrret. 

 

Men det er ingen som kan si hva det er som gjør meg forstyrret. Slik jeg ser det så vil ikke et forstyrret menneske ha anledning til å ha en reell virkelighetsforståelse og de har ofte tanker og meninger som bærer preg av dette virkelighetstapet.

 

Det blir som å se verden gjennom et par ødelagte briller som hindrer en i å se det store bildet, kanskje det tilogmed gjør synet veldig tåkete , uklart og diffust. 

 

Men jeg har ingen tanker eller meninger som er forstyrret. Jeg har ingen overbevisninger som jeg sverger til, jeg er ganske nøytral til det meste. Såklart har jeg egne meninger men de meningene kan jeg forandre på i møte med argumenter og refleksjoner som er bedre enn mine egne. 

 

Det betyr at jeg er rasjonell. Forstyrrede mennesker er sjeldent rasjonelle og reflekterte med evne til å bytte standpunkter i møte med kald hard logikk og kunnskap. 

 

Prøv å dra til en lukket avdeling for å prate rasjonalitet og logikk med de menneskene der som er forstyrret på ekte. Det vil ikke funke. Når jeg var på dps for behandling av angst så hadde de en egen avdeling der for psykotiske og forstyrrede mennesker, jeg pratet med disse i lunsj pausene hver dag og det var ikke mye logisk og fornuftig som rant ut av kjeften deres for å si det sånn, ei heller bet mine presise refleksjoner og hav av kunnskap på de.

 

Men det ligger jo i sakens natur , er man forstyrret så er man forstyrret

[Gjest medlem-1432]

Du framstår bare som veldig oppmerksomhetsyk. Tror ikke du greier og engasjere noen noe særlig mer nå. Alt jeg leser er blablablablaMEGblablablaMEG

[WubWub]

Du framstår bare som veldig oppmerksomhetsyk. Tror ikke du greier og engasjere noen noe særlig mer nå. Alt jeg leser er blablablablaMEGblablablaMEG

 

Det kan nok være. Men tråden handler jo om meg og min problematikk så da er det selvfølgelig temaet. 

 

Skulle tatt seg ut om jeg begynte avspore min egen tråd om andre temaer enn det HI handler om. 

 

Uansett, på helse forumet prater folk sett om seg selv og det man sliter med. Alt fra brukne peniser, små peniser, hemoroider, kjærlighetssorg, depresjon, sorg og alt annet mellom himmel og jord. Om du ikke liker at folk prater om seg selv og det man sliter med så foreslår jeg at du ikke leser helse forumet.

 

Det er etter min mening det siste forumet man bør være på om man mangler empati og medmenneskelighet. 

[WubWub]

 

Jeg ser ikke på meg selv som forstyrret på noen som helst slags måte.

Du beskriver en person som er forstyrret i denne tråden. Om du lyver er du i hvert fall forstyrret. Om du ikke ser det selv er du i hvert fall forstyrret. Ja da, den klassiske psykiatrifella, der uansett hva man gjør er det tegn på galskap.

 

Så sitter jeg der å bruker ressurser på å prate om det jeg vil uten mulighet til behandling? Jeg kommer jo ikke til psykiatrien for behandling, jeg kommer jo bare for å slå ann en prat.

Nå har jeg hørt fra en behandler at med pasienter som er langtids"syke" og relasjonsskadd så tenker de relasjon. At å ha en slik relasjon er det beste de kan tilby.

 

Det kan kanskje virke overflødig for deg, ettersom du ikke har noe problemer med å skaffe egne relasjoner. (Sitat: "jeg har vært i forhold fra jeg var 14 til 28. Med 30 forskjellige damer.")

 

Imidlertid ser man ut i fra denne statistikken at du ikke har klart/ønsket å holde på dem (2 i året). Hvor lenge var det du hadde gått til psykiateren? 12 år?

 

 

Altså, som jeg allerede har sagt så kan ikke psykiatrien tilby meg behandling. Ei heller noen reell diagnose så jeg fikk "angst" som offisiell diagnose for å ivareta mine rettigheter. Det er ikke en falsk diagnose på noen som helst slags måte for jeg opplever til tider angst problematikk tatt min historikk og hva jeg har gjort mot andre mennesker i betraktning.

 

Jeg ser på mennesker som apex rovdyr med en blodtørstighet som overgår selv en T-rex. Følelser er et handikapp som folk kan spille på å utnytte. 

 

Vi mennesker liker se på oss selv som moderne og siviliserte men jeg vet at dette bare er en illusjon. Vi er primitive beist som er regulert av bare en ting , nemling trusselen om straff om vi følger våre instinkter. Staten har volds monopol og den eneste grunnen til at folk ikke rundstjeler en butikk eller dreper noen er fordi det vil få juridiske konsekvenser i form av straff og innskrenkelser av personlig frihet. 

 

Før staten hadde voldsmonopol så levde vi etter blodhevn hvor det var familien din som skulle hevne deg med vold som verktøy om noen begikk en urett mot deg.

 

Moral er etter min mening en etisk sosial konstruksjon som ikke er universal. Moral er relativ og det er ingen som sitter på definisjonsmakten til hva moral egentlig er.

 

Alle kulturer i verden har forskjellige syn på hva moral er og sosiale etiketter. Om jeg dreper en hund i kina å spiser den vil ingen heve et øyelokk, om jeg gjør det samme i Norge ville jeg møtt unison fordømmelse.

 

Om jeg er prest i Nigera å sier at et barn på 2 år er en heks for så å drepe han så vil samfunnet takke meg. Gjør jeg det samme i Norge vil jeg bli lynsjet. 

 

Ikke det at jeg ønsker spise en hund eller drepe en heks, dette er bare et eksempel på at moral er strengt tatt bare en sosial konstruksjon.

 

Vi mennesker er farlige, veldig farlige. Hele vår menneskelige historie har vært et blodbad uten like og det farligste for helsen din er fremmede mennesker. På ingen måte er vi siviliserte og moderne, det er ikke lenge siden Adolf Hitler, Mao og Stalin påførte verden folkemord og drap på millioner av millioner mennesker med støtte av egen befolkning. 

 

Jeg er ikke paranoid å tenker i disse baner fordi jeg er forstyrret. Jeg tenker i disse baner fordi det er en faktisk realitet som jeg kan bevise. Når statens voldsmonopol bryter sammen og de ikke lenger kan kue befolkningen med frykt om straff så viser mennesker sitt sanne ansikt.

 

Ta f.eks Syria og Irak. De var lenge kuet av frykt og vold av Saddam og Assadd. Når militæret og politiet brøt sammen så poppet opp terrorgrupperinger og lovløse tilstander som paddehatter og de ulike landsbyene gikk til de mektigste og voldeligste krigsherrene for beskyttelse. 

 

Det samme har skjedd i regioner hvor naturkatastrofer har svekket staten. Drap, voldtekter, vold og ran skyter i taket så fort staten ikke lenger kan true med straff.

 

Så hvor siviliserte og medmenneskelige er vi egentlig? 

 

Kort summert så er vi flokkdyr og vår empati strekker seg bare til vår egen flokk. Men jeg har ingen flokk derfor har jeg heller ingen empati, derfor kan jeg følge våre dyriske primitive instinkter uten å tape noe søvn over det. Jeg bare er. Jeg har ingen kjerneidentitet, alt jeg gjør er å kopiere andre mennesker. F.eks store deler av min personlighet er hentet fra tv serier og filmer jeg har sett på, det er egentlig ingen på innsiden. Lyset er på men ingen er hjemme for å si det sånn. 

[Emancipate]

Prøv å dra til en lukket avdeling for å prate rasjonalitet og logikk med de menneskene der som er forstyrret på ekte.

Ordet forstyrret kan bety så mye. Personlighetsforstyrrelser innebærer ikke at man er forstyrret på den måten som en psykotisk person er forstyrret. Bare at man er utpreget avvikende fra gjennomsnittet, og at det forvolder personen eller omgivelsene mye ubehag.

 

Jeg har ingen kjerneidentitet, alt jeg gjør er å kopiere andre mennesker. F.eks store deler av min personlighet er hentet fra tv serier og filmer jeg har sett på, det er egentlig ingen på innsiden. Lyset er på men ingen er hjemme for å si det sånn.

Er dette noe du ønsker å endre på? At man tilpasser seg personer man omgås til daglig, eller folk man ser på TV om man ser mer på TV enn man møter folk i virkeligheten er naturlig. Men kunsten er å være seg selv på en smart måte, ikke gi overskrive eller underutvikle seg selv.

Endret 24. mars 2016 av Emancipate

[WubWub]

 

Prøv å dra til en lukket avdeling for å prate rasjonalitet og logikk med de menneskene der som er forstyrret på ekte.

Ordet forstyrret kan bety så mye. Personlighetsforstyrrelser innebærer ikke at man er forstyrret på den måten som en psykotisk person er forstyrret. Bare at man er utpreget avvikende fra gjennomsnittet, og at det forvolder personen eller omgivelsene mye ubehag.

 

Jeg har ingen kjerneidentitet, alt jeg gjør er å kopiere andre mennesker. F.eks store deler av min personlighet er hentet fra tv serier og filmer jeg har sett på, det er egentlig ingen på innsiden. Lyset er på men ingen er hjemme for å si det sånn.

Er dette noe du ønsker å endre på? At man tilpasser seg personer man omgås til daglig, eller folk man ser på TV om man ser mer på TV enn man møter folk i virkeligheten er naturlig. Men kunsten er å være seg selv på en smart måte, ikke gi overskrive eller underutvikle seg selv.

 

 

"The world's a stage and we are all actors" - Shakespear. 

 

Det er mye sannhet i det, det mennesket vi er handler om summen av avgjørelser du har tatt i livet ditt og hva slags miljø du er i. Vi spiller alle skuespill og vi benytter oss av forskjellige masker i forhold til menneskene vi møter.

 

En mor vil f.eks ha forskjellige roller og masker som varierer. Med ungene har hun en maske, med kjæresten/ektemannen har hun en annen, med vennindene sin har hu en annen maske og med sine foreldre har hu også en annen.

 

Det er slik vi er bygd, vi er sosiale flokkdyr med høy tilpasningsdyktighet. Vi tilpasser oss omgivelsene og andre mennesker. 

Dette tenker jeg faller inn under vårt overlevelsesinstinkt. 

 

Jeg ønsker ikke forandre dette nei. Mine masker er der for en veldig god grunn og det er naturlig som du sier. Jeg pleier spille rollen av en underdanig , sårbar og veik personlighet. Fordi damer dras mot dette, det vekker et slags morsinstinkt hvor man skal beskytte å ta vare på andre.

 

Men egentlig så er jeg ikke sårbar eller veik. Jeg hverken underdanig eller dominant, jeg er ikke beta eller alpha. Jeg bare er, som sagt. 

 

Et eksempel på dette er f.eks eks bestevenninda mi som lenge levde i illusjonen om at jeg var sårbar. Hun gav meg masse oppmerksomhet, vi pratet sammen 4-7 timer per dag i 1 år. Så ble hun forelsket i en kar og oppmerksomheten hun gav meg minket og fokuset når vi først pratet sammen dreide seg om den nye flammen.

 

Det viste seg at han var ikke helt grei mot hu, hun gav meg alle logger og hun gråt ofte for han var som sagt ikke grei.

 

Så da handlet jeg, vanligvis fremstår jeg som nevrotisk, engstelig og konfliktsky. Men jeg oppsøkte dette mennesket, jeg traff han i en trappeoppgang til blokken sin og jeg sier :

 

Meg : "Hei, hører du har kjenner XXX"

Han : "Ja?"

Meg : "Hører du ikke er så grei mot hu"

Han : "jaha?"

Meg : "Ja, det er veldig dårlig butikk mister"

 

Jeg smilte fra øre til øre hele samtalen her (jeg elsker konflikt og drama), så gikk jeg bort til han å trengte han inn i et hjørne mens jeg fortsatte dialogen : 

 

Meg : "om du plager bestevenninda mi så plager du også meg. liker du plage meg?"

Han : "nei vær så snill"

Meg : "Du er ikke den rette til å prate om snillhet, du skal la hun være ifred"

 

Så gliste jeg. Så begynte han sippe haha. 

 

Uansett, dagen etterpå ringte venninda mi meg å sa "hva faen har du gjort? han vil ikke ha kontakt med meg mer, han sa han hadde blitt drapstruet av en gærning, jeg vet det er deg!"

 

Meg "jeg drapstruet ingen, vi hadde bare en liten samtale. det var ikke noe drama eller trusler"

 

Hun : "du er en farlig mann, du gjør meg redd. du er på ingen måte det mennesket du utgir deg for å være. jeg syntes det er skremmende at du får ferdes fritt i gatene".

 

Meg : "Jaha. Hvordan har bestevenninda di det da? ;)"

(dette var en trussel, hun hadde nemlig baksnakket venninda si ofte)

 

Hun : "TRUER DU MEG OGSÅ NÅ? SKAL DU ØDELEGGE MEG OGSÅ SLIK DU HAR GJORT MED ANDRE? HVA FAEN HAR JEG GJORT DEG, JEG HAR IKKE VÆRT ANNET ENN SNILL MOT DEG, DU ER SJUK I HODET".

 

Vennskapet endte der etter at jeg sendte nakenbilde av hu til foreldrene hennes og bestevennene på facebook. 

 

Så lagde jeg en tråd på kvinneguiden om dette og jeg fikk stor respons. Tråden ble over 20 sider lang og da fant jeg ut at jeg får mer oppmerksomhet fra forum enn jeg har fått fra individuelle jenter så da ble jeg værendes der istedenfor å stifte nye bekjentskap.

[WubWub]

Det jeg tenker er at hun hadde frekkhetens nådegave når hu angrep meg etter at jeg hjalp hu bli kvitt et giftig menneske som ikke gav hu annet enn lidelse.

 

Jeg var helten i historien der. Så angrep hun meg fordi jeg ville beskytte hu, selvfølgelig reagerte jeg på dette. Jeg ble dypt såret av tingene hun sa, så jeg tok igjen.

 

Det er jo bare naturlig , jeg er ingen dørmatte som bare tar imot alt dritt. Reaksjonen hennes gikk over mine grenser.

 

Men det er uansett sånn alle mine relasjoner ender, med lidelse og drama. Det starter alltid veldig fint og kjærlig men så utvikler det seg til situasjoner som er som dratt ut ifra en skrekk film.

[dag1234]

Jeg synes du gjør deg til.

[WubWub]

Jeg synes du gjør deg til.

 

Ok? På hvilken måte?

[Emancipate]

Jeg synes du gjør deg til.

Beklager, men nå kunne jeg ikke unngå å smile litt for meg selv. Du har 1649 innlegg i Mote og velvære, med "ny" og dyr skreddersydd dress hver dag.

[Kea]

 

Jeg forstår hvorfor hun reagerte som hun gjorde. Ikke bare skremte du henne ved å opptre som du gjorde, men du ødela forholdet hennes.

 

Ja, han var ikke snill mot henne, men vi mennesker kan bli avhengig av folk som behandler oss dårlig. Da blir vi lei oss når disse menneskene forsvinner ut av livene våre. Det kan ta veldig lang tid før vi innser at det egentlig var en god ting.

 

Jeg har en venninne som var i et veldig dårlig forhold i noen år. Jeg fikk gråtkvalte telefoner midt på natten der hun betrodde seg om alt han hadde gjort. Jeg blir sint og sjokkert på fyren, og tenkte på å både sende melding og ringe til ham flere ganger, men holdt meg fra det fordi det ville bare gjort ting verre for både henne og meg. Jeg vet det er vondt å se noen man er glad i bli såret gang på gang, men det å blande seg direkte inn er ikke alltid løsningen. Unntak er selvfølgelig der fysisk vold mot en person er involvert.

[dag1234]

 

Jeg synes du gjør deg til.

Beklager, men nå kunne jeg ikke unngå å smile litt for meg selv. Du har 1649 innlegg i Mote og velvære, med "ny" og dyr skreddersydd dress hver dag.

 

 

Noe skal nå vi styrtrike bruke pengene våre på, vettu.

Sånn er jeg bare; her står jeg og kan ikke annet, og ikke prøver jeg å være noe jeg ikke er, heller. Hvis det var det du siktet til. Det er en hobby jeg har. Mellom andre hobbyer.

 

'Å gjøre seg til' betyr å skape seg, lage en rolle, en selvfremstilling, og forsøke å sette seg i et spesielt lys, oftest for å tiltrekke seg oppmerksomhet eller få fordeler, eventuelt unngå byrder. Til og med en salig suppe av alle disse motivene.

Under ligger det som regel lav selvfølelse og dårlig selvtillit; tomhet, tristhet og lettmobilisert raseri. Det er dette tilgjortheten skal kompensere for.

Alle spiller vi roller, alt etter hvilken setting vi er i. Det hører med i det å forholde seg til andre mennesker. Men ikke alle skaper seg. Så jeg føler meg ikke særlig truffet, hvis det var det du prøvde på.

[Horten Market]

Ja, det er noe galt med deg, WubWub, og det er du klar over selv, også. Men i motsetning til behandlerne dine, så tror jeg at du kan hjelpes. Det hjelper å ha en høy kognitiv fungering, som du har, men du har rett i at vi ikke kan tenke oss "frisk". Det skyldes, tror jeg, at slike problemer vi snakker om her, ikke har oppstått i eget hode, men i relasjon til andre. Smerten opplever du imidlertid i ditt indre. Fysiske smerter føler vi der de oppstår, mens psykiske smerter føler vi i sinnet uten at vi alltid forstår hvor de har sitt opphav. Behandling med medikamenter vil derfor bare bedøve smerteopplevelsen, uten at den ytre årsaken endres.

 

Hvis jeg forstår deg rett, så har du et sterkt behov for å manipulere mennesker du møter, også behandlere som vil deg vel. Dette behovet er mindre til stede i sosiale media hvor du er anonym, ikke sant? Slik som her, du kan være mer ærlig med oss. Men dette vil endre seg etterhvert som du (eller ditt nick) opparbeider deg relasjoner til dine meddebattanter. Stemmer det?