Noe galt med meg?

[WubWub]

Jo eldre jeg blir jo mer går det opp for meg at jeg er i utakt med andre mennesker på de fleste plan.

 

Mens de fleste mennesker har en kjerne identitet og et rikt følelsesregister å spille på så har jeg ingenting annet enn et stort svart hull. Mitt liv baserer seg på skuespill, og jeg har perfeksjonert denne praksisen. Jeg ser på tv å kopierer personligheter jeg syntes er festlige, i mellommenneskelige relasjoner så kopier jeg ansiktsutrykk og følelser. 

 

Problemet er at jeg bare kopierer. Når folk forteller meg sørgelige eller grusomme ting så bryr jeg meg ikke egentlig. Det hender dog at jeg reagerer, men da med sinne. For hvorfor sitter vedkommende å syter til meg som om jeg var psykiateren deres? Hvorfor bry meg med deres problemer? Jeg forstår ikke. Jeg er ingen psykolog og jeg får ikke betalt for å sitte høre på vedkommende sippe så hvorfor plage meg med dette om jeg ikke får noe i retur? 

 

De eneste gangene jeg gidder invistere i noens sippe prat er om jeg får noe personlig ut av det. Som f.eks en tjeneste (sex) i fremtiden.

 

På overflaten så ser man ikke at det er noe galt med meg. For jeg har høy IQ og veldig god trening i å etterape andre mennesker. Men alle som blir intimt kjent med meg har hevdet at noe er alvorlig galt med meg. 

 

Ikke psykoser eller noe slikt, for jeg er skarp og oppegående.

[Gjest Bruker-245639]

Ja WubWub, det er mye galt med deg. Mest av alt at du er en veldig trist person med et veldig trist liv. Hvor mange forum er det du troller rundt på for å fylle dagene dine med noe?

[WubWub]

Ja WubWub, det er mye galt med deg. Mest av alt at du er en veldig trist person med et veldig trist liv. Hvor mange forum er det du troller rundt på for å fylle dagene dine med noe?

 

Jeg er på 3 forum. KG, VGD og diskusjon.no. Men troller? Det har jeg aldri gjort. 

 

Det var egentlig flere forum. Jeg meldte meg f.eks inn på 3 forum for ofre av narsissister. Ble kjent med noen jenter på disse forumene men jeg har ikke lenger anledning til å delta der. 

[WubWub]

Ja WubWub, det er mye galt med deg. Mest av alt at du er en veldig trist person med et veldig trist liv. Hvor mange forum er det du troller rundt på for å fylle dagene dine med noe?

 

Du kan stryke av KG fra lista mi inntil videre.

Endret 5. mars 2016 av WubWub

[WubWub]

Uansett, om det du sier stemmer. Er det ikke bedre at jeg "troller forum" enn at jeg livnærer meg på energien jeg får fra intime relasjoner?

 

Hvem skader jeg om jeg deltar på forum? Ingen. 

[Skandinav]

Finnes det andre mennesker du oppriktig elsker, eller har elsket?

Hva er ditt forhold til dyr?

Føler du at du har behov for bekreftelse og bryr du deg om hva andre mennesker syns om deg (både personlig- utseendemessig)?

Har du blitt utsatt for traumer som barn, herunder seksuelle overgrep eller andre store fysiske/mentale påkjenninger?

 

edit: trykkleif.

Endret 6. mars 2016 av Skandinav

[WubWub]

Finnes det andre mennesker du oppriktig elsker, eller har elsket?

Hva er ditt forhold til dyr?

Føler du at du har behov for bekreftelse og bryr du deg om hva andre mennesker syns om deg (både personlig- utseendemessig)?

Har du blitt utsatt for traumer som barn, herunder seksuelle overgrep eller andre store fysiske/mentale påkjenninger?

 

edit: trykkleif.

 

Har ikke noe særlig forhold til dyr. Hadde en hund en gang, men siden jeg er allergisk så fikk jeg den avlivet. 

 

Har elsket andre mennesker og noen av de kunne jeg tatt en kule for på det tidspunktet. Per dags dato ville jeg aldri ofret livet mitt for andre mennesker uansett relasjon, det viktigste i livet er meg og mitt velvære. 

 

Aldri utsatt for seksuelle overgrep men har opplevd grusom og omfattende mobbing. Jeg var et eksepsjonelt begavet barn som gjorde det veldig bra på skolen, undermålere likte ikke dette så de prøvde bryte meg ned å heve seg med de midlene de hadde til rådighet - vold og mobbing.

 

På ungdomsskolen etter årevis med mobbing mistet jeg livsgnisten så jeg tok litt kokain og amfetamin her og der. Hver gang jeg var ruset så endte det i slagsmål og ingen mobbet meg lenger etter det. 

 

Bryr meg ikke så veldig om hva andre mener om meg eller mener generelt så har ikke noe særlig behov for bekreftelser. Kritikk eller ros preller av meg og er ting jeg ikke tar til meg.

 

I virkeligheten så skyr jeg unna oppmerksomhet men på internet liker jeg oppmerksomhet, det har ikke så mye å si hva jeg får oppmerksomhet for.

Endret 6. mars 2016 av WubWub

[Bytex]

Du sier at du lyver og skaper karakterer hele tiden, hvordan vet vi at du ikke gjør det nå i denne tråden? I dette tilfellet et eksepsjonellt smart mobbeoffer.

 

Hvordan vet vi at du ikke har skapt en karakter som sier han etterligner andre og skaper karakterer? Umulig å ta deg seriøst etter en slik statement.

Endret 6. mars 2016 av Bytex

[WubWub]

Du sier at du lyver og skaper karakterer hele tiden, hvordan vet vi at du ikke gjør det nå i denne tråden? I dette tilfellet et eksepsjonellt smart mobbeoffer

 

Vel, jeg kommer sjeldent med regelrette løgner. Alt jeg sier har et visst nivå av sannhet i seg, men jeg tilpasser budskapet for å få den responsen jeg fisker etter. Det kalles å male glansbilder, men min definisjon av glans er mer enn sannsynlig ikke den samme som din. Alle gjør dette. Hørt om den lille fisken som din far fanget som plutselig ble til en 20 kg torsk?

 

Det vil være mer korrekt å si at det er manipulasjon og ikke løgn. 

[Bytex]

Mao manipulerer du oss til å svare det du vil i denne tråden også.

[WubWub]

Mao manipulerer du oss til å svare det du vil i denne tråden også.

 

Nja, svaret jeg gav "Skandinav" bærer lite preg av manipulasjon. At jeg ble mobbet er et faktum, men det er fortid. Det er ikke noe jeg ønsker høste sympati for.

 

Finnes verre skjebner her i verden og mennesker som har opplevd langt verre ting enn meg. Sånn er livet, mennesker er onde. Det eneste som får oss til å fremstå som siviliserte er trusselen om straff om du avviker fra normen. 

 

Om politiet eller staten hadde brutt sammen så hadde du sett menneskets sanne ansikt og det er langt fra pent.

 

Det er ikke uten grunn at vi er top apex rovdyr som får en t-rex til å ligne på ei speider jente om vi skal sammenligne blodtørstighet.

Endret 6. mars 2016 av WubWub

[Skandinav]

Jeg glemte å spørre i mitt første svar om ditt svar ville være å betrakte som hele sannheten, men dette ga jo seg selv etter Bytex sitt innlegg.

Du er jo åpenbart gjennomtenkt og sannsynlig i øvre del av det kognitive normalområdet. Men det er også forholdsvis åpenbart at ting i livet ditt skjer på dine tilrettelagte premisser.

Jeg er ikke en autorisert terapeut. Mine amatørmessige spørsmål og påstander skal på sitt beste sees på som vanlig folkevett. Dette er ikke i nærheten av en psykoanalyse. Men dette er jo et fritt forum og det er du selv som spør.

 

Siden du har gått til skrittet å spørre åpent om det er noe som er galt med deg, vil jeg vel svar ja på det spørsmålet.

Ikke nødvendigvis alvorlig sinnslidelse eller en gang en ICD-10 klassifisering. Men dette kan jo bare diagnostikere svare på. Hvis du vil vite om så er tilfelle, er fastlegen første instans på veien til spesialiserte tjenester for å finne ut om du har dissosiative lidelser eller ikke.

 

Det kan jo også bare være slik at du har lagd deg en skikkelig tykk mur rundt deg selv. Årsaken kunne være overlevelsesmekanismer og selvbildeforsvar. En slik holdning er ganske nærliggende de samme prinsippene som du finner ved depresjoner. Fra ditt ståsted er det kanskje lite lyst til å ville være et annet menneske enn det du er nå. Resonnering som: "hvorfor skulle jeg", "jeg har det bra jeg", "jeg trives med meg selv jeg", "jeg skader ingen", etc, er ofte det uttalte for personer som er i den grøfta. Hvis viljen til endring er der, tør du kanskje allikevel ikke å gjøre endringer.

 

Men nå er det du selv som må vurdere min svada...

 

[WubWub]

Jeg glemte å spørre i mitt første svar om ditt svar ville være å betrakte som hele sannheten, men dette ga jo seg selv etter Bytex sitt innlegg.

Du er jo åpenbart gjennomtenkt og sannsynlig i øvre del av det kognitive normalområdet. Men det er også forholdsvis åpenbart at ting i livet ditt skjer på dine tilrettelagte premisser.

Jeg er ikke en autorisert terapeut. Mine amatørmessige spørsmål og påstander skal på sitt beste sees på som vanlig folkevett. Dette er ikke i nærheten av en psykoanalyse. Men dette er jo et fritt forum og det er du selv som spør.

 

Siden du har gått til skrittet å spørre åpent om det er noe som er galt med deg, vil jeg vel svar ja på det spørsmålet.

Ikke nødvendigvis alvorlig sinnslidelse eller en gang en ICD-10 klassifisering. Men dette kan jo bare diagnostikere svare på. Hvis du vil vite om så er tilfelle, er fastlegen første instans på veien til spesialiserte tjenester for å finne ut om du har dissosiative lidelser eller ikke.

 

Det kan jo også bare være slik at du har lagd deg en skikkelig tykk mur rundt deg selv. Årsaken kunne være overlevelsesmekanismer og selvbildeforsvar. En slik holdning er ganske nærliggende de samme prinsippene som du finner ved depresjoner. Fra ditt ståsted er det kanskje lite lyst til å ville være et annet menneske enn det du er nå. Resonnering som: "hvorfor skulle jeg", "jeg har det bra jeg", "jeg trives med meg selv jeg", "jeg skader ingen", etc, er ofte det uttalte for personer som er i den grøfta. Hvis viljen til endring er der, tør du kanskje allikevel ikke å gjøre endringer.

 

Men nå er det du selv som må vurdere min svada...

 

På ingen måte syntes jeg dette er svada.

 

Hva angår kognitive ferdigheter så har jeg tatt en serie IQ tester hos spesialistpsykolog og jeg har scoret over 150 på alle. 

 

Men jeg er fundamentalt motstander av å sette et statisk tall på et menneskets hjernekraft. Jeg får en flau bismak i munnen når jeg hører om folk som hevder "jeg har 120 i iq" som om IQ er statisk på nivå med et menneskets høyde.

 

Kort fortalt så vet vitenskapen fremdeles veldig lite om hjernen , vi vet ikke engang hva drømmer er. Alt vi har er teorier, og den ledende teorien er at drømmer fungerer som en datamaskins defragmentering. Men det er bare en teori.

 

Så hvordan sette et tall på hvor smart man er når vi ikke engang har kunnskap om hjernens mest fundamentale funksjoner?

 

Det andre problemet jeg ser med IQ tester er at de tester bare en type intelligens : logisk forståelse.

 

Men det er bare EN av flere titalls andre intelligens områder. Som lingvistikk , hukommelse, refleksjon.

 

IQ tester tar heller ikke forbehold om kunnskap man har tillært seg. Jeg kan garantere deg om en ting, og det er at du vil score mye høyere på IQ tester om du tar ingeniør utdanning å lærer deg om algorytmer og logikk. 

 

Med det i bakhodet mener jeg at iq tester i dagens form (mensa tester, wais) ikke er gyldige. Man er født med en mental bøtte i varierende størrelse, den kan ikke vokse uansett hvor mye du lærer deg. 

 

Så teknisk sett så burde du ikke score høyere på en iq test med en ingeniør utdannelse enn du ville uten utdannelse. 

 

Mensa tester og wais er altfor spesifikke og de sjekker bare 1 type inteligens ut av flere hundre. Men de kan gi en grei pekepinne på hvor landet ligger.

 

Det er også verdt å huske på at resultatet du får på en iq test er ikke statisk, den beror på dagsform, ernæring, stress nivå og velvære.

 

Hadde jeg tatt en iq test når jeg hadde det som verst hadde jeg sikkert liggi på bunn nivå på rundt 120-130 iq, når jeg har det godt så kunne denne scoren økt med 20-30 poeng.

[WubWub]

 

 

Det kan jo også bare være slik at du har lagd deg en skikkelig tykk mur rundt deg selv. Årsaken kunne være overlevelsesmekanismer og selvbildeforsvar. En slik holdning er ganske nærliggende de samme prinsippene som du finner ved depresjoner. Fra ditt ståsted er det kanskje lite lyst til å ville være et annet menneske enn det du er nå. Resonnering som: "hvorfor skulle jeg", "jeg har det bra jeg", "jeg trives med meg selv jeg", "jeg skader ingen", etc, er ofte det uttalte for personer som er i den grøfta. Hvis viljen til endring er der, tør du kanskje allikevel ikke å gjøre endringer.

 

Men nå er det du selv som må vurdere min svada...

 

 

 

Jeg filosoferer ofte på hva min rolle i dette universet er. Fra et evolusjonært ståsted så ser jeg at min rolle er å forplante meg slik at mine gener kan leve videre.

 

På en måte tenker jeg at jeg ville blitt verdens beste far, men om jeg tenker grundigere over denne problemstillingen så tenker jeg at jeg muligens ikke vil evne gi mine barn den omsorgen de trenger.

 

Derfor har jeg valgt å forbli barnløs til tross for at det ville vært null problemer for meg å kjøre noen på tjukka. 

 

Det er trist, men jeg stoler ikke på meg selv tatt min historikk i betraktning. Denne avgjørelsen er ikke basert på følerier men på hard logikk. 

[heartlife]

 

Jo eldre jeg blir jo mer går det opp for meg at jeg er i utakt med andre mennesker på de fleste plan.

 

Mens de fleste mennesker har en kjerne identitet og et rikt følelsesregister å spille på så har jeg ingenting annet enn et stort svart hull. Mitt liv baserer seg på skuespill, og jeg har perfeksjonert denne praksisen. Jeg ser på tv å kopierer personligheter jeg syntes er festlige, i mellommenneskelige relasjoner så kopier jeg ansiktsutrykk og følelser. 

 

Problemet er at jeg bare kopierer. Når folk forteller meg sørgelige eller grusomme ting så bryr jeg meg ikke egentlig. Det hender dog at jeg reagerer, men da med sinne. For hvorfor sitter vedkommende å syter til meg som om jeg var psykiateren deres? Hvorfor bry meg med deres problemer? Jeg forstår ikke. Jeg er ingen psykolog og jeg får ikke betalt for å sitte høre på vedkommende sippe så hvorfor plage meg med dette om jeg ikke får noe i retur? 

 

De eneste gangene jeg gidder invistere i noens sippe prat er om jeg får noe personlig ut av det. Som f.eks en tjeneste (sex) i fremtiden.

 

På overflaten så ser man ikke at det er noe galt med meg. For jeg har høy IQ og veldig god trening i å etterape andre mennesker. Men alle som blir intimt kjent med meg har hevdet at noe er alvorlig galt med meg. 

 

Ikke psykoser eller noe slikt, for jeg er skarp og oppegående.

 

Alltid viktig å være seg selv. Det er ikke alt man klarer å forandre, men noe kan man jobbe med. Vi mennesker har en tendens til å dømme både oss selv og andre altfor lett. Vi er alle bare mennesker, har våre feile tanker, feile måter å bruke livet på, osv, men hvem  er egentlig perfekt? Det vi kan forsøke å være så snill og god som vi bare kan. Mer kan vi ikke gjøre. 

 

Ikke kritiser deg selv. Det er veldig viktig å gi seg selv ros. Skriv ned punktene du er god på. Viktig å like seg selv. 

 

En sak til: det er veldig mange mennesker som går rundt å etterraper andre. Det er du ikke alene om. Svært mange er usikre på seg selv, og ser hva andre gjør og kopierer det. Leser bare på skrivestilen til noen på kg. Noen skriver som om de skal være en av gjengen. Men jeg har fått inntrykk av deg som en som står for dine egne meninger. Får ikke inntrykk av noe annet. 

Endret 6. mars 2016 av heartlife

[Bytex]

Jeg tror du er narsissist. Altså du har overbevist deg selv om at du vet bedre enn alle, kan manipulere andre til hva du vil, var smartere enn alle på skolen, du trenger ikke lære ting fordi du kan filosofere deg frem til alt likevel som passer ditt eget verdensbilde mye bedre.

 

 

Som konsekvens har du få venner fordi alle syns noe er "litt off" med deg, aldri kjæreste, sannsynligvis problemer sosialt (fordi alle andre er dummere enn deg så du gidder ikke bruke tid på dem), og sliter med å finne deg en jobb du trives i, og isolerer deg fra samfunnet fordi du ikke trenger dem.

 

Det er ikke en bra personality trait å ha. Anders Breivik bl.a. var ekstremt narsissistisk.

Endret 6. mars 2016 av Bytex

[WubWub]

Jeg tror du er narsissist. Altså du har overbevist deg selv om at du vet bedre enn alle, kan manipulere andre til hva du vil, var smartere enn alle på skolen, du trenger ikke lære ting fordi du kan filosofere deg frem til alt likevel som passer ditt eget verdensbilde mye bedre.

 

 

Som konsekvens har du få venner fordi alle syns noe er "litt off" med deg, aldri kjæreste, sannsynligvis problemer sosialt (fordi alle andre er dummere enn deg så du gidder ikke bruke tid på dem), og sliter med å finne deg en jobb du trives i, og isolerer deg fra samfunnet fordi du ikke trenger dem.

 

Det er ikke en bra personality trait å ha. Anders Breivik bl.a. var ekstremt narsissistisk.

 

Men du tar feil, jeg har vært i forhold fra jeg var 14 til 28. Med 30 forskjellige damer. 

 

Hvor mange damer har du hatt? 

 

Uansett så var det slitsomt for alle relasjoner endte dramatisk og brått mistet jeg min næringskjede. så måtte jeg lete etter nye mennesker å starte prosessen pånytt med love bombing og manipulasjon. For så å ende som en skrekk film.

 

Det tærte på meg. Men så fant jeg et  forum hvor jeg fikk masse masse oppmerksomhet så jeg trengte ikke lenger finne nye jenter for å få energi.

Endret 12. mars 2016 av WubWub

[heartlife]

Jeg tror du er narsissist. Altså du har overbevist deg selv om at du vet bedre enn alle, kan manipulere andre til hva du vil, var smartere enn alle på skolen, du trenger ikke lære ting fordi du kan filosofere deg frem til alt likevel som passer ditt eget verdensbilde mye bedre.

 

 

Som konsekvens har du få venner fordi alle syns noe er "litt off" med deg, aldri kjæreste, sannsynligvis problemer sosialt (fordi alle andre er dummere enn deg så du gidder ikke bruke tid på dem), og sliter med å finne deg en jobb du trives i, og isolerer deg fra samfunnet fordi du ikke trenger dem.

 

Det er ikke en bra personality trait å ha. Anders Breivik bl.a. var ekstremt narsissistisk.

Vi kan så lett kritisere hveandre og oss selv av og til. 

 

Det er sikkert noen som kan si at de tror at jeg er en psykopat og. Mens noen sier det stikk motsatte. Viktigste er at man kjenner seg selv for den man er. Men ser vi oss rundt så tror jeg det er veldig mange som hermer etter andre og forsøker å være noe de ikke er. 

[heartlife]

 

Jeg tror du er narsissist. Altså du har overbevist deg selv om at du vet bedre enn alle, kan manipulere andre til hva du vil, var smartere enn alle på skolen, du trenger ikke lære ting fordi du kan filosofere deg frem til alt likevel som passer ditt eget verdensbilde mye bedre.

 

 

Som konsekvens har du få venner fordi alle syns noe er "litt off" med deg, aldri kjæreste, sannsynligvis problemer sosialt (fordi alle andre er dummere enn deg så du gidder ikke bruke tid på dem), og sliter med å finne deg en jobb du trives i, og isolerer deg fra samfunnet fordi du ikke trenger dem.

 

Det er ikke en bra personality trait å ha. Anders Breivik bl.a. var ekstremt narsissistisk.

 

Men du tar feil, jeg har vært i forhold fra jeg var 14 til 28. Med 30 forskjellige damer. 

 

Hvor mange damer har du hatt? 

 

Uansett så var det slitsomt for alle relasjoner endte dramatisk og brått mistet jeg min næringskjede. så måtte jeg lete etter nye mennesker å starte prosessen pånytt med love bombing og manipulasjon. For så å ende som en skrekk film.

 

Det tærte på meg. Men så fant jeg et  forum hvor jeg fikk masse masse oppmerksomhet så jeg trengte ikke lenger finne nye jenter for å få energi.

 

Men så tok det slutt og nå er jeg i villrede hva jeg skal gjøre :

 

 

haha jeg er allerede utestengt av kg. Så der er du ikke alene du. Du er bare truet med å bli kastet ut . Det er sånn at jeg får lov av kg å se hva alle skriver og holder på med, men jeg er utestengt til å skrive noe som helst, for de var så lei av mine tråder der inne hahahaha. Og min eks klaget om meg til forumet og ba de banne meg ut. derifra. Men skal man ta det ille opp så lenge man vet at man er snill og god? Er du snill og god i mening, så skal du ikke bry deg. 

 

Faktisk jeg må berømme diskusjon.no, for å ikke ha bannet meg ut herfra. Jeg har opptredt likt her inne,  Men jeg blir ikke bannet . Elsker dette forumet! <3 

Endret 6. mars 2016 av heartlife

[WubWub]

 

 

Jo eldre jeg blir jo mer går det opp for meg at jeg er i utakt med andre mennesker på de fleste plan.

 

Mens de fleste mennesker har en kjerne identitet og et rikt følelsesregister å spille på så har jeg ingenting annet enn et stort svart hull. Mitt liv baserer seg på skuespill, og jeg har perfeksjonert denne praksisen. Jeg ser på tv å kopierer personligheter jeg syntes er festlige, i mellommenneskelige relasjoner så kopier jeg ansiktsutrykk og følelser. 

 

Problemet er at jeg bare kopierer. Når folk forteller meg sørgelige eller grusomme ting så bryr jeg meg ikke egentlig. Det hender dog at jeg reagerer, men da med sinne. For hvorfor sitter vedkommende å syter til meg som om jeg var psykiateren deres? Hvorfor bry meg med deres problemer? Jeg forstår ikke. Jeg er ingen psykolog og jeg får ikke betalt for å sitte høre på vedkommende sippe så hvorfor plage meg med dette om jeg ikke får noe i retur? 

 

De eneste gangene jeg gidder invistere i noens sippe prat er om jeg får noe personlig ut av det. Som f.eks en tjeneste (sex) i fremtiden.

 

På overflaten så ser man ikke at det er noe galt med meg. For jeg har høy IQ og veldig god trening i å etterape andre mennesker. Men alle som blir intimt kjent med meg har hevdet at noe er alvorlig galt med meg. 

 

Ikke psykoser eller noe slikt, for jeg er skarp og oppegående.

 

Alltid viktig å være seg selv. Det er ikke alt man klarer å forandre, men noe kan man jobbe med. Vi mennesker har en tendens til å dømme både oss selv og andre altfor lett. Vi er alle bare mennesker, har våre feile tanker, feile måter å bruke livet på, osv, men hvem  er egentlig perfekt? Det vi kan forsøke å være så snill og god som vi bare kan. Mer kan vi ikke gjøre. 

 

Ikke kritiser deg selv. Det er veldig viktig å gi seg selv ros. Skriv ned punktene du er god på. Viktig å like seg selv. 

 

En sak til: det er veldig mange mennesker som går rundt å etterraper andre. Det er du ikke alene om. Svært mange er usikre på seg selv, og ser hva andre gjør og kopierer det. Leser bare på skrivestilen til noen på kg. Noen skriver som om de skal være en av gjengen. Men jeg har fått inntrykk av deg som en som står for dine egne meninger. Får ikke inntrykk av noe annet. 

 

 

Ja jeg roser meg selv ofte på et solid grunnlag. Jeg har evnet å kjøre hodet på folk som fremstår som veldig oppegående. Folk som holder foredrag om psykiatri og har en høy akademisk stjerne, så møter de meg som manipulerer de til de grader. 

 

Mitt beste minne er den gangen jeg hadde 3 psykiatere på en og jeg foret alle med forskjellige løgner å spilte på deres følelser og samvittighet. 

 

Så ble vi samlet for et felles møte og alle løgnene mine ble avkledd, men jeg manipulerte meg ut av situasjonen og ordene rant ut av meg som magisk poesi, jeg fikk de til å føle seg skyldige i at jeg hadde jugd mens jeg satt meg selv i en tåredryppende offer rolle haha.