Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.

[hekomo]

Idag skriver Dagbladet: "Barnevernet tar flere barn, men ingen vet hvorfor".

Det høres ut som en merkelig påstand. Barnets rettsikkerhet har blitt kraftig forbedret over tid, og det er meget sannsynlig at det f.eks. avdekkes flere mishandlingssaker fordi man har bedre verktøy til disposisjon.

 

Akkurat som om det at BV tar flere barn automatisk er negativt. Det er jo slett ikke negativt dersom det skyldes at flere barn blir reddet fra mishandlende foreldre.

[arne22]

 

Idag skriver Dagbladet: "Barnevernet tar flere barn, men ingen vet hvorfor".

Det høres ut som en merkelig påstand. Barnets rettsikkerhet har blitt kraftig forbedret over tid, og det er meget sannsynlig at det f.eks. avdekkes flere mishandlingssaker fordi man har bedre verktøy til disposisjon.

 

Akkurat som om det at BV tar flere barn automatisk er negativt. Det er jo slett ikke negativt dersom det skyldes at flere barn blir reddet fra mishandlende foreldre.

 

 

Først av alt:

 

Nå forholder det seg jo faktisk slik at det et nokså stort antall personer som mottar utbetalinger av erstatninger som følge av at de har fått barndommen ødelagt av overgrep og voldsutøvelse som har skjedd i regi av barnevernet. På landsbasis så må vel dette dreie seg om ganske mange personer?

 

Bare et eksempel på en av disse mange sakene som jo dreier seg om veldig mange personer:

http://www.enebakk.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2190&Category.ID=617

 

Ganske mange kommuner har slike erstatningssaker gående eller det har vært gjennomført slike saker der det har blitt utbetalt erstatning for barnevernets overgrep og voldsutøvelse mot barne.

 

Hva er grunnen til at vis skal tro at den voldsutøvelse som skjer i regi av barnevernet er til barnas beste?

 

Er de mange erstatningsutbetalinger som skjer i regi av kommunene som følge av barnevernets myndighetsmissbruk å betrakte som grunnløse feilutbetalinger?

 

Hvordan vil man argumentere for at de barna som barnevernet har overtatt omsorgen for utvikler seg til å bli mer harmoniske og vellykkede mennesker enn andre mennesker. Det skulle ikke tilfeldigvis forholde seg akkurat omvendt?

 

Dersom man fratar en 3 måneder eller 1 år gammel baby sin mor og sin familie, vil ikke barnet da oppleve det slik at barnevernet utøver mishandling av dette barnet, dersom det ikke finnes noen holdbar eller fornuftig grunn? 

[aomt]

 

 

Jeg kjenner igjen det vanlige mønstere med skrøner om en angivelig reell situasjon. Du kommer med en fullstendig misvisende og ensidig fortelling som garantert utelater store mengder viktig informasjon.

 

Jaha. Kan du komme med noe argument for dine påstander?

 

Det passer ikke i det bilde du har av barnevarnet, så alle andre må lyge/utelate store mengder viktig informasjon? Har du noen andre argumenter?

 

Jeg kan si at saken skal snart til retten, som er uavhendig instans (og stiller ikke seg bak barnevernet, som fylkesmanne gjer). Tør du satse årslønna di på at jeg lyver og mora ikke får tilbake sine barn?

[arne22]

 

Jeg lurer imidlertid fortsatt på hva den saken dagbladet-saken handler om har med ankeadgang å gjøre.

 

arne22 ser ut til å hoppe ukontrollert fra tema til tema, og han blander ulike temaer slik at en artikkel om ett tema blir brukt i diskusjonen om et annet tema.

Slik har han holdt på hele veien. Det er ingen rød tråd i det han skriver, ut over hatet mot barnevernet.

 

 

Når man skal ta utgangspunkt i det som skrives i avisene om barnevernet, da må man jo naturlig nok ta utgangspunkt i det som skrives i avisene om barnevernet.

 

Utvalget av de mange artikler man kan finne ser ut til å være nokså stort og de dreier seg om barnevernets virksomhet over svært lang tid. Det ser imidlertid ut til å finnes en felles rød tråd som går igjen i de aller fleste av disse artiklene.

 

Artiklene ser til sammen ut til å ikke bevise, men å indikere at det kan forholde seg som følger:

 

• Det framkommer i svært mange sammenhenger fram en bekymring rundt den faglige kompetanse som ligger hos barnevernets ansatte og i hvilken grad de er tilstrekkelig kvalifisert for sin oppgave, (Dette er også spesielt nevnt i FN sin tilsynsrapport fra 2010. Det skal komme en ny i 2016.)
• Det kan se ut som det mangler et tilstrekkelig godt regelverk og en tilstrekkelig grad av kvalitetsstyring og gode nok rutiner for internkontroll for den virksomheten som drives i regi av barnevernet.
• Det kan se ut som om kombinasjonen av manglende kvalitetsstyring og manglende faglig kompetanse leder fram til et barnevern der saksbehandlingen til dels ser ut til å skje ut i fra "tilfeldigheter" og uten tilstrekkelig faglig begrunnelse.
• Det kan se ut som om muligheten til å få rettslig overprøvd alle relevante sider ved en barnevernssak i praksis er begrenset.
• Det kan se ut som at barnevernet drives på en slik måte at det gis en forholdsvis stor grad av frihet til "maktmennesker" som ønsker å bruke eller å missbruke sin maktposisjon. 

Sitat fra tråden over: Det er ingen rød tråd i det han skriver, ut over hatet mot barnevernet.

 

Dette vil jo være en typisk måte å argumentere på for det som man kanskje kan kalle for et "maktmenneske". (Uten at dette behøver å gjelde i dette tilfellet) I stedet for å gå inn i den problemstilling som saken gjelder, på en saklig og nøytral basis, så "tolker man inn" et personlig konflikt i det som i utgangspunktet er en nøytral faglig diskusjon omkring et juridisk tema.

 

Her er det jo slik at forskjellige "fag" og "fagområder" har sin måte å bygge opp en argumentasjon på, for eksempel:

 

• Matematisk metode
• Juridisk metode
• Retorikk

 

Hvis man for eksempel bruker retorikk i matematisk bevisførsel ved å hevde at noen for eksempel har et glødende hat i forhold til 4-tallet eller anstrengt forhold til pytagoras, og at ulikheten derfor ikke er oppfylt, så vil vel dette neppe være et godt matematisk bevis.

 

Man bør sånn sett skille mellom det som går på en faglig diskusjon og det gå på å forsøke å legge inn elementer av personlig konflikt i en diskusjon som bør være "faglig og nøytral".

 

Ut i fra en samlet vurdering, så synes jeg da at det vil være interessant å se litt nærmere på hvordan barnevernet arbeider. Fram til nå så har vi jo bare sett på litt forskjellige saker, slik som de har vært gjengitt i pressen, og vi har diskutert noe av det som går på rettsikkerhet for de sakene som kommer opp for domstolene.

 

Ellers sakset fra en litt gammel men stadig tidsaktuell sak, litt i den samme gaten:

 

http://www.tv2.no/nyheter/8142855/?utm_source=twitterfeed&utm_medium=twitter&utm_campaign=november

 

Sitat:

 

Ofte var samarbeidet med barnevernet komplisert, fortalte psykiateren.

«I barnevernet jobbet de med de vanskeligste sakene, og hadde det minst kvalifiserte personalet. De hadde entusiasme og vilje til «å redde verden», men var ofte unge mennesker som kom rett fra Sosialhøyskolen, eller barnevernspedagoger uten særlig erfaring».

 

Hvis noe av dette fremdeles skulle være sant så bør rettsikkerheten i barnevernsaker være slik at den blir brakt i samsvar med de forutsetninger som finnes.

Endret 21. mars 2016 av arne22

[arne22]

Spørsmål:

 

I hvilken grad og på hvilken måte opparbeider de ansatte i barnevernet den juridiske kompetanse som de behøver for å kunne utføre sitt arbeide innenfor lovverkets prinsipper?

 

Mulig svar:

 

De ansatte i barnevernet gjennomgår i liten grad noen juridisk utdanning da dette med å arbeide i samsvar med lovgitte prinsipper har i liten grad noen prioritet.

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/SAM/Bachelor/Barnevern

 

Kan dette være riktig? Noen forslag til bedre svar?

Hva er egentlig barnevernsutdanningens "pensum" i juridiske fag eller tema?

Hvis pensum eventuelt ikke finnes kan det da bli litt "tilfeldig" hvordan den praktiske arbeidsutførelse blir gjennomført og hvordan rettsikkerheten for barn og foreldre blir ivaretatt?

Endret 21. mars 2016 av arne22

[Skatteflyktning]

http://www.osloby.no/Tidligere-barnevernsbarn-har-fatt-611-millioner-i-vederlag-fra-Oslo-kommune-8403094.html

[arne22]

Det er tydeligvis tusenvis av barn som har fått ødelagt sin barndom og sin oppvekst som følge av myndighetsmissbruk og overgrep som har skjedd i regi av barnevernet. Dette bør være gode argumenter for at det bør finnes gode muligheter for å få prøvd rettslig flest mulig av de beslutninger som blir tatt i regi av barnevernet. At dette er en instans som alltid handler til barnas beste, det vil vel kanskje være litt naivt å tro. 

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Flere-kommuner-vil-betale-for-omsorgsvikt-og-overgrep-3547507.html

 

Når man forøker å få i gang litt saklig diskusjon om hva som egentlig ligger bak disse mange avisartiklene om barnevernet, så blir man møtt med beskyldninger om at "man har et glødende hat til barnevernet". Man skal vel ikke være så veldig mye politisk interessert for å lure på hvordan det kan være behov for å betale ut miliardbeøp i erstatning for myndighetsmissbruk og overgrep i regi av en institusjon som hevder seg å være ufeilbarlig, og berettiget til å ta seg til rette i forhold til barn og foreldre ut i fra et mer eller mindre fritt og ubegrunnet skjønn. 

 

Edit:

 

Jeg legger ved en link til en historisk beskrivelse som kanskje kan bidra til å kaste lys over hvorfor "barnevernet" og ellers situasjonen er som den er:

https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/bfd/veiledninger-og-brosjyrer/2002/foreldre---til-barns-beste/6/id275343/

 

Sitat:

 

Loven bestemte at kommunale nemder, vergerådene, skulle trå til når foreldrene eller foresatte forsømte sitt ansvar. Dette kunne skje i form av formaninger og advarsler til foreldrene, opphevelse av foreldremyndigheten eller ved bortplassering av barna i anstalter som barnehjem, skolehjem og tvangsskoler. Lovens målsetting var at dette ikke skulle være straff, men oppdragelse til lovlydighet.

 

Er det utenkelig at det også nå i dag i praksis kan skje en slik "oppdragelse til lovlydighet" ?

Endret 22. mars 2016 av arne22

[arne22]

Da var vi vel kanskje tilbake til denne problemstillingen:

 

Når det gjelder det som kanskje kan kalles "daglig drift" innenfor barnevernet, hvordan står det til med rettssikkerheten i forhold til dette?

 

• Hvis for eksempel en barnevernsansatt ønsker å tiltak etter tiltak mot et barn og en familie, ikke for barnets beste, men for å ydmyke og vise makt, og for å oppdra i forhold til sine egne personlige politiske og kulturelle preferanser, hvordan kan da foreldrene verne barnet og seg selv mot den barnernsattes myndighetsmissbruk?
   
• Hvem kan treffe vedtak om nærmere undersøkelser, hva må begrunnelsen være, og hvordan kan dette påklages?
   
• Hvem kan treffe vedtak andre typer "tiltak", hva må begrunnelsen være, og hvordan kan dette påklages? 
   
• Kan det være slik at foreldre må finne seg i tiltak etter tiltak, som ikke har noen fornuftig begrunnelse? Hva kan foreldrene og samfunnet forøvrig gjøre for å motvirke denne typen myndighetsmissbruk?
   
• Hvis en ansatt hos barnevernet ønsker å missbruke sin stilling til hatkriminalitet under påskudd og dekke av å "arbeide til barnas beste" hvilke sikkerhetssystemer er det som sørger for at dette ikke kan skje?
   
• I hvilken grad har barnevernet et fungerende internkontrollsystem og et system for kvalitetsstyring som hindrer en "tilfeldig saksbehandling" og myndighetsmissbruk? 

 

Det hadde jo vært kjekt om de som kjenner til disse problemstillingene kunne bidra med litt saklig informasjon. Det er jo som kjent et grunnleggende prinsipp for alle kvalitetssikrede systemer og for rettsikkerheten i sin alminnelighet at det finnes en forholdsvis høy grad av åpenhet og transparens omkring hvordan systemene er lagt opp og hvordan de fungerer.

 

De spørsmål som er listet over er vel ellers ikke stort annet enn det som Barnevernet bør kunne svare på hvis man eventuelt spør dem. (Selvfølgelig på et annet sted og på en annen måte enn pr diskusjonsforum.)

http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§11

 

Her er ellers et par eksempler på en beskrivelse av hvordan Fylkesmannen/Statens Helsetilsyn kan gå fram ved en systemrevisjon av Barnevernet, men det går vel ikke fram at familiens rettsikkerhet og mulighet for myndighetsmssbruk hører med til de enkeltpunkter eller "temaer" som inngår i en slik systemrevisjon. 

https://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Hordaland/2016/Bergen-kommune-Arna-barnevernstjeneste-2016/

https://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Sogn-Fjordane/2012/Naustdal-kommune-barneverntjenesten-hjemmeboende-barn-2012/

https://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Sogn-Fjordane/2015/Naustdal-kommunes-oppfolging-av-meldingar-til-barnevernet-2015/

http://www.nrk.no/sognogfjordane/uro-over-barnevern-i-naustdal-1.12117766

 

Her er også en oversikt over klageretten ut i fra forvaltningslovens prinsipper (Som bare gjelder for en del av de praktiske sakene.).

https://www.helsetilsynet.no/no/Rettigheter-klagemuligheter/Klage-og-klagebehandling-pa-barnevernomradet/

 

Og en oversikt over "Hva kan barnevernet gjøre"?

http://www.tidligintervensjon.no/Tema/Barn/Artikler/Hva-gjor-jeg-/Hva-kan-barnevernet-gjore1/

Endret 22. mars 2016 av arne22

[arne22]

Da forsøker jeg meg på en oppsummering av hvordan saksbehandlingen kan skje når barnevernloven brukes som eneste rettskilde. (Her er det faktisk et lite poeng at andre rettskilder holdes utenfor.) Hvis "noen" ser feil i beskrivelsen så er det meget bra om de gir tilbakemelding om dette, men altså med barnevernloven som rettskilde.

 

1. Hvis en bekymringsmelding kommer inn til Barnevernet, for eksempel fra en barnehage, så skal Barnevernet vurdere denne meldingen innen en uke. Dette følger av barnevernsloven § 4.2 Denne vurderingen kan gjennomføres i regi av en "barnevernspedagog".

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-2

 

2. Hvis det er "rimelig grunn" til dette så skal Barnevernet foreta nærmere undersøkelser. Det finnes ingen beskrivelse av hva "rimelig grunn" er. Vurderingen av om det finnes en "rimelig grunn" kan foretas av en saksbehandler/barnevernspedagog. Det finnes i utgangspunktet ingen mulighet til å få overprøvd vurderingen av om "rimelig grunn" foreligger. Her vilden enkelte ansatte innenfor barnevernet kunne praktisere sitt nokså frie skjønn uten at det finnes en mulighet for å få overprøvd dette dette skjønnet.

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-3

 

3. Hvis den enkelte saksbehandler hos barnevernet ut i fra en subjektiv vurdering, og ut i fra sitt politiske, religiøse, kulturelle og politiske "ståsted" eller "overbevisning" kommer fram til at det finnes "rimelig grunn" så kan vedkommende saksbehandler sette i gang nærmere undersøkelser rundt barnet familien og barnet. Dette kan omfatte flere besøk i hjemmet og fortløpende observasjoner gjennomført i hjemmet. Man kan ikke påklage eller få overprøvd hvorvidt det reelt sett finnes noen "rimelig grunn" til dette. Saksbehandleren kan også utpeke en sakkyndig som skal undersøke og observere familien videre. Den sakkyndige vil kunne ha økonomiske interesser i at undersøkelsen og "saken" blir så omfattende som mulig.    

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-3

 

4. Den enkelte saksbehandler hos barnevernet kan så etter "fri subjektiv vurdering" avgjøre at det skal settes i gang "hjelpetiltak" for barnet og familien. Vedtaket om "hjelpetiltak" vil være et "enkeltvedtak" i forhold til forvaltningsloven. Dette vedtaket kan først påklages til Fylkesmannen og derfra videre til domstolene. Det vil imidlertid kunne ta ganske lang tid fra man sender en klage til det skjer noen overprøving av saksbehandlerens vedtak og i mellomtiden så gjelder vedtaket om "hjelpetiltak".

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-4  

 

5. Når den saksbehandleren ut i fra sitt subjektive skjønn har satt i gang "hjelpetiltak" så følger en periode der saksbehandleren kan gjennomføre en utvidet kontroll og oppfølging av hjemmet. "Utvidet kontroll" kan gjennomføres også i den perioden som klagebehandlingen på hjelpetiltaket pågår.
http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-5

 

6. Vedtak om "medisinsk undersøkelse" eller "behandling" kan treffes av fylkesnemnda etter innstilling fra saksbehandler hos barnevernet. Det kan se ut som om det er domstolene som er klageinstans.

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-10  

https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/etater-og-virksomheter-under-barne--likestillings--og-inkluderingsdepartementet/fylkesnemndene-for-sosiale-saker/id418110/

 

7. Vedtak om å overta omsorgen av barn kan treffes av fylkesnemnda etter innstiling fra saksbehandler hos barnevernet. Prøvingsinstans er sannsynligvis domstolene. Fylkesnemnda kan avgjøre saken på basis av et nokså fritt skjønn og på basis av faglige vurderinger, egen politisk, religiøs og ideologis overbevisning.

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-12

 

8. Barnevernets leder kan, kan ut i fra sitt subjektive skjønn treffe midlertidige vedtak om hjelpetiltak som også omfatter tvang, men disse skal oversendes til fylkesnemnda for kontroll og overprøving innen 6 eller 2 uker. Prøvingsinstans er tingretten. (Og her finnes det faktisk en særskilt rettslig skaranke som skal hindre en overprøving av lagmannsretten.)

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-6

 

9. Samtlige saker som går på overprøving av fylkesnemndas vedtak har ellers en rettslig skranke slik at det er vanskeligere å anke disse sakene til Lagmannsretten enn andre saker. 

http://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§36-10

 

 

Er det noen som ser feil i framstillingen over og hvordan regelverket etter bygd og fungerer ut i fra Barnevernsloven? (Rettelser og oppdateringer mottas med takk.)

 

*******

 

Ut i fra Bufir's statistikk, så er den mest vanlige grunn til at det gjennomføres vedtak og tiltak i regi av Barnevernet at det ikke finnes noen klar saklig eller verifiserbar grunn i det hele tatt. Dette gir i praksis den barnevernansatte mulighet for å vektlegge denne typen grunner og vikarierende motiv: Ønske om egen overtidsbetaling, ønske om flere konsulenttimer, ønske om flere stillingshjemler, ønske om større personlig makt, kulturell, ideologisk, religiøs og/eller personlig ueninghet med barnefamilien. (Alt sammen selvfølgelig til barnets beste.) 

 

http://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/Barn_og_unge_med_tiltak_fra_barnevernet/

 

 

De fleste "vesener" og maktmennesker har vel en tendens til å ville sitt eget budsjett og sitt eget beste. Kan det være slik at det finnes et ønske om "gode tider med ekspanderende budsjett" for "barnevernsnæringen" også?

 

Jeg ville sette pris på en saklig tilbakemelding om de feil og mangler som måtte finnes i oversikten over. Disse feilene vil da bli rettet opp. (Hvis de kan begrunnes.) Retorisk argumentasjon av typen "du må ha et glødende hat til barnevernet" skulle være unødvendig. Den som argumenterer i samsvar med barnevernlovens formålsparagraf har jo sånn sett, tvert i mot, et ganske utmerket godt forhold til barnevernet.

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§1-1

 

 

*******

 

 

Jeg legger ved en "Rutinehåndbok for barneverntjenesten" for senere bruk og utdypig:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bld/bro/2006/0007/ddd/pdfv/284439-q-1101.pdf

 

Veileder for sakkyndig arbeid:

http://img4.custompublish.com/getfile.php/2462352.2254.yeepacstef/Q-1158+B+Veiledende+retningslinjer+for+sakkyndig+arbeid+i+barnevernssaker.pdf?return=www.sivilrett.no

 

Rundskriv som omhandler "utenandske barn":

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/q-422015-retningslinjer-om-behandlingen-av-barnevernsaker-der-barn-har-tilknytning-til-andre-land/id2467870/?ch=1&q=

 

En meget god "oversikt":

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/ansvarsfordelinga-i-barnevernet1/saksgang-i-barnevernet/id2353985/

 

 

*********

 

Mitt eget forhold til saken: Avisleser som synes det er interessant å sette seg inn i hva disse mange barnevernsakene egentlig handler om. Det kan jo nærmest se ut som om det finnes et "mønster" og temaet ser da ut til å være både stort og interessant nok. Det er jo også ganske viktig.

 

Man skulle jo tro at dersom et barn blir fratatt sine foreldre, eller det får ødelagt sitt oppvekstmiljø, uten saklig eller fornuftig grunn, så vil det også kunne være et overgrep mot barnet.

Endret 23. mars 2016 av arne22

[arne22]

Det som står listet opp over ser ut til å være i samsvar med dette:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Fagfolk-melder-bekymring-om-barnevernet-8052187.html

Og dette:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bekymringsmelding-om-barnevernet-8049787.html

Endret 26. mars 2016 av arne22

[arne22]

Problemstilling/Foreløpig konklusjon:

 

Hvis man lester barnevernsloven som en "isolert" og selvstendig lovtekst og tolker inn de rettsregler som følger av dette, så kommer man fram til et sett med rettsregler som nærmest ser ut til å være tilpasset et totalitært diktatur, der det er gitt en nokså omfattende mulighet til myndighetsmissbruk, på alle nivåer innenfor barnevernet. 

 

Hvis man der i mot tolker og lovteksten og formulerer praktiske rettsregler der man først bruker "Lov om styring av menneskerettighetens stilling innenfor norsk rett" og så tolker inn innholdet av "barnevernsloven" innenfor disse rammene så kommer man fram til et noe annet tolkningsresultat. (Trinnhøydeprinsippet og Lex Superior.)

 

Dette vil si at barnevernet har en lovtekst å forholde seg til der lovteksten ikke er i samsvar med gjeldende rett. Det går ikke fram i beskrivelsen av studiet til "barnevernspedagog" at det blir gitt opplæring i hvordan man tolker innholdet i en lov innenfor rammene av en annen lov.

 

Det kan se ut som om at ved at det finnes en barnevernlov som til dels er i disharmoni med annen lovgiving som gir ytre rammer for virksomheten, så har man lagt til rette for et "system" som fortløpende vil produsere avvik etter avvik og tragedie etter tragedie.

 

Det kan således se ut som om det er et behov for å harmonisere og oppdatere den nåværende barnevernsloven i samsvar med menneskerettighetene og gjeldende europeisk lovgivning.

 

Hvis man tolker punkt 1 til 9 om igjen innenfor rammene av menneskerettsloven, og innenfor rammene av internasjonal rett og internasjonale samarbeidsavtaler så vil det praktiske tolkningsresultat bli noe annerledes.

 

Det vil si at den barneverntjenesten som legger barnevernsloven til grunn for sitt daglige arbeide og sine tjenester kan opptre ulovlig og i strid med norsk lov. Dette vil i så fall være en nokså uheldig måte å utforme en lov på.

 

Hva blir så "den riktige tolkingen" av punkt 1 til 9, 2 poster over hvis vi tolker innholdet i "barnevernsloven" inn under rammene av "menneskerettsloven" ?

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30  

 

Hvi det er noen som mener at det er feil å tolke lovteksten i barnevernsloven inn under rammene til "menneskerettsloven" så ville det også være interessant å se argumentasjon for det.

Endret 26. mars 2016 av arne22

[arne22]

Når det gjelder saken i Sunnfjord så har Tingretten nå avgjort at familien skal få tilbake babyen som bare er noen måneder gammel mens foreldrene fortsatt er fratatt de 4 andre barna. Etter de hovedprinsippene som gjelder, så skal saken nå være ferdig behandlet i det norske rettsvesenet ved at hovedregelen er at tingrettens avgjørelse ikke kan prøves for lagmannsretten.

 

Det kan tenkes at saken nå eller senere kan bli prøvd for europeisk rett. Et mulig utfall kan være at den nåværende norske lovgivning og rettspraksis rundt denne strider mot internasjonal rett og de bilaterale forpliktelser som Norge har forpliktet seg til. Dette skulle man i så fall tro skulle kanskje kunne ha noen små konsekvenser for nasjonen Norge.

 

http://www.nrk.no/sognogfjordane/norsk-rumensk-familie-far-tilbake-babyen-1.12887737

 

http://www.nrk.no/sognogfjordane/_-global-_d-dag_-mot-norsk-barnevern-1.12903908

 

http://www.bbc.com/news/magazine-36026458

 

http://www.dailysabah.com/europe/2016/04/15/children-legally-kidnapped-from-families-in-norway

 

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/child-welfare-cases-across-national-borders/keeping-the-children-safe-a-shared-responsibility/id2484024/

 

Etter saken fra Sunnfjord så har Regjeringen nå kommet med nye retningslinjer som er mer restriktive i forhold til hvordan barnevernet kan behandle og følge opp barn og familier med utenlands bakgrunn.

 

Det vil jo være interessant å følge med og se og observere hva som skjer videre i denne saken.

 

Er det ellers noen som har kikket på innholdet i Tingrettens dom og hvordan den blir begrunnet? 

Endret 16. april 2016 av arne22

[hekomo]

Nå forholder det seg jo faktisk slik at det et nokså stort antall personer som mottar utbetalinger av erstatninger som følge av at de har fått barndommen ødelagt av overgrep og voldsutøvelse som har skjedd i regi av barnevernet. På landsbasis så må vel dette dreie seg om ganske mange personer?

Du holder deg ikke til tema. Dette er en annen diskusjon enn om omsorgsovertakelsen er riktig eller ikke. Nok en gang hopper du ukontrollert fra tema til tema og klarer aldri å svare relevant på det jeg skriver.

[hekomo]

Jeg kan si at saken skal snart til retten, som er uavhendig instans (og stiller ikke seg bak barnevernet, som fylkesmanne gjer). Tør du satse årslønna di på at jeg lyver og mora ikke får tilbake sine barn?

 

Barnevernet får medhold i ni av ti saker i tingretten, såvidt jeg husker. Det er lite sannsynlig at denne saken blir annerledes.

[arne22]

Stort sett så tror jeg nok vi har fokus på det som tråden handler om: "Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand". I følge enkelte her i tråden så er det slik at barnevernet får medhold i tingretten i 9 av 10 saker.

Endret 16. april 2016 av arne22

[aomt]

 

Jeg kan si at saken skal snart til retten, som er uavhendig instans (og stiller ikke seg bak barnevernet, som fylkesmanne gjer). Tør du satse årslønna di på at jeg lyver og mora ikke får tilbake sine barn?

 

Barnevernet får medhold i ni av ti saker i tingretten, såvidt jeg husker. Det er lite sannsynlig at denne saken blir annerledes.

 

Så vidt meg kjent, så er ikke det slik. Barnevarnet får "alltid" medhold med fylkesmannen/nemnda, men ikke i retten. Men så har ikke jeg undersøkt det så mye da.

[arne22]

Noe av det som blir kritisert det er at rettssystemet ikke fungerer og at det hele preges av inhabilitet og en form for "korrupsjon".

 

Dette har sammenheng med at de psykologene og "sakkyndige" som blir brukt ofte (blir det påstått) er de samme som er fagpersoner for barnevernet og som så er sakkyndige i retten. Disse "sakkyndige" vil så kunne ha et økonomisk motiv for å "spille på lag med" barnevernet og kommunen. Samtidig så er det satt en "skranke" på muligheten til å anke dommene til lagmannsretten.

 

Dette er noe som blir hevdet av enkelte på det som jeg oppfatter å være et politisk grunnlag. Jeg har ikke sett noen dokumentasjon på at det forholder seg slik at de er de samme personene som mottar penger for oppdrag fra kommunen som også er sakkyndige i retten, men det kan jo tenkes. I alle fall så kan det undersøkes, og det er jo en av de problemstillingene som man kan se inn på.

 

Det som blir hevdet av enkelte "politikere" det er at "rettssystemet" rundt barnevernssaker reelt sett ikke fungerer og at rettssikkerheten reelt sett er ned mot null. Det behøver ikke av den grunn å være slik at dette medfører riktighet. Det som der i mot så utvilsomt er tilfellet det er at det finnes en "rettslig skranke" som gjør at det er vanskeligere å få prøvd disse sakene for lagmannsretten enn andre saker. Det kan derfor se ut som om det er noe rett i påstanden om at rettsikkerheten for barnevernssaker er noe dårligere enn for en del andre saker.   

[Thoto79]

Barnevernet er ikke Gestapo, om det var noen som trodde det sånn utover den møkka gjengen på ett par hundre kristenekstremister og overgrepstiltalte som våget å møte opp foran Stortinget her forleden. Oppdragelsesvold.... Sjeldent har noen hatt ett svakere grunnlag for å protestere i Norge og sjelden har jeg sett en mer ynkelig og malplassert demonstrasjon.

 

 

Om noen lurte på hvorfor vi egentlig måtte bevitne dette:

 

http://www.dagbladet.no/2016/04/16/nyheter/barnevern/innenriks/43897732/

- Denne saken handler om religiøs forfølgelse av en kristen familie. Norge er ikke lenger et trygt sted å være kristen, sier Marian til Dagbladet

 

 

Religiøse ekstremister har ingen plass i Norge, og med den oppdragelsen de forfekter så er det kun en trygg plass for barna og det er i barnevernet. Her er det bare å gå i seg selv å slutte grininga umiddelbart.

Endret 21. april 2016 av Thoto79

[arne22]

Hvis en religiøs ekstremist eller en annen type ekstremist arbeider i barnevernet, hvilken lovgivning er det da som hindrer vedkommende å praktisere sin ekstremisme? 

Endret 21. april 2016 av arne22

[Herr Brun]

Hvis en religiøs ekstremist eller en annen type ekstremist arbeider i barnevernet, hvilken lovgivning er det da som hindrer vedkommende å praktisere sin ekstremisme?

Barnevernloven, forvaltningsloven og organiseringen av barnevernet. Er det tatt utenforliggende hensyn vil både nemnda og tingretten kunne oppheve vedtaket. Nærmeste ledelse vil sørge for at vedkommende ikke fatter vedtak basert på religionen sin eller andre forhold som ikke har noe med spørsmålet å gjøre. Endret 21. april 2016 av Herr Brun