Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.

**krikkert** · 8. mars 2016

Tvisteloven § 36-10 tredje ledd:

(3) Anke over tingrettens dom i sak om fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis når

a) anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak,

b) det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger,

c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller

d) dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda.

Regelen kom med under Justiskomiteens behandling av saken i Stortinget, der komiteen begrunnet det som følger:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er ikke enig i at det bør gjelde noen særregler om instansfølgen ved overprøving av vedtak etter barnevernloven. Hensynet til at det raskt skal bli ro omkring barna, kan ivaretas ved å innføre strenge vilkår for at lagmannsretten kan gi samtykke til at anke over tingrettens dom i disse sakene blir fremmet til behandling. Flertallet vil understreke at før disse sakene møter silingsregelen til lagmannsretten, har den vært gjenstand for behandling både i fylkesnemnda og i tingretten. Flertallet mener at lagmannsretten bør gis anledning til å gi samtykke til fremme av anke i tilfeller hvor fylkesnemnda har avslått begjæring om tvangsvedtak, mens tingretten har gitt tilslutning til dette. Flertallet viser for øvrig til sine merknader under kapittel 2.2.

arne22 · 8. mars 2016

Dette var interessant lesing, men når man setter it isolert avsnitt inn i sin kontekst så blir jo meningen en litt annen.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-110/24/

Det går jo ikke fram at det på noen måte har vært en hensikt å svekke rettssikerheten, man begrunner hvorfor man mener at det ikke er nødvendig med en endring som går ut på å bruke Lagmannsretten som første prøvingsinstans, og hvofor man ønsker å opprettholde en ordning der det er Tingretten som er første prøvingsinstans.

sitat: Departementet slutter seg prinsipielt til utvalgets hovedsynspunkter på instansfølgen i saker om rettslig prøving av administrative tvangsvedtak overfor personer. Når det gjelder overprøvingen av fylkesnemndas vedtak etter barnevernloven, mener imidlertid departementet at hensynet til barnets beste taler for at disse sakene behandles i lagmannsretten som førsteinstans.

Det foreligger jo "silingsregler" for ganske mange saksområder i forhold til Lagmannsretten, og i ganske mange praktiske tilfeller så tolkes disse reglene ganske liberalt. Her skulle det vært interessant å se inn på hva som er "vanlig rettspraksis" mht ankemuligheter i forhold til barnevernssaker.

Spørsmål:

I det tilfellet at en dom i tingretten blir stående som endelig, og rettsanvendelsen er vesentlig annerledes enn det som vil være vanlig i forhold til internasjonal rett og rettsoppfatning og slik som beskrevet i FN's barnekonvensjon Artikkel 9, vil da foreldrene kunne reise sak for en internasjonal og eventuelt få satt tingrettens avgjørelse til side som brudd på menneskerettighetene?

Art 9. 1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks. ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet skal bo.

Her vil det jo for eksempel kunne finnes et avvik mellom norsk rett og internasjonal rett hva som anses å være "hensynet til barnas beste". At man for eksempel skal være særlig godt tilpasset norsk kultur og norsk verdisyn, det veier kanskje ikke like godt internasjonalt.

https://no.wikipedia.org/wiki/FNs_konvensjon_om_barns_rettigheter

Skulle det ikke være et gode for alle parter om noen av de sakene som ligger til grunn for disse avisartiklene ble prøvd for en internasjonal domstol?

http://www.dagbladet.no/2015/10/08/nyheter/politikk/barnevern/41413405/

http://www.nrk.no/urix/russisk-kritikk-mot-norsk-barnevern-1.12045438

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Norsk-barnevern-er-i-ferd-med-a-bli-verdensberomt-8046130.html

http://www.vg.no/nyheter/barnevernet/demonstrerer-mot-norsk-barnevern-paastandene-er-helt-vanvittige/a/23621550/

Hvis denne framstillingen eventuelt er riktig, opptrer man da innenfor rammene av FN sin barnekonvensjon og internasjonal rett for menneskerettigheter (link under):

https://morgenbladet.no/ideer/2015/06/reinspikka-ideologi-fra-lars-smith

Bør en slik sak ha en politisk oppfølging og bør dette være en av de sakene som bestemmer hvilke politiske partier vi stemmer på, altså:

Hva ønsker vi skal være gjeldende rett?

Endret 8. mars 2016 av arne22

Budeia · 8. mars 2016

Her er det jo underforstått at det norske systemet ser det som barnas rett å få bli i fosterhjemmet. De skal ha ro der....

For foreldrenes del kan det være ekstremt krevende å få en ny sakkyndig utredning og håpe på bra resultat, eller å få avslag fra Lagmannsretten og Høyesterett, og anke til Menneskerettighetsdomstolen.

De fleste vil jo være ganske knust på et tidlig tidspunkt.

Jeg tror enkelte har vunnet fram ved Menneskerettighetsdomstolen.

arne22 · 8. mars 2016

Har aldri hørt om noen slik sak som har blitt prøvd internasjonalt, men i prinsippet hvorfor skulle det ikke kunne skje?

FN sin barnekonvensjon nevner jo "mishandling eller vanskjøtsel" som lovlig grunn for å skille foreldre og barn, og hvis da et vedtak bygger på en eller annen diffus misstanke om at foreldrene ikke har den rette holdning til norsk kultur eller at de deler de religiøse og politiske holdninger med barnevernet, da oppfyller vel dette kanskje ikke de folkerettslige kravene som følger av de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til.

Det framstår vel ellers som sannsynlig at det i praksis vil være gjennomførbart og mulig å få anket en sak til lagmannsretten som går på folkerett og grunnleggende menneskerettigheter.

Her står det ellers i den forbindelse noe nesten uventet interessant:

http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Barns-rettigheter

<FN er bekymret for at barnevernet i noen deler av landet ikke har kompetanse eller ressurser til å identifisere og støtte barn som blir utsatt for vold.>

Og kanskje et relevant syn på saken:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Det-er-noe-grunnleggende-galt-med-barnevernet-8041410.html

http://www.vg.no/nyheter/meninger/barnevernet/vi-maa-snakke-sammen-om-barnevernet/a/23471235/

Forholder det seg slik at FN's bekymringer og alle avisenes historier er basert på fri fantasi?

Edit:

Hvis ikke denne veiledningen ikke er en forfalskning så kan det jo se slik ut at det dreier seg om et grunnleggende systemavvik som i sin natur vil produsere en rekke enkelthendelser ved at det ikke stilles krav til objektive og verifiserbare fakta og at det er mer eller mindre fritt fram for fri synsing slik som advokatene hevder over.

http://img4.custompublish.com/getfile.php/2462352.2254.yeepacstef/Q-1158+B+Veiledende+retningslinjer+for+sakkyndig+arbeid+i+barnevernssaker.pdf?return=www.sivilrett.no

Endret 8. mars 2016 av arne22

hekomo · 9. mars 2016

"Du er tydeligvis ikke objektiv i denne saken, og du bruker ladede ord som avslører at du sitter med et dypt hat for barnevernet. "

"Dette er en meningsytring fra en ukvalifisert person som synser basert på anekdoter fra foreldre som åpenbart har en egeninteresse i å kjempe mot barnevernet."

Dette stemmer nok ikke helt. Jeg har aldri hatt noen sak med barnevernet, det som jeg kjenner til det er det som jeg har lest i pressen og dette er jo en sånn sett en fagjuridisk tråd med formål å avdekke problemstillingen: "Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.".

Dersom man skal debattere det som står i pressen, som et mer eller mindre velbegrunnet faktum, da må man vel nærmest ta utgangspunkt i det som står i pressen, skulle man tro.

Problemet er at du nettopp ikke kan ta utgangspunkt i det som fremkommer i pressen mye av tiden. Særlig i barnevern-saker baseres oppslag på påstander fra bare en av partene, nemlig foreldrene. Barnevernet kan som regel ikke uttale seg på grunn av taushetsplikt, så foreldrenes påstander blir stående uimotsagt.

Når barnevernets versjon en og annen gang likevel blir kjent, så viser det seg nærmest konsekvent at omsorgsovertakelsen var riktig, og at foreldrene i sin desperasjon har løyet eller utelatt nøkkelinformasjon for å sverte barnevernet.

Hvis man på et nokså nøytralt grunnlag ønsker å skaffe seg litt kunnskap om rettssikerheten rundt det som barnevernet driver med, kan man da bli tillagt slike motiver som dette: "Du er tydeligvis ikke objektiv i denne saken, og du bruker ladede ord som avslører at du sitter med et dypt hat for barnevernet. "

Problemet er at utgangspunktet ditt ikke er nøytralt, og det er heller ikke "kildene" eller påstandene dine. Du utviser null kildrekritikk, men sakser uhemmet rundt omkring for å finne noe du kan sverte barnevernet med.

Når svertingen så blir selvmotsigende, som jeg har forklart i et tidligere innlegg og som du bare lot være å svare på, så blir det du kommer med ekstra lite troverdig.

Hva er grunnen til at man kan bli tillagt denne typen motiver? Finnes det på en eller annen måte et maktapparat som ønsker å beskytte seg selv? Hvorfor har man eventuelt behov for å beskytte seg selv?

Ja, hvorfor blir noen som kommer med ensidige påstander og elendige eller irrelevante kilder tillagt motiv som at han har en agenda? Si det.

Hvorfor spør du om det er et maktapparat som ønsker å beskytte seg selv basert på kritikken du får i denne tråden? Det gir ingen mening.

Kort sagt: Hva er den reelle rettssikkerhet i disse sakene og "hva kan gå galt"`? Finnes det en mulighet for myndighetsmissbruk?

Det er alltid en mulighet for det, men det virker som du mener at dette skjer nærmest konsekvent, ved at du viser til "kildene" dine.

Her ser det ellers ut som om vi har et dokument med litt mer info: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-5/id671400/

Hvilken info i dette dokumentet er det du tenker på, og hva er relevansen?

Og en annen interessant betraktning: https://www.nytid.no/leder-nar-staten-tar-barn-2/

Dette er ingen interessant betraktning, men enda mer ukvalifisert synsing. Kan du for eksempel vise hvor denne uttalelsen fra FN-organet som det vises til innledningsvis er? Jeg klarte ikke å finne noen slik uttalelse, men kanskje du er bedre til å søke? For den ukvalifiserte synseren oppgir ingen konkrete kilder, dessverre.

Mye av poenget med teksten ser ut til å være å kritisere barnevernet fordi det slås ned på forhistoriske og brutale oppdragelsesmetoder mot barn, og da fordi dette gjerne skjer hos foreldre med minoritetsbakgrunn.

At noen har minoritetsbakgrunn gjør det ikke mer akseptabelt at de mishandler barna sine. Det er barnas rettigheter som må stå i sentrum, ikke foreldrenes.

hekomo · 9. mars 2016

Det som man kanskje kan lure litt på og reflektere over, det er om dagens "barnevernsordning" kan ha den svakhet at det å ha en annen kulturell og nasjonal bakgrunn anses å være mindreverdig forhold til en norsk bakgrunn. Hvis så eventuelt skulle være tilfellet, så ivaretar jo kanskje deler av "barnevernet" ikke reelt sett ikke "barnas interesser". Man representerer kanskje heller en ideologi og et tankesett der man straffes for å ikke være "tilstrekkelig nok enig i den norske kulturs fortreffelighet". Dette vil i så fall, hvis dette skulle være riktig kunne være aller høyst betenkelig.

http://www.newsinenglish.no/2015/05/15/child-welfare-agency-under-more-fire/

Loven er loven. Det hjelper ikke om man har en annen kulturell og nasjonal bakgrunn. Man har uansett ikke lov til å mishandle barna sine.

Det handler ikke om å ikke være tilstrekkelig norsk, men om at mishandling av barn ikke er akseptabelt, og det blir heller ikke akseptabelt om man kommer fra en kultur der man ikke slår ned på det.

Jeg skjønner ikke at dette konseptet skal være så vanskelig å skjønne. Å ha en annen bakgrunn gir deg ingen rett til å mishandle barna dine.

Man kan heller spørre om du virkelig mener at barn med en annen kulturbakgrunn skal ha dårligere rettssikkerhet i forhold til mishandling enn norske barn.

Det er betenkelig at du tilsynelatende forsvarer mishandling av barn så lenge det gjøres av fremmedkulturelle.

Artikkelen din er bare søppel basert på øst-europeere som ikke godtar at de ikke får mishandle barna sine. Det er deres egen feil at de velger å mishandle barna sine når de er i Norge, til tross for at mishandling av barn ikke er lov her.

Endret 9. mars 2016 av hekomo

hekomo · 9. mars 2016

FN sin barnekonvensjon nevner jo "mishandling eller vanskjøtsel" som lovlig grunn for å skille foreldre og barn, og hvis da et vedtak bygger på en eller annen diffus misstanke om at foreldrene ikke har den rette holdning til norsk kultur eller at de deler de religiøse og politiske holdninger med barnevernet, da oppfyller vel dette kanskje ikke de folkerettslige kravene som følger av de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til.

Barnevernet baserer seg ikke på diffuse mistanker. De må ha konkrete holdepunkter.

Budeia · 9. mars 2016

"Komiteen mener barnevernet må få nok ressurser til å jobbe preventivt med familier som ikke mestrer omsorgsjobben"

Denne setningen beveger seg både i framtid og nåtid.

"Ikke mestrer omsorgsjobben" er nåtid, men siden det siktes til foreldre som ikke mestrer er det nok foreldre som pekes ut til å være hjelpetrengende sosialt sett.

Uansett hvor godt de måtte ta seg av barna, ser det offentlige det som nødvendig å "sette seg" på deres familie.

Denne tankegangen er absolutt noe som ligger i tiden, og et forsøk på å få ned antallet omsorgsovertagelser.

Allerede det at det foreligger en bekymringsmelding er et tegn på at det eksisterer bekymring, og Bv vil også videre undersøke foreldrenes liv for å se om de kommer innunder deres kriterier for tvangstiltak i hjemmet.

arne22 · 9. mars 2016

Hekemo over:

Dette er ingen interessant betraktning, men enda mer ukvalifisert synsing. Kan du for eksempel vise hvor denne uttalelsen fra FN-organet som det vises til innledningsvis er? Jeg klarte ikke å finne noen slik uttalelse, men kanskje du er bedre til å søke? For den ukvalifiserte synseren oppgir ingen konkrete kilder, dessverre.

Henvisningen var gitt over.

Nok en gang: Fra websiden til FN Sambandet i Norge.

http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Barns-rettigheter

Og sakset her i fra:

<FN er bekymret for at barnevernet i noen deler av landet ikke har kompetanse eller ressurser til å identifisere og støtte barn som blir utsatt for vold.>

På godt norsk: FN er bekymret for at inkompetansen og udugeligheten, og mangelen på ansvarlighet, innenfor det norske barnevernet er av en slik art at det kan bryte med folkerettens prinsipper.

Endret 9. mars 2016 av arne22

Skatteflyktning · 9. mars 2016

Loven er loven. Det hjelper ikke om man har en annen kulturell og nasjonal bakgrunn. Man har uansett ikke lov til å mishandle barna sine.

Spørsmålet som stilles er om Barnevernet mishandler barn fra en annen kulturell og nasjonal bakgrunn.

Budeia · 10. mars 2016

Vil pålegge foreldre tiltak:

http://nordnorskdebatt.no/article/vil-palegge-foreldre-tiltak-i

Men det er to forutsetninger som må være tilstede for å lykkes: Barnevernet må rå over evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer. Foreldreveiledningen må være effektiv og virke. Regjeringen må derfor styrke tilgjengeligheten av disse programmene. Den andre forutsetningen er at barnevernet får kompetanse til å utrede både tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom barn og foreldre og om foreldrene har potensial til å forbedre sin omsorgskompetanse. Mangler de siste hjelper det ikke med pålegg om å motta veiledning.

Som forelder må man forholde seg til at offentlige arbeidere er bekymret for din relasjon til barnet og barnets relasjon til deg, og at disse offentlige arbeiderne har tilgang til ditt hus og dine innerste tanker. Ditt innerste privatliv.

Jeg mener det er mye lettere å forholde seg til en person som vasker gulvet av og til.

(Men selv disse kan skrive rapporter til det offentlige.)

Hvordan kan man kreve at alle foreldre som det er bekymring overfor, skal like å bli utredet psykologisk, og like å bli overvåket og bli pålagt hva man skal si?

For hvis foreldrene ikke liker det veldig godt, vil det slite dem ut. Og det er det som nettopp ofte skjer, at Bv sliter ut familier. Og da vil det se ut som Bv hadde rett fra begynnelsen av, at bekymringsmeldingen(e) var riktig.

arne22 · 10. mars 2016

Det som kanskje kan være en reell risiko det er at en barnehageleder setter i gang en barnevenssak av helt andre grunner enn det som har å gjøre med barnets beste. Den barnehagenasatte kan jo ha rasistiske eller fremmedfiendlige holdninger eller det kan foreligge andre personlige grunner som gjør at den ansatte i barnehagen ønsker å missbruke sin stilling som barnehageansatt.

For eksempel så kan det jo være at noen av foreldrene krever en litt bedre arbeidsinnsats og en litt bedre kvalitet i det arbeidet som utføres ved barnehagen. For å hindre at det blir stilt noen krav til innhold og gjennomføring av barnehagens drift, så sender lederen av barnehagen en bekymringsmelding til barnevernet. Barnehagen forsøker så å etablere en maktbalanse der barnets foreldre vet at dersom det er noen som stiller noen form for krav til en brukbar arbeidsinnsats fra barnehagens personale, så medfører dette en ny klage til barnevernet. På denne måten så skapes et maktforhold der lederen av barnehagen er den suverene hersker som ingen kan stille krav til, i alle fall ikke foreldrene.

Sitat fra hekomo over:

"Det handler ikke om å ikke være tilstrekkelig norsk, men om at mishandling av barn ikke er akseptabelt, og det blir heller ikke akseptabelt om man kommer fra en kultur der man ikke slår ned på det."

Det spørs jo hva mishandlingen går ut på. Hvis barnet har en bedre og mer harmonisk oppvekst enn de fleste andre barn og mishandlingen består består i at foreldrene ikke deler politiske, religiøse eller kulturelle holdninger med den barnevernansatte, slik at barnet må omplasseres for å bli opplært i den rette norske kulturarv, da vil "staten Norge" sannsynligvis ha handlet i strid med folkeretten og internasjonal rett.

Men hva ser så rettspraksis? Selv om det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger, så publiseres jo innholdet i anonymisert form på Lovdata. Dette er jo et nokså stort rettsområde med omfattende rettspraksis fra Fylkesnemnder, Tingretter, Lagmannsretter og Høyesterett og hos Sivilombudsmannen. Det at sakene stanser hos Tingretten som "siste stasjon", det ser ikke helt ut til å stemme, ut i fra den praktiske virkelighet.

Jeg noterer meg ellers at det finnes et rundskriv til domstolene som sier at klager over fylkesnemndas avgjørelser ikke kan avgjøres av en dommerfullmektig. Det kreves en "fullt utlært" dommer. Det er også mitt inntrykk at Tingretten settes med en "faglært dommer" pluss to meddommere i disse sakene.

Av de sakene som jeg har rukket å kikke gjennom til nå, så ser det faktisk ut til å stemme (så langt) at det vanligvis vil være reell mishandling eller omsorgssvikt for eksempel som følge av rusmissbruk, som ligger til grunn for at foreldre blir fratatt omsorgsrett og ikke at "for å slippe den mishandling det vil være å bo med sin nordnorske familie", så er barnet omplassert til en ekte østlandsk familie.

Jeg noterer meg ellers med interesse en ganske ny dom fra Gulating Lagmannsrett LG-2015-68471. Her har Barnevernet og Fylkesnemnda vedtatt å overta omsorgen for et barn. Saken har blitt prøvd for Stavanger Tingrett. Stavanger Tingretten har lagt vekt på den sakkyndige uttalelsen og Barnevernet og Fylkesnemda får medhold. Tingrettens dom er at foreldrene mister omsorgsretten. Her skulle saken kanskje normalt ha endt ved at tingrettens dom blir stående som endelig. Saken blir imidlertid anket til Gulating Lagmannsrett, og den slipper gjennom "silingen". Gulating lagmannsrett setter til side tingrettens avgjørelse og den sakkyndige uttalelsen og det blir avsagt en ny dom der foreldrene får tilbake foreldreretten. I begrunnelsen av avgjørelsen så vektlegger Gulating Lgmannsrett både norsk rett og de de internasjonale menneskerettighetene.

https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2015-68471

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30

Tror det må være denne, men den krever også pålogging:

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Fikk-barna-tilbake-etter-15-maneder-3848868.html

Spørsmål:

Bidro Barnevernet til et tryggere og mere stabilt oppvekstmiljø for disse barna, eller kan det være slik at maktmennesker i Barnevernet rent faktisk var den største trussel og største belastningen for disse barna og denne familien?

Edit:

Detter er en annen sak der Barnevernets/Fylkesnemndas vedtak om å overta omsorgen for barna ble opphevet av Lagmannsretten (Agder Lagmannsrett):

https://lovdata.no/dokument/LASIV/avgjorelse/la-2015-58501

Endret 10. mars 2016 av arne22

Budeia · 11. mars 2016

Vi får håpe det skjer endringer, men grunnen til at det kommer i avisa når noen vinner over Bv er at det er forholdsvis sjeldent.

Vanskelig å uttale seg om artikler som er passordbelagte både her og der. Men utfra det lille jeg kunne lese, dreide det seg om en alenemor som på et tidspunkt søkte hjelp hos Bv.

Når man også ser at det var uenighet i Lagmannsretten, kan man vel også si at det var bare såvidt hun vant.

arne22 · 11. mars 2016

FN's neste revisjon av barns rettigheter og av barnevernet skal vel skje i inneværende år, så det blir jo interessant å se hva de finner.

http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Barns-rettigheter

arne22 · 12. mars 2016

Det er vel et par ordtak ute og går som sier: "Når man snakker om sola, så skinner den" og "nå sola skinner på trollet så sprekker det":

http://www.dagbladet.no/2016/03/12/nyheter/innenriks/barnevern/43463888/

Som "krikert" korrekt anfører over, så er hovedregelen i norsk lov at den endelige avgjørelsen for den saken som nå skal opp for den Europeiske Domstolen for Menneskerettigheter. Etter norsk lov så skulle saken vært nå ha vært endelig avgjort i en norsk tingrett.

Betyr dette at Stortinget har vedtatt et lovverk som med hensyn til rettsikkerhet i barnevernsaker ikke oppfyller internasjonale krav til menneskerettigheter? Ville det ikke være naturlig at norske saker som går på grunnleggende menneskerettigheter også som hovedregel kan prøves for Lagmannsrett og Høyesterett, slik som de fleste andre saker?

Så vidt jeg kan se så ble de nåværende lovgivingen vedtatt med stemmene fra alle de politiske partiene med unntak av Framskrittspartiet som stemte i mot. Er dette riktig?

Noe relevant info her også:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/romania/massedemonstrasjoner-mot-norsk-barnevern-i-19-land/a/23593260/#_ga=1.193338027.765266093.1448035710

Endret 12. mars 2016 av arne22

arne22 · 12. mars 2016

Fant også en meget bra og relevant artikkel i Wikipedia omkring rettproblemstillingen:

https://no.wikipedia.org/wiki/Adelesaken

Herr Brun · 12. mars 2016

Det er vel et par ordtak ute og går som sier: "Når man snakker om sola, så skinner den" og "nå sola skinner på trollet så sprekker det":

http://www.dagbladet.no/2016/03/12/nyheter/innenriks/barnevern/43463888/

Som "krikert" korrekt anfører over, så er hovedregelen i norsk lov at den endelige avgjørelsen for den saken som nå skal opp for den Europeiske Domstolen for Menneskerettigheter. Etter norsk lov så skulle saken vært nå ha vært endelig avgjort i en norsk tingrett.

Betyr dette at Stortinget har vedtatt et lovverk som med hensyn til rettsikkerhet i barnevernsaker ikke oppfyller internasjonale krav til menneskerettigheter? Ville det ikke være naturlig at norske saker som går på grunnleggende menneskerettigheter også som hovedregel kan prøves for Lagmannsrett og Høyesterett, slik som de fleste andre saker?

Det er ikke hovedregelen at andre saker kan prøves for Høyesterett. Tvert imot er det kun en bitteliten andel av saker som ankes inn som tillates prøvd for Høyesterett. For lagmannsretten er det annerledes, og det er fint mulig å kritisere regelen om at saker om tvang i barnevernet som hovedregel ikke skal kunne ankes til lagmannsretten. Men det er jo ikke det den saken som dagbladet-artikkelen handler om.

arne22 · 12. mars 2016

Det er helt rett at det finnes skranker for hvilke saker som kan ankes eller prøves for hvilket nivå. Det som jeg snakker her er ikke "rettslig teori", "det man lærer på skolen" men hvordan tingene fungerer rent praktisk, når sakene kjører for domstolene. Det kreves normalt sett og i praksis i hvert fall ikke så veldig mye "rettslig interesse" eller "prinsipielle problemstillinger" for å få behandlet en sak for en sak opp for Lagmannsretten. Rent formelt sett så er det jo riktig nok at det forholder seg slik at det finnes en del begrensninger. Det man så gjør i praksis det er jo å legge inn "noen små momenter" som gjør at saken kanskje blir litt mer egent for Lagmannsretten enn det den ellers ville ha vært, slik at man når fram med en anke. Et flisespikkeri hvordan rundt hvordan man rent praktisk får en sak anket til Lagmannsretten det er en avsporing i forhold til hva denne tråden handler om.

Endret 12. mars 2016 av arne22

Herr Brun · 12. mars 2016

Kan du ikke lese? Jeg skriver jo nettopp at det er annerledes for lagmannsretten, altså at det i praksis ikke er noen særlig begrensning i ankeadgangen til lagmannsretten. Altså akkurat det du skriver her. Mitt poeng gjaldt Høyesterett, og der er det definitivt ikke noen "hovedregel" at "de fleste andre saker" skal kunne prøves. Det er altså bare du som har dratt inn "flisespikkeri hvordan rundt hvordan man rent praktisk får en saka anket til lagmannsretten" [sic].

Jeg lurer imidlertid fortsatt på hva den saken dagbladet-saken handler om har med ankeadgang å gjøre.

arne22 · 12. mars 2016

Nå er det referert flere saker hvor av flere av de tidligere har blitt avgjort i Lagmannsretten.

Kjenner ikke til hva som er rettshistorien til den konkrete saken som Dagbladet skriver om.

Poenget er at for rettsproblemstillinger som gjelder menneskerettigheter og folkerett så bør det ikke finnes skranker som gjør at disse sakene ikke har samme ankemulighet som andre saker. Se "Krikker"t sitt innlegg over. Denne ser ut til å beskrive den formelle rettsituasjonen helt rett. (Men det er nok sikkert en "glidende endring" for hvordan diss reglene praktiseres. )

Se også her:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2004-2005/inno-200405-110/24/

Endret 12. mars 2016 av arne22

Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Hvem er aktive 0 medlemmer