Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.


arne22

Anbefalte innlegg

Av det som man leser i pressen så er det jo mangt og mye man kan undre seg over.

 

Man kan vel ut i fra avisene nærmest få inntrykk av at "barnevernet" er noe av "en stat i staten" der deler av de aktivitetene som skjer har nærmest har karakter av alminnelig kriminell virksomhet under påskudd av å skulle "verne barna". Hvis noen for eksempel har brukt 500.000,- kroner av offentlige midler ulovlig, hvorfor må de da ikke betale dem tilbake?

 

http://www.dagbladet.no/2009/07/21/nyheter/barnevern/sor-odal/hoyesterett/geir_langhelle/7289634/

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/barnevernet-i-stavanger-kan-ha-betalt-bestikkelser/a/10024585/

 

http://www.advokatsylte.no/barn/uredelighet-og-udugelighet-i-barnevernet

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/barnevernet/advokater-slaar-alarm-barnevernet-tar-for-mange-barn-fra-foreldrene/a/23467943/

 

http://www.nrk.no/rogaland/ulovlig-tvang-i-barnevernet-1.11537368

 

Samtidig så kan det se ut som om disse eventuelle lovbryterne, hvis de er det, kan videreføre sine ulovlige aktiviteter uten å bli stilt til ansvar eller å bli straffet.

 

Det som jeg jo lurer på det er hvordan er dette mulig i en rettsstat?

 

Hva er det egentlig slags lovgivning som gjelder?

 

Hvis barnevernet har gjort seg opp en mening omkring "sakens faktum" at barnet for eksempel er utsatt for omsorgssvikt, mens "alle andre" som kjenner saken har et motsatt syn og mener at dette er en harmonisk og god familie, kan man da få prøvd alle sider ved barnevernets skjønn ved en domstol? Hva er "fylkesnemndas" rolle i forhold til dette?

 

Kan man for eksempel få ført vitner ved en domstol slik at man eventuelt kan få satt barnevernet sine eventuelt feilaktige konklusjoner til side?

 

Hvis man ikke kan det så vil jo dette være en ganske alvorlig brist og mangel ved Norge som rettstat.

 

Har lite greie på dette rettsområdet og skulle likt å kunne litt av det grunnleggende rundt det juridiske innenfor dette rettsområdet. (Ikke om "hvem eventuelt som er de slemme", men hva som er dagens gjeldende rett og hvordan det står til med rettsstaten i forhold til dette rettsområdet.)

 

Noen som har litt info til "sakens opplysning"? 

 

Edit:

Sjekker litt selv. Her er det åpenbart noe som heter "fylkesnemnda" som ter seg som en domstol, men som ikke er noen domstol. Hvordan kan dette henge sammen og hva er rettshjemmel for dette?

http://barneombudet.no/dine-rettigheter/til-et-barnevern/hva-er-fylkesnemda/

 

http://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/hele-barnekonvensjonen/#9

 

<<1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste.>>

 

https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/etater-og-virksomheter-under-barne--likestillings--og-inkluderingsdepartementet/fylkesnemndene-for-sosiale-saker/id418110/

 

Også interessant rettskilde:

https://lovdata.no/artikkel/dom_i_hoyesterett_-_kommunens_plikt_til__fremme_sak_for_fylkesnemnda_for_sosiale_saker/388

 

Litt generell info her:

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/skjema/bua/rapportering20barnevern/veileder.forholdet.mellom.barneloven.og.barnevernloven.pdf

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du tar opp veldig mange forskjellige emner. To av artiklene ser ut til å være basert på synsing fra utenforstående jurister/advokater (altså jurister som ikke har noen spesiell kompetanse innenfor feltet). Det tillegger jeg ikke større vekt. At barn har blitt mishandlet på institusjon er selvsagt forferdelig, men har ikke noe med resten av det du skriver om å gjøre.

 

Siden du bare slenger ut disse linkene uten videre kommentar vil jeg ta for meg det du faktisk spør om, nemlig Fylkesnemnda. Alle vedtak om omsorgsovertakelse må gjennom Fylkesnemnda. Fylkesnemndas beslutning kan så ankes videre til tingretten, og så videre.

 

Fylkesnemnda er ingen domstol, og er hjemlet i blant annet barnevernloven. Det er ikke noe rart ved det.

 

Husk at Fylkesnemnda ikke er et organ som ilegger straff. Å bli fratatt barna kan sikkert føles som en straff, men poenget med omsorgsovertakelse er å hjelpe barn som utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Det er altså snakk om vedtak for å hjelpe barn snarere enn å straffe foreldrene.

 

Foreldrene kan naturligvis straffes gjennom rettssystemet ellers. Det bør de også hvis de f.eks. har mishandlet barna sine.

Lenke til kommentar

Hvis barnevernet har fratatt barna sine sine foreldre, uten lovlig grunn, bør ikke de ansatte i barnevernet da holdes til ansvar og straffes for at de har mishandlet barn og foreldre? Hvor mange ansatte i barnevernet har blitt straffet for mishandling av barn? Hvor mange skulle ha vært straffet, og hvorfor har de eventuelt ikke blitt straffet?

 

http://www.dagsavisen.no/stavanger/frp-duo-vil-granske-barnevernet-i-sandnes-1.691681

 

Ellers så er det jo ikke å undersøke kildene til alle avisenes artikler, men det går jo an å få tak i noen av rettprotokollene og å se litt nærmere på sakene  og å se litt nærmere på disse sakene og hvilken rettstilstand som egentlig gjelder. 

 

Det interessante spørsmål er "hva slags rettstilstand er det egentlig som gjelder og hva slags rettsikkerhet har vi egentlig innenfor dette området" og ikke minst "I hvilken grad er Norge en rettsstat innenfor dette området?

 

Jeg noterer meg at det er to lover som ser ut til å være sentrale:

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

 

Og:

 

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§6-1

 

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§7-24

 

Edit:

 

Jeg noterer meg at det ser ut til å være barnevernslovens §4.6 som ser ut til å være kanskje den mest sentrale bestemmesle. Denne gir "barnevernsadministrasjonens leder" mulighet til å treffe "midlertidig vedtak" som så må meldes til fylkesnemnda for overprøving innen 2-6 uker. Det ser ikke ut til å være slik at en tilfeldig ansatt hos barnevernet kan treffe en slik beslutning. Man må først "overbevise sjefen" som i alle fall har det juridiske ansvaret.

 

http://lovdata.no/lov/1992-07-17-100/§4-6

 

Slik som det i første omgang kan se ut så ligger muligheten for myndighetsmissbruk hos den enkelte ansatte hos barnevernet først og fremst i det som går på å forfalske bevis. Man kan for eksempel gjennomføre en samtale eller et intervju og så kan man skrive et referat fra dette som ikke har rot i virkeligheten, og ved dette så kan man ha framskaffet "bevis" som ikke har rot i virkeligheten. Man kan også dra på besøk i hjemmet og observere og se ting som ikke er reelle. Hvis man som ansatt i barnevernet ønsker, å "få en sak til å rulle" gjennom å forfalske bevisgjenstander, så kan det vel tenkes at man har en reell mulighet til det. 

 

De aller fleste organsiasjoner har jo noen utro tjenere som ikke jobber for organiasjonens mål, men kanskje for eksempel for sin egen makt og sin egen posisjon.

 

http://www.frie-ytringer.com/2016/01/16/barnevernet-odelegger-norges-anseelse/

 

Monn tro hvordan den reelle rettsikkerheten er rundt dette?

 

Og nei, jeg har aldri vært involvert i noen sak, men jeg synes den samfunnsmessige problemstillingen er interessant, og at dette er en viktig politisk sak at vi kan ha en tilstrekkelig grad av rettssikkerhet innenfor dette området. 

 

Edit: Jeg finner ikke noen hjemmel for å få overprøvd de midlertidige vedtakene i regi av "barnevernsadministrasjonens leder". Kan det være riktig at det ikke finnes en slik mulighet?

 

Eller nok en kjent sak:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Jeg-lover-a-gjore-det-jeg-kan_-Ida-8348437.html

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Tvang-som-kan-gi-traumer-7491582.html

Hvem holdes til ansvar?

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Det er ikke tvil om at barnevernet har et forbedringspotensiale, på lik linje med resten av det offentlige, inklusive rettsapparatet.

Barnevernet er en meget utfordrende arbeidsplass som i tillegg er alt for dårlig finansiert.

Etter å ha lest boken "Demokratisets sorte hull", http://www.akademika.no/demokratiets-sorte-hull/eriksen-erik-oddvar/9788279350248?gclid=CjwKEAiAx--2BRDO6q2T84_a52YSJABWAbfrh4tIFyDDZO4pWcv7I7ZU8Q6CiD7Fpn_PhhOU0yTPGBoCCg_w_wcB , blir det svært klart at det hele dreier seg om politiske holdninger. Hvor mye er vi interessert av å betale i skatt for å ta vare på våre barn?

Det er ikke nok penger til at barnevernet kan gjøre en god jobb. Og da mener jeg også at det er alt for få barn som blir overtatt...

Lenke til kommentar

De trenger egentlig ikke "plante" gjenstander i hjemmene, siden bevisførselen i Fylkesnemnda er innrettet mot psykologiske og emosjonelle bevis (på grunn av paragrafene om kontakt og trygghet med barnet, og overveldende sannsynlighet for framtidig omsorgssvikt).

Disse bevisene er i form av psykologiske observasjoner og sakkyndige utredninger, eller sakkyndige kommentarer.

 

En ikke uvanlig saksgang er at et barn tas med akuttvedtak, og foreldrene anker akuttvedtaket, og vinner midlertidig. Men i kulissene arbeider Barnevernet for å få en sakkyndig utredning som slår fast at det vil bli framtidig omsorgssvikt.

Denne utredningen kan ikke ankes i rettssystemet.

Lenke til kommentar

Min eneste interesse for "saken" det er jo det som skrives i pressen, og det som jeg jo spør meg om det er hva er det ved "systemet" som gjør at ting kan gå feil, og hvilke muligheter og systemer finnes det for å rette opp disse feilene når de skjer.

 

Det er vel slik at i barnevernet så jobber det "normale" mennesker som alle andre steder, og da vil det vel også tid om annen skje feil, som må rettes, akkurat slik som alle andre steder der det arbeider mennesker som er som folk flest.

 

Det som jeg kan tenke meg kan være et problem, det er for eksempel hvis ansatte i barnevernet skal forholde seg til personer og familier som de kanskje faktisk i liten grad forstår seg på og der kulturelt avvik fra "det som vi er vant til i Norge" kan bli tolket som en mangel ved hjemmet. (Mulig holdning: For vi er jo best i verden og verden sentrum det er jo akkurat her.)

 

Når det gjelder de langsiktige og de omfattende vedtakene med store konsekvenser så ser det ut til å være slik at det er fylkesnemnda som står for disse og at disse er å betrakte som enkeltvedtak i forhold til forvaltningsloven. Det betyr vel i så fall at alle sider ved vedtaket kan prøves, også sakens faktum, og man har også full anledning til å angripe og eventuelt få satt til side en "sakkyndig utredning".

 

http://www.dagbladet.no/2015/05/21/nyheter/innenriks/barnevern/39283632/

 

Det som jeg der i mot så langt ikke har funnet noen rettshjemmel for, det er å få rettslig prøvd de kortsiktige og like alvorlige vedtakene som kan gjøres i regi av  "barnevernsadministrasjonens leder". Man kan for eksempel tenke seg at at disse vedtakene i noen tilfeller virker mot sin hensikt og at de virker sterkt destabiliserende og konfliktskapende i en familie.  På denne måten så kan man jo tenke seg at barnevernet i noen tilfeller kanskje selv kan bli årsak til en omsorgssvikt.

 

Det skulle vært interessant med en rettshjemmel for hvordan man kan få prøvd de kortsiktige vedtakene. Jeg finner den ikke, så langt.  

Lenke til kommentar

Her ser det ut til å være noe interessant info:

Her ser det ut til å være noe vedrørende det å få prøvd midlertidige vedtak:

 

Interessant rettsproblemstilling som har med den totale rettssikkerhet å gjøre:

 

Hvis nå for eksempel den ansatte i barnevernet i sin iver etter å "vinne saken" kommer til å dreie litt på fakta eller hva som skjedde eller hva som har blitt sagt, kan man da angripe dette med noen form for rettslige midler?

 

Det kan da faktisk se slik ut:

Noen som kjenner til om dette medfører riktighet?

 

Skulle denne bestemmelsen i Straffeloven for eksempel kunne brukes i forhold til den saken som er lenket inn over?

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Barnevernet er et kommunalt forvaltningsorgan (men mange kommuner organiserer barnevernet som en interkommunal tjeneste). Barnevernloven gir prosessuelle og materielle rammer for barnevernets arbeid. 

 

Førsteinstans er den kommunale barneverntjenesten, som alltid består av en administrasjon med en leder (barnevernleder), og i noen tilfelle et politisk saksbehandlingsorgan (ofte kalt klientutvalg/brukerutvalg), jf. barnevernloven § 2-1 tredje og fjerde ledd. Barneverntjenesten er den ordinære saksbehandlingsinstansen, og har all myndighet etter loven som ikke er lagt til noen andre. 

 

Barne-, ungdoms-, og familieetaten har primært finansieringsoppgaver, men driver også barnevernsinstitusjoner og godkjenner fosterhjem. 

 

Fylkesmannen er den regulære kontroll- og klageinstans, og fører også tilsyn med barnevernet, jf. barnevernloven §§ 2-3, 2-3b, og 6-5. 

 

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstolslignende forvaltningsorgan på statlig nivå. Nemnda behandler anmodninger fra barneverntjenesten om å iverksette tiltak mot barn/foreldre dersom tiltaket forutsetter tvang. I mange tilfeller har barneverntjenestens leder hastekompetanse, dvs. at leder kan treffe foreløpige vedtak. Slike foreløpige vedtak skal godkjennes av fylkesnemnda etter barnevernloven § 7-22. 

 

Domstolene prøver saker om barnevern etter tvisteloven kapittel 36, saker om administrativ tvangsbruk. 

Lenke til kommentar

Hvis barnevernet har fratatt barna sine sine foreldre, uten lovlig grunn, bør ikke de ansatte i barnevernet da holdes til ansvar og straffes for at de har mishandlet barn og foreldre? Hvor mange ansatte i barnevernet har blitt straffet for mishandling av barn? Hvor mange skulle ha vært straffet, og hvorfor har de eventuelt ikke blitt straffet?

 

http://www.dagsavisen.no/stavanger/frp-duo-vil-granske-barnevernet-i-sandnes-1.691681

 

Du er tydeligvis ikke objektiv i denne saken, og du bruker ladede ord som avslører at du sitter med et dypt hat for barnevernet. Nei, barnevernet skal ikke straffes hvis de gjør feil. Det blir først snakk om noe slikt ved grov tjenesteforsømmelse, men det må være et visst slingringsmonn.

 

Og kritikken i den artikkelen går tilsynelatende ut på at barnevernet tar tak i altfor få bekymringsmeldinger, altså det motsatte av det du skriver i avsnittet over.

 

 
Dette er en meningsytring fra en ukvalifisert person som synser basert på anekdoter fra foreldre som åpenbart har en egeninteresse i å kjempe mot barnevernet. Det er velkjent at bl.a. mange øst-europeiske par har mistet omsorgen for barna sine fordi de mishandler dem. Da er det uforskammet av folk å støtte dem og mene at de har krav på å få barna tilbake så de kan fortsette å mishandle dem.
 
Ønsker Simonsen at barn skal være fullstendig uten beskyttelse og rettssikkerhet? Skal foreldrenes interesser komme først, og skal de fritt få mishandle barna sine uten konsekvenser?
 

Monn tro hvordan den reelle rettsikkerheten er rundt dette?

 
Svært god. Den viktigste rettssikkerheten er barnets. Barnets rettigheter og rettssikkerhet må komme foran alt.
 

 

Hva er det egentlig du diskuterer her? Først snakker du om hvor fryktelig det er med omsorgsovertakelse, og så går du over til enkelthistorier om barn på institusjon.
 
Det virker som du klamrer deg til hva det måtte være av negative omtaler av barnevernet, og så er det ikke så farlig hva det handler om.
 
Først er det at de ofte overtar omsorgen på feil grunnlag. Så er det at de ikke griper inn tidlig nok i mange tilfeller. så er det at noen barnevernsbarn har hatt negative opplevelser i forbindelse med plassering på institusjon (som altså ikke har noe med selv omsorgsovertakelsen å gjøre).
 
Hva er det egentlig du vil frem til?
  • Liker 2
Lenke til kommentar

"Du er tydeligvis ikke objektiv i denne saken, og du bruker ladede ord som avslører at du sitter med et dypt hat for barnevernet. "

 

"Dette er en meningsytring fra en ukvalifisert person som synser basert på anekdoter fra foreldre som åpenbart har en egeninteresse i å kjempe mot barnevernet."

 

Dette stemmer nok ikke helt. Jeg har aldri hatt noen sak med barnevernet, det som jeg kjenner til det er det som jeg har lest i pressen og dette er jo en sånn sett en fagjuridisk tråd med formål å avdekke problemstillingen: "Barnevernet - Rettsregler og rettstilstand.".

 

Dersom man skal debattere det som står i pressen, som et mer eller mindre velbegrunnet faktum, da må man vel nærmest ta utgangspunkt i det som står i pressen, skulle man tro.

 

Hvis man på et nokså nøytralt grunnlag ønsker å skaffe seg litt kunnskap om rettssikerheten rundt det som barnevernet driver med, kan man da bli tillagt slike motiver som dette: "Du er tydeligvis ikke objektiv i denne saken, og du bruker ladede ord som avslører at du sitter med et dypt hat for barnevernet. "

 

Hva er grunnen til at man kan bli tillagt denne typen motiver? Finnes det på en eller annen måte et maktapparat som ønsker å beskytte seg selv? Hvorfor har man eventuelt behov for å beskytte seg selv?

 

Framstillingen eller oversikten til Krikkert over var interessant og den er sikkert også "riktig", men det spørs: Er ikke dette også "maktens språk" som kanskje ikke alltid har så mye mening for folk flest. Det interessante vil jo være å dekode dette til "hva betyr dette i praksis" og i hvilken grad ligger det til rette for at Norge kan bryte kravene i FN sin barnekonvensjon ved å ha et barnevern som til tider kan motarbeide barnevernets lovpålagte oppgaver?

 

Kort sagt: Hva er den reelle rettssikkerhet i disse sakene og "hva kan gå galt"`? Finnes det en mulighet for myndighetsmissbruk? 

 

Er det feil å lese avisene og så forsøke å undersøke litt nærmere omkring det som står i avisene? Kan man da bli utsatt for noen form for personangrep?

 

Her ser det ellers ut som om vi har et dokument med litt mer info:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-5/id671400/

 

Og en annen interessant betraktning:

https://www.nytid.no/leder-nar-staten-tar-barn-2/

 

 

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Hvor mye er vi interessert av å betale i skatt for å ta vare på våre barn?

Pussig, det forekommer meg at desto mer skatt en betaler desto mindre penger har man igjen for å ta vare på sine egne barn.

 

Dog dette er vel en politisk problemstilling og ikke juridisk, så om den vil tas videre får vi vel ta en tråd i politikkdelen av forumet?

Lenke til kommentar

Politikk og juridiske problemstillinger henger jo sånn sett litt sammen, ettersom den juridiske status er et resultat av den politikk som gjelder.

 

Det som man kanskje kan lure litt på og reflektere over, det er om dagens "barnevernsordning" kan ha den svakhet at det å ha en annen kulturell og nasjonal bakgrunn anses å være mindreverdig forhold til en norsk bakgrunn. Hvis så eventuelt skulle være tilfellet, så ivaretar jo kanskje deler av "barnevernet" ikke reelt sett ikke "barnas interesser". Man representerer kanskje heller en ideologi og et tankesett der man straffes for å ikke være "tilstrekkelig nok enig i den norske kulturs fortreffelighet". Dette vil i så fall, hvis dette skulle være riktig kunne være aller høyst betenkelig.

 

http://www.newsinenglish.no/2015/05/15/child-welfare-agency-under-more-fire/ 

Lenke til kommentar

 

Politikk og juridiske problemstillinger henger jo sånn sett litt sammen, ettersom den juridiske status er et resultat av den politikk som gjelder.

Det stemmer, men dog er der ett (u-)klart skille som skapes når poliske synsinger skrives ned som lover og regler, og deretter (for-)tolkes etter beste evne.

 

Det som man kanskje kan lure litt på og reflektere over, det er om dagens "barnevernsordning" kan ha den svakhet at det å ha en annen kulturell og nasjonal bakgrunn anses å være mindreverdig forhold til en norsk bakgrunn. Hvis så eventuelt skulle være tilfellet, så ivaretar jo kanskje deler av "barnevernet" ikke reelt sett ikke "barnas interesser". Man representerer kanskje heller en ideologi og et tankesett der man straffes for å ikke være "tilstrekkelig nok enig i den norske kulturs fortreffelighet". Dette vil i så fall, hvis dette skulle være riktig kunne være aller høyst betenkelig.

 

http://www.newsinenglish.no/2015/05/15/child-welfare-agency-under-more-fire/ 

Utmerket tema for debatt, men innen det flyttes til politikk-delen kan jeg desverre ikke svare ettersom det er off-topic i jussdelen. ;)
Lenke til kommentar

Lagrer et par linker for sakens opplysning og senere bruk, som sier noe om saksgangen og indirekte også hvordan den kan angripes med rettslige midler:

 

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/ansvarsfordelinga-i-barnevernet1/saksgang-i-barnevernet/id2353985/

 

http://www.tjenestekatalog.no/vis/5066323/Info%20barnevern%20ny%202011.pdf

 

Og enda en serie med alvorlig lovbrudd i følge NRK:

http://www.nrk.no/norge/_-privat-barnevern-truer-barnas-rettssikkerhet-1.12187236

Endret av arne22
Lenke til kommentar
Det som man kanskje kan lure litt på og reflektere over, det er om dagens "barnevernsordning" kan ha den svakhet at det å ha en annen kulturell og nasjonal bakgrunn anses å være mindreverdig forhold til en norsk bakgrunn. Hvis så eventuelt skulle være tilfellet, så ivaretar jo kanskje deler av "barnevernet" ikke reelt sett ikke "barnas interesser". Man representerer kanskje heller en ideologi og et tankesett der man straffes for å ikke være "tilstrekkelig nok enig i den norske kulturs fortreffelighet".

 

Tror kanskje ikke at Bv er rasister, men at innvandrere ofte oppfyller de såkalte risikofaktorer som Bv ser etter.

Det vil si de kan ha traumer, ha problemer med språket, ha lavere utdanning, ha vanskelig for å få en full jobb eller en god nok jobb sett med norske øyne.

 

Da kan veien være kort til hjelpetiltak under Bv, og tvungne hjelpetiltak. Tvungne hjelpetiltak kan være en risikabel greie hvis det skaper angst hos forelderen å være under Bv, eller hvis det ofte blir skifte av saksbehandlere. Hvis det er fem nye saksbehandlere på ti år i en familie, vil jeg si det er ganske stor risiko for at en av dem vil gå inn for omsorgsovertagelse. En innvandrermor sa at hun alltid blir kjemperedd når Bv sin saksbehandler ringer.

 

En god del norske foreldre sliter jo også med å "oppfylle den norske kulturs fortreffelighet", og scorer høyt på Bv sine risikofaktorer.

Bv og rettsvesenet mener at tvungne hjelpetiltak er en bra ting, som styrker hjemmene og mer eller mindre opphever risikofaktorene. Foreldrenes meninger blir ikke tatt hensyn til.

 

Det er underlig hvordan Bv har ressurser til å "sitte på" så mange familier der det ikke foregår reell omsorgssvikt, og styre disse familienes privatliv. Ikke få kommer i kontakt med Bv via en ganske bagatellmessig bekymringsmelding, og de blir aldri kvitt Bv igjen. Alternativene er kun videre hjelpetiltak, omsorgsovertagelse eller det å rømme til et fjerntliggende land og aldri komme tilbake før alle barna er 18 år.

 

Underforstått kan de antatt ressurssterke foreldrene si nei til hjelpetiltak. Men det kan ikke de antatt ressurssvake foreldrene.

Lenke til kommentar

Det kan vel være at du kan ha rett i noe av dette. Jeg har vel gjort meg noen av de samme tanker, uten å kjenne så mye til konkrete saker. Det skulle sånn sett vært interessant å sett inn på noen konkrete saker og sett på hva slags "grums" som kan avdekkes. Det ville vel være litt snodig om alt det som skrives i avisene og alle de initiativ som tas av utenlandske myndigheter i forhold til norske myndigheter ikke har noen reelle fakta bak seg i det hele tatt. 

Lenke til kommentar

Lederen i et lokallag av foreningen Mental Helse, skrev et leserinnlegg der han ba om at hjelpetiltak ikke skulle være obligatoriske. Barnevernssjefen svarte i et leserinnlegg at de sakene som de sendte inn til nemnda og retten ble sett på som alvorlige.

 

Dette illustrerer vel at det er en ulik forståelse, og at Bv forsvarer ut fra rettspraksis at de bruker tvang på familier med risikofaktorer.

 

I en nyere artikkel uttalte sjefen for helsestasjonen at de skulle innføre hjelpetiltak i hjemmene for foreldre med risikofaktorer. (De visste godt hvem disse foreldrene var.) Hun sa at disse hjelpetiltakene ikke skulle være tvang, for det var viktig at helsestasjonen viste respekt.

Det gleder meg at en leder for helsestasjonen uttaler til avisen at de må vise respekt for familiene og ikke pålegge dem tvang. Dette virker som nye toner fra den kanten, med mindre det er en hvit løgn fra denne lederens side. Spørs jo om hun virkelig mener det.

Endret av Porcius Festus
Lenke til kommentar

Det er vel neppe slik at det finnes ett enkelt landsdekkende barnevern. Det finnes vel heller et nokså stort antall barnevernsorganiasjoner med mange ansatte og ulik grad av kvalitet i forhold til gjennomført arbeide. Dersom de mange avisartiklene ikke bare er tomme ord, så skjer det tid om annen kvalitetsavvik og maktmissbruk innenfor denne store og sammensatte organisasjonen. Det interessante spørsmål er da: Finnes det noe ved dette systemet som så og si innbyr til myndighetmissbruk, og hvilke muligheter har familier og barn til å forsvare seg mot det myndighetsmissbruk som måtte forekomme i regi av barnevernet eller ansatte hos barnevernet? Jeg ville vel tro at en rimelig god kunnskap om det juridiske rammeverket som finnes rundt barnevernets virksomhet og hvordan man rent praktisk går fram for å få en rettslig prøve av barnevernets eller fylkesnemdas vedtak. Det gis vel gratis juridisk bistand i disse sakene men det skjer vel først når saken når fram til fylkesnemnden (tror jeg.) Det er vel ikke utenkelig at det rent praktisk at det kan ligge til rette for en betydelig grad av myndighetsmissbruk gjennom den perioden at saken befinner seg på et lavere nivå. Det er vel heller ikke utenkelig at det kan ligge en betydelig sosial skjevhet i hvem som kan bli utsatt for myndighetsmissbruk i regi av de ansatte i barnevernet som missbruker sine stillinger. Man kan tenke seg at overgrepene mot familier og barn i regi av utro tjenere i barnevernet kanskje først og fremst er rettet mot innvandrere og svake sosiale grupperinger. Det er kanskje den refleksjon man gjør seg når man leser de mange avisartikler om de mange sakene. Hva kan så samfunnet, familiene og barna gjøre for å beskytte seg mot maktmissbruk, utro tjenere, inkompetanse og faglige feilvurderinger innenfor barnevernet? - Hvis noe slikt forekommer.

Lenke til kommentar

Man kan tenke seg at overgrepene mot familier og barn i regi av utro tjenere i barnevernet kanskje først og fremst er rettet mot innvandrere og svake sosiale grupperinger. Det er kanskje den refleksjon man gjør seg når man leser de mange avisartikler om de mange sakene. Hva kan så samfunnet, familiene og barna gjøre for å beskytte seg mot maktmissbruk, utro tjenere, inkompetanse og faglige feilvurderinger innenfor barnevernet? - Hvis noe slikt forekommer.

 

De følger vel prinsippene de lærer i utdanningen, men da burde helst utdanningen endres. For ikke mange år siden skjedde det flere ting som forverret rettssikkerheten. Nå nylig har flere fått nytt håp på grunn av avisoppslagene og demonstrasjonene.

 

Men det som forverret rettssikkerheten, var at det ble sett som tilstrekkelig at en sak hadde vært igjennom to instanser, nemlig Fylkesnemnda og Tingretten. Nesten alle saker blir nå avvist av Lagmannsretten og Høyesterett. Noe som jo gjør at mange som juridisk sett skulle fått barna sine tilbake, ikke får dem tilbake.

 

En annen ting var at Bv fikk en automatisk inngangsbillett hos familier som sa nei til hjelpetiltak.

Tidligere kunne familier si nei til hjelpetiltak litt oftere. Men nå får ofte alenemødre og mange andre, valget mellom å si ja til hjelpetiltak eller en gjenopptatt undersøkelse om seks måneder. Bv kan da bruke den gjenopptatte undersøkelsen til å kjøre familien eller forelderen i senk, noe de er gode til. Eller Bv kan komme tilbake til hjemmet gang etter gang. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som sendte ut disse nye retningslinjene.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...