Hva er fellesareal i et sameie?

[AnonymDiskusjon]

Jeg trenger litt bistand/innspill på en mildt sagt pussig sak.

 

Bor i et sameie med 42 boliger, vi har felles garasje i 1. etg. hvor vi går der som jeg har markert med grønt for å komme til heisen.

 

Jeg har fått behov for rullestol og da oppstår det problemer.

 

Formannen hevder at jeg må gå (trille) ut av garasjeporten, 15 meter utvendig for å komme til heisen. Det begrunner han med at det ikke er plass nok slik at en rullestol kan passere der hvor alle andre går. Og har gått i over 10 år.

 

Vedkommende ønsker ikke å diskutere dette med meg og henviste til årsmøtet. Jeg meldte inn saken og i sakspapirene skriver han at området ved siden (grønt) og foran  (rødt) tilhører en sameier og IKKE er fellesareal.

 

Der hvor det er merket med rødt fører ut til søppelanlegget. Det er ca. 1,50 bredt på begge områdene UTENFOR p-plassen som er klart merket med hvite striper.

 

Har tid til å skaffe dokumentasjon - men hvor pokker skal jeg lete?

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre med dette?

 

På forhånd tusen takk.

 

 

Anonymous poster hash: feef4...a49

Anonymous poster hash: feef4...a49

[ozone]

Som oftest er alt utvendig areal, også bygningene utvendig, felleseie. Dette for at vedlikehold skal kunne gjøres samlet, og ingen skal kunne si at: 'på min vegg skal ingenting gjøres'. Bare innvendig i selveier-leiligheten er man suveren.

 

Så jeg vil tippe at alt er en del av felleseie.

 

Uansett kan jo formannen vanskelig nekte deg å trille et sted han selv går!!

[Ståle Nordlie]

Jeg forstår ikke problemstillingen.

 

Er det slik at du "ikke får lov" til å bruke rullestolen i et område fordi det ikke er plass? Det skulle man tro var et selv-regulerende problem, så fremt du ikke har super-krefter og kan brøyte deg vei gjennom vegger og dører... Og hvis det er plass så faller jo innvendingen bort?

 

Eller ønsker du å få endret bygningen, slik at du får en kortere vei med rullestolen?

 

Jeg forstår ikke helt tegningen heller. 

 

 

Når det gjelder fellesarealer vil jeg anta at det er regulert av eierseksjonsloven. Særlig relevant:

§ 6. Hva seksjoneringen kan gå ut på

 

Til hver sameieandel skal det knyttes enerett til bruk av en bruksenhet. Bruksenhetens hoveddel skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av en bygning på eiendommen. Hoveddelen skal ha egen inngang. Bruksenheten kan i tillegg omfatte andre deler av eiendommen. Inndelingen skal gi en formålstjenlig avgrensing av de enkelte bruksenheter.

 

Enerett til bruk av fellesareal kan ikke knyttes til noen sameieandel. Med fellesareal forstås deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter. Deler av eiendommen som er nødvendige til bruk for andre bruksenheter i eiendommen, eller som etter bestemmelser, vedtak eller tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven er fastsatt å skulle tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov, skal være fellesareal. Ved opprettelsen av eierseksjonssameiet skal også vaktmesterbolig, felles garasje og liknende areal som skal tjene sameiernes felles bruk eller eiendommens drift, være fellesareal. Bolig som er bortleid til annet formål enn vaktmesterbolig på tidspunktet for seksjoneringen, kan allikevel bare gjøres til fellesareal hvis leieren ikke har kjøperett etter kapittel III.

 

Seksjoneringen skal omfatte bare en grunneiendom eller anleggseiendom, om ikke samtykke til annet gis etter § 8 fjerde ledd.

 

Seksjoneringen skal omfatte alle bruksenhetene i eiendommen. I eiendom som bare delvis brukes til boligformål, er kravet om full oppdeling ikke til hinder for at alle boligene utgjør en samleseksjon, og/eller at alle øvrige bruksenheter utgjør en samleseksjon.

 

Planlagt bygning kan ikke seksjoneres før det foreligger igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. I bestående bygning kan seksjoneringen bare omfatte bruksenheter som er ferdig utbygd.

 

Det skal fastsettes om den enkelte enhet skal brukes til bolig (boligseksjon) eller til annet formål (næringsseksjon). Formålet skal være i samsvar med gjeldende arealplanformål, med mindre det foreligger tillatelse til annen bruk etter plan- og bygningslovgivningen.

 

Hver boligseksjon skal ha kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc skal være i eget eller egne rom. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for fritidsboliger eller boliger som inngår i en samleseksjon.

 

Det skal fastsettes en sameiebrøk for hver eierseksjon.

 

http://lovdata.no/lov/1997-05-23-31/§6

 

 

§ 19.Rett til bruk

 

Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

 

Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.

 

Bruksenheten kan bare nyttes i samsvar med formålet, jf. § 6 sjette ledd. Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten reseksjonering etter § 13 annet ledd.

 

Med tilslutning fra de sameiere det gjelder, kan det i vedtektene gis nærmere bestemmelser om bruken av næringsseksjoner.

 

I vedtektene kan det gis bestemmelser om midlertidig enerett for en eller flere sameiere til bruk av bestemte deler av fellesarealene og om vilkårene for slik enerett. Begrensningen i § 6 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

 

Sameiermøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i seksjonssameiet, kan bruker av seksjonen holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen. 

 

http://lovdata.no/lov/1997-05-23-31/§19

Når det gjelder dokumentasjon så skal i alle fall kommunens seksjoneringsvedtak, jf. §9 jf. § 7 inneholde hva som er fellesareal og hva som tilhører den enkelte bruksenhet. Det kan også være bestemmelser om "midlertidig enerett" i vedtektene, jf. § 19 (over).

 

Jeg vet ikke hvor du finner dokumentene i praksis. Kommunen har sikkert seksjoneringsvedtaket ett eller annet sted. Men styret bør ha alle dokumentene, så det enkleste må være å be styreformannen/styret om kopier.

[AnonymDiskusjon]

Jeg forstår ikke problemstillingen.

 

 

Takk til dere.

 

Problemstillingen er at jeg ønsker at NAV monterer elektrisk døråpner på de 2 branndørene slik at jeg lettere kommer igjennom.

 

Den søknaden må styret signere, noe de nekter å gjøre med begrunnelsen ovenfor.

 

Beklager at det ikke ble nevnt. Irritasjonen har tatt på.

 

Studerer videre på det du ellers skrev.

Anonymous poster hash: feef4...a49

 

Anonymous poster hash: feef4...a49

[Dragen]

Jeg kan ikke se at en elektrisk døråpner skal ha noe å si på om hvorvidt det er plass mellom parkeringsplassene. Sånne døråpnere er fastmontert over dørene.

[ARJ]

Styret kan ikke nekte for å få montert opp elektriske døråpnere på grunn av at du trenger rullestol. 

Det finnes regler for sånt. 

 

Mine foreldre bodde i et sameie og min far måtte ha rullestol. 

Ikke særlig mye plass der heller, men sånn er det.. De måtte bare tilpasse seg. 

[AnonymDiskusjon]

Takk igjen.

 

Døråpneren gjorde at styret reagerte, etter ønske fra vedkommende som har p-plassen i området.

 

Er klar over at det finnes regler, men vet ikke hvilke.

 

Ble bare paff når jeg fikk papirene i dag.

 

10 dager til årsmøtet - lovlig kort frist?

Anonymous poster hash: feef4...a49

[PSfire]

Takk igjen. Døråpneren gjorde at styret reagerte, etter ønske fra vedkommende som har p-plassen i området. Er klar over at det finnes regler, men vet ikke hvilke. Ble bare paff når jeg fikk papirene i dag. 10 dager til årsmøtet - lovlig kort frist? Anonymous poster hash: feef4...a49

Mulig jeg er helt på jordet , men finnes det ikke noe handikap forbund eller lignende som du kan ta en telefon til og som vet hvilke rettigheter du har, eventuelt noen på hjelpemiddelsentralen i kommunen som kan ha vert borti lignende saker.

[The Avatar]

NAV dekker kun montering av sjølve døråpnaren, for at døråpnar skal kunne ettermonterast i ei branndør så må døra være sertifisert for slik ettermontering.

Dersom døra ikkje er berekna for dette så må branndøra byttast ut til ei ny dør som kan ha slikt utstyr påmontert utan å miste brannklassa. Denne utgifta dekker ikkje NAV.

I tillegg vil burettslaget få vedlikeholdsansvaret for døråpnaren.

Dette kan forklare kvifor styret ikkje vil gi sin godkjenning.

 

 

Ellers så kan det være ein idé å vurdere å benytte diskrimineringslova. Det er ikkje lett å vinne fram med at det er diskriminering på grunn av fysisk handicap, men det kan være verdt eit forsøk.

[ARJ]

Det er branndører hos mine foreldre også. 

Trenger ikke bytte døren. 

De monterer på en sånn elektromotor med arm på toppen så får du en lysbryter/impulsbryter til åpning av døren på utsiden. 

Dersom de er redde for innbrudd fra garasjeanlegget så er det bare å ikke montere trykknapp på utsiden. 

Brukeren i rullestol får uansett trådløs fjernkontroll med på dette som bare han bruker. 

[Snylter]

NAV dekker kun montering av sjølve døråpnaren, for at døråpnar skal kunne ettermonterast i ei branndør så må døra være sertifisert for slik ettermontering.

Dersom døra ikkje er berekna for dette så må branndøra byttast ut til ei ny dør som kan ha slikt utstyr påmontert utan å miste brannklassa. Denne utgifta dekker ikkje NAV.

Dersom det er en dør som skal stå i mot brann 60 minutter eller lengre må den vel ha automatisk lukking mener jeg, da er det i de fleste tilfeller montert dørpumpe som kan byttes ut.

 

I tillegg vil burettslaget få vedlikeholdsansvaret for døråpnaren.

Dette kan forklare kvifor styret ikkje vil gi sin godkjenning.

Sameiet, det er ikke er borettslag ut fra hva trådstarter skriver. I et borettslag ville de vel ikke kunne brukt argumentasjonen de bruker her siden borettslaget ikke er seksjonert opp på samme måte som et sameie etter hva jeg har forstått..

[BIGG]

NAV dekker kun montering av sjølve døråpnaren, for at døråpnar skal kunne ettermonterast i ei branndør så må døra være sertifisert for slik ettermontering.

Dersom døra ikkje er berekna for dette så må branndøra byttast ut til ei ny dør som kan ha slikt utstyr påmontert utan å miste brannklassa. Denne utgifta dekker ikkje NAV.

Jeg lurer på hvor du finner regelverk/forskrift som sier noe om dette? På hotellet der jeg er brannvernleder har vi montert døråpnere og nye dørpumper på flere eldre branndører. Dette er godkjent av både det lokale brannvesen og myndighetenes branntilsyn uten anmerkning. Å perforere stålplaten på en branndør er uproblematisk når man setter skruer i hullene.

 

Dessuten finnes det alternative monteringsmetoder som liming og hefting med "flytende metall". 

[BIGG]

Dersom det er en dør som skal stå i mot brann 60 minutter eller lengre må den vel ha automatisk lukking mener jeg, da er det i de fleste tilfeller montert dørpumpe som kan byttes ut.

 

 

Dører med brannklasse B60/A60 eller høyere utløser ikke krav til automatisk lukking, selv om det er forholdsvis vanlig med dørpumper. 

[The Avatar]

 

NAV dekker kun montering av sjølve døråpnaren, for at døråpnar skal kunne ettermonterast i ei branndør så må døra være sertifisert for slik ettermontering.

Dersom døra ikkje er berekna for dette så må branndøra byttast ut til ei ny dør som kan ha slikt utstyr påmontert utan å miste brannklassa. Denne utgifta dekker ikkje NAV.

Jeg lurer på hvor du finner regelverk/forskrift som sier noe om dette? På hotellet der jeg er brannvernleder har vi montert døråpnere og nye dørpumper på flere eldre branndører. Dette er godkjent av både det lokale brannvesen og myndighetenes branntilsyn uten anmerkning. Å perforere stålplaten på en branndør er uproblematisk når man setter skruer i hullene.

 

Dessuten finnes det alternative monteringsmetoder som liming og hefting med "flytende metall".

Det har med serifiseringa å gjere. For at dørene skal kunne selgast med ei bestemt brannmotstand så må dei serifiserast. Dersom døra i ettertid blir perforert med skruar så vil produsenten skjeldan gå god for at døra vil holde brannklassa. Tilsvarende er det med brannveggar, dei må tettast på godkjent måte og med godkjent tettningsmiddel.

Så sjølv om montering av døråpnar i praksis vil kunne ha liten betydning, så vil det være vanskelig å finne nokon som vil stå ansvarlig for at døra ikkje er dårlegare etter modifikasjonen.

 

Her er kva NAV skriv om saka:

https://www.nav.no/no/Lokalt/Oslo/NAV+Hjelpemiddelsentral+Oslo+og+Akershus/Lokal+informasjon/dørautomatikk-på-branndører--384478

[BIGG]

Det har med serifiseringa å gjere. For at dørene skal kunne selgast med ei bestemt brannmotstand så må dei serifiserast. Dersom døra i ettertid blir perforert med skruar så vil produsenten skjeldan gå god for at døra vil holde brannklassa. Tilsvarende er det med brannveggar, dei må tettast på godkjent måte og med godkjent tettningsmiddel.

Så sjølv om montering av døråpnar i praksis vil kunne ha liten betydning, så vil det være vanskelig å finne nokon som vil stå ansvarlig for at døra ikkje er dårlegare etter modifikasjonen.

 

Her er kva NAV skriv om saka:

https://www.nav.no/no/Lokalt/Oslo/NAV+Hjelpemiddelsentral+Oslo+og+Akershus/Lokal+informasjon/dørautomatikk-på-branndører--384478

 

 

Perforering av dørbladet svekker ikke gjennombrenningstiden i følge produsent og tilsynsmyndighet. Det er ytterst merkelig at NAV kan overprøve faginstansen på dette området og stille strengere krav enn man gjør i et særskilt brannobjekt i klasse A(for eksempel et hotell).

 

Men når NAV legger lista høyere enn hva både dørprodusentene og branninspektørene gjør er det vel bare å bøye seg i støvet... 

[krikkert]

Kommunens seksjoneringsvedtak vil inneholde opplysninger om hva som er bruksenheter og hva som er fellesareal.

 

Spørsmålet er om dørene er fellesareal eller ei. Dette får betydning i relasjon til installasjonsretten etter eierseksjonsloven § 21 annet ledd: 

 

 

 

En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.

 

Styret trenger saklig grunn til å nekte, men det forutsetter at det er snakk om fellesareal. Er det snakk om en sameiers "særareal" trenger du ikke styrets godkjenning, men du trenger den aktuelle sameierens.