idiont spørsmål! --doble hastigheten???--

[eUnaas]

man sier at man snart har nåd grensen i hvor rask prosessor man kan lage og hvor mange GB man kan få døttet inn på en harddisk osv.

 

MEN hva hvis man lager større prosessorer og hardisker? (større i cm) ved å lage en harddisk som er doddelt så stor (i cm) ville man dobblet ytelsen og antal GB...mer også. det villle da ha vært lettere med kjørlig osv..

 

...jeg vet at det er et idiotisk spørsmål, men egentlig ville det jo virke... eller?

[Stratos]

Det finnes større disker. Før lagde man sånne 5.25" disker. Nå finnes det disker med flere plater, altså bare litt tykkere en vanlige disker. '

 

 

Mindre CPU = Raskere CPU. :smile:

[house]

det finnes ingen ende... man finner alltid på nye teknologier som gjør at man kan lagre mere på ei plate i en harddisk....

 

 

Housey

[eUnaas]

Mindre CPU = Raskere CPU. :smile:

 

?å hvorfor det?

[miniPax]

Leste et sted at ved å gå ned vra .18 mikron til .13, ble det 2Km mindre kretser i CPU'n.....noen som veit om det stemmer?

 

Anywayz, mindre CPU = raskere CPU er pga strøm bruker tild fra a til b, og dess kortere det er mellom disse, dess raskere kommer strømmen fram. Dessuten, dess kortere distanse, dess mindre strøm trenger man, og med mindre strøm blir det mindre varme, og med mindre varme kan man presse CPU mer.

[bengtern]

Strømmen kan ikke gå fortere enn lyset, det betyr at for hver klokkepuls må strømmen komme frem dit den skal. I tillegg er hver kondensator treg til å reagere(i forhold til klokkefrekvensen) slik at disse avstandene blir mindre. Ved 1GHz går lyset 0,3meter på den tiden klokka bruker på å gå en runde. For å kunne lage store kretser som i tillegg går på høye hastigheter må en pipeline, eller mellomlagre delresultater og la en instruksjon gå over flere klokkepulser. På denne måten kan en få en instruksjon til å ta akkurat like lang tid på 100Mhz som delt i 10 deler på 1GHz. Ting går først fortere når en klarer å for hver klokkepuls dytte inn nye oppgaver som blir ferdige 10 klokketrinn senere fortløpende.

Selve størrelsen på prosessoren har egentlig ingenting med hastigheten å gjøre, men jo mindre hver minste transistor kan bli, jo flere kan pakkes inn på samme størrelse som før. Jo mindre transistorene blir jo raskere kan de reagere og en kan dermed skru opp klokkehastigheten.

[HAL9000]

Quote:

On 2002-02-25 14:34, bengtern skrev: Strømmen kan ikke gå fortere enn lyset, det betyr at for hver klokkepuls må strømmen komme frem dit den skal. I tillegg er hver kondensator treg til å reagere(i forhold til klokkefrekvensen) slik at disse avstandene blir mindre. Ved 1GHz går lyset 0,3meter på den tiden klokka bruker på å gå en runde. For å kunne lage store kretser som i tillegg går på høye hastigheter må en pipeline, eller mellomlagre delresultater og la en instruksjon gå over flere klokkepulser. På denne måten kan en få en instruksjon til å ta akkurat like lang tid på 100Mhz som delt i 10 deler på 1GHz. Ting går først fortere når en klarer å for hver klokkepuls dytte inn nye oppgaver som blir ferdige 10 klokketrinn senere fortløpende. Selve størrelsen på prosessoren har egentlig ingenting med hastigheten å gjøre, men jo mindre hver minste transistor kan bli, jo flere kan pakkes inn på samme størrelse som før. Jo mindre transistorene blir jo raskere kan de reagere og en kan dermed skru opp klokkehastigheten.

 

Egentlig er det ikke hastigheten på strømmen vi snakker om her, men hastigheten til det elektriske feltet som forplanter seg langs kretsene. Elektronene i kretsen trenger ikke fysisk flytte seg hele veien gjennom kretsen, men det elektriske feltet derimot gjør dette. En elektrisk leder er å betrakte som et krystall der elektronene "svever" i et samspill i dette krystallgitteret. Setter man på et elektrisk felt langs lederen vil elektronene bevege seg langs dette feltet og man får en elektrisk strøm. Denne strømmen kan f.eks. snus raskt ved å la det elektriske feltet variere som i en klokkepuls alla det man har på en CPU (f.eks.). Når dette er sagt er det selvsagt halvledere som dominerer i en mikroprosessor, men det er egentlig bare ledere som leder "strøm" under bestemte betingelser (ved en gitt spenning og i en gitt retning).

 

Når er det selvsagt gitt at en elektrisk puls ikke kan flytte seg raskere enn lyshastigheten i vakuum i selve kretsen og dermed setter dette også en øvre grense for hvor raskt man faktisk kan klokke en krets før kretsen ikke virker mere (ser bort ifra praktiske ting som varmeutvikling etc). Et elektrisk felt brer seg med lysets hastighet i henhold til Maxwell sine ligninger for elektromagnetiske felt.

 

Noe annet som er interessant er kvantemekaniske effekter: Det er mulig å lage en "krets" som bygger på kvantemekaniske prinsipper og som tillater en datamaskin å eksistere i flere tilstander samtidig og dermed øke hastigheten til visse typer beregninger eksponensielt. Dette fryktes nok av enkelte leverandører av krypteringssystemer basert på public key systemer da disse vil teoretisk la seg bryte med brute force metoden dersom man kan konstruere en slik kvantemaskin i større skala (om det lar seg gjøre i praksis er enda ikke helt sikkert så vidt jeg vet).

[ksnes]

Quote:

On 2002-02-25 13:04, eunaas skrev: man sier at man snart har nåd grensen i hvor rask prosessor man kan lage og hvor mange GB man kan få døttet inn på en harddisk osv. MEN hva hvis man lager større prosessorer og hardisker? (større i cm) ved å lage en harddisk som er doddelt så stor (i cm) ville man dobblet ytelsen og antal GB...mer også. det villle da ha vært lettere med kjørlig osv.. ...jeg vet at det er et idiotisk spørsmål, men egentlig ville det jo virke... eller?

 

Du kan få kjøpe min gamle Quantum Bigfoot billig, så kan du teste ut teorien din... :smile:

[bengtern]

Selv om elektronene bare beveger seg med noen millimetere i timen sier en allikavell at strømmen går med lysets hastighet. Mange husker sikkert analogien med erter i et rør. Ertene dyttes inn med lav fart, men det faller en ut i andre enden med en gang slik at effekten er som om erta beveget seg med lyshastighet inne i røret.

 

Lyshastigheten setter dermed en begrensning på hvor lange lederene kan være, mens tregheten til transistorene bestemmer hvor mye en krets må deles opp for å kunne gå på en gitt klokkefrekvens. I tillegg er disse 13 mikron transistorene svært sjeldne i kretsene, dette er bare de minste som kan lages og de fleste er 2x til 4x denne størrelsen for å kunne levere nok ladning til resten av kretsen.

 

Hvis prosessorene blir raskere jo mindre de er, hvorfor er ikke min gamle 286 minst på høyde med den mye større athlon?

Når produksjonsprosessen kan lage mindre deler kan en pakke mye mer inn på en brikke. Jo mer plass en har jo lettere er det å lage effektive komplekse instruksjoner. En addisjon er en forferdelig krets hvis en har lite plass. Da må sifrene beregnes en for en og mente sendes videre til de neste sifrene. Ved å ha mye plass kan en lagen en del som kun beregner hva mente vil bli for hver sifferadisjon og en del som legger sammen mente,a og b for hvert siffer. Denne blir mye raskere og trenger bare en klokkepuls per 8-10 bit. I bunn og grunn er ikke beregningene så mye raskere på en 1GHz som på en 100MHz, men større oppdeling og mer pipelining gjør den i sum mye raskere.

 

Større cpu kan bety raskere cpu

mindre transistorer = høyere klokkefrekvens

høyere klokkefrekvens ingen garanti for raskere cpu

 

Det er ingen problem å lage en mikroprosessor som har en klokke på 20GHz, men som på grunn av dagens produksjonsbegrensninger må deles så mye opp at den vil yte like dårlig som en vaskemaskinhjerne..