Har tiltak for å få folk i arbeid noe for seg fra et samfunnsperspektiv?

[*F*]

Mange er uten jobb, noen er slappe og gidder ikke, andre søker og strever, men greier ikke få noe. Et klart samfunnsproblem, vi betaler tross alt penger til disse folkene uten at dem bidrar til fellesskapet selv.

 

Så, hva er løsningen? Jo, det kan være så mye, men løsningen er jo ofte å prøve å få disse i jobb, dette ved flere tiltak, NAV jobbklubb, omskolering, praksisplasser, jobbsøkerkurs osv.

 

Vel på bra?`Kanskje.

 

Men på en annen side: For hver og en av disse som lykkes vil en annen jobbsøker misslykkes.

Og da går vel vinninga opp i spinninga`?

Er det en ledig stilling spiller det vel for samfunnet liten rolle om det er Per eller Lise som får den.

 

Eller har det det`?

 

Eller er kanskje eneste løsningen å på en eller annen måte skape flere arbeidsplasser slik at det blir mer konkurranse om å få arbeidere, fremfor konkurranse om å få jobb?

 

Jeg vet ikke, men dette er noe jeg har tenkt litt på.

Hva mener dere?

 

Endret 4. mars 2016 av Evelen!

[Kikert]

Er det nok arbeidsplasser så har det noe for seg. Slik som nå når det er MANGE om beinet så vil det i praksis ikke ha noe å si.

 

Men, hva skjer med pengene hvis vi legger ned tiltakene? Hva med arbeidsplassene til de som driver tiltakene? Hva skjer med de menneskene som hadde stått sterkere pga tiltakene hvis markedet bedrer seg?

 

Mange faktorer som spiller inn. Jeg personlig mener at det er veldig bra med disse tiltakene, men det er stort rom for forbedring.

[Sheasy]

Det er ikke et fast antall arbeidsplasser, at noen får seg jobb betyr ikke at noen andre mister jobben.

[aklla]

Arbeidsplasser skaper også arbeidsplasser. Får nav flere ut i jobb vil flere arbeidsplasser oppstå ettersom det er flere arbeidstakere og mer penger i omløp.

Klart, alle får ikke jobb samtidig, men med tiltak kan flere og flere få jobb på sikt.

 

Forresten, å ha kamp om arbeidstakere høres jo bra ut, men fører med seg problemer ettersom om en bedrift vil utvide og trenger ekstra arbeidskraft er det ingen tilgjengelige arbeidstakere. Det bør være en liten mengde arbeidsledige til enhver tid slik at bedrifter kan utvide og ansette flere og erstatte de som slutter raskt. Veldig dumt om en bedrift som går bra må gi opp fordi det er umulig å få tak i arbeidstakere og de ikke har nok arbeidere til å utføre jobben de skal gjøre

[Skatteflyktning]

Har tiltak for å få folk i arbeid noe for seg fra et samfunnsperspektiv?

Du snakker her om Offentlige tiltak for å få (arbeidsløse, NAV-kunder, etc) folk i arbeid?

 

Eller snakker du om de tiltak folk selv setter igang for å finne seg en jobb?

[Friluftskar]

Er det nok arbeidsplasser så har det noe for seg. Slik som nå når det er MANGE om beinet så vil det i praksis ikke ha noe å si.

 

Men, hva skjer med pengene hvis vi legger ned tiltakene? Hva med arbeidsplassene til de som driver tiltakene? Hva skjer med de menneskene som hadde stått sterkere pga tiltakene hvis markedet bedrer seg?

 

De eneste som tjener på nåværende system, er de "driver" jobbklubber, o.l. Ellers blir det ikke skapt noen arbeidsplasser.

[*F*]

 

Har tiltak for å få folk i arbeid noe for seg fra et samfunnsperspektiv?

Du snakker her om Offentlige tiltak for å få (arbeidsløse, NAV-kunder, etc) folk i arbeid?

 

Eller snakker du om de tiltak folk selv setter igang for å finne seg en jobb?

 

Tenker jo først og fremst på det i offentlig, eller ekstern regi, ikke normal egeninnsats

[The Avatar]

Dersom arbeidsøkarane kan tilpasse sin kompetanse eller prefferanse så vil det være langt lettare å finne jobb til dei.

 

Vi mangler eigentleg ikkje ikkje arbeidsplassar her i landet, vi mangler folk som vil ta på seg jobbane.

Det er ikkje akkurat så lett å finne jobb til alle dersom folket heller vil nave enn å ta seg ein jobb som ikkje krever minst bachelorgrad eller som innebærer personalansvar.

 

Men det kan sjølvsagt diskuterast kor mykje det offentlege skal blande seg opp i at enkelte har valgt svært ukurrante utdanningar (teatervitenskap anyone?), eller finner det uverdig å ta ein jobb som reinholdar eller pleieassistent.

[knopflerbruce]

Det har vel litt med hvordan arbeidsgiver ser på de som skal jobbe for dem, også. I ufaglært-yrker er lønna lav, og arbeidet ofte ikke spesielt givende i seg selv. Dermed vil enhver med ørten studiepoeng være overkvalifisert, og en sjef vil vegre seg for å ansette vedkommende av frykt for at denne vil slutte dersom denne får tilgang til en bedre betalt jobb. Analfabeter fra langtvekkistan har ikke denne ulempen ved seg, selv etnisk norske vil stille bak disse i køen.

Personlig mener jeg det er en toskete tankegang, da kunnskapsrike hoder er kjekke å ha uansett hvor, enten det er i kassa på rimi eller andre steder - men slik er det visst. Fått høre dette eksplisitt på intervju i et bemanningsbyrå, også

[Bolson]

Arbeidsmarkedstiltak har i utgangspunktet stor samfunnsmessig positiv effekt om det gjøres på korrekt måte.

1. Det gir jobbsøkere et sosialt miljø. Et av de største problemene med ikke å ha arbeid er at man som oftest mister sosialt fellesskap og blir sittende alene hjemme. Dette påvirker psyken, og all forskning viser at etter noe tid vil man ha vanskeligere å vanskeligere for å komme ut i arbeid. Om det da om noen år framover skulle bli mye ledige jobber (slik det var for 2 - 4 år siden) så vil vi kanskje ha skapt en gruppe som vi ikke får tilbake i arbeidslivet. PS! Jeg har egenhending erfaring med dette fra 87 - 94, da vi hadde en periode med høyere arbeidsledighet enn i dag. Undersøkelser vi gjorde viste at de sosiale effekten av tiltakene var betydelige.
    
2. De gir reell mulighet til å retrene deler av arbeidsstyrken. Et stort problem med arbeidsledighet er ikke at det ikke finnes jobber, men feil jobber. Og dette vil bli større og større problem. Men mange vil ikke ha økonomisk mulighet til på egenhånd å omskolere seg/skaffe seg ny kompetanse - og trenger støtte.
    
3. Det opprettholder arbeidssøkers kontaktnett med arbeidsgivere - har man vært på en praksisplass i en bedrift - ja da øker også sannsynligheten for at man kan bli ansatt om bedriften trenger nye ansatte.

Personlig vil jeg si at vi bruker arbeidsmarkedstiltak i alt for liten grad. De fleste arbeidssøkende får uansett utbetalt arbeidesledighetstrygd. Da kan de uansett ha plikt til å møte opp/delta på tiltak som skal bedre muligheten i arbeidsmarkedet framover. Klart den arbeidssøkende skal få bestemme en del selv, men sett de i aktivitet. I det minste, hvorfor ikke lage et kontormiljø - hvor de må møte minst 2 dager i uka, har en arbeidsplass og tilgang til en del ressurser. Da har vi kanskje løst det sosiale og kanskje kan det faktisk også medføre at noen i sammen klarer å skape sine egne arbeidsplasser. 

 

Og for ikke å glemme et viktig poeng. Arbeidsmarkedstitak har ikke som hensikt å skape nye arbeidsplasser, hensikten er å gjøre den arbeidssøkende så konkurransedyktig som mulig i forhold til de jobber som til enhver tid finnes. Og å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

 

Skape jobber - ja det krever helt andre typer tiltak.

[G]

Jeg husker fra skole og etterpå når arbeidslivet stod for dør, at konformitet i forhold til hvordan søknad skal se ut, oppstilling og innhold var et slikt alfa og omega-tema på om du ville få deg arbeid. Det er greit å ha noen maler for hvordan ting kan gjøres, men må det være slik? Jeg vil si nei. Selv om jeg kan klare å innordne meg konformiteten her, fordi jeg har lært hvordan og er svært skrivefør, så er det mange som ikke har like lett for det. Jeg tror det der jaget etter konformitet er en hemsko.

 

 

 

 

Jeg anbefaler folk å se en dokumentar som ligger på Netflix, og sikkert også andre steder som heter Alphabet. Den er svært interessant. Selv synes jeg skolesystemet i dette landet er ekstremt langvarig. Ja, jeg har fint greid å gjennomføre det antall år som kreves av en, og mer til. Men, jeg synes fremdeles mye av det vi drev på med på skolebenken ofte kunne ha lite nytteverdi.

 

Til tema:

Det er helt klart at tiltak er et gode i et samfunnsperspektiv. Jeg synes likevel at innholdet gjerne virker ganske ulønnsomt. En normal bedrift ville aldri ha funnet på å ansette mange ansatte for å gjøre oppgaver hvor det er mer lønnsomt at en maskin utfører oppgavene. Det er også svært store forskjeller mellom de forskjellige bedriftene. At det finnes forskjeller er jo ikke negativt i seg selv, men noen forskjeller kan man nok sette lupe på likevel for å se om det er hensiktsmessig.

 

Jeg tror også man hadde vunnet mye på å fjerne mye byråkrati. NAV er jo en byråkratisk enhet, men oppgavene de utfører er jo svært nødvendige.

 

Se bare på en som kommer fra utlandet og åpner kebabsjappe. De er vant med en helt annen butikkdrift enn et rigid norsk system. Deres driftsmetoder åpner jo selvfølgelig for mer svart økonomi, selv om det nok ikke er tilfelle for hver kebabsjappe.

 

Norske bedrifter liten som stor pålegges jo store administrative oppgaver bare for å kunne ha et selskap, noen ansatte og en drift. Jeg synes det er for mye administrativt som burde forenkles.

 

Ellers så burde det nok ha blitt gitt enda flere bedriftsoppstartskurs. For disse personene som lykkes, de har ihvertfall potensiale til å skape flere arbeidsplasser om oppgavene deres vokser seg store nok. Men, det vil alltid være en kjempebøyg å skulle ansette den første ekstrahjelpen, pga. av rigide systemer og avgifter..

Endret 6. mars 2016 av G

[Tå.]

Systemet trenger en "reboot". 

 

Slik vi har det nå kan man komme med så mange gode løsninger man vil. Kreftene som vil motarbeide dem er enorme!

[Friluftskar]

 

Vi mangler eigentleg ikkje ikkje arbeidsplassar her i landet, vi mangler folk som vil ta på seg jobbane.

 

Men det kan sjølvsagt diskuterast kor mykje det offentlege skal blande seg opp i at enkelte har valgt svært ukurrante utdanningar (teatervitenskap anyone?), eller finner det uverdig å ta ein jobb som reinholdar eller pleieassistent.

Tilpasse kompetanse. Tja... i enkelte tilfelle kan det være enkelt. Men i andre tilfelle, kreves det videreutdanning.

 

Jeg så innlegget ditt (som jeg har sitert) den 4., da jeg var her sist. Visste du tok grundig feil og for å ha oppdattert info., sjekket jeg Nav, men hadde ikke tid til å svare. Den 4. hadde Nav reistrert ca 15 tusen ledige jobber i Norge og de hadde KUN ca 95 tusen arbeidsledige. Mens i media, var det nevnt med store overskrifter 120 tusen arbeidsledige! Tror mest på det siste, da Nav er flinke til å "skjule" arbeidsledighet.

 

Men selv om 95 tusen var rett tall, er det et stort missforhold på ledige stillinger og arbeidledige. Hvorda kan det da være NOK jobber til alle, som ønsker å jobbe? 

 

Kan også nevne at svært mange av de ledige stillingene er "småjobber", som deltidsjobber (15 - 60 % stillinger), korte vikariater, telfonsalg, m.m., i lavtlønns jobber, hvor enslige ikke kan leve av slike inntekter.

 

Det er heller ikke gitt at alle uten videre, kan selge hus og hjem og flytte til en usikker jobb, andre steder i landet. At noen ønsker å "nave", er en annen sak. Men det er også en del, som av ulike helseårsaker (kanskje under utredning, m.m.) ikke kan kan jobbe før "ting" er avklart.

 

En skal heller ikke se seg blind på tallene. Selv med overflod av kompetente og arbeisvillige folk som har gode kvalifikasjoner, dukker det daglig frem nye jobber. Så et visst antall vil alltid være oppført som ledige stillinger (samme rullering, i ledighetskøen). Så skal en vurdere ledige stillinger, må en kanskje se på hvor mange stillinger som det er vanskelig å besette (innenfor relevant tid) og hvorfor. (Lang tid for offentlige stillinger, samme med enkelte lederstillinger, eller stillinger med krav om spessiel utdannelse. Mens for mer vanlige jobber noe kortere tid).  

 

Ser du nevner to lavtlønnsstillinger her. Vet du hva de tjener, i en 100% stilling? Ca 200 - 260 tusen/år, i en 100 % stilling. Og de er sjelden ledige. Det en kan få tilbud om, er en mindre stilling i disse yrkene. I omsorgssektoren er det tusenvis av utdannede, som IKKE har 100% stilling (de burde vært registrert som delvis arbeidsledige, men er det ikke) og ønsker det! De fleste ledige pleieassistent jobber, er med stillingsprosent fra 15 - 50 % stilling. Kan enslige leve på kr. 250 000/år, uten hjelp fra foreldre og betale alle bo- og levekostander selv? Hva da med en 20 prosent stilling?

 

Så jeg gjentar min påstand. Det skapes INGEN nye jobber med tiltakene Nav og myndighetene (ser bort fra de som trengs for å drive tiltaken) setter i gang! Bare mer konkuranse om jobbene!

 

At noen trenger både sosial trening, eller arbeidspraksis er greit, men det blir ikke flere jobber ut av det. De er kun en arbeidskraft i reserve.

[McFly]

 

Eller er kanskje eneste løsningen å på en eller annen måte skape flere arbeidsplasser slik at det blir mer konkurranse om å få arbeidere, fremfor konkurranse om å få jobb?

 

 

 

Det positive med slike tiltak er at det fører til mye større sirkulasjon blant de arbeidsledige! Norge har også spesielt lav langtidsarbeidsledighet. De negative effektene av arbeidsledighet blir betydelig mindre om gruppen som går arbeidsledig ikke er konstant over mange år, slik som i mange andre rike land. 

[McFly]

 

Vi mangler eigentleg ikkje ikkje arbeidsplassar her i landet, vi mangler folk som vil ta på seg jobbane.

 

 

Dette er bare tull, da det er langt flere arbeidsledige og folk uten jobb generelt enn det er ledige jobber. Ser man den rike verden som helhet, så ser man "kun" 60-70 prosent av folk i arbeidsfør alder faktisk jobber. Det skulle i seg selv tilsi at det ikke akkurat er noen stor overflod av jobber. 

[Gjest Slettet-7WVSGN]

moderator kan slette innlegg fra meg, leste feil på tittel

Endret 19. mars 2016 av Slettet-7WVSGN