"snill" hundeoppdragelse

[Konto brukes ikke]

Noe du ikke forstod med at jeg var enig?

[Snylter]

Hva mener dere om positiv innlæring? noen erfaringer?

Personlig har jeg mest tro på en kombinasjon av gulrot og pisk:

• Utelukkende positiv innlæring(godbiter og ros) så lenge den er valp
• Etterhvert som den blir eldre, kan ting den skal utføre innlæres ved godbiter og ros så lenge det fungerer(som å få den til å forstå hva "sitt" betyr. Nekter den konsekvent å sette seg kan den tvinges ned fysisk, og så roses). Når den har klart og forstått kommandoen på en 3-4 forskjellige settinger, kan jeg begynne å kjefte om den ikke følger ordre, samtidig som den får belønning når den lystrer.

 

Så du vil altså lære den hvordan ting funker først, og deretter endre på hele regimet hunden har blitt vant til, så smart.

 

 

• Når den begynner å bli eldre, begynne å konsekvent kjefte på den og ta den ganske hardt(ta den i halsbåndet, presse den ned mot bakken, bruke kjeft etc) om den blir tatt på fersken i å gjøre ting som å tisse inne, eller biter(inkludert lekebiter) ved å lukke kjeven rundt et lem. Tissing inne straffes såppas konsekvent at den straffes selv om det var min egen feil(dvs ventet litt for lenge med å gå tur). Ved tissing inne skal straffen umiddelbart oppfølges med å ta den ut pronto asap, hvor tissing ute kan roses.

 

Oi, her vet jeg ikke helt hva jeg skal si en gang.

Det du her skisserer er ulovlig, å ta hunden ganske hardt er rett og slett et brudd på dyrevelferdsloven.

 

 

 

• Uønsket adferd som å bykse mot andre hunder slåes hardt ned på som nevnt ovenfor

 

Kjempesmart om du vil ha en hund som holder seg rolig litt lenger, helt til den andre hunden er innen rekkevidde om du er riktig heldig.

 

Men jeg har vært på et par hundeskoler i Oslo, og der har de visst en helt annen tilnærming.

Noen punkter de nevner:

• Aldri kjefte på hunden om den gjør noe feil, om den ikke har lært hva den bør gjøre riktig. Å tisse inne skal man f.eks ikke kjefte, men heller bare utelukkende bære den ut,

  og SPESIELT ikke gi den kjeft om det var din egen feil at du ventet for lenge med å gå ut

 

Nå vet jeg ikke hvilke hundeskoler du har vært på, men dette høres ganske så fornuftig ut.

 

 

• Dersom hunden din bykser mot andre hunder når du passerer dem på tur, så kan du ikke kjefte på den - da er det du som hundeeier sin feil, som ikke har gjort deg spennende nok. 

 

Igjen høres instruktørene ganske fornuftige ut.

Å påkalle oppmerksomheten til seg selv på et positivt vis er et effekt vis å hindre utfall på.

Det kan også føre til at man får innarbeidet et mønster som går ut på at hunden tar kontakt med fører i slike situasjoner, noe som for mange vil være ønsket adferd ved møte av annen hund.

 

 

• Den eneste unskyldningen for å bruke kjeft(og da kun å snakke med litt morsk stemme), er om hunden glefser eller knurrer på deg, eller om den har lært en kommando i alle settinger på forhånd. F.eks må man først lære hunden å høre på deg istedenfor å løpe etter en annen hund, før du kan kjefte på den for å bykse etter den andre hunden. Dette til tross for at hunden din kan og utfører kommandoen når andre hunder ikke er i nærheten.

 

Dette er jo en selvfølge, innlæring med distraksjoner er nødvendig for å kunne fastslå at det er fullverdig innlæring.

 

 

• Om hunden skal lære "sitt", men ikke vil sette seg til tross for bruk av godbit, så kan man ikke sette den i riktig posisjon med makt. Da skal man isteden prøve å stå med godbiten i hånda helt til hunden prøver alle posisjoner selv, eller tilfeldigvis setter seg, og da stå slik og vente i flere timer om nødvendig.

 

Dette er en måte å gjøre det på, en annen måte å gjøre det på er å oppmuntre hunden til å innta ønsket stilling på annet vis.

Fysisk korrigering er uansett ikke en ok løsning.

 

Jeg synes dette høres utrolig naivt ut.

Jeg tror dette kan føre frem, men jeg tror denne metoden krever enormt mye mer arbeid, enn bruk av både gulrot og pisk, og en del hunder(de er individer de også), tror jeg rett og slett ikke dette fungerer på.

Nå ligger det en god del forskning bak de fleste metoder som i dag brukes innen dressurtrening av hunder. 

 

 

Hvis man har lært den tingene med positiv forsterkning/negativ straff, så skal det ikke være nødvendig å bruke makt for å få den til f.eks å sitte. (iom da kan den det ikke tydeligvis - kommandoen sitter ikke godt nok)

 

Jeg liker å lære mine hunder hvordan jeg vil ha det med positive metoder - jeg trenger da heller ikke bruke makt på de. De er da heller ikke skeptisk til meg. Hvem blir ikke skeptisk til en person som kan 'ta' deg.

Først lære de det jeg vil at de skal kunne og deretter er det nok med å pek, knips mm - trenger ikke mer. Kauking har jeg lite tro på, både til hunder og unger - da har man allerede kommer feil. Aldri brølt til hverken hunder eller 3 egne unger (samt endel andre barn jeg har hatt mye med å gjøre) og alltid hørt etter. (foruten noen små filleting)

For å ta et eksempel.

Jeg kjenner til en hund som satt seg inne uten problemer på kommando.

Men gikk man ut og ba den sette seg på snø, så begynnte den å sette rumpa ned, og byksa opp igjen fordi den synes det var ubehagelig. Det gikk ukesvis med godbiter og dulling uten at det var noen fremdrift.

Så fikk den kjeft og ble pressa ned. Vips var det fremgang.

 

Hvilken pris fulgte med denne fremgangen?

Jeg lærte inn sitt hos tispa mi på ca 3 minutter (innendørs), men det betyr ikke at det satt i en hver situasjon.

Jeg har videre trent det inn også i andre sammenhenger, nå er kommandoen inne uten noen som helst feil.

Vi har brukt tid på det, treningen har også styrket forholdet mellom meg og hunden.

 

Det er jo ikke for å være slem at jeg tar dem om de gjør uønsket adferd, men for å sette klare grenser, inkludert tydelig etablere hvem som er sjefen og at de skal gjøre som de får beskjed om.

Tror du ulvemor bruker positiv innlæring for å fortelle yplingene hva som er tillatt og ikke?

Hvordan hunder og ulver oppdrar hverandre må man for all del ikke forsøke å sammenligne direkte med forholdet mellom menneske og hund slik du her gjør.

 

For det første har hunder og (ville) ulver ganske ulikt adferdsmønster, for det andre er vi en annen art med helt andre kommunikasjonsmetoder enn hunder.

 

I ville ulveflokker foregår det korrigeringer, og det foregår en hel masse positiv forsterkning også der.

 

Nå er det de færreste forunt å få oppleve en vill ulveflokk, og ulveflokker i ymse dyreparker kan ikke uten videre sammenlignes med disse da det er kunstig sammensatte flokker.

 

 

Jeg er forøvrig oppvokst med 3 fuglehunder, pluss en oppdrettskennel(med uttallige premier), hvor jeg har fått hundefilosofien min fra.

Jeg vil gjerne se deg lære en irsketter å ikke bykse etter rypa, ved bruk av godbiter og ros.

At din filosofi på området kom fra fuglehundverdenen var ikke direkte overraskende.

Det var faktisk ikke litt overraskende en gang når jeg tenker meg om.. 

 

Jeg har noen ganger som sivilist fratatt fuglehundeiere torturredskaper de har brukt mot hundene sine.

To av tilfellene var pigghalsbånd som ble brukt i kombinasjon med flexibånd (!), jeg tok begge pigghalsbåndene og ga de navnet mitt i håp om at de ville anmelde meg.

Det tredje tilfellet var en som fløy rundt med strømhalsbånd for å ha kontroll på bikkja, jeg tok av hunden halsbåndet før jeg tok det med meg og kastet det. Han fikk et annet halsbånd av meg som han kunne bruke siden hannhunden min ikke trenger slikt.

 

Det at hunden begynnte å sette seg, men fyker opp igjen, viser jo at den åpenbart vet hva den skal, men den velger å ikke gjøre det, siden situasjonen er ubehagelig for den. Man kan godt kalle det at den ikke "har lært det", men det har den jo - i den forstand at den vet hva den skal, men den velger å ikke adlyde, siden det passer hunden dårlig(siden den ikke er vant til det i den settingen).

Når hunden opplever en ubehagelig situasjon den ikke mestrer er det ditt ansvar som hundefører å veilede hunden slik at den opplever mestring. Den beste måten å gjøre dette på er ved å sakte men sikkert strekke grensene ved hjelp av positiv forsterkning. 

 

 

Hunder og ulver er da svært svært like. Jeg synes det er langt mer naivt å menneskeligjøre hundene slik det gjøres her i tråden.

Hunder og ulver er ikke så like som mange liker å tro, faktum er at hunden trolig stammer fra en felles stamfar med ulven men at de altså er fullstendig adskilte linjer og har vært det i mellom 9000 og 34000 år.

 

 

For å være konsistent. Det vil føles skikkelig råttent og ubehagelig, men tenker hunden har godt av å få konsistente beskjeder - at å tisse inne alltid er galt, ikke noen ganger ok. Jeg tror ikke hunden nødvendigvis forstår logikken om at "om det er er min feil at den tisset inne, så er det derfor jeg ikke sier ifra denne gang".

Å tisse inne som følge av at hundeholderen ikke har gjort jobben sin er på ingen måte grunnlag for å straffe en hund.

 

Fra tid til annen har hunder uhell, det har hendt et par ganger at hannhunden min har hatt seriøst dårlig mage.. Hvordan mener du jeg skal håndtere det når han har gjort fra seg i stua?

For min del håndteres det slik:

Hundene føres inn på badet og er der mens jeg vasker alle steder det er avføring.

Så tar jeg de med meg ut på en tur, samtidig som jeg holder humøret oppe. 

 

 

Det er ikke det jeg mener. Jeg bare poengterte at hvis uhellet skulle være ute, og det har gått for lang tid siden forrige tur, bikkja ikke sa ifra så tydelig at jeg forstod den der og da, og i etterpåklokskapens lys så at "ah, her var jeg for sent ute", så sier jeg også i fra her, for å være konsekvent - selv om det naturligvis er min egen feil at situasjonen ble sånn.

Dette er ikke noe som skjer ofte. Det er ikke en del av en ondskapsfull strategi jeg har å vente med å gå ut, for å så straffe den. Det er snakk om uhell, som har skjedd en gang eller to.

Du er jo rett og slett slem og ond slik jeg ser det.

Du bør snarest sørge for å kvitte deg med alt ansvar for levende vesener, og samtidig sørge for at du aldri kommer i en slik situasjon igjen. 

 

 

Som sagt, vi korrigerte jo hundene våre, ganske langt over gjennomsnittet hardt  sammenliknet med positiv innlæring, men ingen av hundene våre var usikre. Ropte vi på dem kom dem ikke med halen mellom beina og senket hode. De kommer logrende og byksende mot oss, hypre og ville av glede.

Vi roste dem konsekvent for god oppførsel, og korrigerte konsekvent uønsket oppførsel.

Min teori der er at de ikke blir usikre, da de vet hva de får kjeft for.

Faktum er at du opererer med teorier som var utdatert allerede for 15-20 år siden.

 

Et eksempel jeg mener kan være innafor, også når hunden enda ikke har lært korrekt atferd: lekebiting som unghund.

Hver gang kjeven lukker seg rundt et lem, kan man si bestemt "nei". Fortsetter den kan man ta den under kjeven og si igjen bestemt "Nei". Fortsetter den setter man den ned på gulvet og fjerner hele muligheten for lek.

Det tar ikke lang tid før den forstår hva det er den for "kjeft" for. Merker man at man er veldig negativ og kjeftete, kan man med vilje gjøre noe man vet hunden kan, for å få opp stemningen igjen.

Dette er jo verdens enkleste ting å trene vekk uten bruk av noen som helst form for straff også..

For min del har jeg konsekvent brukt et "au" med lys stemme, samtidig som jeg har snudd meg vekk fra hunden når den slipper.

Det er utrolig effektivt for svært mange hunder.

 

Det er svært mange grunner til hvorfor moderne hundetrenere ikke lenger bruker positiv straff (ubehag) når man trener hund:

 

a) Det viktigste her er lederskapsteorien. Jeg kan skrive mer utførlig om dette hvis noen ønsker, men tanken om at man må være en leder for hunden og sette denne på plass vet man nå er feil. Før tolket man "ulydighet" med at hunden opponerte og "klatret på rangstigen" og at hunden nærmest forventet og ønsket at eier tok tak i hunden og "satte den på plass for å vise den hvem som var sjefen". Dette var basert på feilaktige tolkninger av ulvers atferd og det er flere årsaker til at vi vet i dag at dette ikke stemmer på hund. (Igjen: Kan dokumentere og argumentere for dette i mer detalj om noen ønsker det).

 

Her er det verdt å nevne seg at det er forskjell på å utøve lederskap og å føye seg til rekken av mennesker som lever etter gamle ledersskapsteorier og felles rangsstige mellom ulike arter.

 

Å utøve lederskap er ønskelig, men å være en sjef er ikke nødvendigvis det.

 

Husk at lederskap i seg selv er positivt, mens det å være en herskende sjef ikke er det.

 

Det hender jeg har drakamp innimellom, men kursene våre fokuserer på godbit som belønning, og instruktør sier at belønning kan være så mangt, så lenge hunden liker det - og hunden vår liker definitivt godbit.

Men det hender jeg prøver å leke og jazze med henne som belønning om hun er litt nedfor(noe hun gjerne er om det regner. Hun liker ikke å bli våt).

Husk at det er treningen utenfor kurset som danner grunnlaget for hvordan ting fungerer i hverdagen, det kan være svært lurt å ha en annen belønning i hverdagen enn man har på kurset.

Men det viktigste er selvsagt å finne riktig belønning for den aktuelle hunden..

Selv har jeg en hund som jobber best for godbiter (helst rå ørret), mens den andre jobber best for noe så enkelt som et positivt stemmeleie..

 

Dama forsøkte å få den til å slutte å lekebite ved å gi den noe annet å tygge på. Og det funker der og da, men den lærte ikke at det er galt å lekebite mennesker av den grunn. Om den ikke har noe annet å tygge på, så lekebiter den den dag i dag.

Det er først nå som jeg har begynnt å si "Nei" at den begynner å avvende seg med det.

Men å lære hunden hva som er galt er ikke målet, målet er å lære hunden hva som er riktig adferd.

 

 

Et annet eksempel er at den hopper opp når man spiser. Dama sier hun kan ordet "ned". Jeg gav kommandoen og hun gikk motvillig ned. Hun hoppet opp igjen, og jeg gjentar kommando. Da begynnte hun å glefse og knurre på meg. Da reiste jeg meg opp, tok ordentlig tak i halsbåndet, kjefta( sa Fyyy), så naboene hørte det, og presset hodet hennes forsiktig mot gulvet. Etter den ene episoden har det ikke vært noe mer av den slags oppførsel.

 

Supert om dere unngår slikt med deres hunder, men jeg er ganske sikker på at akkuratt vår hund trengte klar beskjed der.

Du bør rett og slett ikke ha noe med dyr å gjøre, jeg tror du er i god gang med å skape en lunefull hund.. Jeg håper ikke dere har tenkt til å få barn..

 

Aller helst burde dama di sett problemet, og kvittet seg med deg.

 

 

Det var og er dama som kjenner den best. Jeg har ikke vært med i oppdragelsen, og har kommet til først senere, og da på deltid og som reserve-passer. Kjenner den bedre nå, og kan si med sikkerhet at det ikke ville holdt å "korrigere" ved å peke på den og knipse.

Det er trolig bedre for både hunden og dama di om du holder deg unna oppdragelsen.

 

 

Jeg tar forøvrig heller ikke "hardt tak i nakken". Jeg tror også hunder og mennesker opplever ris/ros forskjellig. Vi snuser ikke i ræva til hverandre, vi kan snakke med hverandre og forklare hverandre med normal stemme at "dette er ikke akseptabelt". Med hunder må man være mer skuespiller(både "snill" og "slem") for å få dem til å forstå.

Skuespill til en hund? Den var god.

Hunden leser deg trolig bedre enn du gjør selv.

 

Supert for deg om det å knipse med henda og peke bort er nok for å få dem til å avbryte en uønsket adferd - hos oss ville den ikke brydd seg om dette.

Dette dreier seg om å spille på lag med hunden, spiller man på lag kan man få slikt til å fungere.

 

Forholdet mitt til mine hunder er et godt eksempel på svært velfungerende hundehold, det holder som regel at jeg ser på hundene for å få de til å kutte ut uønsket adferd (ikke at det er hver uke slikt skjer uansett), og de få gangene ikke det holder er det nok å gi beskjed meg et helt normalt stemmeleie.

[jonlem]

Du vet Snylter - fuglehunder er å regne som en nesten helt egen art, de fungerer ikke på samme måte som andre hunder og det er KUN "fuglehundfolk" som vet noe som helst om slike.

 

/sarkasme

[Tabris]

Drogin, ingen mot-argumenter mot listen med argumenter jeg satte opp i min første post?

[Tabris]

@Snylter - man kan kalle det lederskap om man vil, men det er et begrep som har svært lite relevans for trening av hund. Studier av villhunder (feral dogs) viser at de svært ofte ikke lever i flokker med en leder, men løse grupper uten noe definert hierarki. De gangene det er observert en tydeligere flokkatferd er de gangene det er lite tilgang på mat, da kan det være at det blir annerledes, men det trengs mer forskning for å kunne si det sikkert.

[PSfire]

Jeg kan være enig i at forskjellige hunder krever forskjellig oppdragelse, men hva er det du er ute etter å oppnå? For meg virker det som du heller skulle fått deg en robot som du kunne programert til å gjøre akkurat det du vil den skal gjøre.

 

Jeg har også hund, det er min beste venn. Jeg har aldri brukt makt eller høy stemme mot hunden, det er jo min beste venn. Den er ikke verdens mest lydige hund, men gjør stort sett som jeg vil. Jeg elsker denne hunden og den setter veldig stor pris på meg jeg vil heller ha det slik enn å ha en programerbar hund som er nervøs for eieren sin.

 

Som nevnt skaff deg en robot, den får du programert til å gjøre ting slik du vill uten å plage den.

[Drogin]

Drogin, ingen mot-argumenter mot listen med argumenter jeg satte opp i min første post?

De fleste gikk jo på at det jeg har lært er "utdaterte teorier"(hvor du kunne vise til mer moderne teorier).

Det er jo egentlig ikke noe argument - man har fått veldig bra resultat med den "gamle" metoden også, så det er helt åpenbart at den virker og har noe for seg. Til sammen i familien tror jeg det har vært opp mot 30 hunder, pluss valper som blir solgt videre.

Tviler ikke på at hunder har forskjellig toleranse for "straff" og at noen blir "ødelagt" av det. Tilsvarende er jeg ikke i tvil om at hunder også kan bli "ødelagt" av det som i 100% positiv innlæring kan bli for lite grenser og uklare beskjeder.

 

Bare så det er sagt, finner jeg masse nytte i de nye moderne kursene. Utvilsomt mer effektivt i vårt tilfelle å bare slutte og gå med en gang hunden trekker i båndet, istedenfor å nappe og kjefte i hytt og gevær.

(Vel, faktisk fikk vi beskjed av instruktøren om at hunden vår var såppas sta at vi nok måtte bruke litt kraftigere lut enn de andre deltakerne, så vi skulle brått ta helomvending og slepe bikkja så den nærmest fløy ut til sida i lufta). Og det virket veldig bra, og fortsatt mye bedre enn napping i bånd eller kjeft.

 

Å få den til å sitte og forstå diverse kommandoer var også veldig effektivt med belønning og godbit, og foretrekker alltid dette hvor det er hensiktsmessig.

Å få dem til å tørre å gjøre og gå ting de tidligere ikke tør ved å gjøre det til en positiv erfaring(som f.eks det å gå på rister). Å la dem avreagere på objekter de synes er skumle ved at vi som eiere later som tingen de er redde for er veldig kul, ufarlig og interessant osv. Masse bra verktøy, og sunt for både hunden og båndet mellom hund og eier!

Det er sjelden jeg må heve stemmen.

Det jeg er skeptisk til er det jeg nesten oppfatter som fanatisme. At det uansett alltid er feil å "straffe"(f.eks kjefte i varierende grad), og at de som gjør dette er dyremishandlere.

Det å straffe er også vanskelig, og risikofyllt som du sier, men enkelte ganger tror jeg det er mer effektivt, og kanskje til og med nødvendig(helt avhengig av hunden).

Endret 5. mars 2016 av Drogin

[Tabris]

Noen ganger kan det være effektivt, men det kommer med bivirkninger. Og hvorfor utsette hunden for ubehag når man kan oppnå samme resultat på en positiv måte? Hvordan kan det forsvares, etisk sett?

 

Hunder er forskjellige, men læringslovene fungerer på alle hunder. Det er dermed en myte at noen hunder må straffes fordi de er "sta". Det er ingenting som tilsier at hunden skal ha noen som helst slags forståelse av at vi tar for gitt at en kommando SKAL gjøres HVER GANG. Ergo er det ikke "stahet" som gjør at en hund ikke adlyder en kommando, man bør heller analysere hvorfor hunden ikke gjør det vi ber om.

 

- Er vi helt sikker på at hunden forstår kommandoen? At hunden har satt seg to ganger inne når vi sier sitt betyr ikke at den nå vet hva "Sitt" betyr alle steder til alle tider. Hunder er dårlige på å generalisere.

 

- Er det for sterke forstyrrelser som gjør at hunden er opptatt med noe annet? Det er ikke "stahet" som gjør at en hund heller vil lukte på en tisseflekk enn å sette seg når du sier "Sitt". Det handler om motivasjon - hunden har større motivasjon for å snuse på tisseflekken enn for å utføre din kommando. Noe som er ganske naturlig - de er dyr, ikke roboter. Så da er det vår jobb som hundetrenere å øke hundens motivasjon - gjøre slik at hunden har LYST å utføre våre kommandoer foran mye annet. (Evt den gamle måten - straffe hunden såpass hardt at den utfører kommandoen av frykt. En hund som er trent slik anser en kommando som en trussel "Sitt, ellers...!", og det er som sagt også noe som strider mot dyrvernsloven).

 

- Det er også viktig å ta høyde for at en utrygg hund som er ute med masse forstyrrelser vil ikke ha mentalt overskudd til å følge med på eier fordi den har mer enn nok med å følge med omgivelsene og ha kontroll på dem. Å straffe en slik hund for "ulydighet" er direkte stygt og vitner om svært lite kunnskap om å lese og forstå hund. 

 

- Er belønningen god nok? Hvis man gir hunden bare ros eller en bit tørrfor så er det ikke sikker det frister hunden noe særlig, spesielt ikke hvis man må konkurrere med forstyrrelser. Det kan funke inne på stuegulvet fordi der er det lite forstyrrelser, men det er ikke sikkert det funker andre steder.

 

- Kjeft fungerer som regel veldig dårlig på en hund. Joda, det får ofte hunden til å slutte å gjøre det den gjør der og da (fordi den støkker eller blir skremt og unnviker det som den anser som en trussel fra eier), men det er sjelden hunden faktisk lærer noe. Og det fører til at man må kjefte også neste gang. Og neste gang. Og siden hunden kryper sammen og demper for hver gang man kjefter så er det noen som da tenker at den "vet at den har gjort noe galt", men "den er bare sta", og at dette legitimerer å ta i hunden. Noe som igjen vitner om lite kunnskap og forståelse om både læringsteori og hunders atferd og kroppspråk.

 

Dessverre så den type kjeft og straff svært stimulerende for oss mennesker. For også vi fungerer etter læringslovene. Hunden oppfører seg på en måte som vi synes er irriterende eller pinlig, vi kjefter, hunden slutter med det den gjør, noe som fører til tilfredsstillelse eller lettelse hos oss. Og dermed har vi økt sjansen for at neste gang situasjonen oppstår, så kjefter vi igjen - for vi så jo at det fungerte sist. Den irriterende/ubehagelige atferden sluttet.

 

Men om hunden fortsetter å gjøre det og man må fortsette å kjefte, så er det lite læring. Og når det ikke er læring, så er det ikke en gang snakk om straff i læringsmessig forstand, det er bare plaging.

 

Det er også en myte at man ikke har grensesetting og klare beskjeder i positiv trening. Og dårlige trenere finnes det overalt, enten man trener positivt eller straffer. Det er ikke noe argument mot positiv trening.

Endret 6. mars 2016 av Tabris

[oscrue10]

Kjefting og ulike straffemetoder er bare tull, og vi vet bedre nå. Skal ikke være mulig å henge så langt etter, med internett, bøker, kurs osv tilgjengelig. Man kan/burde stoppe en hund som gjør noe den ikke skal, men det er forskjell på å stoppe en hund og å straffe en hund.

[Drogin]

Kjefting og ulike straffemetoder er bare tull, og vi vet bedre nå. Skal ikke være mulig å henge så langt etter, med internett, bøker, kurs osv tilgjengelig. Man kan/burde stoppe en hund som gjør noe den ikke skal, men det er forskjell på å stoppe en hund og å straffe en hund.

Hvordan stopper du en hund som har satt forlabbene sine opp på fanget ditt når du spiser, om du ikke kan

• si "nei/fysj/arrrrrp (hva enn man bruker)"
• dytte den ned om den ikke vil komme ned når man gir signal eller kommando

?

Endret 6. mars 2016 av Drogin

[Tabris]

Det går fint an å dytte ned en hund som har forlabbene på fanget ditt uten at du trenger å kjefte, være streng eller gjøre det på en måte som er ubehagelig. Også kan man etter man har gjort det tenke ut en strategi på hvordan man neste gang kan være i forkant og trene hunden til f.eks å ligge på et bestemt sted mens man spiser eller evt bare totalignorere tigging til hunden gir opp. 

[Drogin]

Det går fint an å dytte ned en hund som har forlabbene på fanget ditt uten at du trenger å kjefte, være streng eller gjøre det på en måte som er ubehagelig. Også kan man etter man har gjort det tenke ut en strategi på hvordan man neste gang kan være i forkant og trene hunden til f.eks å ligge på et bestemt sted mens man spiser eller evt bare totalignorere tigging til hunden gir opp. 

Bare for noen få posts siden var jo fysisk korrigering totalforbudt. Nå er det pluselig greit alikevell?

Når det gjelder å ignorere, så er noen hunder litt vel glade i mat, til at det vil fungere å ignorere. Med alt det snadderet på bordet som lukter så godt i nesen, vil den neppe se noen grunn til å ikke forsøke seg, selv om det ikke gir resultater.

Det å prøve å ligge i forkant neste gang var et godt tips

Endret 6. mars 2016 av Drogin

[Tabris]

 

Det går fint an å dytte ned en hund som har forlabbene på fanget ditt uten at du trenger å kjefte, være streng eller gjøre det på en måte som er ubehagelig. Også kan man etter man har gjort det tenke ut en strategi på hvordan man neste gang kan være i forkant og trene hunden til f.eks å ligge på et bestemt sted mens man spiser eller evt bare totalignorere tigging til hunden gir opp. 

Bare for noen få posts siden var jo fysisk korrigering totalforbudt. Nå er det pluselig greit alikevell?

 

Det er ikke positiv straff så lenge hunden ikke oppfatter det som ubehagelig. Det går fint an å dytte en hund ned på en måte som hunden ikke finner ubehagelig. 

[oscrue10]

 

Kjefting og ulike straffemetoder er bare tull, og vi vet bedre nå. Skal ikke være mulig å henge så langt etter, med internett, bøker, kurs osv tilgjengelig. Man kan/burde stoppe en hund som gjør noe den ikke skal, men det er forskjell på å stoppe en hund og å straffe en hund.

Hvordan stopper du en hund som har satt forlabbene sine opp på fanget ditt når du spiser, om du ikke kan

• si "nei/fysj/arrrrrp (hva enn man bruker)"
• dytte den ned om den ikke vil komme ned når man gir signal eller kommando

?

 

 

Hvor har jeg sagt at du ikke kan si nei? Og man kan jo ta på hunden uten å påføre den et unødvendig ubehag.

[Drogin]

Om dere tror jeg påfører hunden noen form for fysisk ubehag eller smerte, så har jeg vært uklar - det gjør jeg ikke.

 

Noe "psykisk" ubehag forekommer en sjelden gang i form av å snakke strengt(og intensitet igjen avhengig av alvorlighetsgrad), f.eks ved den knurre+glefse -episoden(som aldri har forekommet etterpå).

 

Å snakke strengt kan også være ok dersom man er sikker på at hunden kan kommandoen i gjeldende miljø, men ikke utfører den.

Endret 6. mars 2016 av Drogin

[Tabris]

Nei, jeg synes ikke det er etisk riktig å "snakke strengt" til en hund fordi den ikke utfører en kommando. Er det etisk riktig at en hund skal erfare ubehag fordi den ikke setter seg når vi sier det? 

 

Hva med heller å finne ut årsaken til at hunden ikke gjør kommandoen, og jobbe med den? Kjefting og straff er ofte symptombehandling i stedet for å finne ut hvorfor hunden gjør (eller ikke gjør) som den gjør, og så jobbe med å endre hundens trygghet og motivasjon slik at den faktisk ønsker å gjøre det eier ber den om, fremfor  å gjøre det fordi den ikke tør annet.

 

For det er ingenting som heter at hunden "kan øvelsen", i den forstand at hunden forstår at når vi sier at hunden skal gjøre en kommando så SKAL den gjøre den HVER GANG. Hvis hunden ikke setter seg når du sier sitt fordi den ser en hund som går forbi, så er ikke hunden sta eller vanskelig. Det er vi som trenere som da ikke har jobbet godt nok med hunder som forstyrrelser. Det er ikke hundens feil at vi ikke har gjort det og da blir det ganske urettferdig å straffe hunden for vår egen dårlige trening.

 

Jeg ville heller aldri ha straffet en hund for at den knurret eller glefset. Det er en del av hundens språk som forteller at man har tråkket langt over hundens grense. Hvis man straffer bort språket så kan det være at hunden går rett til bitt neste gang (fordi den har lært at knurring fører til straff så da hopper den over det leddet). Man gjør ikke hunden trygg eller fjerner årsaken til at hunden knurret hvis man straffer det, man straffer bare bort språket (= symptombehandling).

Endret 6. mars 2016 av Tabris

[Konto brukes ikke]

Det er ikke positiv straff så lenge hunden ikke oppfatter det som ubehagelig.

Om det er ubehagelig eller ei har ingenting med positiv straff å gjøre

[Tabris]

 

Det er ikke positiv straff så lenge hunden ikke oppfatter det som ubehagelig.

Om det er ubehagelig eller ei har ingenting med positiv straff å gjøre

 

Definisjonen er at man tilfører noe som reduserer sannsynligheten for at en atferd skjer igjen. Så, nei, ubehag er ikke en del av definisjonen. Men jeg kommer ikke på noen eksempler på hva man kan tilføre som hunden ikke oppfatter som ubehagelig på noen måte, som vil få den til å gjøre en atferd sjeldnere. Og i de fleste tilfeller når det gjelder hundetrening, så er snakk om påførsel av fysisk eller mentalt ubehag når man diskuterer metoder.