"snill" hundeoppdragelse

[Drogin]

Hva mener dere om positiv innlæring? noen erfaringer?

Personlig har jeg mest tro på en kombinasjon av gulrot og pisk:

• Utelukkende positiv innlæring(godbiter og ros) så lenge den er valp
• Etterhvert som den blir eldre, kan ting den skal utføre innlæres ved godbiter og ros så lenge det fungerer(som å få den til å forstå hva "sitt" betyr. Nekter den konsekvent å sette seg kan den tvinges ned fysisk, og så roses). Når den har klart og forstått kommandoen på en 3-4 forskjellige settinger, kan jeg begynne å kjefte om den ikke følger ordre, samtidig som den får belønning når den lystrer.
• Når den begynner å bli eldre, begynne å konsekvent kjefte på den og ta den ganske hardt(ta den i halsbåndet, presse den ned mot bakken, bruke kjeft etc) om den blir tatt på fersken i å gjøre ting som å tisse inne, eller biter(inkludert lekebiter) ved å lukke kjeven rundt et lem. Tissing inne straffes såppas konsekvent at den straffes selv om det var min egen feil(dvs ventet litt for lenge med å gå tur). Ved tissing inne skal straffen umiddelbart oppfølges med å ta den ut pronto asap, hvor tissing ute kan roses.
• Uønsket adferd som å bykse mot andre hunder slåes hardt ned på som nevnt ovenfor
• personlig foretrekker jeg at kommandoer sies med normal/dyp og bestemt stemme(men ikke sint), mens belønning selvfølgelig kan gå så høyt det stakkars stemmebåndet mitt makter.

 

Men jeg har vært på et par hundeskoler i Oslo, og der har de visst en helt annen tilnærming.

Noen punkter de nevner:

• Aldri kjefte på hunden om den gjør noe feil, om den ikke har lært hva den bør gjøre riktig. Å tisse inne skal man f.eks ikke kjefte, men heller bare utelukkende bære den ut,
  og SPESIELT ikke gi den kjeft om det var din egen feil at du ventet for lenge med å gå ut
• Kommandoer skal være "dullete" og lyde som ros, for at hunden skal synes det er gøy å adlyde
• Dersom hunden din bykser mot andre hunder når du passerer dem på tur, så kan du ikke kjefte på den - da er det du som hundeeier sin feil, som ikke har gjort deg spennende nok. 
• Den eneste unskyldningen for å bruke kjeft(og da kun å snakke med litt morsk stemme), er om hunden glefser eller knurrer på deg, eller om den har lært en kommando i alle settinger på forhånd. F.eks må man først lære hunden å høre på deg istedenfor å løpe etter en annen hund, før du kan kjefte på den for å bykse etter den andre hunden. Dette til tross for at hunden din kan og utfører kommandoen når andre hunder ikke er i nærheten.
• Om hunden skal lære "sitt", men ikke vil sette seg til tross for bruk av godbit, så kan man ikke sette den i riktig posisjon med makt. Da skal man isteden prøve å stå med godbiten i hånda helt til hunden prøver alle posisjoner selv, eller tilfeldigvis setter seg, og da stå slik og vente i flere timer om nødvendig.

 

Jeg synes dette høres utrolig naivt ut.

Jeg tror dette kan føre frem, men jeg tror denne metoden krever enormt mye mer arbeid, enn bruk av både gulrot og pisk, og en del hunder(de er individer de også), tror jeg rett og slett ikke dette fungerer på.

Endret 3. mars 2016 av Drogin

[Konto brukes ikke]

Hvis man har lært den tingene med positiv forsterkning/negativ straff, så skal det ikke være nødvendig å bruke makt for å få den til f.eks å sitte. (iom da kan den det ikke tydeligvis - kommandoen sitter ikke godt nok)

 

Jeg liker å lære mine hunder hvordan jeg vil ha det med positive metoder - jeg trenger da heller ikke bruke makt på de. De er da heller ikke skeptisk til meg. Hvem blir ikke skeptisk til en person som kan 'ta' deg.
Først lære de det jeg vil at de skal kunne og deretter er det nok med å pek, knips mm - trenger ikke mer. Kauking har jeg lite tro på, både til hunder og unger - da har man allerede kommer feil. Aldri brølt til hverken hunder eller 3 egne unger (samt endel andre barn jeg har hatt mye med å gjøre) og alltid hørt etter. (foruten noen små filleting)

[oscrue10]

Håper virkelig ikke at TS har eller kommer til å skaffe seg hund. Da må det isåfall en stor holdningsendring til.

[Drogin]

Hvis man har lært den tingene med positiv forsterkning/negativ straff, så skal det ikke være nødvendig å bruke makt for å få den til f.eks å sitte. (iom da kan den det ikke tydeligvis - kommandoen sitter ikke godt nok)

 

Jeg liker å lære mine hunder hvordan jeg vil ha det med positive metoder - jeg trenger da heller ikke bruke makt på de. De er da heller ikke skeptisk til meg. Hvem blir ikke skeptisk til en person som kan 'ta' deg.

Først lære de det jeg vil at de skal kunne og deretter er det nok med å pek, knips mm - trenger ikke mer. Kauking har jeg lite tro på, både til hunder og unger - da har man allerede kommer feil. Aldri brølt til hverken hunder eller 3 egne unger (samt endel andre barn jeg har hatt mye med å gjøre) og alltid hørt etter. (foruten noen små filleting)

For å ta et eksempel.

Jeg kjenner til en hund som satt seg inne uten problemer på kommando.

Men gikk man ut og ba den sette seg på snø, så begynnte den å sette rumpa ned, og byksa opp igjen fordi den synes det var ubehagelig. Det gikk ukesvis med godbiter og dulling uten at det var noen fremdrift.

Så fikk den kjeft og ble pressa ned. Vips var det fremgang.

 

 

 

Håper virkelig ikke at TS har eller kommer til å skaffe seg hund. Da må det isåfall en stor holdningsendring til.

Det er jo ikke for å være slem at jeg tar dem om de gjør uønsket adferd, men for å sette klare grenser, inkludert tydelig etablere hvem som er sjefen og at de skal gjøre som de får beskjed om.

Tror du ulvemor bruker positiv innlæring for å fortelle yplingene hva som er tillatt og ikke?

 

Jeg er forøvrig oppvokst med 3 fuglehunder, pluss en oppdrettskennel(med uttallige premier), hvor jeg har fått hundefilosofien min fra.

Jeg vil gjerne se deg lære en irsketter å ikke bykse etter rypa, ved bruk av godbiter og ros.

Endret 3. mars 2016 av Drogin

[ExcaliBuR]

Spørsmålet er om du vil at hunden skal gjøre det den blir bedt om fordi den synes det er gøy, eller om den føler at den "må" (lite lystbetont).

 

At hunden spratt opp ute betyr bare at den, som nevnt tidligere, ikke har lært å holde sitten den i det miljøet. At det tok ukesvis betyr kanskje at hf ikke er erfaren nok til å tenke "utafor boksen", det finnes flere måter å få en hund til å tilby å sitte på.

 

Å sammenlikne ulver med hund er naivt. Vi mennesker er for det første ingen ulvemor.

[Konto brukes ikke]

For å ta et eksempel.

Jeg kjenner til en hund som satt seg inne uten problemer på kommando.

Men gikk man ut og ba den sette seg på snø, så begynnte den å sette rumpa ned, og byksa opp igjen fordi den synes det var ubehagelig. Det gikk ukesvis med godbiter og dulling uten at det var noen fremdrift.

Så fikk den kjeft og ble pressa ned. Vips var det fremgang.

For å ta et eksempel:

Jeg gir deg 50kr for at du skal gjøre noe - du gjør det uten problem. (la oss si, vaske badet (bare som eksempel))

En dag er det noen som har klint dritt og rot utover og jeg ber deg ta badet - du vil ikke.

Jeg gjør deg usikker og hever stemmen og er streng, klepper tak i øret ditt - du gjør det, hvorfor? Fremgang?

 

Badet må jo vaskes uansett, men å sette seg i snøen er ikke nødvendig, så litt dårlig eksempel, men håper du skjønner.

 

Selv lærte jeg min forrige hund(Dalmatiner) å ligge/krype - kunne det godt, men når jeg trente ute på plenen, så reagerte han ikke. Jeg skjønte ikke hvorfor, før han tilbød adferden selv ved å gå opp på plattingen og legge seg der og se på meg - DA skjønte jeg at det var pga det var bløtt og kaldt i gresset. Jeg syntes hunden gjorde det bra - selvfølgelig er det ikke behagelig å ligge/krype der og at han da tilbød denne aktiviteten på en plass han syns det var greit .... det er meget bra og det å presse han til å legge seg i noen han ikke syns noe om og som egentlig ikke er noe poeng med - er det framgang? Det syns ikke jeg.

Edit: Samt det er som inlegg over - man må mestre kommandoer med forskjellige miljøer. Inne er minst forstyrrelser, så enklest - men metoden har du jo selv sagt fungerer, så hvorfor ikke fortsette med noe som fungerer - også med mer forstyrrelser. Også vurder andre forsterkere

Men klart, andre ting/eksempler er jo ting hunden må gjøre og der er det fult mulig å gjøre det uten kjeft og maktbruk.

 

Edit: Jaktmiljøet er jo ikke ukjent med å bruke makt - men hvordan er det med denne ulven .... da skal det jo ikke fungere slik jeg(mange) gjør det. Neida, den ulveteorien er noe som henger igjen i visse miljøer som kanskje fortsatt tror at jorden er flat. Verden har gått videre og myter er og blir myter

Endret 3. mars 2016 av KarpeSkrotum

[Drogin]

Spørsmålet er om du vil at hunden skal gjøre det den blir bedt om fordi den synes det er gøy, eller om den føler at den "må" (lite lystbetont).

 

At hunden spratt opp ute betyr bare at den, som nevnt tidligere, ikke har lært å holde sitten den i det miljøet. At det tok ukesvis betyr kanskje at hf ikke er erfaren nok til å tenke "utafor boksen", det finnes flere måter å få en hund til å tilby å sitte på.

 

Å sammenlikne ulver med hund er naivt. Vi mennesker er for det første ingen ulvemor.

Det at hunden begynnte å sette seg, men fyker opp igjen, viser jo at den åpenbart vet hva den skal, men den velger å ikke gjøre det, siden situasjonen er ubehagelig for den. Man kan godt kalle det at den ikke "har lært det", men det har den jo - i den forstand at den vet hva den skal, men den velger å ikke adlyde, siden det passer hunden dårlig(siden den ikke er vant til det i den settingen).

 

 

 

Å sammenlikne ulver med hund er naivt. Vi mennesker er for det første ingen ulvemor.

Hunder og ulver er da svært svært like. Jeg synes det er langt mer naivt å menneskeligjøre hundene slik det gjøres her i tråden.

[tom waits for alice]

"Pisk" har aldri virket på min boxer. Kjefting er direkte kontraproduktivt. (Dog er det ikke alltid man klarer å la være.) Men du verden så grei han er når han vet at det følger ros og en godbit.

 

Jeg kjenner til en hund som satt seg inne uten problemer på kommando.

Men gikk man ut og ba den sette seg på snø, så begynnte den å sette rumpa ned, og byksa opp igjen fordi den synes det var ubehagelig. Det gikk ukesvis med godbiter og dulling uten at det var noen fremdrift.
Så fikk den kjeft og ble pressa ned. Vips var det fremgang.

 

Så hvorfor skal den på død og liv sitte, om det er ubehagelig? Kan den ikke stå, så lenge den holder seg på plass? 

 

Det er jo ikke for å være slem at jeg tar dem om de gjør uønsket adferd, men for å sette klare grenser, inkludert tydelig etablere hvem som er sjefen og at de skal gjøre som de får beskjed om.

 

Man kan sette klare grenser uten å "ta" noen. Du tar lederrollen ved å lede, ikke ved å straffe. Aggresjon (som du viser ved å skrike og riste) er et tegn på frykt, ikke på lederevner.

 

Tror du ulvemor bruker positiv innlæring for å fortelle yplingene hva som er tillatt og ikke?

 

Jeg tror at ulver oppdrar med eksemplets makt. De er flokkdyr, og har ikke noe å vinne på at valpene lærer å bruke aggresjon for å få viljen sin.

 

Hunder og ulver er da svært svært like. Jeg synes det er langt mer naivt å menneskeligjøre hundene slik det gjøres her i tråden.

 

Derom strides de lærde. Man må anta at de første villdyrene som ble domestiserte var de roligste og tammeste, og så har de årtusener med selektiv avl bak seg, som åpenbart har påvirket lynnet.

 

Geir

Endret 3. mars 2016 av tom waits for alice

[ExcaliBuR]

 

Spørsmålet er om du vil at hunden skal gjøre det den blir bedt om fordi den synes det er gøy, eller om den føler at den "må" (lite lystbetont).

 

At hunden spratt opp ute betyr bare at den, som nevnt tidligere, ikke har lært å holde sitten den i det miljøet. At det tok ukesvis betyr kanskje at hf ikke er erfaren nok til å tenke "utafor boksen", det finnes flere måter å få en hund til å tilby å sitte på.

 

Å sammenlikne ulver med hund er naivt. Vi mennesker er for det første ingen ulvemor.

Det at hunden begynnte å sette seg, men fyker opp igjen, viser jo at den åpenbart vet hva den skal, men den velger å ikke gjøre det, siden situasjonen er ubehagelig for den. Man kan godt kalle det at den ikke "har lært det", men det har den jo - i den forstand at den vet hva den skal, men den velger å ikke adlyde, siden det passer hunden dårlig(siden den ikke er vant til det i den settingen).

 

 

 

Å sammenlikne ulver med hund er naivt. Vi mennesker er for det første ingen ulvemor.

Hunder og ulver er da svært svært like. Jeg synes det er langt mer naivt å menneskeligjøre hundene slik det gjøres her i tråden.

 

 

Nei, den har ikke lært at den skal holde en sitt i et annet miljø (eller det spesifikke miljøet), så hunden er usikker.

 

Forskjellene i mentalitetene mellom hund og ulv vil være veldig ulik. Hund og ulv er to forskjellige arter (samme genus).

 

 

Endret 3. mars 2016 av ExcaliBuR

[Volvo850diesel]

Om hunden ikke forstår hva du mener med "sitt" så kan du da ikke straffe den for det, den må jo få lære før den får straff!!

Og hvorfor i alle dager skal du straffe hunden fir noe som er din egen feil?!

Ser heller INGEN grun til å snakke til bikkja med "grov/mørk" stemme for å få den til å sitte, det trengs ikke her i hus ihvertfall.

[Konto brukes ikke]

Jeg synes det er langt mer naivt å menneskeligjøre hundene slik det gjøres her i tråden.

Læring er universell, så nei, det er ikke naivt. Det er vel derfor du vil forsterke adferd til valpen - samme vil du selv bli forsterket med lønn osv når du gjør noe. Altså, hunden som deg vil tjene på ting dere gjør. Hunder som oss er egoister (likt med andre raser også - trente kattene mine også med god framgang)

[ExcaliBuR]

 

Læring er universell, så nei, det er ikke naivt. Det er vel derfor du vil forsterke adferd til valpen - samme vil du selv bli forsterket med lønn osv når du gjør noe. Altså, hunden som deg vil tjene på ting dere gjør. Hunder som oss er egoister (likt med andre raser også - trente kattene mine også med god framgang)

 

Nettopp, de gjør det som gagner dem.

Mest sannsynlig var heller ikke belønningen sterk nok til at hunden ønsket å jobbe så hardt for den. Mange mener at hunden skal jobbe for de samme forkulene de får til mat...

[oscrue10]

 

Hvis man har lært den tingene med positiv forsterkning/negativ straff, så skal det ikke være nødvendig å bruke makt for å få den til f.eks å sitte. (iom da kan den det ikke tydeligvis - kommandoen sitter ikke godt nok)

 

Jeg liker å lære mine hunder hvordan jeg vil ha det med positive metoder - jeg trenger da heller ikke bruke makt på de. De er da heller ikke skeptisk til meg. Hvem blir ikke skeptisk til en person som kan 'ta' deg.

Først lære de det jeg vil at de skal kunne og deretter er det nok med å pek, knips mm - trenger ikke mer. Kauking har jeg lite tro på, både til hunder og unger - da har man allerede kommer feil. Aldri brølt til hverken hunder eller 3 egne unger (samt endel andre barn jeg har hatt mye med å gjøre) og alltid hørt etter. (foruten noen små filleting)

 

For å ta et eksempel.

Jeg kjenner til en hund som satt seg inne uten problemer på kommando.

Men gikk man ut og ba den sette seg på snø, så begynnte den å sette rumpa ned, og byksa opp igjen fordi den synes det var ubehagelig. Det gikk ukesvis med godbiter og dulling uten at det var noen fremdrift.

Så fikk den kjeft og ble pressa ned. Vips var det fremgang.

 

 

 

Håper virkelig ikke at TS har eller kommer til å skaffe seg hund. Da må det isåfall en stor holdningsendring til.

Det er jo ikke for å være slem at jeg tar dem om de gjør uønsket adferd, men for å sette klare grenser, inkludert tydelig etablere hvem som er sjefen og at de skal gjøre som de får beskjed om.

Tror du ulvemor bruker positiv innlæring for å fortelle yplingene hva som er tillatt og ikke?

 

Jeg er forøvrig oppvokst med 3 fuglehunder, pluss en oppdrettskennel(med uttallige premier), hvor jeg har fått hundefilosofien min fra.

Jeg vil gjerne se deg lære en irsketter å ikke bykse etter rypa, ved bruk av godbiter og ros.

Jeg ble litt usikker på om dette er en trolletråd eller ikke, og jeg gadd ikke å la meg provosere og skrive et langt svar.

 

Det skorter litt på hundekunnskap,og det er synd at det ikke er noe skikkelig dyrevern i Norge.

[Isbilen]

Grunnen til at positiv forsterkning virker bedre på både mennesker og dyr er ikke fordi det er snilt og godt, men rett og slett fordi det er langt mer konstruktivt å si "ja, gjør det", enn "nei, ikke gjør det". I sistnevnte tilfelle har jo eleven fortsatt til gode å få vite hva som faktisk ønskes av ham, og blir usikker. I tillegg krever det intelligens å forstå sammenhengen når man sier "gjør heller dette". Det fikser mennesker bedre enn hunder.

[Drogin]

Om hunden ikke forstår hva du mener med "sitt" så kan du da ikke straffe den for det, den må jo få lære før den får straff!!

Den vet veldig godt hva den skal gjøre, den bare vil ikke gjøre det i enkelte settinger(enten fordi den synes underlaget ikke er optimalt, eller fordi den er mer interessert i katta som flyr over veien, eller hunden som går på andre siden av fortauet).

 

 

 

Og hvorfor i alle dager skal du straffe hunden fir noe som er din egen feil?

For å være konsistent. Det vil føles skikkelig råttent og ubehagelig, men tenker hunden har godt av å få konsistente beskjeder - at å tisse inne alltid er galt, ikke noen ganger ok. Jeg tror ikke hunden nødvendigvis forstår logikken om at "om det er er min feil at den tisset inne, så er det derfor jeg ikke sier ifra denne gang".

 

 

 

Ser heller INGEN grun til å snakke til bikkja med "grov/mørk" stemme for å få den til å sitte, det trengs ikke her i hus ihvertfall.

Prøver ikke å gjøre stemmen ekstra grov eller mørk, jeg snakker med vanlig og bestemt stemme, som i mitt tilfelle naturlig er ganske mørk.

Endret 3. mars 2016 av Drogin

[ExcaliBuR]

 

Om hunden ikke forstår hva du mener med "sitt" så kan du da ikke straffe den for det, den må jo få lære før den får straff!!

Den vet veldig godt hva den skal gjøre, den bare vil ikke gjøre det i enkelte settinger(enten fordi den synes underlaget ikke er optimalt, eller fordi den er mer interessert i katta som flyr over veien, eller hunden som går på andre siden av fortauet).

 

 

 

Og hvorfor i alle dager skal du straffe hunden fir noe som er din egen feil?

For å være konsistent. Det vil føles skikkelig råttent og ubehagelig, men tenker hunden har godt av å få konsistente beskjeder - at å tisse inne alltid er galt, ikke noen ganger ok. Jeg tror ikke hunden nødvendigvis forstår logikken om at "om det er er min feil at den tisset inne, så er det derfor jeg ikke sier ifra denne gang".

 

 

 

Ser heller INGEN grun til å snakke til bikkja med "grov/mørk" stemme for å få den til å sitte, det trengs ikke her i hus ihvertfall.

Prøver ikke å gjøre stemmen ekstra grov eller mørk, jeg snakker med vanlig og bestemt stemme, som i mitt tilfelle naturlig er ganske mørk.

 

 

Det er en enkel måte å lære hunden å "følge med" annet enn ved bruk av korreks/aversiver. F.eks. ved omvendt lokking vil du lære hunden at om den går etter noe annet, når den har fått beskjed/kommando om å f.eks. sitte, så vil belønningen forsvinne. Dette vil hjelpe hunden til å lære selvkontroll. Det er korttenkt at for hvert moment må man trene inn selvbeherskelse i momentene, fordi man ikke orker å lære hunden selvbeherskelse i seg selv.

 

At man er konsistent i tilbakemeldingene gjelder uansett, men spørsmålet er hva skjønner hunden? Det er flere veier til Rom, som det heter, men er vi ikke alle mer lønnet ved en lystbetont trening?

 

Og ja, det er lov å si i fra at man er misfornøyd, spørsmålet er når og hvordan. Kan hunden sitte ute på snø, fordi kommandoen er betinget også i miljø, så er jeg enig i at krav må komme. Men har man nettopp lært å sitte inne, så betyr ikke det at hunden kan sitte ute i snø.

Endret 3. mars 2016 av ExcaliBuR

[Drogin]

 

 

Det er en enkel måte å lære hunden å "følge med" annet enn ved bruk av korreks/aversiver. F.eks. ved omvendt lokking vil du lære hunden at om den går etter noe annet, når den har fått beskjed/kommando om å f.eks. sitte, så vil belønningen forsvinne. Dette vil hjelpe hunden til å lære selvkontroll. Det er korttenkt at for hvert moment må man trene inn selvbeherskelse i momentene, fordi man ikke orker å lære hunden selvbeherskelse i seg selv.

 

At man er konsistent i tilbakemeldingene gjelder uansett, men spørsmålet er hva skjønner hunden? Det er flere veier til Rom, som det heter, men er vi ikke alle mer lønnet ved en lystbetont trening?

 

Og ja, det er lov å si i fra at man er misfornøyd, spørsmålet er når og hvordan. Kan hunden sitte ute på snø, fordi kommandoen er betinget også i miljø, så er jeg enig i at krav må komme. Men har man nettopp lært å sitte inne, så betyr ikke det at hunden kan sitte ute i snø.

 

Jeg er enig i at positiv innlæring er å foretrekke, men jeg synes ikke man skal låse seg utelukkende til det.

Noen hunder kan trenge konsistent og klar beskjed når de gjør noe galt. Eksempelvis tror jeg det er nærmest umulig å lære en fuglehund til å ikke bykse etter fuglen uten å fysisk gripe inn og si at det der er ikke greit.

Tilsvarende tror jeg enkelte hunder(spesielt innen enkelte raser) er mer sta og egenrådige enn andre, og har behov for mer strenge og klare beskjeder.

 

Man kan jo trene med å fjerne belønning og gradevis øke vanskelighetsgraden av "forstyrrelser" for hunden, men jeg vil tro man kommer raskere til målet om man både belønner og forteller hva som er galt, enn om man lar hunden bykse på andre hunder ute på tur uten å si ifra at dette ikke er greit, og satse på at problemet løser seg med nok opptrappende forstyrrelsestrening med godbiter.

 

All honnør til de som får lydige hunder med utelukkende slik trening, men jeg tror ikke jeg personlig ville klart det.

Jeg ble aldri slått av foreldrene mine, men det hendte da jeg fikk kjeft og ble fortalt hva jeg gjorde galt, når jeg var liten. Når jeg ikke hørte på foreldrene når de ropte, så fikk jeg kjeft, kombinert med fjerning av goder.

Endret 3. mars 2016 av Drogin

[ExcaliBuR]

Absolutt for at det er rasebetingede tilpasninger, i ditt eksempel, eller for å få hunder sauerene, så er det i noens øyne ekstreme metoder som må til.

 

Men, det vi diskuterer her er hverdagslydighet? Jeg har trent Schäfer, BC, Rottweiler og Belgisk Fårehund (malle) hvorpå tålmodighet har vært det viktigste verktøyet, fremfor å ty til "lettvinte" løsninger. Dette vil føre til en mer stabil og trygg hund.

 

Har du skjønt konseptet med omvendt lokking? Fordi det er ikke det samme som å trappe opp forstyrrelser, omvendt lokking brukes før du begynner å trappe opp forstyrrelsene.

 

Hvorfor bruker du godbiter og ikke leke? Godbiter sees på som dempende hos de fleste hunder, er det noen grunn til at du gjør det? Leking med hunden, drakamp f.eks., skaper trygghet og tillit mellom fører og hund.

 

Som jeg skrev tidligere, som jeg håper du leste, jeg er ikke imot å sette krav til hunden. Men kravet må komme på riktig tidspunkt (altså man skal vite at hunden kan (betinging) før man korrigerer), og ikke være større enn det som må til. Jo ofter du korrigerer fysisk, så vil tilliten mellom fører og hund brytes ned (blir litt det samme prinsippet som om du skulle fysisk korrigert en kollega, familiemedl. etc. etterhvert vil den personen bli ganske nervøs rundt deg.)

En ting som jeg lærte for lenge siden er at belønningen må være minst "10 ganger bedre enn korrigeringen".

 

Men, folk fikk resultater ved å kun trene på aversiver også, men kanskje ikke så  veldig glade hunder.

[daruu]

Nå lo jeg godt, for akkurat det samme gjør vår dalmatiner også, både når det gjelder å ligge og sitt.

De er harde i hodet, og ikke på noen måte dumme

[Volvo850diesel]

 

 

Om hunden ikke forstår hva du mener med "sitt" så kan du da ikke straffe den for det, den må jo få lære før den får straff!!

Den vet veldig godt hva den skal gjøre, den bare vil ikke gjøre det i enkelte settinger(enten fordi den synes underlaget ikke er optimalt, eller fordi den er mer interessert i katta som flyr over veien, eller hunden som går på andre siden av fortauet).

 

Hunden min nekter å sette seg ned i vann og det er helt greit att han ikke vill det, jeg ville ikke satt meg i en søle dam jeg heller om noen hadde bedt meg om det!

Han vill heller ikke "rulle rundt" med mindre det er på ett mykt underlag, og det er også VELDIG greit! For alt jeg vet kan det være vondt for han å "rulle rundt" på hardt underlag. ( eller sette seg i vann)

Hvorfor skal jeg ba han om å gjøre noe som han ikke liker? Det er ikke fordi han er vrang, men han liker det ikke.

Dette er en ytterst lettlæet border collie som er lydig og vill gjøre (nesten) alt for eieren sin. Hvordor skal jeg da sette han i en ubehagelig situasjon som kunne vært ungått? Skal han få kjeft fordi han syntes en ting ee ubehagelig?

 

 

 

Og hvorfor i alle dager skal du straffe hunden fir noe som er din egen feil?

 

For å være konsistent. Det vil føles skikkelig råttent og ubehagelig, men tenker hunden har godt av å få konsistente beskjeder - at å tisse inne alltid er galt, ikke noen ganger ok. Jeg tror ikke hunden nødvendigvis forstår logikken om at "om det er er min feil at den tisset inne, så er det derfor jeg ikke sier ifra denne gang".

 

Men herregud! Hunden har da en grense på hvor lenge den klarer å holde seg den å?! Hvorfor skal den få masse kjeft forsi den ikke lenger klarte å holde seg? Må du på do så kan ikke du holde deg i all evighet du heller!

Det er jo ikke sånn att hunden "ville" tisse inne!