Kjærlighetssorg-tråden - tips, råd, inspirasjon, og mestring.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har i år vært preget av en kjærlighetssorg. Lager en egen tråd om emnet, der vi kan dele våre tanker i en slik situasjon, tips, råd, inspirasjon og mestring. 

 

Det er lett at kjærlighetssorg, blir oppfattet som en skam. Men jeg har funnet ut at det er best å erkjenne for meg selv at man har det. Og at det vil nok med tid og stunder ta slutt. Folk som har kjærlighetssorg, eller har hatt det, er velkommen til å delta i denne tråden. 

 

En stund slet jeg med selvtilliten etter bruddet. Nå er det ikke selvtilliten som er tung lenger. Jeg vet at jeg er attraktiv hos mange andre. Og har fått troen på at jeg kan finne en ny mann. Men det er sorgen over å ha mistet et menneske som jeg var glad i som henger igjen. 

En stund så tenkte jeg at jeg var dumpet på grunn av utseende mitt. Men jeg opplever at mange menn vil ha meg, så det er ikke det som er et problem lenger. 

 

Alle som vil, er velkommen i tråden til å delta om hva du lærte av bruddet, og hvor vanskelig situasjonen var. Og hva du gjør for å komme deg ut av å dvele med tankene om fortiden. 

Det viktige er å fungere i felleskap med andre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0ee1b...75a

[Kikert]

Kjærlighetssorg er ikke så halvgalt, jeg har vært med på verre ting enn det. Kjipern er det jo og for mange så kan det ødelegge livet, men etter siste bruddet mitt så har jeg lært å bite tennene sammen og ønske x'en alt godt. Hvis man ikke er i en situasjon der man ønsker x'en alt godt så fortjener de ikke å "få" energien kjærlighetssorgen tar. Vel, fornuft og kjærlighetssorg kan ikke brukes i samme setning engang (see what I did there?)

Endret 3. mars 2016 av Belphegor

[Budeia]

Hei der

 

Etter mange år kan man plutselig få en aha-opplevelse om at begivenhetene virkelig var til det beste. For eksempel at man skulle tatt mer alvorlig at personen tilhørte en religiøs sekt, og det var jammen bra at man ikke ble gift med personen.

[AnonymDiskusjon]

Kjærlighetssorg er ikke så halvgalt, jeg har vært med på verre ting enn det. Kjipern er det jo og for mange så kan det ødelegge livet, men etter siste bruddet mitt så har jeg lært å bite tennene sammen og ønske x'en alt godt. Hvis man ikke er i en situasjon der man ønsker x'en alt godt så fortjener de ikke å "få" energien kjærlighetssorgen tar. Vel, fornuft og kjærlighetssorg kan ikke brukes i samme setning engang (see what I did there?)

 

Kjærlighetssorg er noe av det vondeste man kan oppleve. 

Jeg er i en fase der jeg klandrer meg selv. Hva gjorde jeg galt? Sa jeg noe galt? Reagerte jeg galt på bruddet? Var jeg for masete? osv osv. 

Itilegg i en fase der jeg tenker: Håper at han ikke hadde det vondt i kontakten vår. Savner han meg? Nei kanskje ikke. Mye tanker. Han vil ikke prate mer med meg. Spørsmålene ble derfor mange in my head. 

 

Men ellers så gjelder det å holde seg i aktivitet, og være sosial. Det hjelper.  

 

Anonymous poster hash: 0ee1b...75a

[Whist1er]

.............

 

En stund slet jeg med selvtilliten etter bruddet. Nå er det ikke selvtilliten som er tung lenger. Jeg vet at jeg er attraktiv hos mange andre. Og har fått troen på at jeg kan finne en ny mann. Men det er sorgen over å ha mistet et menneske som jeg var glad i som henger igjen. 

En stund så tenkte jeg at jeg var dumpet på grunn av utseende mitt. Men jeg opplever at mange menn vil ha meg, så det er ikke det som er et problem lenger. 

 

.................

 

Har tanken slått deg at du har blitt dumpet som følge av mangel på selvinnsikt?

[heartlife]

 

.............

 

En stund slet jeg med selvtilliten etter bruddet. Nå er det ikke selvtilliten som er tung lenger. Jeg vet at jeg er attraktiv hos mange andre. Og har fått troen på at jeg kan finne en ny mann. Men det er sorgen over å ha mistet et menneske som jeg var glad i som henger igjen. 

En stund så tenkte jeg at jeg var dumpet på grunn av utseende mitt. Men jeg opplever at mange menn vil ha meg, så det er ikke det som er et problem lenger. 

 

.................

 

Har tanken slått deg at du har blitt dumpet som følge av mangel på selvinnsikt?

 

Det kan ha med kjemi å gjøre. Ikke alle som forstår hveandre. Når en mann og dame er sammen, så kan det være at han ikke forstår seg på henne, og hun ikke forstår seg på han, på noen felt , og da passer man ikke sammen. Behøves ikke bety at den som blir dumpet det er noe galt med. 

Endret 4. mars 2016 av heartlife

[Whist1er]

 

 

.............

 

En stund slet jeg med selvtilliten etter bruddet. Nå er det ikke selvtilliten som er tung lenger. Jeg vet at jeg er attraktiv hos mange andre. Og har fått troen på at jeg kan finne en ny mann. Men det er sorgen over å ha mistet et menneske som jeg var glad i som henger igjen. 

En stund så tenkte jeg at jeg var dumpet på grunn av utseende mitt. Men jeg opplever at mange menn vil ha meg, så det er ikke det som er et problem lenger. 

 

.................

 

Har tanken slått deg at du har blitt dumpet som følge av mangel på selvinnsikt?

 

Det kan ha med kjemi å gjøre. Ikke alle som forstår hveandre. Når en mann og dame er sammen, så kan det være at han ikke forstår seg på henne, og hun ikke forstår seg på han, på noen felt , og da passer man ikke sammen. Behøves ikke bety at den som blir dumpet det er noe galt med. 

 

Nå antyder jeg vel ikke hvilken av partene som eventuelt mangler selvinnsikt. Dog er det ofte slik at det er den som mangler selvinnsikt som finner ut det sist.

[heartlife]

 

 

 

.............

 

En stund slet jeg med selvtilliten etter bruddet. Nå er det ikke selvtilliten som er tung lenger. Jeg vet at jeg er attraktiv hos mange andre. Og har fått troen på at jeg kan finne en ny mann. Men det er sorgen over å ha mistet et menneske som jeg var glad i som henger igjen. 

En stund så tenkte jeg at jeg var dumpet på grunn av utseende mitt. Men jeg opplever at mange menn vil ha meg, så det er ikke det som er et problem lenger. 

 

.................

 

Har tanken slått deg at du har blitt dumpet som følge av mangel på selvinnsikt?

 

Det kan ha med kjemi å gjøre. Ikke alle som forstår hveandre. Når en mann og dame er sammen, så kan det være at han ikke forstår seg på henne, og hun ikke forstår seg på han, på noen felt , og da passer man ikke sammen. Behøves ikke bety at den som blir dumpet det er noe galt med. 

 

Nå antyder jeg vel ikke hvilken av partene som eventuelt mangler selvinnsikt. Dog er det ofte slik at det er den som mangler selvinnsikt som finner ut det sist.

 

Jeg følte meg usikker på grunn av ting han sa, som jeg burde dumpe han for. Jeg følte at han ikke var interessert nok. Tror ikke det hadde med personligheten min å gjøre. Han hadde ikke sett de dummeste sidene mine da. Jeg tror det kort og godt hadde med at jeg ikke var en dame som tennte han på en måte . Greit: han virket jo tennt ut på meg når vi hadde sex, men jeg tror bare at han kun var interessert i det. Og thats it, for å si det rett ut . 

 

Jeg har lært av det. Herretter er jeg mer tilbakeholden. Man må forsøke nye taktikker, for å se om det funker bedre. Samtidig må man ha litt "bein i nesa"  

[AnonymDiskusjon]

Er vel 4 måneder siden mitt brudd. Fått massevis av seksuelle forespørseler fra jenter, men bare tanken på å ligge med noen andre gjør meg fysisk uvel, noen som også vil ha forhold uten at jeg er klar for det. Har blokkert eksen overalt og har ingen kontakt,noe som jeg syntes suger noe jævlig. Men når jeg er med gutta så letter humøret seg, litt alkohol og kanskje litt andre saker innabords så går de tunge tankene bort, for en stund.

 

Anonymous poster hash: 29609...110

[heartlife]

Er vel 4 måneder siden mitt brudd. Fått massevis av seksuelle forespørseler fra jenter, men bare tanken på å ligge med noen andre gjør meg fysisk uvel, noen som også vil ha forhold uten at jeg er klar for det. Har blokkert eksen overalt og har ingen kontakt,noe som jeg syntes suger noe jævlig. Men når jeg er med gutta så letter humøret seg, litt alkohol og kanskje litt andre saker innabords så går de tunge tankene bort, for en stund.

 

Anonymous poster hash: 29609...110

Da er du i samme "båt" som meg. Jeg har vært ganske langt nede. Har ikke vært aktiv på nettdating ennå. Har spydd av alt som hette menn.

 

Det har begynt å komme seg litt etter at jeg har møtt tilfeldig på flere menn når jeg har vært utenfor dørene hjemme, som har sagt at jeg er en flott og virker til å være en så hyggelig dame, og spurt om jeg var singel . Dermed har jeg fått en del forespørsler om kaffedate osv. Dette har gjort meg sterkere. Valgte å gå ut å spise en middag med en av de. Han vil så gjerne treffe meg videre og finne på ting sammen. Men fortsatt har jeg ikke lyst å ligge med menn elller kysse. Har heller ikke lyst til å binde meg opp i noe fast nå. Tenker fortsatt på eksen.

 

Men jeg har blitt så mye sterkere enn jeg var. Har lært meg å stole på meg selv, etter gode råd fra en bruker her inne. Jeg er SNILL. Jeg er BRA nok. Jeg er en BRA personlighet osv osv. Alle de ordene serverer jeg meg selv!. Jeg skiter i hva eksen synes, for han tar feil av det han har sagt om meg. Sånn tenker jeg nå. Og det går fremover mer og mer og mer. Men kjærlighetssorg er grusomt!

 

Men å ha sex eller kysse noen igjen.... grøss... det er jeg faktisk ikke helt i modus til ennå..... Men ellers går det sakte fremover. Tøffe to måneder, men lærerike. 

Endret 6. mars 2016 av heartlife