Salg av kjøretøy – dokumentasjonskrav når selger tilfører varer og tjenester.

[tassesprett]

Skattedirektoratet kom med en prinsipputtalelse i april 2014 om bilforhandleres plikt til å dokumentere hvilke varer og tjenester som benyttes på brukte kjøretøy som selges avgiftsfritt etter mva-reglene.

Men hvordan kan jeg løse dette i praksis?

Har ikke noen lagerbeholdning av deler, de blir kjøpt inn for hver bil som det trengs på.

Eneste unntak er olje osv. som kjøpes inn i litt større kvanta.

Fører heller ikke noe prosjektregnskap på hver bil jeg kjøper/selger.

Må det lages en liste på hver bil over hva som er gjort og hvilke deler som er brukt?

Eller er det tilstrekkelig at jeg fører på bilens reg.nr på inng. faktura/kvittering jeg får på kjøpte deler?

Håper noen kan svare meg på hvordan jeg kan oppfylle dokumentasjonsplikten helt konkret.

[krikkert]

Uttalelsen du siterer (USKD-2014-22) har følgende å si om hvordan dokumentasjonskravet kan oppfylles:

 

 

 

Dersom anvendelsen på det enkelte objekt ikke dokumenteres ved hjelp av prosjektregnskap eller lagersystem, må det benyttes et annet system som på en lett kontrollerbar måte gjør det mulig å gjenfinne på hvilket objekt (kjøretøy) varer og tjenester til reparasjon av brukte kjøretøyer er benyttet. Et slikt system kan være å oppbevare dokumentasjonen ordnet per objekt. Anvendelsen skal således dokumenteres på en av følgende måter:

 

1. Dokumentasjon av anvendelsen fremgår per objekt av et prosjektregnskap/lagersystem

 

2. Objektet fremgår av dokumentasjonen

 

Det vil ikke være nok å merke inngående faktura/kvittering med reg.nr. på objektet., du må også oppbevare slike fakturaer/kvitteringer på en slik måte at man ved å søke opp den enkelte solgte bil finner alle fakturaer/kvitteringer for forbruk på bilen. Dette kan f.eks. gjøres ved å ha en perm med fakturakopier/kvitteringskopier der hver bil har sitt skilleark, eller elektronisk ved at hver bil har sin mappe med fakturakopier/kvitteringskopier.

[Inge Rognmo]

Slik den uttalelsen er skrevet, leser i alle fall jeg bare at det skal kunne gjenfinnes hvilket objekt varer og tjenester er benyttet på, og ikke at det med enkelhet skal kunne søkes opp hvilke varer og tjenester som er benyttet på det enkelte objekt. Altså krav om sporbarhet fra dokumentasjon (hovedbok for kostnadskontoene) til objekt (som oppfylles med registreringsnummer påført i merknadsteksten til hvert enkelt bilag), men ikke nødvendigvis like enkelt andre veien.

[krikkert]

Jeg leser "lett kontrollerbar måte" slik at man skal kunne kontrollere andre veien også. Det synes i tillegg å være forutsatt i andre deler av uttalelsen.