Blir deprimert av trening

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

For 4. Gang på to måneder har jeg tvunget meg selv til å trene.

Dette var da første gangen i år jeg deltok i gymtimen på skolen,

(Er 97modell, og går i 3.klasse), og dreiv med generell styrketrening,

Og mye roing. Får det samme resultatet som alltid. Er fra før diagnostisert

mild depresjon, men etter trening blir det virkelig jævlig. Sitter etterpå med

tanken om selvmord, og klarer såvidt å reise meg.

 

Lurer bare på; Hvordan klarer dere andre det? Merker alle snakker om hvor deilig

det er å trene, og hvor glade de blir..men selv føler jeg ingenting annet enn hat, og

blir sittende fast i tanker om hvor jævlig livet er. Ikke nødvendigvis noe jeg mener, men

klarerer bare ikke tenke noe annet..

 

Vet jo at jeg må trene, og holde meg litt sunn..men det er vanskelig når det føles så jævlog.

Vil bare ha den godfølelsen som alle andre snakker om, men når en sitter med musklene til en

treåring er det litt vanskelig..

 

Anonymous poster hash: ab1f3...691

[marius77]

Hei,

 

For 4. Gang på to måneder har jeg tvunget meg selv til å trene.

Dette var da første gangen i år jeg deltok i gymtimen på skolen,

(Er 97modell, og går i 3.klasse), og dreiv med generell styrketrening,

Og mye roing. Får det samme resultatet som alltid. Er fra før diagnostisert

mild depresjon, men etter trening blir det virkelig jævlig. Sitter etterpå med

tanken om selvmord, og klarer såvidt å reise meg.

 

Lurer bare på; Hvordan klarer dere andre det? Merker alle snakker om hvor deilig

det er å trene, og hvor glade de blir..men selv føler jeg ingenting annet enn hat, og

blir sittende fast i tanker om hvor jævlig livet er. Ikke nødvendigvis noe jeg mener, men

klarerer bare ikke tenke noe annet..

 

Vet jo at jeg må trene, og holde meg litt sunn..men det er vanskelig når det føles så jævlog.

Vil bare ha den godfølelsen som alle andre snakker om, men når en sitter med musklene til en

treåring er det litt vanskelig..

 

Anonymous poster hash: ab1f3...691

 

hvis det er pga svakhetsfølelse og at du sammenlikner deg med andre, så kan jeg jo trøste deg med at jeg følte meg som en pingle sjøl når jeg var ung og dro på helsestudio første gang i noen måneder. Men akkuratt fordi jeg knapt hadde løftet en vekt før i hele mitt liv, hadde jeg enorm framgang, og dermed kom selvtilitten. Jeg løftet så jeg skar tenner, og hadde en framgang de første 3 månedene hvor jeg gikk forbi folk som hadde trent 2 år i styrke. Min instilling var at jeg ga blaffen i hvor lite jeg løftet, jeg SKULLE bli sterkere, og det virket. Den godfølelsen får du av endorfiner sier de, hvor du føler deg "høy" etter trening og fornøyd med deg sjøl, litt som etter en hard arbeidsdag hvor du har fått gjort mye og legger i senga og er veldig glad for alt du har fått gjort. Fremgangen hjalp meg sikkert også.

 

Men hvis den depresjonen kommer uavhengig av det der, så er kanskje ikke trening bra for deg. Jeg er snart 40 nå og bryr meg ikke om å være sterk lenger. Tanken på en beinhard treningsøkt gjør at jeg gruer meg. Hvis styrke betyr 0 og det bare er det mentale av treninga du jakter på, kan det hende du er på feil spor. Hvis du har hund, hva med å heller gå turer med den? Å se hunden ha det gøy når du går tur, kan hende er mer oppløftende på humøret. Eller å hjelpe andre med noe, melde seg frivillig et eller annet sted. Eller hva med rett og slett bare ta en heldags roadtrip i uka ala top gear nå når det blir mildere vær? Hvis det er dyrt å kjøre bil på sånne langturer, hva med å ta MC-lappen og kjøpe en billig brukt lett motorsykkel? Det er og terapi.

[1Dr.E]

Hei,

 

Har selv slitt med å finne glede i trening.

 

Jeg er, som gymlæreren min kalte det da jeg selv gikk i 3. klasse på videregående, "muskelsvak".

 

Var i kjempeform da jeg var mindre. Lett som en fjær, sprang kilometer på kilometer uten problemer, 30-40 push ups og 10-15 chins.

Så slutta jeg å vokse i høyden, og la på meg i bredden istedenfor. 20 kilo senere er alt tungt.

 

Prøvde å tvinge meg selv til å trene vekter, men slet med betente senefester i skuldre uansett hvor lett jeg forsøkte å starte.

Prøvde å jogge, men får vonde legger og det som høres ut som beinhinnebetennelse.

 

Jeg har foreløpig bestemt meg for at jeg skal gjøre i alle fall litt for å få bevegd meg, og tenker å gå lengre turer i litt tempo med lydbok på øret. På den måten får jeg brukt kroppen i alle fall litt og slipper å kjede meg mens jeg gjør det.

 

Har tenkt til å begynne å svømme litt en kveld i uka for å teste dette også, siden det er noe nytt og uprøvd og vil være snilt mot ledd og muskler i forhold til jogging.

 

Du er i alle fall ikke alene om å undre deg over alle som synes det er så digg å trene. Jeg synes det er pyton.

[anon12234]

ikke tren så hardt, ikke se på det som en veldig tung greie du skal gjennom. Dra på treningssenter og gå på mølle i oppoverbakke i 10 min. Løft litt lette vekter, ikke tungt! dra hjem. Gjør dette ofte, sakte men sikkert vil treningsgleden komme og du kan øke intensitet uten mental motbør. 

[AnonymDiskusjon]

Depresjon er snedige greier. Hvis endorfinmangel er en del av din patologi så vil det forklare hvorfor du ikke får den typiske endorfinrusen som mange andre får av å trene.

 

Ellers: se på det litt som å betale regninger. Jeg synes det er noe dritt å betale regninger, og hvis jeg ikke var i dårlig humør før jeg satte meg ned for å betale dem er jeg det i hvert fall etterpå, når bankkontoen er skåltom. Men jeg gjør det allikevel, fordi konsekvensene av å la være å betale regninger er forferdelig ubehagelig.

 

Det samme kan sies for trening. Vil du unngå å enten ese ut og kveles av din egen vekt og følgesykdommer knyttet til overvekt, eller visne bort, skrumpe inn og leve ut alderdommen i rullestol er du rett og slett nødt til å bruke kroppen din.

Anonymous poster hash: 6f1fb...b64

[Dr. Chaos]

Dette hørtes ganske tøft ut. Jeg kan personlig føle meg ganske ille etter trening om jeg trener alt for lenge og alt for hardt. Det dreier seg da antakelig om et midlertidig fysisk og psykisk underskudd på ressurser. Om du ikke er vant med å trene, og tar i hardt du først trener, kan det være dette som skjer. Det er mulig at treninga eller konteksten du er i når du trener gjør at du begynner å gruble for mye på de negative tankene. Det kan være verdt å prøve å trene et annet sted som du ikke har noe forhold til fra før av, og ikke ta deg helt ut om du har gjort dette før.

For helsas skyld får du den aller største effekten ved å gå fra null aktivitet til 30 minutter moderat aktivitet (rask gange) om dagen. Kosthold er også viktig. Dersom du spiser for lite kan det være med på å fremme psykisk ubalanse, og om du har trent hardt blir kaloribehovet enda større. I tillegg er det viktig at du spiser variert og nok sunn mat for å få de næringsstoffene kroppen trenger. Depresjon er nesten alltid mer komplisert enn bare trening og kosthold, men det bør hjelpe med en sunn livsstil.

Endret 1. mars 2016 av Dr. Chaos

[Budeia]

Det kan være veldig tøft å begynne og trene, en kan godt tro en kommer til å dø av det. Leste om en person som var veldig ute av form, og ble dratt med på løpeturer i skogen av en annen person. Den utrente var da sikker på at han kom til å dø av hjerteinfarkt på grunn av treningen.

Slik sett høres det ganske gjenkjennelig ut, og det kan være du er like foran et gjennombrudd der du vil føle deg bedre hvis du fortsetter å trene.

Hvis du fortsetter å trene ca 1 gang i måneden, vil du aldri oppleve noe framskritt og det vil føles forferdelig hver gang.

 

En annen ting er jo at det ville være bra for deg å ha noen som backer deg opp, ettersom du får disse tankene. Men er ikke alle som har råd til å betale for personlig trener eller timer på treningsstudio.

 

Det er verdt å prøve en progressiv trening, men dersom en har et anstrøk av ME i tillegg vil man ikke greie det så godt, og vil kanskje måtte hvile lenge etterpå. Og vil altså ikke bli i bedre form.

Endret 2. mars 2016 av Porcius Festus

[Dr. Chaos]

Det kan være veldig tøft å begynne og trene, en kan godt tro en kommer til å dø av det. Leste om en person som var veldig ute av form, og ble dratt med på løpeturer i skogen av en annen person. Den utrente var da sikker på at han kom til å dø av hjerteinfarkt på grunn av treningen.

Slik sett høres det ganske gjenkjennelig ut, og det kan være du er like foran et gjennombrudd der du vil føle deg bedre hvis du fortsetter å trene.

Hvis du fortsetter å trene ca 1 gang i måneden, vil du aldri oppleve noe framskritt og det vil føles forferdelig hver gang.

 

En annen ting er jo at det ville være bra for deg å ha noen som backer deg opp, ettersom du får disse tankene. Men er ikke alle som har råd til å betale for personlig trener eller timer på treningsstudio.

Absolutt. Det å trene med folk som er på et høyere nivå gjør ofte at de ønsker å presse deg til å yte litt ekstra. Det kan være bra det, men hvis det er en helt uoppnåelig differanse vil dette vær et utmattende og urimelig krav. Det kan oppleves som ganske ydmykende. Liten mestringsfølelse kan føre til depressive tanker. Det er ikke utenkelig at dette skjer hvis du opplever å bli nedvurdert eller hvis du sjøl sammenlikner deg med andre.

[dag1234]

Den antidepressive effekten oppstår ikke ved trening, men ved moderat fysisk aktivitet. Sykling, svømming, jogging, rask gange etc. Poenget er å få aktivert kroppen og bli svett. Hver dag, minst 30 minutt, og det er ikke nødvendig å ta pause selv om det er helg; det frigjør stoffer som får humøret til å bedres og det gir økt mestring og mer styrke.

 

Hard trening kan forverre depresjon, slik som hos TS. 

[*F*]

Trening kan kanskje oppleves forskjellig blant folk.

 

Jeg trener av mange grunner, men en av de største grunnene til at jeg trener er er det gjør meg i godt humør og jeg blir mindre deprimert og trist. Stikk motsatt effekt enn TS altså.

 

Tar jeg meg skikkelig ut før jeg en skikkelig oppløftende lykkefølelse etterpå. 

 

 

Treningen jeg driver med er mer crossfit/gruppetrening, det gjør det for meg lettere å yte godt. Har prøvd vanlig vektløftning alene, men det har etter min erfaring gitt dårligere resultater i forhold, først og fremst fordi man ikke har konkurranse-elementet, samt lettere sluntrer unna.

 

Ellers kan jeg jo si, trening er ubehagelig og vondt, det er ikke mange som liker den følelsen når det holder på, men mange "liker å trene" fordi det ellers gjør så mye godt.

[afterall]

Om du er tynn, men har et ønske om å bygge litt muskler, ville jeg satt meg ned og lest denne:

http://fitnessbloggen.no/fyrstikkprogrammet/

 

Forklarer mye hva en gjør feil, hva en skal eller burde gjøre, og hvorfor. Mestingsfølelse og resultater vil bidra voldsomt på lykkefølelsen 

[_tussemor_]

Mange med lavt stoffskifte har depresjon som symptom, og får akkurat de samme virkningene av trening pga for lav ft3. Jeg håper du kan ta deg en tur til legen og få en skikkelig sjekk av stoffskifte, vitamin b12, vitamin d og jern - alle disse kan stikke kjepper i hjulet for trening.

Les seg gjerne opp på aktivitetstilpasset trening - dvs at du første gang setter et mål som er helt greit å oppnå, f.eks rask gange i fem minutt. Så MÅ du hvile i fem minutter. Gjenta fem ganger og kall det en trening. Hvis kroppen og psyken kjennes grei etterpå, kan du prøve 10 minutters variasjoner neste dag osv. Da finner du ut hvor du ligger på skalaen, og klarer du 5 ganger 10 minutter har du vært aktiv i hele 50 minutt og kan få de gode tingene fra trening uten å være helt utladet. Du kan selvfølgelig svømme eller løpe i stedet for, alt etter som hvilken form du kjenner deg i. En ting er sikkert, du vil kjenne bedring i formen om du klarer å holde dette oppe og øke. Hvis du ikke klarer å øke, er det mulig at du bør tilbake til legen og få en sjekk - da tenker jeg på ting som kan påvirke restitution. Det kan legen mer om  

[Kjetil Larsen]

Du må finne et program som passer deg. Jeg elsker å trene, men på MIN måte. Jeg hater å trene på enkelte måter. Depends. Prøv forskjellige typer trening, som styrkeløft, bb, crossfit etc - se hva du liker.

[*F*]

^Helt klart dette her.

En ting er trening for er bra for kroppen, men man skal trives med det man gjør også.

[SailorMoon]

Hei jeg har slitt litt med det samme som deg tidligere. Jeg følte at når jeg var på trening og kjørte gjennom mitt eget treningsprogram at alle negative tanker kom mens jeg trente. 

 

Når går jeg mest på gruppetimer og syns det er veldig motiverende å være en del av en gruppe og med motiverende instruktører. Og på gruppetimer får jeg "ikke plass" i hode t til å tenke negative tanker pga jeg blir så opphengt i å følge med på instruktøren og konsentrerer meg om øvelsene. Kanskje spinning kan være greit å begynne med pga da er man ikke så synlig for andre som er der (om du ikke liker å ha andre rundt deg når du trener) Ofte er det dempet belysning på spinning. Dersom man ikke har vært på gruppetimen før kan det også være greit å si til instruktøren når du kommer at du er ny og at du ønsker å prøve ut timen. Instruktører er gjerne flinkere til å forklare hva som skal skje om de vet at det er nye "elever" med på timen.  

 

Det er også mange trenningsvideoer på youtube. Du får ofte flere treff om du søker på engelsk. Fordelen med å trene hjemme er at du kan avslutte umiddelbart om du føler at det blir for mye. Kanskje du bør starte med noen korte greie videoer. 

 

Forslag til hverdagstrim: Det kan kanskje også være greit for deg å gå turer. Dersom du har bil og bruker det kan du parkere lengre unna dit du skal. Eller samme prinsipp om du tar buss gå av noen stopp før du egentlig skal av slik at du må gå litt. Du kan jo også ta trapp i stede for heis der det er mulig.