Jeg trenger litt klarhet.

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg har anskaffet meg en slik en kjæreste! Jeg har litt trøbbel, etter som vi har blitt bedre kjent. Så... Så kjenner jeg mer og mer på meg at hun ikke tilbyr meg eller forholdet noe særlig. Det er mer det motsatte, der jeg prøver å få til ting og skape ting. Jeg prøvd å invitere henne ut, jeg har prøvd å være spandabel og mange andre ting, men det hun vil ingenting.

 

Så har jeg prøvd å tenke, hvis jeg ikke klarer å overtale henne til å gjøre ting, så "join them". Jeg har prøvd å lage middag, stelt til stemning med lys og andre ting i hjemmet. Men hun det jeg får tilbake er bare en krass kommentar på hvorfor jeg gidder å lage middag? Er ikke det slitsomt?

 

Det her er gjennom gående, jeg skjønner hvordan je gjør henne fornøyd. Hun syns maten min er god og det jeg gjør er veldig koselig. Men all den negativiteten og drit jeg må igjennom for å komme dit er bare slitsomt. Hun prøver å være snill og greier tilbake, senest nå i helgen gav hun meg en gave på noen 1000kr. Joda gaven var ubrukelig.... Liksom hun forstår ikke hvordan en bryr seg eller noe, jeg driter litt i denne tingen jeg fikk. Liksom jeg er takknemlig og jeg er glad for det. Men hun fortsetter bare med det her barnslige negativiteten, det ødelegger alt av lyst og drømmer.

 

Jeg tenkte jeg skal prate med henne senere i dag. Men jeg trenger noen ordentlige tips, jeg kjenner at jeg er ordentlig irritert og sur. Noe som veldig uvanlig at jeg er.... Har prøvd om å prate om det er før... Men det er bare, jeg må begynne å kaste ut beskyldnings ord og begynne å kalle henne barnslig eller noe, det ser virkelig ikke at hun tar hintet, uansett hvor breit jeg legger ut om det.

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[Kikert]

Høres ut som om hun er deprimert eller har andre psykiske problemer som gir utslag på humøret eller så er det kanskje slik personligheten hennes er. Noen mennesker er bare sure og apatiske av natur (kanskje ikke det beste ordvalget) og blokkerer ting andre sier.

 

Er du ulykkelig i forholdet så avslutt det. Går det ikke an å snakke med henne så er det vel lite med råd man kan gi. Standardrådet er jo "snakk med ham/ henne". Å ta igjen med samme mynt fører ikke noe godt med seg.

 

Virker dog som om hun bryr seg eller så hadde hun ikke gitt deg en dyr gave. Eller så kanskje hun ser på deg som et sexleketøy/ hore og driter totalt i alt det andre.

 

Tenker høyt bare. Prøver ikke å anta noe om dama di eller være slem

[AnonymDiskusjon]

Men det er liksom det jeg føler jeg står igjen med, at jeg skal si hvem hun er og si hvordan hun oppfører seg. Jeg har jo prøvd å prate om ting som hva hun ønsker fra et forhold og prøvd å prate rundt ting slik at de skal være upersonlig, og håper at hun kanskje tenker litt hvordan hun oppfører seg. Men det virker virkelig ikke sånn at hun forstår det vi prater om.

 

Vi var veldig enige om at det er fint med et forhold for å bygge opp hverandre, og prøve å gjøre ting bedre for den andre. Men hun river meg strengt tatt bare ned.

 

Hun sier også at det å ha et forhold er et hardt arbeid, og hun er villig til å jobbe hardt. Men det hun gjør er å unngå å ta opp problemer, og prater ikke til meg.

 

Det er så forvirrende. Ser hun ikke hva hun driver med? Det er så fortvilende....

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Men det er liksom det jeg føler jeg står igjen med, at jeg skal si hvem hun er og si hvordan hun oppfører seg. Jeg har jo prøvd å prate om ting som hva hun ønsker fra et forhold og prøvd å prate rundt ting slik at de skal være upersonlig, og håper at hun kanskje tenker litt hvordan hun oppfører seg. Men det virker virkelig ikke sånn at hun forstår det vi prater om.

 

Vi var veldig enige om at det er fint med et forhold for å bygge opp hverandre, og prøve å gjøre ting bedre for den andre. Men hun river meg strengt tatt bare ned.

 

Hun sier også at det å ha et forhold er et hardt arbeid, og hun er villig til å jobbe hardt. Men det hun gjør er å unngå å ta opp problemer, og prater ikke til meg.

 

Det er så forvirrende. Ser hun ikke hva hun driver med? Det er så fortvilende....

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg får prøve å fortelle henne i detalj om hvor dritt jeg føler at hun er. Så får vi se om hun liker meg etterpå.

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[Kikert]

Vel, jeg får prøve å fortelle henne i detalj om hvor dritt jeg føler at hun er. Så får vi se om hun liker meg etterpå.

 

Tror det er det beste av to onder. Bare husk å ikke kjør på for hardt, gå gradvis frem. Lykke til

[AnonymDiskusjon]

 

Vel, jeg får prøve å fortelle henne i detalj om hvor dritt jeg føler at hun er. Så får vi se om hun liker meg etterpå.

Tror det er det beste av to onder. Bare husk å ikke kjør på for hardt, gå gradvis frem. Lykke til

Sosialt selvmord tror jeg det kalles... Haha jaja, en skal gjøre mye idiotiskt gjennom livet sitt.

 

Takk takk. ^^

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Hva er målet med å fortelle noen hvor dritt de er?

 

Men hvordan gjør jeg det her til å ikke blir manipulasjon? Fordi jeg kommer jo basically til å si, hvis du ikke forbedrer deg så gidder jeg ikke å være sammens med deg.

 

Men hun kan samtidig ikke dra meg ned i søla. Jeg hater livet av og til......

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg kommer meg ikke uten tror jeg. I dag skal jeg være en manipulerende jævel av en drittsekk, for å prøve å redde forholdet mitt! Woohoo!! Feel the irony!

 

For å ta vare på forholde må jeg ødelegge det. -.-

 

Ingen bedre løsninger?!?

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[Kikert]

Ærlighet er ikke manipulasjon Hvis hun har litt fornuft så hører hun hva du sier og lar ikke det du sier gå rett gjennom og ut det andre øret.

 

En ting er at dere begge tjener på det, hun vil etter en stund bli vant til å være gladere. En persons generelle humør er delvis autonomt og psykisk autonomitet kan forandres på over tid.

 

Jeg har vært "et mørkt sted", så ille at det nesten ikke var lys igjen. Jeg hjernevasket meg selv og nå har jeg relativt godt humør hele tiden og går "i lyset". Hørtes nesten ut som noe religiøse greier det der Regner med at du forstår poenget.

 

Edit; "Ingen bedre løsninger?", Nei desverre så er kommunikasjon nødvendig. Hun må ha lyst til å fortsette forholdet og gjøre en jobb med å forandre seg selv. Viljestyrke fra hennes side er nok det viktigste, så sant hun forstår det du legger frem og ikke tar det feil

 

Vel, du kan jo snike noen lykkepiller oppi morgenkaffen hennes....

Endret 29. februar 2016 av Belphegor

[AnonymDiskusjon]

Ærlighet er ikke manipulasjon Hvis hun har litt fornuft så hører hun hva du sier og lar ikke det du sier gå rett gjennom og ut det andre øret.

 

En ting er at dere begge tjener på det, hun vil etter en stund bli vant til å være gladere. En persons generelle humør er delvis autonomt og psykisk autonomitet kan forandres på over tid.

 

Jeg har vært "et mørkt sted", så ille at det nesten ikke var lys igjen. Jeg hjernevasket meg selv og nå har jeg relativt godt humør hele tiden og går "i lyset". Hørtes nesten ut som noe religiøse greier det der Regner med at du forstår poenget.

 

Edit; "Ingen bedre løsninger?", Nei desverre så er kommunikasjon nødvendig. Hun må ha lyst til å fortsette forholdet og gjøre en jobb med å forandre seg selv. Viljestyrke fra hennes side er nok det viktigste, så sant hun forstår det du legger frem og ikke tar det feil

 

Vel, du kan jo snike noen lykkepiller oppi morgenkaffen hennes....

Ja, der sier du noe. Vet du hvor mye sånt går for på platta i oslo? Jeg skal vel ha råd til sånt. 

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[Kikert]

I do not know. Men husk at hun bygger opp toleranse for dop og piller, benzodiasepiner, ikke er veldig billig. Tror også at hun merker det hvis hun blir stein som en, tja, stein.

[Gjest Bruker-245639]

Altså... Hvor lenge har dette forholdet vart?

[IntelAmdAti]

Hei, jeg har anskaffet meg en slik en kjæreste! Jeg har litt trøbbel, etter som vi har blitt bedre kjent. Så... Så kjenner jeg mer og mer på meg at hun ikke tilbyr meg eller forholdet noe særlig. Det er mer det motsatte, der jeg prøver å få til ting og skape ting. Jeg prøvd å invitere henne ut, jeg har prøvd å være spandabel og mange andre ting, men det hun vil ingenting.

 

Så har jeg prøvd å tenke, hvis jeg ikke klarer å overtale henne til å gjøre ting, så "join them". Jeg har prøvd å lage middag, stelt til stemning med lys og andre ting i hjemmet. Men hun det jeg får tilbake er bare en krass kommentar på hvorfor jeg gidder å lage middag? Er ikke det slitsomt?

 

Det her er gjennom gående, jeg skjønner hvordan je gjør henne fornøyd. Hun syns maten min er god og det jeg gjør er veldig koselig. Men all den negativiteten og drit jeg må igjennom for å komme dit er bare slitsomt. Hun prøver å være snill og greier tilbake, senest nå i helgen gav hun meg en gave på noen 1000kr. Joda gaven var ubrukelig.... Liksom hun forstår ikke hvordan en bryr seg eller noe, jeg driter litt i denne tingen jeg fikk. Liksom jeg er takknemlig og jeg er glad for det. Men hun fortsetter bare med det her barnslige negativiteten, det ødelegger alt av lyst og drømmer.

 

Jeg tenkte jeg skal prate med henne senere i dag. Men jeg trenger noen ordentlige tips, jeg kjenner at jeg er ordentlig irritert og sur. Noe som veldig uvanlig at jeg er.... Har prøvd om å prate om det er før... Men det er bare, jeg må begynne å kaste ut beskyldnings ord og begynne å kalle henne barnslig eller noe, det ser virkelig ikke at hun tar hintet, uansett hvor breit jeg legger ut om det.

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

 

Er ikke mye vits i å ta ting opp som har skjedd i fortiden.

 

Ta ting i øyeblikket de skjer. Kommer hun med en teit kommentar? Si ifra med en gang.

 

 

Noe mange misforstår er den gyldne regelen som sier "gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg". Hvis du elsker at noen lager mat for deg så vil du kanskje lage mat for noen andre i den tro de blir like glad for det som du blir, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle.

 

Om jeg bruker timevis på å rydde i bod, kjeller eller i ledningskaos så bryr ikke dama seg om det. Men om jeg støvsuger og rydder litt i noen minutter blir hun fra seg av glede. Det er ikke nødvendig å gjøre mye for å glede andre.

[AnonymDiskusjon]

Vi hadde en 2 timers prat. Jeg tror jeg kom noe igjennom henne. Vi får se om hun fortsetter å lage unnskyldninger eller om hun faktisk prøver å gjøre noe med ting.

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen.

 

Jeg har hatt to gode samtaler der jeg fikk ut en del. Men jeg har ikke fått ut alt, jeg har prøvd å fokusere på enkelte ting, istedenfor å ta opp altfor mye. Ble kanskje litt shitstorm fra min side, jeg tenker at det som skjedde ikke var helt heldig i det heletatt. Full konfrontasjonsstil.

 

Vi har pratet en del, og det virket som om jeg kom igjennom til henne. Men her det som jeg stusser veldig på. Fikk en melding i går kveld der hun sa at hun skulle forandre seg. Men det var liksom aldri målet mitt at hun skulle forandre seg. Målet mitt var bare at hun skulle forstå hvordan mitt synspunkt er, slik at hun kanskje kunne vurdere situasjoner utifra hva jeg tenker og har lyst til.

 

Det blir litt dumt om hun skal tvinge seg til å gjøre ting som hun ikke forstår hvorfor hun må gjøre. Det er bare idiotiskt. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem her. Hvordan skal jeg få henne til å forstå at jeg bare vil at hun skal forstå, ikke forandre segselv?

 

Jeg tenker om en person tenker at det er noe galt med seg selv, må de forandre segselv. Jeg tenker at hun har denne rett og galt tenkegangen. For meg tenker jeg at ingenting er mer riktig eller mer galt. For meg gjelder det om forståelse. Jeg har en forståelse at hun liker å se på TV, derfor ser jeg på TV sammens med henne for å gjøre henne glad. Derfor liker jeg å se på TV med henne.

 

Men hun tenker liksom. Jeg må se på TV med han ellers så slår han opp med meg. Jeg må like å se på TV. Jeg må forandre meg.

 

Håper noen forstår ^^

 

Ellers har vi vært sammen i snart et år nå kjent hverandre litt lengre. Jeg har hatt en vane med å slå opp med folk når slike ting har kommet opp og ødelagt forholdet. Men denne her gangen føler jeg meg langt mer innstilt å få orden på ting, og forstå hverandre. Hun er veldig intelligent og jeg liker henne veldig godt, og vi er svært like. Det eneste er at hun har litt dårlig sosial intelligens. Men det går, det går Ann å læres^^ jeg har hatt sosialangst og den derre pakka selv også. Så forhåpentligvis bruker hun meg til å bli flinkere selv også. Om det her går bra... Jeg er strengt tatt på shitstormspree... Gjør meg ganske redd for at hun skal slå opp med meg og gjøre det slutt ^^"

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[BareGjest]

Det er ikke slik at samtlige forhold er verdt å kjempe for. Dersom du ikke trives i forholdet nå, så tipper jeg at du på et eller annet tidspunkt uansett kommer til å enten slite deg helt ut eller rett og slett gå lei og forlate forholdet uansett. Et forhold krever litt jobb, men dersom du opplever at investeringen i forholdet ikke står i stil til utbytte så er ikke dette forholdet du behøver å holde kunstig i livet. 

 

Jeg tipper at du ikke har så veldig mange forhold bak deg enda, noe som fører til at du er villig til å kjempe med nebb og klør for å holde dette forholdet gående. Ikke gjør det. Avslutt det, lev livet som singel en liten stund, og finn deg noen du trives med. Jeg har flere påbegynte forhold av den typen du beskriver, men de var jeg smart nok til å avslutte i tide. Har aldri angret på det. 

[Ljóseind]

Hvorfor ikke bare si det da? "Angående meldingen du sendte; Jeg vil ikke at du skal føle at du må forandre deg. Jeg vil bare at du skal forstå hvordan jeg har det, sånn at du kanskje endrer litt på måten du oppfører deg."

Eller noe sånt?

[AnonymDiskusjon]

Har endelig fått satt meg ned å tenkt litt på hva jeg vet om henne. Hva rutinene hennes er og annet. Hele min forståelse peker mot en depresjon + en sosialangst. 

Hun har hatt svært lite venner igjennom barndommen, som gjør at hun blir veldig fort usikker i sosialesammenhenger. Hun sier at det er slitsomt å ha mennesker rundt seg, og det tenker jeg er pga av at hun ikke har hatt mye venner gjennom barndommen. Hun vet ikke hvordan hun skal oppføre seg blant andre, hun gir ingen klare svar på hva ting er eller hvordan ting fungerer og har generelt ingen svar eller løsninger på ting når det kommer til sosiale situasjoner. Hun tar da en hel slå rundt hele sosial greia, og sier at hun ikke liker det. Fordi hun har ingen kunnskap til det.

Hun isolerer seg fra andre. Ikke bare meg, men også foreldre, familie osv. stemningsleiet hennes er generelt lavt, har lite lyst på sex, lite lyst til å gå ut, lite lyst til å gjøre noe som helst. Fordi dette er da "slitsomt." Alt er "energikrevende". Men det er kanskje ikke rart når hun bruker så mye tid på å tenke på alle problemene og det slitsomme med ting før hun skal gjøre noe. Hun blir lett irritabel når jeg tar opp temaer rundt de greiene her, og ja...

Det som setter meg litt av, og gjør meg usikker på å kalle det en depresjon, er det at hun reflekterer over egne tankemønstre, har ganske god selvfølelse, og er ikke ofte i dårlig humør. Hun har disse kognitive ferdighetene, samtidig som hun har mangel på lyst. Hun viser stor styrke til det å forstå og sette seg inn i ting. Men hun har ikke viljen til å gjøre det.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre med det her......

Jeg skal prøve å prate med henne løpet av dagen, så får vi se om hun er enig i det jeg sier. ^^

Anonymous poster hash: 6f10c...383

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke slik at samtlige forhold er verdt å kjempe for. Dersom du ikke trives i forholdet nå, så tipper jeg at du på et eller annet tidspunkt uansett kommer til å enten slite deg helt ut eller rett og slett gå lei og forlate forholdet uansett. Et forhold krever litt jobb, men dersom du opplever at investeringen i forholdet ikke står i stil til utbytte så er ikke dette forholdet du behøver å holde kunstig i livet. 

 

Jeg tipper at du ikke har så veldig mange forhold bak deg enda, noe som fører til at du er villig til å kjempe med nebb og klør for å holde dette forholdet gående. Ikke gjør det. Avslutt det, lev livet som singel en liten stund, og finn deg noen du trives med. Jeg har flere påbegynte forhold av den typen du beskriver, men de var jeg smart nok til å avslutte i tide. Har aldri angret på det. 

Kjempe, var kanskje feil ord å bruke. Jeg syns det er veldig interessant, fordi jeg kjenner megselv igjen i flere av tanke mønstrene hennes. Så ja, jeg blir irritert og det er slitsomt. Men jeg føler at jeg virkelig forstår megselv bedre gjennom å forstå henne, det syns jeg er veldig... ehm behjelpelig...

 

Nesten litt dumt at jeg har mange følelser inne i denne saken... Skulle ønske at det her var heller noe forsknings prosjekt inn i meg selv... Det er vanskelig å forklare...

 

Men ja, jeg er faktisk mer nysgjerrig, enn det jeg syns at denne saken er tung. Jeg syns det er skikkelig rart. Sånn ordentlig ordentlig pussig rart... Hmm, kanskje det er sånn det føles når en faktisk er interessert i beskytte noen? jeg vet ikke.

 

Anonymous poster hash: 6f10c...383