Føler meg tatt for gitt

[random_sauce]

Kort fortalt: vi er begge i forsvaret for øyeblikket, er på samme leir og har vært sammen i 6 mnd.

 

Vi har det veldig bra når vi først er sammen, men som dere sikkert skjønner blir det ikke så mye alenetid.

 

I starten så husker jeg henne som mye mer initiativrik. Hun sendte mye mer meldinger, svarte mer, foreslå og var generelt mer på. Hun har en del arbeidsoppgaver i tjenesten, men jeg føler meg allikevel litt ignorert til tider. Noe så enkelt som at hun ikke svarer på en melding jeg spør om vi skal spise sammen kan gå og gnage en hel dag og vel så det. Det er mange ganger jeg får inntrykket av at hun ikke er interessert i å snakke, og det burde jeg ikke få hvis hun faktisk var virkelig interessert?

 

Jeg vet hun ikke er den mest romantiske typen og tenker kanskje ikke så mye på hvordan jeg egentlig har det kår vi ikke er sammen, men allikevel føler jeg at et eller annet er på gang. Allikevel virker alt som normalt når vi er alene og får vært "oss".

 

Hun er virkelig som ingen jeg har møtt og jeg ville ha ofret svært mye for henne. Jeg vil si jeg elsker henne, men er redd for at hun ikke føler det på den måten. Jeg er redd for at hun er bare er sammen med meg nå fordi det er beleilig mtp. At hun bor langt unna og det er kjekt å ha en som bor nærmere og som kan tilby litt "temporary love" eller hva nå enn man kan det kalle det. Det verste er kanskje at hvis det blir slutt i denne perioden vet jeg at det kommer til å bli så enormt belastende psykisl for meg at jeg ikke orker tanken på militæret, selv om hele vgs har planen vært befalsskole.

 

Noen som har noen tanker eller tips?

 

Mvh. Litt rådvill

[oslojenta90]

Sånn jeg skjønner det, er dere på samme sted, samme leir? 

Mener du at dere bor langt unna hverandre til vanlig? Skjønner ikke helt. Dere har jo vært sammen i 6 mnd, hvordan møttes dere?

 

Magefølelsen er ofte noe man bør følge. Og føler du det er noen ugler i mosen, ville jeg mannet meg opp og spurt henne om det er noe som har forandret seg ift følelser eller grunnen til at hun, som du beskriver, har tatt mye mindre initiativ den siste tiden. Det er tross alt bare hun som har svar på dette. Har forståelse for at det kan være vanskelig å ta opp, kanskje du er redd du vil miste henne. Men gjør du det ved å ta det opp, er ikke dette jenta for deg uansett. 

 

Har hun fått flere arbeidsoppgaver, noe som gjør at hun er mer opptatt for tiden, eller er det ikke noe nytt sånn arbeidsmessig i leiren?

Mitt tips: Spør henne. Snakk med henne. Ta det opp på en grei måte uten å høre beskyldende ut, slik at hun ikke med en gang går i forsvarsposisjon. La henne snakke ut.

 

Er dette noe du kan klare tror du? Det er jo ingen god følelse å føle seg tatt for gitt, så dette må jo snakkes om. Jeg ser ingen annen utvei.

Endret 26. februar 2016 av oslojenta90

[random_sauce]

Vi er fra motsatt side av landet, men "bor" på samme leir. Vi møttes i tjeneste.

 

Men ja, har jo veldig lyst til å ta det opp, men det jeg får ut av helgene med henne er verdt det. Hvis jeg ikke engang har henne de gangene vi har fri sammen, selv om det er "falskt" som sådan, blir det tøft for min del. Men takk for svar!

[random_sauce]

Noe annet jeg har tenkt på er selvfølgelig muligheten for at hun vet hvilken situasjon jeg er i for øyeblikket og av den grunn ikke vil bryte

 

Hadde satt pris på flere innspill her!

[AnonymDiskusjon]

militæret er og har blitt en leirskole etter damenes inntog... det fører til såkalte folkehøgskoletendenser hvor man pakker masse damer og menn inn i samme bygning. På et leirskoleår er det ikke uvanlig å ha "vært sammen med" både to og tre forskjellige. Hun likte deg i starten, nå har hun fått øynene oppe for noen andre, det er uunngåelig, hun er omringet av unge veltrente menn hun er tvunget til å være sammen med hver eneste dag, hun må trene med dem, sove med dem, være sammen dem i tykt og tynt, militæret er en krevelse og mennene hjelper henne når hun er nede, når du ikke kan være der for henne. Du er ikke en av de mennene, du er ute, med en gang. sry

Anonymous poster hash: bf451...888

[kml-]

En del jenter (inkludert meg selv) er ikke så opptatt av kontakt via meldinger osv. Jeg kan fort glemme å svare, uansett hvor mye vedkommende betyr for meg. Det vil ikke si at jeg har glemt personen. Noe mennesker er bare sånn. Og om hun da er helt normal når dere er sammen, vil jeg påstå å si at ingenting foregår. Selv føler jeg at meldinger er en "overfladisk" måte å kommunisere på. Liker best å snakke face to face. Men du kunne jo f.eks prøvd å ikke sende henne melding, for se å se hvor lang tid det tok før hun tar kontakt? Husk at det ofte er i starten man sender mye melding, for å få persone på "kroken", etter det betyr det ikke så mye lenger. Ikke på en negativ måte, men heller en mer avslappet måte. I dunno, jeg kan ta feil. Men sånn er jeg ihvertfall

[insomeseriousproblems]

Jenter slipper taket sakte og en dag om gangen, TS. de liker ikke å gjøre det slutt brått. Om du tar "praten" med henne er jeg nesten sikker på at hun vil si noe som "jeg trenger litt tid for meg selv. En pause fra oss. Jeg må få litt avstand" osv.

move on

[AnonymDiskusjon]

Ta praten med henne og få det ut av verden. Jeg er jente og er ikke så veldig opptatt av at man må prate sammen på SMS hele tiden. Jeg glemmer det ofte av, selv om jeg er forelsket i en fyr og ofte tenker på han. Det er fordi jeg er mer opptatt av at vi har det bra når vi faktisk er sammen, enn når vi er på hver våre kanter (selv om koselig meldinger i ny og ne ikke er å forakte). Jeg prøver selv å være bevisst på å sende meldinger eller holde kontakten, men jeg innser at jeg ikke er like opptatt av mobilen som andre folk, og at jeg dermed sender færre meldinger enn jeg kanskje burde og færre enn hva folk forventer.

 

Samtidig er jeg også sånn at når interessen daler, kan det også ta lengre og lengre tid før man hører fra meg. Jeg aner ikke hvorfor, men det er sikkert fordi jeg prøver å avgjøre om jeg ønsker å fortsette forholdet eller ei, og bruker lang tid på å gå gjennom for- og motargumenter for forholdet. Jeg bruker lang tid på å bestemme meg for hva jeg vil, og trenger ofte derfor rom til å tenke på egenhånd. Sånn sett er jeg jo kjip og vanskelig å forstå seg på.

 

Derfor burde du snakke med henne, slik at du slipper å undre over hva som er problemet. Det kan gå bra og det kan gå dårlig - det er litt som russisk rulett, men da slipper du i det minste dette gnagsåret som plager deg, og om det går dårlig, kan du i det minste få en avslutning og gå videre. På den andre siden, kan det hende at hun bare er som meg i den øverste delen av innlegget og er forelsket/betatt av deg, men bare trenger en påminner om at det ikke holder å bare tenke på deg - man må faktisk også gi bekreftelse innimellom. 

Anonymous poster hash: a42da...2c4

[oslojenta90]

Du kan umulig vite at hun har fått opp øynene for noen andre.

[oslojenta90]

Men da er det vel det som må skje da i tilfelle. Da får han iallefall svar, istedenfor å gå rundt å tenke på dette hele tiden.

[stigfjel]

En del jenter (inkludert meg selv) er ikke så opptatt av kontakt via meldinger osv. Jeg kan fort glemme å svare, uansett hvor mye vedkommende betyr for meg. Det vil ikke si at jeg har glemt personen. Noe mennesker er bare sånn. Og om hun da er helt normal når dere er sammen, vil jeg påstå å si at ingenting foregår. Selv føler jeg at meldinger er en "overfladisk" måte å kommunisere på. Liker best å snakke face to face. Men du kunne jo f.eks prøvd å ikke sende henne melding, for se å se hvor lang tid det tok før hun tar kontakt? Husk at det ofte er i starten man sender mye melding, for å få persone på "kroken", etter det betyr det ikke så mye lenger. Ikke på en negativ måte, men heller en mer avslappet måte. I dunno, jeg kan ta feil. Men sånn er jeg ihvertfall

Jeg skjønner ikke hvordan det kan være mulig, å glemme at du har mottatt en melding fra noen som betyr noe. Det må være en personlighetsfeil...

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg veldig igjen i det TS skriver.

Jeg er ikke i militæret, men er ei jente jeg mister mer og mer kontakt med etter  at hun for en periode flyttet bort, og tar ikke lenger initiativ til meldinger, har prøvd en uke uten å si noe, fikk ingen svar. Nå har jeg bestemt meg for å ikke ta noe mer initiativ og heller date andre. sånn må det nesten bli

Anonymous poster hash: 9504f...b52

[oslojenta90]

 

En del jenter (inkludert meg selv) er ikke så opptatt av kontakt via meldinger osv. Jeg kan fort glemme å svare, uansett hvor mye vedkommende betyr for meg. Det vil ikke si at jeg har glemt personen. Noe mennesker er bare sånn. Og om hun da er helt normal når dere er sammen, vil jeg påstå å si at ingenting foregår. Selv føler jeg at meldinger er en "overfladisk" måte å kommunisere på. Liker best å snakke face to face. Men du kunne jo f.eks prøvd å ikke sende henne melding, for se å se hvor lang tid det tok før hun tar kontakt? Husk at det ofte er i starten man sender mye melding, for å få persone på "kroken", etter det betyr det ikke så mye lenger. Ikke på en negativ måte, men heller en mer avslappet måte. I dunno, jeg kan ta feil. Men sånn er jeg ihvertfall

Jeg skjønner ikke hvordan det kan være mulig, å glemme at du har mottatt en melding fra noen som betyr noe. Det må være en personlighetsfeil...

 

 

Iallefall fra sin egen kjæreste....

[oslojenta90]

 

Kjenner meg veldig igjen i det TS skriver.

Jeg er ikke i militæret, men er ei jente jeg mister mer og mer kontakt med etter  at hun for en periode flyttet bort, og tar ikke lenger initiativ til meldinger, har prøvd en uke uten å si noe, fikk ingen svar. Nå har jeg bestemt meg for å ikke ta noe mer initiativ og heller date andre. sånn må det nesten bli

 

Anonymous poster hash: 9504f...b52

 

Er dere sammen eller dater dere?

Er dere sammen må du isåfall slå opp først. Hvis dere dater og hun driter i å svare deg, kjør på.

[kml-]

 

 

En del jenter (inkludert meg selv) er ikke så opptatt av kontakt via meldinger osv. Jeg kan fort glemme å svare, uansett hvor mye vedkommende betyr for meg. Det vil ikke si at jeg har glemt personen. Noe mennesker er bare sånn. Og om hun da er helt normal når dere er sammen, vil jeg påstå å si at ingenting foregår. Selv føler jeg at meldinger er en "overfladisk" måte å kommunisere på. Liker best å snakke face to face. Men du kunne jo f.eks prøvd å ikke sende henne melding, for se å se hvor lang tid det tok før hun tar kontakt? Husk at det ofte er i starten man sender mye melding, for å få persone på "kroken", etter det betyr det ikke så mye lenger. Ikke på en negativ måte, men heller en mer avslappet måte. I dunno, jeg kan ta feil. Men sånn er jeg ihvertfall

Jeg skjønner ikke hvordan det kan være mulig, å glemme at du har mottatt en melding fra noen som betyr noe. Det må være en personlighetsfeil...

 

 

Iallefall fra sin egen kjæreste....

 

Helt sikkert Jeg er bare dårlig på å svare generelt. Synes digital kontakt er overfladisk

[AnonymDiskusjon]

 

 

Kjenner meg veldig igjen i det TS skriver.

Jeg er ikke i militæret, men er ei jente jeg mister mer og mer kontakt med etter  at hun for en periode flyttet bort, og tar ikke lenger initiativ til meldinger, har prøvd en uke uten å si noe, fikk ingen svar. Nå har jeg bestemt meg for å ikke ta noe mer initiativ og heller date andre. sånn må det nesten bli

 

Anonymous poster hash: 9504f...b52

 

Er dere sammen eller dater dere?

Er dere sammen må du isåfall slå opp først. Hvis dere dater og hun driter i å svare deg, kjør på.

 

datet noen mnd så ikke sammen 

 

Anonymous poster hash: 9504f...b52

[stigfjel]

Helt sikkert Jeg er bare dårlig på å svare generelt. Synes digital kontakt er overfladisk

Skjønner ikke hva som foregår oppi hodet på dere som er dårlige på å svare. Hvis noen jeg kjenner ringer eller sender meg en melding, selvfølgelig svarer jeg. Det er da ikke så vanskelig, er det det? Man får jo varsel på telefon, PC osv, gjør man ikke? Jeg mener det har med vanlig folkeskikk å gjøre. Ikke svar = manglende respekt.

[Civilix]

En liten detalj jeg gjerne skulle hatt klarhet i, trådstarter er du mann eller kvinne?

[random_sauce]

Er mann