AnonymDiskusjon Skrevet 26. februar 2016 Del Skrevet 26. februar 2016 Synes til tider at det er ganske digg å leve. Men hadde ikke hatt noe imot å slippe å kjempe for å opprettholde alt. Er mange som sliter og vil leve likevel men orker ikke å sammenligne meg med dem. Hvorfor skal jeg være takknemlig for noe jeg ikke valgte å ta del i? Jeg har litt angst for å OPPLEVE døden og jeg er naturlig nok redd for ting som kan drepe meg. Samtidig er jeg mer redd for at jeg skal grue meg til å dra på jobb hver dag i 50 år og for at kvinnen i mitt liv skal finne seg noen bedre. Angsten for å dø er vel liten sammenlignet med all angsten jeg kommer til å oppleve sammenlagt. Anonymous poster hash: 0e1b1...9fe 3 Lenke til kommentar
SheikDarunia Skrevet 26. februar 2016 Del Skrevet 26. februar 2016 Vi har bare ett liv. Fullfør det. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 26. februar 2016 Del Skrevet 26. februar 2016 Dersom det ultimate målet er å redusere angst, misnøye, kjedsomhet, smerte, depresjon, tristhet, sorg, sinne, sykdom og alt annet negativt, så er den mest logiske løsningen å dø umiddelbart. Dette endrer seg naturligvis dersom målsetningen er å oppleve mest mulig positive ting... Lenke til kommentar
mafsa Skrevet 27. februar 2016 Del Skrevet 27. februar 2016 Vi har bare ett liv. Fullfør det. på sett og vis forstår jeg deg..Men om alt er kjipt..hvorfor? Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 27. februar 2016 Del Skrevet 27. februar 2016 Å fullføre et liv tilsier vel også at man kan ta livet av seg. 1 Lenke til kommentar
Corp Por Skrevet 27. februar 2016 Del Skrevet 27. februar 2016 (endret) Å fullføre et liv tilsier vel også at man kan ta livet av seg. Enig med deg. Endret 27. februar 2016 av Zim3000x Lenke til kommentar
Mr.Swearegen Skrevet 28. mars 2016 Del Skrevet 28. mars 2016 Livet består av opp og nedturer. Det er mulig at du ikke når dine mål, eller ender opp fattig som en lus,, men hvis man kan glede andre og få noen få venner eventuelt få seg en mann eller kone, så kan man ha det ganske bra med seg selv. Selvmord er en endelig løsning på et kortvarig problem har jeg lest ett sted, og det er sant. Jeg har opplevd dødsfall i familien som ikke er naturlig (ikke selvmord) , jeg har jobbet i årevis på steder jeg hatet, men jeg lever enda. Jeg er ikke rik, har ikke bra kropp, men finner livet verdt å leve. Mitt råd er å unngå statusjag og leve i nuet, og å sparke vekk alle mennesker som ikke synes du er bra nok. Selvmord skader andre mennesker enn deg selv, du dør og de er igjen med sorg og lidelse. Alle skal dø, still deg i køen og vent på din tur, nyt reisen:). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå